Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

20 minutter siden, 2ne skrev:

Hun er 8 år, er det ikke litt seint å få epilepsi da? 

Takk for klemmer og sånt. Jeg setter pris på det :hug:

Hottie var (og er) 7 da hun fikk første anfallet som vi har sett. Kan visst komme med alder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

1 time siden, 2ne skrev:

Lufta hunder i hagen i stad, og naboen hadde besøk av ei skikkelig feit due som trippa så fint ved gjerdet vårt, og jeg tenkte at nå kommer Leah til å få det artig, hun liker å jakte fugl hun. Men neida, det var Ali som oppdaga dua først, så hun løper bort til gjerdet. Leah løper etter, begge to blir stående og se på dua som blir stående og se på pudlene. Da kommer Nora i full fart og bjeffer på dua - bikkja har ikke jaktlyst, men vaktlyst :P Feite duer får tydeligvis ikke lov til å være så nære gjerdet vårt :aww: 

Jeg lurer på om hun driver og blir senil. Nora altså. Hun faller liksom litt ut innimellom, type "det oppnås ingen kontakt med mobilabbonenten", da står hun som en statue og bare glor, uten å blunke. Det er sånn passelig creepy. Hvor ofte blunker egentlig hunder? Det er noe jeg aldri har tenkt over før.. Jeg kan snakke til henne når hun står sånn uten at det skjer noe, så virker det som om hun plutselig våkner eller noe igjen, og da er hun sitt sedvanlige tomsete og blide seg igjen. Den bikkja er rar.. 

  Vis skjult innhold

 

Jeg har vurdert å søke om behandlingsreise i år, det er noe nytt, jeg har aldri hatt lyst til eller følt behov for det før. Ikke fordi at forrige reise til varmere strøk var så vellykket, men jeg har kommet inn i en greie jeg tror jeg ikke kommer ut av sjøl, så litt profesjonell hjelp hadde sikkert vært fint. Men disse reisene varer i 4 uker, og jeg tror ikke jeg kan være borte så lenge. Ironisk nok, for jeg tror ikke jeg noen gang har følt at 4 uker borte hadde vært digg før heller. Jeg sleit jo med tanken på å være en uke på den før nevnte reisen tidligere i år, liksom. 

Jeg har vurdert å flytte Ali også, fordi jeg ikke er spesielt glad for å ha hund om dagen. Det er også noe nytt. Nora blir her fordi ingen andre kan eller vil ha henne, men Ali kan få bo hos mamma og pappa, da har jeg henne i nærheten uten at hun er mitt ansvar - og det føles tidvis helt greit, bortsett fra de gangene det ikke gjør det :P Leah er ikke min, så hun får jeg ikke gjort noe med. Men siden hun ikke er min, så er det heller ikke noe jeg må gjøre noe med. 

Ja, også lurer jeg på om den nedturen jeg forventa for 2 år siden, kommer nå. Fordi at selv om alt går over, så går det sjeldent over til noe bedre.

 

 

:hug:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 time siden, SFX skrev:

Selvfølgelig får vi til noe!

Og det var en knallfin tur! Jeg er utslitt, og hundene sover og sover - men det er jo bare bra at vi har brukt oss.

Også jeg som aldri har pusset opp annet enn en gammel kommode :D

Det er deilig å være sånn sliten, egentlig :ahappy:

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Der gikk det en svart briard forbi utenfor kontorvinduet, og jeg må bare erkjenne at gammel kjærlighet ruster ikke. En stund siden jeg har sett en nå, men jeg fikk nesten hjertebank! :wub:

What???? :o Dem er det jammen ikke mange av i Trondheim altså :D 

Sliter jeg litt med motivasjonen... ja, til å lage kart og plan og sånt... 

Edit: Også glemte jeg å sende en sånn til 2ne :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, mnika skrev:

Utvida morgentur! :D14095771_10157209362145234_5737377018147497135_n.jpg

Og det hjalp IKKE på motivasjonen her på jobben (sitte bak nedtrekte persienner som vanlig... aner jeg ikke om det er sol eller regn ute....)... *sukker henført av vakkert bilde*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Siri skrev:

Og det hjalp IKKE på motivasjonen her på jobben (sitte bak nedtrekte persienner som vanlig... aner jeg ikke om det er sol eller regn ute....)... *sukker henført av vakkert bilde*

Når jeg ser sånne bilder så pleier jeg å minne meg selv på høstfjellet = svartfloga. Innmarsjen = hjortelusflua. Så synes jeg ikke det er så fristende lenger :lol:

Når vi var å vandra i fjellene i Hellas, så gikk min kjekkere halvdel under et tre. Herregud. Han var DEKKET av sånne flate, bittesmå lus-fluer!!! De paniske minuttene etterpå er i en slags blur, men det var røsking av av tskjorte, slåing rundt seg, apekatt-filtrering gjennom hår og til slutt løping ned til elva og dertil bading i elva. Europeiske insekter er noe dritt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Når jeg ser sånne bilder så pleier jeg å minne meg selv på høstfjellet = svartfloga. Innmarsjen = hjortelusflua. Så synes jeg ikke det er så fristende lenger :lol:

Når vi var å vandra i fjellene i Hellas, så gikk min kjekkere halvdel under et tre. Herregud. Han var DEKKET av sånne flate, bittesmå lus-fluer!!! De paniske minuttene etterpå er i en slags blur, men det var røsking av av tskjorte, slåing rundt seg, apekatt-filtrering gjennom hår og til slutt løping ned til elva og dertil bading i elva. Europeiske insekter er noe dritt :lol: 

:lol: Vi har ikke de ekle fluene her nede da, og hjortelusfluene er jo "bare" i skogen... men der kom jeg på at man vel må forberede seg på hjortelusflueangrep i tida framover ja *sukk*.... også jeg som hadde gledet meg til tyttebærtur snart... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Antageligvis, men til nå så har ikke det vært et tema, siden jeg håndterer alt så bra. Ler litt bittert inni meg nå.. 

Jeg tror også jeg kunne hatt godt av det, men så er jeg litt usikker på hvor jeg søker hen. Jeg veit at kreftforeningen har, men det er vel mer for folk som er i aktiv behandling, og ikke overlevende og "friske" som meg. Revmatikerforeningen har, men jeg veit ikke om de kan hjelpe meg med alle tarm-greiene, som jeg egentlig føler er det største problemet nå. Jeg veit ikke om jeg vil føle det samme om å være borte i 4 uker til våren heller, jeg er bare så innmari lei og sliten nå.. 

Ikke samme hus lenger, samme gårdsplass :) Problemet er at Ali er veldig avhengig av meg. Og jeg av henne, forsåvidt. Hun var hos mamma og pappa da vi var i London tidligere i sommer, og da hadde hun visst både kjeda seg og leita etter oss. Jeg veit ikke om det er praktisk gjennomførbart når det ikke er lenger unna enn det er. Hun er min bebi, og jeg har egentlig ikke lyst til å sende henne fra meg, men hun fortjener mer, og jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke gi de det de skal ha lenger. 

Nora er ingen dronning :P Nora er det litt tilbakestående familiemedlemmet med spesielle behov :aww:  

Hun er 8 år, er det ikke litt seint å få epilepsi da? 

Takk for klemmer og sånt. Jeg setter pris på det :hug: 

Såvidt jeg vet er det bare UG (ungdomsgruppa i kreftforeningen) som har helsereiser, så i ditt tilfelle ville det nok vært best å søke gjennom Rikshospitalets helsereiser for de med revmatisme. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/behandlingsreiser_/Sider/nyheter.aspx

Men, NORILCO har et tilbud via Kreftforeningen som hvor du kan søke om å få dekket rehabilitering inntil 20 000 kr. Slike tilbud er ofte lite brukt da få vet om de så her er det god sjanse for å få dekket deler/hele rehabopphold i Norge/utlandet. https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/okonomisk-stotte-fra-kreftforeningen/ Det finnes en rekke private aktører som driver med rehab i utlandet. Jeg kan ikke anbefale noen på stående fot, men kan hende NORILCO eller revmatikerforeningen vet om noen.

Men om du tenker på å få best hjelp for mage og stomitrøbbel så ville jeg søkt Godthaab: http://godthaab.no/rehabilitering/komplekst-sykdomsbilde/ Det er riktignok i Norge, så klimagevinsten kan du glemme :P Men de har svært god kompetanse på stomi og komplekse sykdomsbilder. Jeg kjenner flere som ha vært der for andre ting og de har vært veldig fornøyd.

Har du overskudd så send ut søknader og ta bekymringen for hundene i etterkant. For det med hundene ordner seg. Sølve sturer og venter på meg hele den første uka når jeg er vekk og han tar av noen gram til tross for roastbiffmiddager og annen absurd oppvartning han får av hundepasserene. Men jeg er ikke så spesiell at at han ikke overlever uten meg. Det er det bare jeg som tror :icon_redface:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: til @2ne, gjør det du finner er riktig for deg.

 

Stresset rundt skolestart satte seg i magen i dag, så da ting skar seg endte jeg opp med å bli hjemme. Da fikk jeg i det minste tid til å sitte på timelang feilsøking på helt ny laptop som nå er levert på postkontoret for retur, og enda en ny er på vei hit. Får håpe den er ok, så vi blir ferdig med dette i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Krutsi skrev:

Men du, det vil jo bare være en periode at hun leter etter deg.. Jeg har relativt nylig kastet ene hunden ut på egne bein, for hun var også forferdelig avhengig av meg.. Men det gikk fint å flytte for det.. Men kommer jeg på besøk, så er det veldig veldig kos å ligge oppå mamman sin igjen :lol: 

i starten kan det jo bare være så enkelt at foreldrene dine tar henne med seg på tur osv for å bygge kontakt og forventninger.. Jeg nekter å tro at du er så spesiell at hun ikke er villig til å glemme deg etterhvert :lol: 

Nei, jeg er nok ikke så spesiell at hun ikke glemmer meg etterhvert, men i og med at vi bor så nære, så vil ikke overgangen være rein, eller hva jeg skal kalle det. Hun vil se meg hver dag, hun vil være sammen med meg og de andre hundene hver dag. 

Og hvis jeg bestemmer meg for at hun skal få flytte, så må jeg revurdere så innmari mye av hundeholdet mitt. Om jeg i det hele tatt burde ha et hundehold. Om det er noe poeng i å planlegge kull på moren hennes, eller henne for den saks skyld. Om jeg kan fortsette å ha puddel. Hvis jeg ikke orker å ha henne, så burde alt sånt legges på is. For gudene veit hvor lenge. Jeg regner med, eller håper, alt ettersom hvilken dag man spør, at jeg blir bedre etterhvert, men hun blir straks 2 år hun, og jeg har vært sånn hele hennes liv pluss litt til, så hvor lenge venter jeg og ser om jeg blir bedre, før jeg innser at jeg ikke kan ha det hundeholdet jeg vil ha.. Eller hund i det hele tatt? 

2 timer siden, Raksha skrev:

Hottie var (og er) 7 da hun fikk første anfallet som vi har sett. Kan visst komme med alder. 

Okay. Vel, er det ikke verre enn som så, at hun faller litt ut innimellom og blir litt borte, så er det vel heller ikke noe å bekymre seg stort for, forhåpentligvis. 

48 minutter siden, Lemen skrev:

Såvidt jeg vet er det bare UG (ungdomsgruppa i kreftforeningen) som har helsereiser, så i ditt tilfelle ville det nok vært best å søke gjennom Rikshospitalets helsereiser for de med revmatisme. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/behandlingsreiser_/Sider/nyheter.aspx

Men, NORILCO har et tilbud via Kreftforeningen som hvor du kan søke om å få dekket rehabilitering inntil 20 000 kr. Slike tilbud er ofte lite brukt da få vet om de så her er det god sjanse for å få dekket deler/hele rehabopphold i Norge/utlandet. https://kreftforeningen.no/vare-tilbud/okonomisk-stotte-fra-kreftforeningen/ Det finnes en rekke private aktører som driver med rehab i utlandet. Jeg kan ikke anbefale noen på stående fot, men kan hende NORILCO eller revmatikerforeningen vet om noen.

Men om du tenker på å få best hjelp for mage og stomitrøbbel så ville jeg søkt Godthaab: http://godthaab.no/rehabilitering/komplekst-sykdomsbilde/ Det er riktignok i Norge, så klimagevinsten kan du glemme :P Men de har svært god kompetanse på stomi og komplekse sykdomsbilder. Jeg kjenner flere som ha vært der for andre ting og de har vært veldig fornøyd.

Tusen takk for råd, jeg skal undersøke litt og høre med legen på onsdag :ahappy: Jeg bryr meg forøvrig ikke så mye om klimagevinsten, det er ikke det som er hovedpoenget. Poenget er at jeg sliter med flere forskjellige ting, som gjerne påvirker hverandre, men som har motstridende løsninger. Som f.eks dette med mat. Det som er bra for revmatiker-delen av sykdomsbildet mitt, er ikke nødvendigvis det for tarm-delen av sykdomsbildet. Nå skulle legen på Ullevål sende meg til ernæringsfysiolog, og jeg skulle få fysioterapi-timer, men så langt har vi ikke kommet enda. Jeg får mase om det igjen når jeg skal på kontroll nå i september :) 

48 minutter siden, Lemen skrev:

Har du overskudd så send ut søknader og ta bekymringen for hundene i etterkant. For det med hundene ordner seg. Sølve sturer og venter på meg hele den første uka når jeg er vekk og han tar av noen gram til tross for roastbiffmiddager og annen absurd oppvartning han får av hundepasserene. Men jeg er ikke så spesiell at at han ikke overlever uten meg. Det er det bare jeg som tror :icon_redface:

Jeg er ikke redd for at de sturer når jeg er borte. Det bryr jeg meg ikke så mye om, de overlever litt sturing. Det er det å få regnestykket til å gå opp, hvem som skal være hvor, når ingen av dem er vant til å være hjemme alene i større grad, og noen (Nora, som har blitt veldig til vakthund og forholdsvis ufin når folk kommer brått på f.eks, kan være problematisk hos den faste barnevakta si, som har unger i barnehage/barneskole-alder, med besøk som løper inn og ut) andre utfordringer. Men hvis jeg virkelig vil, så ordner det seg nok. Gjør det ikke alltid det? :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Line skrev:

Han er ikke helt stabil i hodet da. Tipper det er den jeg har møtt, er ikke så mange, i alle fall ikke på Lade :P 

Kanskje det er en halvbror av Willy... Mange i det kullet er litt "knepp" i hodet. Lite kult når tispa holder på å drepe valpene opptil flere ganger under oppveksten (ok - litt overdrevet men...), og oppdretter velger å sende tispa hjem igjen til fôrvert når valpene er 4 uker pga hennes adferd overfor dem. De ble oppdratt av en norwichterier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, 2ne skrev:

Okay. Vel, er det ikke verre enn som så, at hun faller litt ut innimellom og blir litt borte, så er det vel heller ikke noe å bekymre seg stort for, forhåpentligvis. 

Nei, det er ikke noe å bekymre seg over. sier vi  :) Hottie sine anfall er jo mye verre  - men de er heller ikke noe å bekymre seg over så lenge de ikke øker i frekvens. 

 

Akkurat nå er jeg veldig glad i @Wednesday som sa at jeg skulle gjøre noe jeg hadde lyst til, ikke burde. Så da tok jeg ut hesten min og dro på tur. Hun var litt gira og stressa så vi red ikke langt, men lekte oss på vei hjem, og dro opp på jordet og prøvde oss på både trav og mykgjørende øvelser. Omtrent som å prøve å bøye på en strikkepinne :lol: Som herre som hest, eller no... 

Hun er kul da, wannabe kuhesten min :wub:  Og skikkelig energi og humørboost å ta henne ut. :ahappy: 

14089183_10157417625780171_7009781553209

Og beste var at jeg hadde boots som passa frembeina og hun ble ikke sårbent bak - hvertfall ikke på den lille turen. 

 

Så fått rydda litt i gangen i fjøset og Bonden rensa rørene i vaskene og vi har skravla litt og sånt, så spise litt og en kopp kaffe så skal grinda til pers. :aww: 

 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

Og det hjalp IKKE på motivasjonen her på jobben (sitte bak nedtrekte persienner som vanlig... aner jeg ikke om det er sol eller regn ute....)... *sukker henført av vakkert bilde*

Hoho! :D avogtil er det veldig OK å ha fri på dagtid, ungar i barnehagen, sooool og sånn fin vakker vestlandsnatur =D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Foto: privat)

Dette bildet fra Malvikbladet ble en nyhetssak både i inn- og utland. Zoologer mener at det er en oppgulpet, halvspist frosk som har vært i kontakt med magesyre. Bare sånn at dere kan slutte å ha mareritt. :aww:

Forøvrig så er jeg ferdig med det jeg tenkte å gjøre på jobb i dag, og vel så det faktisk. I tillegg har jeg skrevet og sendt en interpellasjon til neste kommunestyremøte (om Tynesodden, for lokalkjente). Så da tror jeg at jeg går hjem jeg da.

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Siri skrev:

Kanskje det er en halvbror av Willy... Mange i det kullet er litt "knepp" i hodet. Lite kult når tispa holder på å drepe valpene opptil flere ganger under oppveksten (ok - litt overdrevet men...), og oppdretter velger å sende tispa hjem igjen til fôrvert når valpene er 4 uker pga hennes adferd overfor dem. De ble oppdratt av en norwichterier. 

Vi har vel snakket om ham før tror jeg, så det kan vel stemme det.

Hjemme :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Siri skrev:

Hahhahahahaa... du var "datra" mi, du ja, var jo sånn det var. Alene blant mennesker er finfint det :D 

 

*flir* ja!

Tok med en venninne dit i dag for å kikke, fordi alt blir veldig ille i hodet mitt når jeg tenker for mye. Det eskalerte skikkelig i går kveld, satt med hjertebank og så for meg at det ikke var et hus i sikte i nærheten, og at jeg skulle bo skikkelig i gokk. Kom dit i dag, og er jo masse naboer :lol: det er jorder rundt i alle retninger, men det gjør jo ikke noe. Men fra andre etasje ser jeg jo boligfelt, og byen :lol: 

Hilste på del 2 av utleierne, superkoselig!!! Også er de så glad for å få en hund på gården igjen. Etter utallige avslag pga. hund og pløying av annonser der det står "ikke husdyr" er jo dette helt utrolig... de har hundegård jeg bare kan bruke om jeg vil, men tror ikke det faller i god jord hos mammadalten.

Nå må jeg bare skaffe meg noen møbler. Iallefall en seng, og en sofa.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.8.2016 at 0:48 AM, TonjeM skrev:

Håper der fikser seg med større krave og honning! Og kanskje hun kunne tenke seg å sove de 1-2 timene hun er alene? Minnes med gru da Shy ble kastrert og hun døde av skjermen og vred seg ut av alt som het bodyer.. absolutt de mest talentløse pasientene ever de der kelpiene! 

 

Hun kommer fortsatt til såret, selv med større krage. Lille åmen.... :P Men hun må ta mye mer i så hun prøver ikke så mye. I dag har vi vært å tatt laser for å få fart på prosessen. Også fikk jeg kjøpt Manuka honning, så er vi forberedt til neste gang! 

Det er forøvrig Harly som synes kragen er mest skummel. Han hyler til hver gang hun kommer bompene. Herregud for et sirkus!  :lol:

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

(Foto: privat)

Dette bildet fra Malvikbladet ble en nyhetssak både i inn- og utland. Zoologer mener at det er en oppgulpet, halvspist frosk som har vært i kontakt med magesyre. Bare sånn at dere kan slutte å ha mareritt. :aww:

Forøvrig så er jeg ferdig med det jeg tenkte å gjøre på jobb i dag, og vel så det faktisk. I tillegg har jeg skrevet og sendt en interpellasjon til neste kommunestyremøte (om Tynesodden, for lokalkjente). Så da tror jeg at jeg går hjem jeg da.

 

POKEMON!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...