Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

1 minutt siden, Belgerpia skrev:

Du må slutte å være irritert og sur når du håndterer tenåringen din. Vær lugn, men bestemt (bestemt er ikke streng eller sur). Ikke hev stemmen, ikke snakk til han når du legger han i buret. Forøvrig så bør du la være å lage konflikt som involverer områder han skal ha tilgang til. Hundesenga er et av de stedene - går han dit og legger seg så MÅ det være greit selv om han tygger på den. 

Dersom det til slutt ikke finnes fristeder så vil bikkja bli superfrustrert. Velg kampene og begrens konfliktområder. 

Forøvrig  - neste gang han hopper opp i sofaen så står du ikke å krangler med gubben, da har bikkja vunnet - da går du bare bort og lemper bikkja ned, rolig og bestemt - og går å gjør det du hadde tenkt til. Du burde innse nå at han du bor med gir ****, så drit i han og ha fokus på å oppdra bikkja. Gubben er en lost case.

Jeg prøver virkelig å ikke være irritert, men feiler stort noen ganger. Men jeg prøver hver gang. Han har friområder altså, han har hele leiligheten utenom sofaen og senga. Han ligger på soverommet nå. Han hadde ikke lagt seg på hundesenga, bare sto og tygde på den etter å ha herja med den. Hadde han lagt seg ville han ha fått ligge i fred selvsagt.

Jeg reiste meg for å ta rundstykker ut av ovnen, måtte få lagt fra meg det varme brettet før jeg kunne gå bort selv... men ja, det ser ut som jeg må gjøre jobben alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

Endelig litt ro. De to siste dagene har vært et maraton i bilkjøp. Det første jeg lærte var at man ikke stoler på bilselgere fra Drammen og bestiller naf-test til en bil man ikke har sett. Betegnelsen "strøken" er tydeligvis veldig åpen for tolkning...

Mye frem og tilbake, prøvekjøringer, venting, styr med å få lån i rett tid, mange telefoner, rekke bank, kø, kø, mere kø (jeg fatter ikke at folk rundt Oslo gidder å pendle hver dag, hatten av!) før vi endelig sto der med ny (brukt) bil :D

I dag fikk vi ordna variocage dobbelbur med tepper inni som suger til seg vann og skitt. Felix så ikke spesielt fornøyd ut med den løsninga, men han venner seg nok til det.

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fineste lille vofsen i hele verden(jada, jeg vet at jeg er skikkelig myrsnipe, men jeg er så fornøyd med gutten :ahappy: Begynte jo å lure på om det noen gang ville bli noe annet enn setter her i huset, men jeg synes at jeg har gjort et meget godt valg. :cool: ):

image_zpshcxjicxn.jpeg

Vi har har vært på tur og gått spor. Nå koser Fetter seg med tyggeben mens jeg koser meg med OL på skjermen.

Klarte å unngå flere brannsår med sporlinen i dag. :aww: Nå etter to uker begynner brannsåret på ankelen min endelig å bli bedre, men det gjør ganske vondt fremdeles. Yikes.

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

:o Den reaksjonen var jo nesten verre enn at de faktisk hadde gjort en feil i utgangspunktet :o 

Ganske ille, ja. Sa fra at jeg ikke hadde tenkt til å bruke en krone i porto for å rydde opp i dems rot. Men jeg skal levere brevet på NAV i Tønsberg, om jeg en gang er i nærheten av kontoret deres. Det er selvfølgelig lov og feile, men når man har en jobb hvor man håndterer personlige sensitive opplysninger, bør man dobbeltskjekke den jobben man gjør. 

AN ser jeg på håndball, men det er nesten ikke spennende...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
44 minutter siden, Pixie skrev:

Jeg prøver virkelig å ikke være irritert, men feiler stort noen ganger. Men jeg prøver hver gang. Han har friområder altså, han har hele leiligheten utenom sofaen og senga. Han ligger på soverommet nå. Han hadde ikke lagt seg på hundesenga, bare sto og tygde på den etter å ha herja med den. Hadde han lagt seg ville han ha fått ligge i fred selvsagt.

Jeg reiste meg for å ta rundstykker ut av ovnen, måtte få lagt fra meg det varme brettet før jeg kunne gå bort selv... men ja, det ser ut som jeg må gjøre jobben alene.

Men du kan ikke straffe for at han går til hundesenga. Javel så gnager han på den, men drit i det. Senga skal være fristed, du vil han skal gå dit - da kan du ikke straffe han for å gå dit uansett hva han gjør. Da må du heller fjerne hundesenga. 

Det er jo ikke rart han blir frustrert og knurrer og truer. Han skjønner jo ikke en dritt. Slutt å gjør det så forbanna vanskelig for hunden å gjøre rett. Beklager altså, men jeg blir frustrert på hundens vegne. 

Rolig og bestemt

Lag klare regler, null sofa, null seng  - alt annet er ok. Om han kaster senga rundt osv. fjern senga UTEN først å si nei og fy. Når han hopper opp i sofaen - drit i å be han gå ned, gå rolig bort og ta han i halsbåndet og led han ned UTEN å si noe. Gjør det lett for han å ta tegninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Artemis skrev:

Fineste lille vofsen i hele verden(jada, jeg vet at jeg er skikkelig myrsnipe, men jeg er så fornøyd med gutten :ahappy: Begynte jo å lure på om det noen gang ville bli noe annet enn setter her i huset, men jeg synes at jeg har gjort et meget godt valg. :cool: ):image_zpshcxjicxn.jpeg

Vi har har vært på tur og gått spor. Nå koser Fetter seg med tyggeben mens jeg koser meg med OL på skjermen.

Klarte å unngå flere brannsår med sporlinen i dag. :aww: Nå etter to uker begynner brannsåret på ankelen min endelig å bli bedre, men det gjør ganske vondt fremdeles. Yikes.

Flotteste schæferen jeg har sett! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men du kan ikke straffe for at han går til hundesenga. Javel så gnager han på den, men drit i det. Senga skal være fristed, du vil han skal gå dit - da kan du ikke straffe han for å gå dit uansett hva han gjør. Da må du heller fjerne hundesenga. 

Det er jo ikke rart han blir frustrert og knurrer og truer. Han skjønner jo ikke en dritt. Slutt å gjør det så forbanna vanskelig for hunden å gjøre rett. Beklager altså, men jeg blir frustrert på hundens vegne. 

Rolig og bestemt

Lag klare regler, null sofa, null seng  - alt annet er ok. Om han kaster senga rundt osv. fjern senga UTEN først å si nei og fy. Når han hopper opp i sofaen - drit i å be han gå ned, gå rolig bort og ta han i halsbåndet og led han ned UTEN å si noe. Gjør det lett for han å ta tegninga.

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pixie skrev:

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Nei, vettu. Her synes jeg ikke du gjorde noe dumt. Selvsagt sier man fra til bikkjedyret om den eter på senga si (eller noe annet den ikke skal makulere) Skulle da bare mangle. Men "nei" kan være en fin ting for en hund å forstå ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, enna skrev:

Endelig sofatid. En epoke i livet mitt er over, jeg er både  glad og litt lei meg. Etter nesten 19 år med hardt arbeid, lite søvn og mye uro (masse møter med barnehage og skole, PPT, BUP, Politi, habiliteringstjenesten, helseogvelferd, barneogfamilietjensten osv osv), gutten som i flere år ble erklært farlig av BUP, alle "spesialister" valgte å unngå han, slapp han som en varm potet (ressurssterk mor sjø...det straffer seg...). Jeg sov ikke i en periode på 3 år - livredd for hva som kunne skje med søsken om jeg sovnet.  Etter at jeg nesten mistet livet og ëne broren ble skadet, fikk jeg innvilget "avlastning" i institusjon i 2 mnd, da etter at jeg hadde "truet" med mediaoppslag "gutt tok livet av mor etter at barna-og-familietjenesten unnlot å hjelpe". Det funka dårlig - der var de redd han og han ble holdt innelukket på rommet sitt. Jeg orka ikke se på at han var så ulykkelig, og lovte han da han kom hjem å aldri mer sende han et slikt sted. Og siden BUP gav han opp (stygg historie, jeg vurderer å sende et brev til fylkelegen om det...)  tok jeg saken i egne hender da han var ca 13 - 14 år, tok fra han alle medisiner, slutta å jobbe og var hjemme på fulltid. Elendig økonomi, men gutten roa seg. Og fungerte på sin måte hjemme, men ingen andre steder. De jevnaldrende kompisene fra barneskolen forsvant - forståelig nok og veldig forventet.

Men resten av familien måtte ta hensyn. Ingen felles ferie for foreldre på mange år - jeg var hjemme og tok meg av gutten mens far ferierte med de andre barna. Å dra på tur med alle samlet var ikke mulig uten å kjøre stressnivået i taket, med dertil masse aggrsjon og utagering.
Ingen utenforstående evnet å se hva som var problemet, for som en lukket og dårlig fungerende autist, med reduserte evner på de fleste områder, men som kunne svare på spørsmål i vanlige påtvungne sosiale settinger, regnet omverdnen han som bare litt spesiell og sannsynligvis "Misforstått av familien sin". Skolen gav opp, og gadd ikke jobbe nok med han og gav helt opp å finne løsninger som fungerte. Selv om jeg satt i hundre møter og malte opp for dem HVA som måtte til.(Men hvorfor høre på mor når man er nyutdannet og vet best selv?) Alt var bare svart i mange år. Barne-og-familietjensten kan etter min mening legges ned i denne kommunen - de virker ikke likevel. 
Det snudde da han ble 18 år, kom over i voksentjensten  og han fikk en ny saksbehandler i helse-og-velferds-systemet. En eldre dame med masse erfaring, masse kunnskap og masse empati. Omsider skjedde det ting. Hun lyttet, tok til etterretning hva som kunne fungerte og sammen fikk vi på plass løsninger som så langt har ført gutten noen skritt fremover. Og en fantastisk dame i habiliteringstjenesten, eldre hun også, stor sekk med erfaring og kunnskap og evne til å se HVA som må til. Og for første gang LIKTE han en fremmed. Denen dama smilte han spontant til, snakket med og greidde å kommnisere med, sette ord på hva han mener om ting, hva han ønsker av livet sitt.
For min del har disse årene medført mye stress, ikke bare hjemme, men også i jobbsammenheng fordi jeg flere gg per uke ble oppringt fra skolen når gutten forsvant/stakk av og ingen fant han. Og jeg måtte forlate jobb og ut og lete etter han....(oppi det hele - skolen løy til meg i 2 år - jeg ble fortalt at han hadde personlig assistent og tett oppfølging - som han hadde vedtak på - noe skolen hadde droppa å gi han - midlene ble underslått og brukt på annet - da dette ble oppdaga ble rektor sparka - han hadde rota mye med "midler" viste det seg. Det hjalp ikke gutten min og meg noe særlig - da skoleopplegget med tett personlig oppfølging med spesielle rutiner var ment å skulle stabilisere han - jeg lurte mye på hvorfor han aldri ble roligere, hvorfor han alltid var like stressa og urolig....) 

I dag flytta han hjemmenfra. Inn i egen leilighet innvilget av kommunen. Med base ikke langt unna, der han har kontakperson som kjenner han og som følger han opp videre ift aktivitet og daglige gjøremål. Han skal lære å bo, lære å vaske, lære å huske på egen hånd å spise sunn middag og nok mat. Lære at det ikke er lov å isolere seg i et mørkt rom. Jeg er verge, men har fra i dag av ikke lenger det daglige ansvaret. Storebror har kjørt møblene hans og flyttelasset, og hengt opp persienner, lillesøster har redd seng og rydda for han før vi dro. Jeg har gjort det meste  - En smule bekymret ja - hønemor.

Denne uken har jeg ordna med kontoer, sendt søknader om økonomisk støtte til han (han må ha noe å leve av han også...) møblert, kjøpt inn, fått innstallert hjelpemidler, fyllt opp kjøleskap og kjøkkenskap. Og forlot i kveld leiligheten etter å ha satt inn siste posene med mat med guttens lettere irriterte stemme som sa "jaja, gå nå da!" Han ville spille i fred, og kose seg med sushi og eplejus...og ikke bli forstyrra av teite mamma...som i kveld skal sitte i sofen og prøve å ikke gruble for mye over de 19 årene som har gått...:faceless:

Jeg skjønner at problemene vi har hatt med vårt barn er peanuts. Har fått god oppfølging både på grunnskole og i videregående. Kommunen har også gitt god hjelp. H*n er solid integrert i venneflokken og greier seg faglig godt på vgs i ordinær klasse.

Vår er faktisk på samme alder? men kommer til å bli boende hjemme noen år til. Må iallefall bli ferdig med utdannelse oglæretid, målet er å være selvstendig mht jobb og bosituasjon.

Synd når de som skulle vært til hjelp ikke gjør jobben sin. Men godt at det endret seg. Håper ny bosituasjon blir vellykket. Skjønner ikke at du har greid å holde hodet over vann med alle utfordringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Pixie skrev:

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Du er ikke dum. Ikke gjør du alt galt heller. Opp med selvtilliten. Du irriterer ikke selv om du får gode råd og man skriver litt "rett fra levra".

Du behøver egentlig at noen sier du er flink nok. Hunden din er antakelig en litt hardere nøtt enn gjennomsnittet. Vær stolt av det du lykkes med.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Pixie skrev:

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Du irriterer ikke.

Ikke vær for hard mot deg selv! Fokuser på det som går bra, og fortsett med det gode. Ta til deg rådene du får, og jobb med det som er vanskelig.

Ingen her er perfekte hundeeiere, og vi har nok alle vært borti vanskelige situasjoner eller problemer med hundene våre.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Pixie skrev:

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Du er'ke dum. Vi har alle vært der engang - ikke vær så hard mot deg selv! Er ikke Uno den første hunden du har? Belgerpia kom med gode råd! Ja, de kan virke som noen drittsekker og gjør det for å irritere oss, men Uno er i den alderen der han prøver å finne sitt sted - hjelp han heller med å finne det stedet uten å være sur? :) Det er lov å være konsekvent!

Som Nikos Kazantzakis sa - in order to succeed, we must first believe that we can.

Jeg tror jeg fikk frem det jeg ville si, men jeg er litt trøtt. Jeg kommer sterkere tilbake!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
43 minutter siden, Pixie skrev:

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Nå får jeg dårlig samvittighet, for jeg vet du prøver å gjøre det rett. Og du gjør sikkert mye riktig. Men du må slutte å gjøre det så vanskelig for både deg og hunden. La ting være sort hvitt en periode.  Enten så er det ok, eller så er det nei. Klare regler, og ikke gi han valg. Ta han ned fra sofaen mens du sier gå ned, ikke si gå ned, pek, knips osv og så gjenta. Ta tak i halsbånd  ( kan være lurt å ha et kort bånd på inne så du slipper konfrontasjon) si rolig gå ned mens du tar han ned, ikke noe mer fuzz.  Hundesenga er fristed, herjer han med den så fjern senga enn å diskutere med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Belgerpia skrev:

Nå får jeg dårlig samvittighet, for jeg vet du prøver å gjøre det rett. Og du gjør sikkert mye riktig. Men du må slutte å gjøre det så vanskelig for både deg og hunden. La ting være sort hvitt en periode.  Enten så er det ok, eller så er det nei. Klare regler, og ikke gi han valg. Ta han ned fra sofaen mens du sier gå ned, ikke si gå ned, pek, knips osv og så gjenta. Ta tak i halsbånd  ( kan være lurt å ha et kort bånd på inne så du slipper konfrontasjon) si rolig gå ned mens du tar han ned, ikke noe mer fuzz.  Hundesenga er fristed, herjer han med den så fjern senga enn å diskutere med han.

Ikke ha dårlig samvittighet! Du gir gode råd og jeg trenger jo å høre det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er trøtt men får ikke sove:thumbsdown:

Bikkja burde vært ute å tisset en skvett før natten, men han gikk å la seg meg gubben. 

 

Gruer meg sinnssykt til mandag, har sagt ja til noe jeg normalt sett skygger banen for. Men mamma sier jeg bør, så da hører man på mammaen sin :aww: Håper bare det blir sånn som jeg ønsker. 

Vi var på ikea i dag, herlighet så mye folk det var der!, for å kjøpe garderobeskap til soverommet. Gubben har fått satt opp noe, også skal vi ta resten i morgen. Gleder meg til vi blir ferdig. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pixie hadde det ikke vært for tidligere hunder og toddy,  hadde Nico fått oss til å føle oss helt ubrukelige.  Den er 2 år og hopper fortsatt på bordene.  I mens vi ser på. Hun var første valpen jeg har måttet bruke positiv straff på for å få slutt på valpebitingen.  Det var litt av et nederlag :blink: Noen hunder er bare litt verre å oppdra enn andre. Det tok meg 3 dager å lære Toddy det alle de tidligere hundene mine har kunnet : du går ikke ut av huset eller bilen før jeg sier værsegod.  Nico gir fortsatt fullstendig f i hva vi måtte mene om saken til tross for at jeg har pælmet henne inn igjen og smelt igjen døra flere ganger enn jeg kan telle.  

Når jeg tenker meg om har hun faktisk blitt litt bedre på det i det siste. Tok 2 år for at det skulle begynne å demre faktisk.  

Vi ler stort sett litt av at hun er som hun er. Hun er dritsmart,  lettlært,  morsom og hengiven.  Så får vi heller leve med at hun liksom aldri blir høflig og veloppdragen.  Hvis en god latter forlenger livet har Nico gitt meg minst 4 ekstra år :P

 

Tidenes største edderkopp på badet.  A skrek som en liten jente og jeg tror ikke jeg var noe bedre.  Jeg fikk den oppi en boks og kastet både boks og edderkopp langt pokkerivold.  Jeg sjekket at lokket var åpent så den klarte å få seg ut før jeg beina inn og lukket døra.  Hvorfor er edderkopper så ekle! 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært gjennom enda en natt med en mage som slår krøll på seg, og håpa intenst på at jeg var ferdig for denne gang helt til Ali planta en labb i magen på meg, den er fortsatt øm og vond den :hmm: Da blir det vel sofa og masse drikke i dag da, i håp om at det går over av seg selv (og nei, jeg gidder ikke å dra til lege, for på dette tidspunktet gjør de ikke noe med det allikevel). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Tricolor said:

Jeg skjønner at problemene vi har hatt med vårt barn er peanuts. Har fått god oppfølging både på grunnskole og i videregående. Kommunen har også gitt god hjelp. H*n er solid integrert i venneflokken og greier seg faglig godt på vgs i ordinær klasse.

Vår er faktisk på samme alder? men kommer til å bli boende hjemme noen år til. Må iallefall bli ferdig med utdannelse oglæretid, målet er å være selvstendig mht jobb og bosituasjon.

Synd når de som skulle vært til hjelp ikke gjør jobben sin. Men godt at det endret seg. Håper ny bosituasjon blir vellykket. Skjønner ikke at du har greid å holde hodet over vann med alle utfordringene.

Takk alle for klemmer og kommentarer.

Selvstendig blir nok min aldri. Målet mitt er en meningfull hverdag med rutiner og aktivitet. Og at han ivaretas på en god måte. Han faller mellom mange stoler - ikke psykisk utviklingshemmet, men for heller ikke med seg alt som "vanlige" ungdommer gjør.  Og har store problemer med å forstå alt som ikke er 100 % konkret og visualisert. Han kjenner at han ikke forstår - han vet at han er annerledes. Og blir sint av frustrasjon når han ikke henger med. Så mye sinne og mye frustrasjon.

@2ne:hug:

Jeg sovna tidlig i går kveld. Oppoghopp nå kl 08 for å kjøre 8 mil med datter og dachs, de skal gå prøvespor med instruktør, før bevegelig sporprøve i morra.
Har bestemt meg for ikke å "stikke innom" poden før i ettermiddag - for å levere de tingene han har glemt selvfølgelig  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Vært gjennom enda en natt med en mage som slår krøll på seg, og håpa intenst på at jeg var ferdig for denne gang helt til Ali planta en labb i magen på meg, den er fortsatt øm og vond den :hmm: Da blir det vel sofa og masse drikke i dag da, i håp om at det går over av seg selv (og nei, jeg gidder ikke å dra til lege, for på dette tidspunktet gjør de ikke noe med det allikevel). 

:hug:

Jeg har ikke snøring, men jeg spør alikevel. Kunne det vært mulig med en egen behandlingsplan når magen slår krøll? Om det finnes medisiner som kan hjelpe? Det er kanskje mye vanligere ved lungesykdom, men jeg har en egen behandlingsplan jeg har fått av sykehuset når lungene mine slår krøll på seg. Den er blitt endret på mange ganger, men basisen er alltid det samme og i mange tilfeller så hjelper medisineringen så bra at jeg slipper å reise til sykehuset for mer behandling. Ulempen med egen behandlingsplan er at jeg må leke lege og det er ikke noe særlig siden jeg ikke har den utdannelsen, men heldigvis kan jeg ringe lungelegen min og få hans input før jeg setter i gang på egenhånd. Bare et tanke. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Lemen skrev:

:hug:

Jeg har ikke snøring, men jeg spør alikevel. Kunne det vært mulig med en egen behandlingsplan når magen slår krøll? Om det finnes medisiner som kan hjelpe? Det er kanskje mye vanligere ved lungesykdom, men jeg har en egen behandlingsplan jeg har fått av sykehuset når lungene mine slør krøll på seg. Den en blitt endret på mange ganger, men basisen er alltid det samme og i mange tilfeller så hjelper medisineringen så bra at slipper jeg å reise til sykehuset for mer behandling. Ulempen med egen behandlingsplan er at jeg må leke lege og det er ikke noe særlig siden jeg ikke har den utdannelsen, men heldigvis kan jeg ringe lungelegen min og få hans input før jeg setter i gang på egenhånd. Bare et tanke. :) 

Jeg veit ikke, jeg kan ta det opp med legen neste gang jeg skal dit. Jeg kan nok få bedre smertelindring når det er irritert mage/tarm som er problemet kanskje, men det er jo en greie som går over av seg selv etter noen timer uansett. Men i går/natt har det vært antydning til forstoppelse/tarmvridning, så det må jeg snakke med legen om, hvordan jeg unngår det. Det var ikke så god tid til å snakke om det på kontrollen før hjemreise sist jeg hadde problemer med det, men det hadde vært greit med en plan om hva jeg gjør når det blir sånn, og når jeg må kontakte lege/sykehus. De rundene jeg alt har hatt med dette, så har det vært litt sånn "vi ser om det ordner seg selv først" hos fastlege/legevakt, og jeg orker ikke det når jeg alt er på det kjøret, jeg blir skikkelig muggen av det :lol: Det er bedre etter at jeg ble operert, da får jeg time og hjelp rimelig fort, men jeg har jo gått flere dager før det har blitt tatt alvorlig begge gangene, så derfor gidder jeg ikke å ta kontakt med de før jeg føler at jeg må nå heller :) 

@enna :hug: til deg og! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestilt opphold til kl 13. for da er jeg forhåpentligvis tilbake med hest og barn etter hovslagerbesøk (gamle eier har hovslager på besøk, så da skal Lindy få av sko og stelt tottotter). Men siden det er veldig mye mørkere nå enn da jeg stod opp kl 8 så har jeg vel mine tvil :aww: Jaja, vi tåler vel regn i dag og. Meldt masse fint vær neste uke :D Kanskje det får tørka opp litt her. 

 

Nå står de hersens sauene og eter opp kaninmaten jeg har laget klar, men må ha hjelp til å få dem helt ut av tunet, så de får ete til Bonden kommer og kan hjelpe meg. Håper de ikke blir sjuke. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...