Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå august


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

1 minutt siden, Belgerpia skrev:

Du må slutte å være irritert og sur når du håndterer tenåringen din. Vær lugn, men bestemt (bestemt er ikke streng eller sur). Ikke hev stemmen, ikke snakk til han når du legger han i buret. Forøvrig så bør du la være å lage konflikt som involverer områder han skal ha tilgang til. Hundesenga er et av de stedene - går han dit og legger seg så MÅ det være greit selv om han tygger på den. 

Dersom det til slutt ikke finnes fristeder så vil bikkja bli superfrustrert. Velg kampene og begrens konfliktområder. 

Forøvrig  - neste gang han hopper opp i sofaen så står du ikke å krangler med gubben, da har bikkja vunnet - da går du bare bort og lemper bikkja ned, rolig og bestemt - og går å gjør det du hadde tenkt til. Du burde innse nå at han du bor med gir ****, så drit i han og ha fokus på å oppdra bikkja. Gubben er en lost case.

Jeg prøver virkelig å ikke være irritert, men feiler stort noen ganger. Men jeg prøver hver gang. Han har friområder altså, han har hele leiligheten utenom sofaen og senga. Han ligger på soverommet nå. Han hadde ikke lagt seg på hundesenga, bare sto og tygde på den etter å ha herja med den. Hadde han lagt seg ville han ha fått ligge i fred selvsagt.

Jeg reiste meg for å ta rundstykker ut av ovnen, måtte få lagt fra meg det varme brettet før jeg kunne gå bort selv... men ja, det ser ut som jeg må gjøre jobben alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Det er jo virkelig ikke noe stress med denne valpen. Den pisser og driter inne, men det er heller ikke noe stress. Eneste er at jeg gleder meg til tenna faller ut og den blir større og mer robust  Den

Posted Images

Endelig litt ro. De to siste dagene har vært et maraton i bilkjøp. Det første jeg lærte var at man ikke stoler på bilselgere fra Drammen og bestiller naf-test til en bil man ikke har sett. Betegnelsen "strøken" er tydeligvis veldig åpen for tolkning...

Mye frem og tilbake, prøvekjøringer, venting, styr med å få lån i rett tid, mange telefoner, rekke bank, kø, kø, mere kø (jeg fatter ikke at folk rundt Oslo gidder å pendle hver dag, hatten av!) før vi endelig sto der med ny (brukt) bil :D

I dag fikk vi ordna variocage dobbelbur med tepper inni som suger til seg vann og skitt. Felix så ikke spesielt fornøyd ut med den løsninga, men han venner seg nok til det.

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fineste lille vofsen i hele verden(jada, jeg vet at jeg er skikkelig myrsnipe, men jeg er så fornøyd med gutten :ahappy: Begynte jo å lure på om det noen gang ville bli noe annet enn setter her i huset, men jeg synes at jeg har gjort et meget godt valg. :cool: ):

image_zpshcxjicxn.jpeg

Vi har har vært på tur og gått spor. Nå koser Fetter seg med tyggeben mens jeg koser meg med OL på skjermen.

Klarte å unngå flere brannsår med sporlinen i dag. :aww: Nå etter to uker begynner brannsåret på ankelen min endelig å bli bedre, men det gjør ganske vondt fremdeles. Yikes.

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

:o Den reaksjonen var jo nesten verre enn at de faktisk hadde gjort en feil i utgangspunktet :o 

Ganske ille, ja. Sa fra at jeg ikke hadde tenkt til å bruke en krone i porto for å rydde opp i dems rot. Men jeg skal levere brevet på NAV i Tønsberg, om jeg en gang er i nærheten av kontoret deres. Det er selvfølgelig lov og feile, men når man har en jobb hvor man håndterer personlige sensitive opplysninger, bør man dobbeltskjekke den jobben man gjør. 

AN ser jeg på håndball, men det er nesten ikke spennende...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
44 minutter siden, Pixie skrev:

Jeg prøver virkelig å ikke være irritert, men feiler stort noen ganger. Men jeg prøver hver gang. Han har friområder altså, han har hele leiligheten utenom sofaen og senga. Han ligger på soverommet nå. Han hadde ikke lagt seg på hundesenga, bare sto og tygde på den etter å ha herja med den. Hadde han lagt seg ville han ha fått ligge i fred selvsagt.

Jeg reiste meg for å ta rundstykker ut av ovnen, måtte få lagt fra meg det varme brettet før jeg kunne gå bort selv... men ja, det ser ut som jeg må gjøre jobben alene.

Men du kan ikke straffe for at han går til hundesenga. Javel så gnager han på den, men drit i det. Senga skal være fristed, du vil han skal gå dit - da kan du ikke straffe han for å gå dit uansett hva han gjør. Da må du heller fjerne hundesenga. 

Det er jo ikke rart han blir frustrert og knurrer og truer. Han skjønner jo ikke en dritt. Slutt å gjør det så forbanna vanskelig for hunden å gjøre rett. Beklager altså, men jeg blir frustrert på hundens vegne. 

Rolig og bestemt

Lag klare regler, null sofa, null seng  - alt annet er ok. Om han kaster senga rundt osv. fjern senga UTEN først å si nei og fy. Når han hopper opp i sofaen - drit i å be han gå ned, gå rolig bort og ta han i halsbåndet og led han ned UTEN å si noe. Gjør det lett for han å ta tegninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Artemis skrev:

Fineste lille vofsen i hele verden(jada, jeg vet at jeg er skikkelig myrsnipe, men jeg er så fornøyd med gutten :ahappy: Begynte jo å lure på om det noen gang ville bli noe annet enn setter her i huset, men jeg synes at jeg har gjort et meget godt valg. :cool: ):image_zpshcxjicxn.jpeg

Vi har har vært på tur og gått spor. Nå koser Fetter seg med tyggeben mens jeg koser meg med OL på skjermen.

Klarte å unngå flere brannsår med sporlinen i dag. :aww: Nå etter to uker begynner brannsåret på ankelen min endelig å bli bedre, men det gjør ganske vondt fremdeles. Yikes.

Flotteste schæferen jeg har sett! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men du kan ikke straffe for at han går til hundesenga. Javel så gnager han på den, men drit i det. Senga skal være fristed, du vil han skal gå dit - da kan du ikke straffe han for å gå dit uansett hva han gjør. Da må du heller fjerne hundesenga. 

Det er jo ikke rart han blir frustrert og knurrer og truer. Han skjønner jo ikke en dritt. Slutt å gjør det så forbanna vanskelig for hunden å gjøre rett. Beklager altså, men jeg blir frustrert på hundens vegne. 

Rolig og bestemt

Lag klare regler, null sofa, null seng  - alt annet er ok. Om han kaster senga rundt osv. fjern senga UTEN først å si nei og fy. Når han hopper opp i sofaen - drit i å be han gå ned, gå rolig bort og ta han i halsbåndet og led han ned UTEN å si noe. Gjør det lett for han å ta tegninga.

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pixie skrev:

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Nei, vettu. Her synes jeg ikke du gjorde noe dumt. Selvsagt sier man fra til bikkjedyret om den eter på senga si (eller noe annet den ikke skal makulere) Skulle da bare mangle. Men "nei" kan være en fin ting for en hund å forstå ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, enna skrev:

Endelig sofatid. En epoke i livet mitt er over, jeg er både  glad og litt lei meg. Etter nesten 19 år med hardt arbeid, lite søvn og mye uro (masse møter med barnehage og skole, PPT, BUP, Politi, habiliteringstjenesten, helseogvelferd, barneogfamilietjensten osv osv), gutten som i flere år ble erklært farlig av BUP, alle "spesialister" valgte å unngå han, slapp han som en varm potet (ressurssterk mor sjø...det straffer seg...). Jeg sov ikke i en periode på 3 år - livredd for hva som kunne skje med søsken om jeg sovnet.  Etter at jeg nesten mistet livet og ëne broren ble skadet, fikk jeg innvilget "avlastning" i institusjon i 2 mnd, da etter at jeg hadde "truet" med mediaoppslag "gutt tok livet av mor etter at barna-og-familietjenesten unnlot å hjelpe". Det funka dårlig - der var de redd han og han ble holdt innelukket på rommet sitt. Jeg orka ikke se på at han var så ulykkelig, og lovte han da han kom hjem å aldri mer sende han et slikt sted. Og siden BUP gav han opp (stygg historie, jeg vurderer å sende et brev til fylkelegen om det...)  tok jeg saken i egne hender da han var ca 13 - 14 år, tok fra han alle medisiner, slutta å jobbe og var hjemme på fulltid. Elendig økonomi, men gutten roa seg. Og fungerte på sin måte hjemme, men ingen andre steder. De jevnaldrende kompisene fra barneskolen forsvant - forståelig nok og veldig forventet.

Men resten av familien måtte ta hensyn. Ingen felles ferie for foreldre på mange år - jeg var hjemme og tok meg av gutten mens far ferierte med de andre barna. Å dra på tur med alle samlet var ikke mulig uten å kjøre stressnivået i taket, med dertil masse aggrsjon og utagering.
Ingen utenforstående evnet å se hva som var problemet, for som en lukket og dårlig fungerende autist, med reduserte evner på de fleste områder, men som kunne svare på spørsmål i vanlige påtvungne sosiale settinger, regnet omverdnen han som bare litt spesiell og sannsynligvis "Misforstått av familien sin". Skolen gav opp, og gadd ikke jobbe nok med han og gav helt opp å finne løsninger som fungerte. Selv om jeg satt i hundre møter og malte opp for dem HVA som måtte til.(Men hvorfor høre på mor når man er nyutdannet og vet best selv?) Alt var bare svart i mange år. Barne-og-familietjensten kan etter min mening legges ned i denne kommunen - de virker ikke likevel. 
Det snudde da han ble 18 år, kom over i voksentjensten  og han fikk en ny saksbehandler i helse-og-velferds-systemet. En eldre dame med masse erfaring, masse kunnskap og masse empati. Omsider skjedde det ting. Hun lyttet, tok til etterretning hva som kunne fungerte og sammen fikk vi på plass løsninger som så langt har ført gutten noen skritt fremover. Og en fantastisk dame i habiliteringstjenesten, eldre hun også, stor sekk med erfaring og kunnskap og evne til å se HVA som må til. Og for første gang LIKTE han en fremmed. Denen dama smilte han spontant til, snakket med og greidde å kommnisere med, sette ord på hva han mener om ting, hva han ønsker av livet sitt.
For min del har disse årene medført mye stress, ikke bare hjemme, men også i jobbsammenheng fordi jeg flere gg per uke ble oppringt fra skolen når gutten forsvant/stakk av og ingen fant han. Og jeg måtte forlate jobb og ut og lete etter han....(oppi det hele - skolen løy til meg i 2 år - jeg ble fortalt at han hadde personlig assistent og tett oppfølging - som han hadde vedtak på - noe skolen hadde droppa å gi han - midlene ble underslått og brukt på annet - da dette ble oppdaga ble rektor sparka - han hadde rota mye med "midler" viste det seg. Det hjalp ikke gutten min og meg noe særlig - da skoleopplegget med tett personlig oppfølging med spesielle rutiner var ment å skulle stabilisere han - jeg lurte mye på hvorfor han aldri ble roligere, hvorfor han alltid var like stressa og urolig....) 

I dag flytta han hjemmenfra. Inn i egen leilighet innvilget av kommunen. Med base ikke langt unna, der han har kontakperson som kjenner han og som følger han opp videre ift aktivitet og daglige gjøremål. Han skal lære å bo, lære å vaske, lære å huske på egen hånd å spise sunn middag og nok mat. Lære at det ikke er lov å isolere seg i et mørkt rom. Jeg er verge, men har fra i dag av ikke lenger det daglige ansvaret. Storebror har kjørt møblene hans og flyttelasset, og hengt opp persienner, lillesøster har redd seng og rydda for han før vi dro. Jeg har gjort det meste  - En smule bekymret ja - hønemor.

Denne uken har jeg ordna med kontoer, sendt søknader om økonomisk støtte til han (han må ha noe å leve av han også...) møblert, kjøpt inn, fått innstallert hjelpemidler, fyllt opp kjøleskap og kjøkkenskap. Og forlot i kveld leiligheten etter å ha satt inn siste posene med mat med guttens lettere irriterte stemme som sa "jaja, gå nå da!" Han ville spille i fred, og kose seg med sushi og eplejus...og ikke bli forstyrra av teite mamma...som i kveld skal sitte i sofen og prøve å ikke gruble for mye over de 19 årene som har gått...:faceless:

Jeg skjønner at problemene vi har hatt med vårt barn er peanuts. Har fått god oppfølging både på grunnskole og i videregående. Kommunen har også gitt god hjelp. H*n er solid integrert i venneflokken og greier seg faglig godt på vgs i ordinær klasse.

Vår er faktisk på samme alder? men kommer til å bli boende hjemme noen år til. Må iallefall bli ferdig med utdannelse oglæretid, målet er å være selvstendig mht jobb og bosituasjon.

Synd når de som skulle vært til hjelp ikke gjør jobben sin. Men godt at det endret seg. Håper ny bosituasjon blir vellykket. Skjønner ikke at du har greid å holde hodet over vann med alle utfordringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Pixie skrev:

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Du er ikke dum. Ikke gjør du alt galt heller. Opp med selvtilliten. Du irriterer ikke selv om du får gode råd og man skriver litt "rett fra levra".

Du behøver egentlig at noen sier du er flink nok. Hunden din er antakelig en litt hardere nøtt enn gjennomsnittet. Vær stolt av det du lykkes med.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Pixie skrev:

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Du irriterer ikke.

Ikke vær for hard mot deg selv! Fokuser på det som går bra, og fortsett med det gode. Ta til deg rådene du får, og jobb med det som er vanskelig.

Ingen her er perfekte hundeeiere, og vi har nok alle vært borti vanskelige situasjoner eller problemer med hundene våre.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Pixie skrev:

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Du er'ke dum. Vi har alle vært der engang - ikke vær så hard mot deg selv! Er ikke Uno den første hunden du har? Belgerpia kom med gode råd! Ja, de kan virke som noen drittsekker og gjør det for å irritere oss, men Uno er i den alderen der han prøver å finne sitt sted - hjelp han heller med å finne det stedet uten å være sur? :) Det er lov å være konsekvent!

Som Nikos Kazantzakis sa - in order to succeed, we must first believe that we can.

Jeg tror jeg fikk frem det jeg ville si, men jeg er litt trøtt. Jeg kommer sterkere tilbake!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
43 minutter siden, Pixie skrev:

Ikke meningen å være så dum :icon_redface: jeg vet jeg gjør alt galt. Beklager at jeg irriterer dere.

Nå får jeg dårlig samvittighet, for jeg vet du prøver å gjøre det rett. Og du gjør sikkert mye riktig. Men du må slutte å gjøre det så vanskelig for både deg og hunden. La ting være sort hvitt en periode.  Enten så er det ok, eller så er det nei. Klare regler, og ikke gi han valg. Ta han ned fra sofaen mens du sier gå ned, ikke si gå ned, pek, knips osv og så gjenta. Ta tak i halsbånd  ( kan være lurt å ha et kort bånd på inne så du slipper konfrontasjon) si rolig gå ned mens du tar han ned, ikke noe mer fuzz.  Hundesenga er fristed, herjer han med den så fjern senga enn å diskutere med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Belgerpia skrev:

Nå får jeg dårlig samvittighet, for jeg vet du prøver å gjøre det rett. Og du gjør sikkert mye riktig. Men du må slutte å gjøre det så vanskelig for både deg og hunden. La ting være sort hvitt en periode.  Enten så er det ok, eller så er det nei. Klare regler, og ikke gi han valg. Ta han ned fra sofaen mens du sier gå ned, ikke si gå ned, pek, knips osv og så gjenta. Ta tak i halsbånd  ( kan være lurt å ha et kort bånd på inne så du slipper konfrontasjon) si rolig gå ned mens du tar han ned, ikke noe mer fuzz.  Hundesenga er fristed, herjer han med den så fjern senga enn å diskutere med han.

Ikke ha dårlig samvittighet! Du gir gode råd og jeg trenger jo å høre det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er trøtt men får ikke sove:thumbsdown:

Bikkja burde vært ute å tisset en skvett før natten, men han gikk å la seg meg gubben. 

 

Gruer meg sinnssykt til mandag, har sagt ja til noe jeg normalt sett skygger banen for. Men mamma sier jeg bør, så da hører man på mammaen sin :aww: Håper bare det blir sånn som jeg ønsker. 

Vi var på ikea i dag, herlighet så mye folk det var der!, for å kjøpe garderobeskap til soverommet. Gubben har fått satt opp noe, også skal vi ta resten i morgen. Gleder meg til vi blir ferdig. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pixie hadde det ikke vært for tidligere hunder og toddy,  hadde Nico fått oss til å føle oss helt ubrukelige.  Den er 2 år og hopper fortsatt på bordene.  I mens vi ser på. Hun var første valpen jeg har måttet bruke positiv straff på for å få slutt på valpebitingen.  Det var litt av et nederlag :blink: Noen hunder er bare litt verre å oppdra enn andre. Det tok meg 3 dager å lære Toddy det alle de tidligere hundene mine har kunnet : du går ikke ut av huset eller bilen før jeg sier værsegod.  Nico gir fortsatt fullstendig f i hva vi måtte mene om saken til tross for at jeg har pælmet henne inn igjen og smelt igjen døra flere ganger enn jeg kan telle.  

Når jeg tenker meg om har hun faktisk blitt litt bedre på det i det siste. Tok 2 år for at det skulle begynne å demre faktisk.  

Vi ler stort sett litt av at hun er som hun er. Hun er dritsmart,  lettlært,  morsom og hengiven.  Så får vi heller leve med at hun liksom aldri blir høflig og veloppdragen.  Hvis en god latter forlenger livet har Nico gitt meg minst 4 ekstra år :P

 

Tidenes største edderkopp på badet.  A skrek som en liten jente og jeg tror ikke jeg var noe bedre.  Jeg fikk den oppi en boks og kastet både boks og edderkopp langt pokkerivold.  Jeg sjekket at lokket var åpent så den klarte å få seg ut før jeg beina inn og lukket døra.  Hvorfor er edderkopper så ekle! 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært gjennom enda en natt med en mage som slår krøll på seg, og håpa intenst på at jeg var ferdig for denne gang helt til Ali planta en labb i magen på meg, den er fortsatt øm og vond den :hmm: Da blir det vel sofa og masse drikke i dag da, i håp om at det går over av seg selv (og nei, jeg gidder ikke å dra til lege, for på dette tidspunktet gjør de ikke noe med det allikevel). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Tricolor said:

Jeg skjønner at problemene vi har hatt med vårt barn er peanuts. Har fått god oppfølging både på grunnskole og i videregående. Kommunen har også gitt god hjelp. H*n er solid integrert i venneflokken og greier seg faglig godt på vgs i ordinær klasse.

Vår er faktisk på samme alder? men kommer til å bli boende hjemme noen år til. Må iallefall bli ferdig med utdannelse oglæretid, målet er å være selvstendig mht jobb og bosituasjon.

Synd når de som skulle vært til hjelp ikke gjør jobben sin. Men godt at det endret seg. Håper ny bosituasjon blir vellykket. Skjønner ikke at du har greid å holde hodet over vann med alle utfordringene.

Takk alle for klemmer og kommentarer.

Selvstendig blir nok min aldri. Målet mitt er en meningfull hverdag med rutiner og aktivitet. Og at han ivaretas på en god måte. Han faller mellom mange stoler - ikke psykisk utviklingshemmet, men for heller ikke med seg alt som "vanlige" ungdommer gjør.  Og har store problemer med å forstå alt som ikke er 100 % konkret og visualisert. Han kjenner at han ikke forstår - han vet at han er annerledes. Og blir sint av frustrasjon når han ikke henger med. Så mye sinne og mye frustrasjon.

@2ne:hug:

Jeg sovna tidlig i går kveld. Oppoghopp nå kl 08 for å kjøre 8 mil med datter og dachs, de skal gå prøvespor med instruktør, før bevegelig sporprøve i morra.
Har bestemt meg for ikke å "stikke innom" poden før i ettermiddag - for å levere de tingene han har glemt selvfølgelig  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Vært gjennom enda en natt med en mage som slår krøll på seg, og håpa intenst på at jeg var ferdig for denne gang helt til Ali planta en labb i magen på meg, den er fortsatt øm og vond den :hmm: Da blir det vel sofa og masse drikke i dag da, i håp om at det går over av seg selv (og nei, jeg gidder ikke å dra til lege, for på dette tidspunktet gjør de ikke noe med det allikevel). 

:hug:

Jeg har ikke snøring, men jeg spør alikevel. Kunne det vært mulig med en egen behandlingsplan når magen slår krøll? Om det finnes medisiner som kan hjelpe? Det er kanskje mye vanligere ved lungesykdom, men jeg har en egen behandlingsplan jeg har fått av sykehuset når lungene mine slår krøll på seg. Den er blitt endret på mange ganger, men basisen er alltid det samme og i mange tilfeller så hjelper medisineringen så bra at jeg slipper å reise til sykehuset for mer behandling. Ulempen med egen behandlingsplan er at jeg må leke lege og det er ikke noe særlig siden jeg ikke har den utdannelsen, men heldigvis kan jeg ringe lungelegen min og få hans input før jeg setter i gang på egenhånd. Bare et tanke. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Lemen skrev:

:hug:

Jeg har ikke snøring, men jeg spør alikevel. Kunne det vært mulig med en egen behandlingsplan når magen slår krøll? Om det finnes medisiner som kan hjelpe? Det er kanskje mye vanligere ved lungesykdom, men jeg har en egen behandlingsplan jeg har fått av sykehuset når lungene mine slør krøll på seg. Den en blitt endret på mange ganger, men basisen er alltid det samme og i mange tilfeller så hjelper medisineringen så bra at slipper jeg å reise til sykehuset for mer behandling. Ulempen med egen behandlingsplan er at jeg må leke lege og det er ikke noe særlig siden jeg ikke har den utdannelsen, men heldigvis kan jeg ringe lungelegen min og få hans input før jeg setter i gang på egenhånd. Bare et tanke. :) 

Jeg veit ikke, jeg kan ta det opp med legen neste gang jeg skal dit. Jeg kan nok få bedre smertelindring når det er irritert mage/tarm som er problemet kanskje, men det er jo en greie som går over av seg selv etter noen timer uansett. Men i går/natt har det vært antydning til forstoppelse/tarmvridning, så det må jeg snakke med legen om, hvordan jeg unngår det. Det var ikke så god tid til å snakke om det på kontrollen før hjemreise sist jeg hadde problemer med det, men det hadde vært greit med en plan om hva jeg gjør når det blir sånn, og når jeg må kontakte lege/sykehus. De rundene jeg alt har hatt med dette, så har det vært litt sånn "vi ser om det ordner seg selv først" hos fastlege/legevakt, og jeg orker ikke det når jeg alt er på det kjøret, jeg blir skikkelig muggen av det :lol: Det er bedre etter at jeg ble operert, da får jeg time og hjelp rimelig fort, men jeg har jo gått flere dager før det har blitt tatt alvorlig begge gangene, så derfor gidder jeg ikke å ta kontakt med de før jeg føler at jeg må nå heller :) 

@enna :hug: til deg og! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestilt opphold til kl 13. for da er jeg forhåpentligvis tilbake med hest og barn etter hovslagerbesøk (gamle eier har hovslager på besøk, så da skal Lindy få av sko og stelt tottotter). Men siden det er veldig mye mørkere nå enn da jeg stod opp kl 8 så har jeg vel mine tvil :aww: Jaja, vi tåler vel regn i dag og. Meldt masse fint vær neste uke :D Kanskje det får tørka opp litt her. 

 

Nå står de hersens sauene og eter opp kaninmaten jeg har laget klar, men må ha hjelp til å få dem helt ut av tunet, så de får ete til Bonden kommer og kan hjelpe meg. Håper de ikke blir sjuke. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...