Jump to content
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er "for mange" for deg?


Recommended Posts

  • Replies 73
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enig. Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen. Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp

Tror 1,5 hadde vært perfekt  . 

På 22. april 2016 at 8:33 AM, Klematis skrev:

1 er perfekt. 2 er greit. 3 er for mange.

Enig i denne. Har bare hatt 1 hittil, og synes i grunn det holder. Skulle jeg hatt to hadde det vært for hundens skyld, at den ikke skulle være ensom. Har mange i venne- og familiekrets som har hunder, og de omgås så ofte at de fungerer som "flokken" til min hund. Da holder det lenge med en for meg :) 

Link to post
Share on other sites

Fire hunder passer meg utmerket. ? Har lyst på en til om noen år... Og kanskje en til om mange år. Men aldri mer en seks hunder. Da har jeg tre hunder på hver arm og det går bra. ? Nå er hundene mine mellomstore men hadde jeg hatt store eller ekstra store hadde jeg ikke hatt så mange. Jeg trives med å ha en stor flokk. ?

Link to post
Share on other sites

Det der er vanskelig å svare på. En hund er nok til lydighet og bruks. Så vi har en innehund. Også er vel egt 8-10 nok foran en slede synes jeg, det er lett å manøvrere i skogen for eksempel, og en trenger ikke tenke så mye på hvor en kjører som med storspann. Vi har 7 huskyer per nå, innehunden går ikke i spannet. På sommerturer er det perfekte antallet 2 pluss gjeterhunden, så fremst de to er huskyer som går bak i bånd. 

I fjor gikk jeg med 4 huskyer pluss gjeterhunden på fjellturer på sommeren, og det var til tider litt mye liner. Jeg er spent på om jeg kommer til å dra med meg alle 7 huskyene på tur i år ;-) Gjeterhunden er med uansett.

Link to post
Share on other sites

Jeg ser for meg at 2 er passe for meg. Har 1 nå, men vil ha en til. Vil tro at 3 blir for mange slik jeg bor nå, ihvertfall. Den dagen jeg får inngjerdet hage og stor tomt, og han jeg har nå er godt voksen og vel oppdratt, kan det godt hende det vil fungere med 3 også, men helst ikke flere enn det. Disse borderne krever jo en del.

Link to post
Share on other sites

Jeg synes det er helt fint med én hund, men jeg har egentlig lyst på to. Det kommer nok aldri til å bli flere enn to om gangen i vårt hus. Nummer to skulle nok vært en maskot, og litt mindre enn en terv. Det blir litt mye å holde styr på med to store, sterke hunder i bånd på en gang for meg, men jeg tror samboern hadde greid det helt fint. For selskapets skyld hadde to vært perfekt. Da hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å la hundene være hjemme alene hele arbeidsdagen, og de kunne aktivisert hverandre ved rolige dager når tida bare ikke strekker til. Nummer to må også være robust nok til å henge med på tur og lek med terven, for jeg har ikke lyst til å gå to ettermiddagsturer hver dag. Men det hadde vært innmari koselig med to kosepelser, det er jo veldig trivelig når vi har en ekstra hund på besøk!

Konklusjonen er vel at 1 er veldig fint, 2 hadde også vært fint, men 3 er helt klart for mye for oss. 

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Tommy skrev:

Tja. Hvor mange får man plass til i en dobbeltseng uten at det går drastisk ut over muligheten til å bytte stilling i løpet av natten?

Kommer ann på hvor store bikkjene er...:innocent:

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Jeg har to og jeg synes det er nok, hvert fall med de to jeg har nå. De er ganske forskjellige. Jeg kunne nok hatt 3 om det var tre av Blitz(whippet), men 2-3 Nemi'er(bruksschäfer) hadde blitt for mange. En synes jeg er lite uansett, jeg liker å ha to som har selskap i hverandre. Inntil jeg får bedre kontroll over jaktingen Nemi har på Blitz på tur, så er av og til to litt stress også, for det gjør at jeg føler jeg må gå mer individuelle turer med dem. Jeg synes det er kjekt å trene hund og jeg trener konkurranserettet med schäferen, men jeg kjenner det er nok med en slik hund, hvert fall slik ståa er nå.

Link to post
Share on other sites

1 greit, 2 er perfekt... fra 3 og oppover har det ikke så mye å si lengre.

Vi har 4 hunder. Jeg har 2 og samboern har 2. De er den perfekte flokk og gjør alt sammen. Men det er for mange om alle skal få tilstreklig med god trening (læring, fysisk er ikke noe problem) og kos.

Selv om begge synes 2 hunder er perfekt, kommer vi nok aldri til å ha så få hunder, rett og slett fordi at begge vil ha en hund i god konkurransekondisjon til enhver tid, og det går ikke om man kun har en gammel hund, valp,en med skrantel helse, eller en med lite talent. 

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg synes 9 er nok, det går greit, men er NOK. Sikkert derfor det blir to nye nå...... :icon_confused:

 

:lol: !

Svart før jeg, men to er perfekt, tre er greit.

 

Link to post
Share on other sites

2 er perfekt :) En er faktisk helt pyton... Selv om jeg ikke vil ha ny hund enda, så er det helt snålt å bare ha en hund her :( 

Om det er lundehunder, så kan jeg nok ha en flokk på 4-5, men det er mest fordi de er så himla enkle :) Der kunne jeg hatt 2-3 valper samtidig også :lol: 

Link to post
Share on other sites

Har aldri hatt mer enn 1, så jeg vet ikke om 2 passer meg, men jeg trives jo veldig godt når svigers sin hund er med. Så 2 hunder av korrekt type er nok ypperlig. :) 3 om en er maskot/gammel/samboer sin f.eks.

De siste årene har egentlig 1 vært litt "mye", ikke fordi han er vanskelig eller noe, men mest fordi han optimalt sett krever et annet hundehold enn det jeg har mulighet (Og interesse, jakt f.eks) til å gi pr.dd. Men det er jo helt ok slik det er nå altså. :) 

Link to post
Share on other sites

Det kommer helt ann på, men veldig fornøyd med to. Når Grim var en håndfull holdt det med han, men etterhvert som han ble grei ble det for lite. Kunne sikkert hatt et par til i form av små selskapshunder, uten at jeg vel egentlig trenger det. :P

Link to post
Share on other sites

Synes 1 er for lite, men 2 eller flere er best. Så lenge hundene går godt overens har de så utrolig mye glede av hverandre, at jeg alltid vil ha minst 2. Å ha 2+ pudler/sheltier hadde vært supert, men med boxer hadde nok 2 vært max for meg. Uansett rase liker jeg at hundene har litt aldersforskjell, som kan gjøre oppdragelsen og flokkdynamikken litt lettere. :D 

Link to post
Share on other sites

Har tenkt mye på det med selskapet de har i hverandre. Har en nå og ser for meg at det etterhvert blir en til, om det blir samme rase må jeg tenke litt på. Hadde vært greit med en litt mindre. 

Hvor gammel bør hund nr 1 være for man tenker på nr 2?

Link to post
Share on other sites

Tror det er ganske individuelt hvor stor aldersforskjell det burde være. Med boxerne vi har hatt kan man med fordel vente til nr.1 er godt over året, for da har de roet seg endel og lært seg alt grunnleggende. Men sheltien til samboeren  min er bare 9 måneder, og det hadde ikke vært noe problem med ny valp for oss. Synes også hundene finner lettere ut av sin posisjon i flokken når en er tydelig eldre enn den andre, men noen ganger går det jo skeis likevel. Men sånn rent praktisk synes jeg det er greit at det er 1+ års aldersforskjell, sånn at diverse kommandoer sitter godt hvertfall på ene hunden (kom, nei, vent osv.). Så slipper man å ha to "valper" om gangen :P 

Link to post
Share on other sites

5 belgere (4 terv og 1 malle) i alder fra 10 til 1,5 år var litt i overkant. Nå er antallet på 3 og det er i grunnen helt greit.
Kanskje er det perkekte antallet 2 i aktiv alder for meg. Nå har ikke jeg mann og barn og det gjør jo at jeg har all fritid til meg og hundene, det hjelper nok på at jeg delvis følte jeg overlevde med 5 også.

Link to post
Share on other sites
På 6. mai 2016 at 7:28 PM, Tommy skrev:

Tja. Hvor mange får man plass til i en dobbeltseng uten at det går drastisk ut over muligheten til å bytte stilling i løpet av natten?

Hvis man i tillegg har et krav om å fortsatt ha dyne på hele kroppen så hadde begge mine vært for mye :aww:  de skal alltid ligge slik at jeg ikke får rørt meg, evt må jeg ligge uten dyne :lol: 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Denne saken er så tragisk som den får blitt. Men jeg ser ikke så mange nyanser her, ærlig talt. Eier har vist oppsiktsvekkende dårlig dømmekraft hvis jeg tar det som er skrevet i media for god fisk. Når bikkja har vært innblandet i fire ulike episoder som til dels har endt med sår som måtte sys, og moren har selv sagt at svigermor har forklart at hunden ikke likte barn… Da skal hunden ikke skilles med en slik grind fra små barn som ikke har noen dømmekraft selv ennå. Jeg håper eier blir dømt her, tydeligere tegn på uaktsomhet blir det nesten ikke for meg.  
    • For en skrekkelig sak, en skrekkelig hendelse for alle involverte. Tenk å se kjæledyret ditt drepe barnebarnet sitt. Blod og skriking. Andre traumatiserte barn til stede. Jeg syns så synd på dem alle 😥   Alle er enig, i hvert fall nå; at denne hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Stor, sterk, svart, har bitt flere ganger…. For ikke lenge siden var det underskriftkampanje og innsamling av masse penger for at en lite, søt, hvit hund (het han Teddy?) skulle få leve til tross for at den også beit mange (dvs eier greide ikke skjerme hunden fra disse situasjonene). Joda, vet at det er mange kilo i forskjell på disse hundene. Men det er klart at folk ikke alltid evner å vite hvor farlig en hund kan være, når den biter som en reaksjon på en hendelse. 
    • Jeg har aldri hatt problemer med rottiser, jeg har derimot personlig hatt ganske store problemer med andre "familievennlige" raser og blandinger. Noen episoder har vært ren feilvurdering fra eier eller uhell der hunden har kommet seg løs, men de aller fleste har faktisk vært forårsaket av eiere uten noen slags respekt for andre mennesker eller for hva hunden deres var i stand til. Så ja, det er et kulturproblem, det er jeg enig i, men etter min mening er det et kulturproblem som består seg i at man ikke har respekt for at bikkjer kan forårsake alvorlige skader. Jeg bryr meg ikke om hvor vidt det er veldig voldsom lek, hormoner, "skumle" instinkter eller dårlig nervekonstruksjon som er årsaken bak. Hunder som åpenbart har potensiale for å skade, settes i situasjoner der de kan få mulighet til å gjøre nettopp det fordi eier hardnakket påstår at "de ikke er farlige". De skal forstås ihjel og unnskyldes, heller enn at man tar signalene på alvor og tar forholdsregler etter det. Det er ikke et raseproblem etter min mening, hadde folk tatt slik adferd mer seriøst, hadde man ikke trengt å bekymre seg for verken løse, olme settere eller andre, "skumlere" raser.
    • Graderte sertifikater og regulering av kjøp kan vi bare glemme. Hvis vi er veldig heldige får vi kanskje en gang krav om et slags sertifikat for hundehold generelt som et minimum. Men ja, alle hunder skal liksom være for alle. Har du lyst på en høynivå brukshund fordi de ser bedre ut så kan du skaffe deg det. Jeg tviler sterkt på at "alle" oppdrettere av rasen er nøye med hvem de selger til, særlig de som bare har et kull på rottweileren de fikk av en venn som ikke greide å ha den lenger, osv. Det er alt for lite fokus på ulike rasers behov, og alt for mye fokus på at alle raser er "fine familiehunder". Det kan forsåvidt også høydriftsrasene være - så lenge de får behovene sine oppfylt og man tar hensyn til egenskapene de har. Men de aller, aller fleste undervurderer det behovet, også erfarne hundeeiere. Til syvende og sist er det bare tragisk for alle parter når uhellet er ute og det går helt galt.
    • Jeg har i andre sammenhenger fundert litt på om fokuset på byttedrift og gripevilje gjennom krav om bestått funksjonsanalyse er helt heldig på en så populær "selskapshund". Jeg banner kanskje i kirka nå, men er typiske bitearbeidsraser egnet for hvermannsen som ikke bruker hundene aktivt i jobb, eller trener på elitenivå i sport, men bare har dem for å ha dem og bare trener litt rekreasjonelt uten å ha det som en altoppslukende livsstil? Oppdrettere og raseentusiaster sier de er strenge med avl og distribusjon, men _veldig_ mange bare har en rottweiler bare for å ha en, men burde kanskje hatt en bullmastiff eller noe sånt i stedet. De må ha fått den brukshunden med sterke drifter, som de behandler som bare en kompishund fra noen.  Ikke bare er rasen godkjent for C-arbeid, den avles målrettet for det. Det er ønsket at rasen _skal_ være *på* og tenne på å jage og bite, og bør følgelig ikke havne i hendene på "lekfolk" som ikke er like obs på, og ikke jobber mye og målrettet med å få disse instinktene under kontroll, gjennom å lære hunden grundig når og hvordan den skal leve ut de sidene av seg selv.  Jeg vet det er et stort og komplisert spørsmål, fordi det er så mange raser og veldig vanskelig å gruppere bastant at noen er sånn og slik, og egnet til this or that og bør behandles sånn eller slik, men legger allikevel inn et argument for å innføre en form for sertifisering for å få selge og kjøpe krevende raser vi vet ikke egner seg til hvermannsens hundehold. Let the: "Ja, men vi hadde en fin <insert krevende rase> som bare familiehund og den var kjempesnill og gjorde aldri noe galt selv om ingen jobbet med den," shitstorm rage. Rottweiler er (i likhet med mange andre raser) ikke en type "ha den bare for å ha den" type hund. Ingen bør få ha en rottweiler bare for å ha en. Samme gjelder schæfer og <lang liste>. Vanskelig å skissere et reglement eller lovverk rundt, men det er på tide å innføre en form for graderte sertifikater for kjøp og salg av hund. Det forebygger ikke alle hendelser, men jeg tror det hjelper øke bevisstgjøringen.    Beklager tonen, men jeg måtte ventilere litt. Sykt tragisk hendelse. Om skyld skal plasseres på noen, så vil jeg sette den mer på hundekulturen vår enn eierens feilvurderinger. Jeg kan faktisk forstå (fra korte beskrivelser, jeg var ikke der) at hun feilvurderte de forutgående episodene som mindre alvorlige enn de viste seg å være. Det føles feil å skulle delta i en lynsjemobb mot en naiv og kanskje ikke så kunnskapsrik eier av en rase det har oppstått en urban myte om at bare er misforstått og demonisert. De er egentlig, i likhet med pitbull verdens tryggeste og snilleste hunder. Det er golden og puddel folk skal være redde for, i følge de urbane mytene. Denne tragedien + episoden i Sverige nylig har satt en skikkelig støkk i meg. Livredd for at hundehatere og tilhengere av raseforbud eller størrelsesbegrensninger skal få vann på mølla og piske opp frykt og dårlig stemning. Trenger minne meg selv og andre om at mens "bare" ca 12 barn blir drept av hunder i USA hvert år, så blir over 2000 barn drept av sine egne foreldre. Vi trenger ikke flere restriksjoner på hundehold uten at det samtidig åpnes muligheter, som f.eks. Canine Good Citizen-privilegier, som vil gi insentiver til økt kunnskap i befolkningen og en bedre hundekultur.    Ja til graderte sertifikater for kjøp og salg av ulike typer hunder. Flere begrensninger der begrensningene trengs og flere friheter der frihetene er fortjent og ikke er til urimelig fare eller ulempe for noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...