Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er "for mange" for deg?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enig. Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen. Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp

Tror 1,5 hadde vært perfekt  . 

På 22. april 2016 at 8:33 AM, Klematis skrev:

1 er perfekt. 2 er greit. 3 er for mange.

Enig i denne. Har bare hatt 1 hittil, og synes i grunn det holder. Skulle jeg hatt to hadde det vært for hundens skyld, at den ikke skulle være ensom. Har mange i venne- og familiekrets som har hunder, og de omgås så ofte at de fungerer som "flokken" til min hund. Da holder det lenge med en for meg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fire hunder passer meg utmerket. ? Har lyst på en til om noen år... Og kanskje en til om mange år. Men aldri mer en seks hunder. Da har jeg tre hunder på hver arm og det går bra. ? Nå er hundene mine mellomstore men hadde jeg hatt store eller ekstra store hadde jeg ikke hatt så mange. Jeg trives med å ha en stor flokk. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er vanskelig å svare på. En hund er nok til lydighet og bruks. Så vi har en innehund. Også er vel egt 8-10 nok foran en slede synes jeg, det er lett å manøvrere i skogen for eksempel, og en trenger ikke tenke så mye på hvor en kjører som med storspann. Vi har 7 huskyer per nå, innehunden går ikke i spannet. På sommerturer er det perfekte antallet 2 pluss gjeterhunden, så fremst de to er huskyer som går bak i bånd. 

I fjor gikk jeg med 4 huskyer pluss gjeterhunden på fjellturer på sommeren, og det var til tider litt mye liner. Jeg er spent på om jeg kommer til å dra med meg alle 7 huskyene på tur i år ;-) Gjeterhunden er med uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at 2 er passe for meg. Har 1 nå, men vil ha en til. Vil tro at 3 blir for mange slik jeg bor nå, ihvertfall. Den dagen jeg får inngjerdet hage og stor tomt, og han jeg har nå er godt voksen og vel oppdratt, kan det godt hende det vil fungere med 3 også, men helst ikke flere enn det. Disse borderne krever jo en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt fint med én hund, men jeg har egentlig lyst på to. Det kommer nok aldri til å bli flere enn to om gangen i vårt hus. Nummer to skulle nok vært en maskot, og litt mindre enn en terv. Det blir litt mye å holde styr på med to store, sterke hunder i bånd på en gang for meg, men jeg tror samboern hadde greid det helt fint. For selskapets skyld hadde to vært perfekt. Da hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å la hundene være hjemme alene hele arbeidsdagen, og de kunne aktivisert hverandre ved rolige dager når tida bare ikke strekker til. Nummer to må også være robust nok til å henge med på tur og lek med terven, for jeg har ikke lyst til å gå to ettermiddagsturer hver dag. Men det hadde vært innmari koselig med to kosepelser, det er jo veldig trivelig når vi har en ekstra hund på besøk!

Konklusjonen er vel at 1 er veldig fint, 2 hadde også vært fint, men 3 er helt klart for mye for oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to og jeg synes det er nok, hvert fall med de to jeg har nå. De er ganske forskjellige. Jeg kunne nok hatt 3 om det var tre av Blitz(whippet), men 2-3 Nemi'er(bruksschäfer) hadde blitt for mange. En synes jeg er lite uansett, jeg liker å ha to som har selskap i hverandre. Inntil jeg får bedre kontroll over jaktingen Nemi har på Blitz på tur, så er av og til to litt stress også, for det gjør at jeg føler jeg må gå mer individuelle turer med dem. Jeg synes det er kjekt å trene hund og jeg trener konkurranserettet med schäferen, men jeg kjenner det er nok med en slik hund, hvert fall slik ståa er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 greit, 2 er perfekt... fra 3 og oppover har det ikke så mye å si lengre.

Vi har 4 hunder. Jeg har 2 og samboern har 2. De er den perfekte flokk og gjør alt sammen. Men det er for mange om alle skal få tilstreklig med god trening (læring, fysisk er ikke noe problem) og kos.

Selv om begge synes 2 hunder er perfekt, kommer vi nok aldri til å ha så få hunder, rett og slett fordi at begge vil ha en hund i god konkurransekondisjon til enhver tid, og det går ikke om man kun har en gammel hund, valp,en med skrantel helse, eller en med lite talent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 er perfekt :) En er faktisk helt pyton... Selv om jeg ikke vil ha ny hund enda, så er det helt snålt å bare ha en hund her :( 

Om det er lundehunder, så kan jeg nok ha en flokk på 4-5, men det er mest fordi de er så himla enkle :) Der kunne jeg hatt 2-3 valper samtidig også :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt mer enn 1, så jeg vet ikke om 2 passer meg, men jeg trives jo veldig godt når svigers sin hund er med. Så 2 hunder av korrekt type er nok ypperlig. :) 3 om en er maskot/gammel/samboer sin f.eks.

De siste årene har egentlig 1 vært litt "mye", ikke fordi han er vanskelig eller noe, men mest fordi han optimalt sett krever et annet hundehold enn det jeg har mulighet (Og interesse, jakt f.eks) til å gi pr.dd. Men det er jo helt ok slik det er nå altså. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på, men veldig fornøyd med to. Når Grim var en håndfull holdt det med han, men etterhvert som han ble grei ble det for lite. Kunne sikkert hatt et par til i form av små selskapshunder, uten at jeg vel egentlig trenger det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes 1 er for lite, men 2 eller flere er best. Så lenge hundene går godt overens har de så utrolig mye glede av hverandre, at jeg alltid vil ha minst 2. Å ha 2+ pudler/sheltier hadde vært supert, men med boxer hadde nok 2 vært max for meg. Uansett rase liker jeg at hundene har litt aldersforskjell, som kan gjøre oppdragelsen og flokkdynamikken litt lettere. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt mye på det med selskapet de har i hverandre. Har en nå og ser for meg at det etterhvert blir en til, om det blir samme rase må jeg tenke litt på. Hadde vært greit med en litt mindre. 

Hvor gammel bør hund nr 1 være for man tenker på nr 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er ganske individuelt hvor stor aldersforskjell det burde være. Med boxerne vi har hatt kan man med fordel vente til nr.1 er godt over året, for da har de roet seg endel og lært seg alt grunnleggende. Men sheltien til samboeren  min er bare 9 måneder, og det hadde ikke vært noe problem med ny valp for oss. Synes også hundene finner lettere ut av sin posisjon i flokken når en er tydelig eldre enn den andre, men noen ganger går det jo skeis likevel. Men sånn rent praktisk synes jeg det er greit at det er 1+ års aldersforskjell, sånn at diverse kommandoer sitter godt hvertfall på ene hunden (kom, nei, vent osv.). Så slipper man å ha to "valper" om gangen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 belgere (4 terv og 1 malle) i alder fra 10 til 1,5 år var litt i overkant. Nå er antallet på 3 og det er i grunnen helt greit.
Kanskje er det perkekte antallet 2 i aktiv alder for meg. Nå har ikke jeg mann og barn og det gjør jo at jeg har all fritid til meg og hundene, det hjelper nok på at jeg delvis følte jeg overlevde med 5 også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6. mai 2016 at 7:28 PM, Tommy skrev:

Tja. Hvor mange får man plass til i en dobbeltseng uten at det går drastisk ut over muligheten til å bytte stilling i løpet av natten?

Hvis man i tillegg har et krav om å fortsatt ha dyne på hele kroppen så hadde begge mine vært for mye :aww:  de skal alltid ligge slik at jeg ikke får rørt meg, evt må jeg ligge uten dyne :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...