Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er "for mange" for deg?


Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enig. Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen. Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp

Tror 1,5 hadde vært perfekt  . 

Skrevet
På 22. april 2016 at 8:33 AM, Klematis skrev:

1 er perfekt. 2 er greit. 3 er for mange.

Enig i denne. Har bare hatt 1 hittil, og synes i grunn det holder. Skulle jeg hatt to hadde det vært for hundens skyld, at den ikke skulle være ensom. Har mange i venne- og familiekrets som har hunder, og de omgås så ofte at de fungerer som "flokken" til min hund. Da holder det lenge med en for meg :) 

Skrevet

Fire hunder passer meg utmerket. ? Har lyst på en til om noen år... Og kanskje en til om mange år. Men aldri mer en seks hunder. Da har jeg tre hunder på hver arm og det går bra. ? Nå er hundene mine mellomstore men hadde jeg hatt store eller ekstra store hadde jeg ikke hatt så mange. Jeg trives med å ha en stor flokk. ?

Skrevet

Det der er vanskelig å svare på. En hund er nok til lydighet og bruks. Så vi har en innehund. Også er vel egt 8-10 nok foran en slede synes jeg, det er lett å manøvrere i skogen for eksempel, og en trenger ikke tenke så mye på hvor en kjører som med storspann. Vi har 7 huskyer per nå, innehunden går ikke i spannet. På sommerturer er det perfekte antallet 2 pluss gjeterhunden, så fremst de to er huskyer som går bak i bånd. 

I fjor gikk jeg med 4 huskyer pluss gjeterhunden på fjellturer på sommeren, og det var til tider litt mye liner. Jeg er spent på om jeg kommer til å dra med meg alle 7 huskyene på tur i år ;-) Gjeterhunden er med uansett.

Skrevet

Jeg ser for meg at 2 er passe for meg. Har 1 nå, men vil ha en til. Vil tro at 3 blir for mange slik jeg bor nå, ihvertfall. Den dagen jeg får inngjerdet hage og stor tomt, og han jeg har nå er godt voksen og vel oppdratt, kan det godt hende det vil fungere med 3 også, men helst ikke flere enn det. Disse borderne krever jo en del.

Skrevet

Jeg synes det er helt fint med én hund, men jeg har egentlig lyst på to. Det kommer nok aldri til å bli flere enn to om gangen i vårt hus. Nummer to skulle nok vært en maskot, og litt mindre enn en terv. Det blir litt mye å holde styr på med to store, sterke hunder i bånd på en gang for meg, men jeg tror samboern hadde greid det helt fint. For selskapets skyld hadde to vært perfekt. Da hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å la hundene være hjemme alene hele arbeidsdagen, og de kunne aktivisert hverandre ved rolige dager når tida bare ikke strekker til. Nummer to må også være robust nok til å henge med på tur og lek med terven, for jeg har ikke lyst til å gå to ettermiddagsturer hver dag. Men det hadde vært innmari koselig med to kosepelser, det er jo veldig trivelig når vi har en ekstra hund på besøk!

Konklusjonen er vel at 1 er veldig fint, 2 hadde også vært fint, men 3 er helt klart for mye for oss. 

Skrevet

Har en nå, men veldig lyst på en til. Samboeren mener det er nok med 1. 
Så her blir det nok max 2, 3 blir for nok for mange for meg. :) 

Skrevet

Tja. Hvor mange får man plass til i en dobbeltseng uten at det går drastisk ut over muligheten til å bytte stilling i løpet av natten?

Skrevet
Akkurat nå, Tommy skrev:

Tja. Hvor mange får man plass til i en dobbeltseng uten at det går drastisk ut over muligheten til å bytte stilling i løpet av natten?

Kommer ann på hvor store bikkjene er...:innocent:

  • Like 2
Skrevet

Jeg har to og jeg synes det er nok, hvert fall med de to jeg har nå. De er ganske forskjellige. Jeg kunne nok hatt 3 om det var tre av Blitz(whippet), men 2-3 Nemi'er(bruksschäfer) hadde blitt for mange. En synes jeg er lite uansett, jeg liker å ha to som har selskap i hverandre. Inntil jeg får bedre kontroll over jaktingen Nemi har på Blitz på tur, så er av og til to litt stress også, for det gjør at jeg føler jeg må gå mer individuelle turer med dem. Jeg synes det er kjekt å trene hund og jeg trener konkurranserettet med schäferen, men jeg kjenner det er nok med en slik hund, hvert fall slik ståa er nå.

Skrevet

1 greit, 2 er perfekt... fra 3 og oppover har det ikke så mye å si lengre.

Vi har 4 hunder. Jeg har 2 og samboern har 2. De er den perfekte flokk og gjør alt sammen. Men det er for mange om alle skal få tilstreklig med god trening (læring, fysisk er ikke noe problem) og kos.

Selv om begge synes 2 hunder er perfekt, kommer vi nok aldri til å ha så få hunder, rett og slett fordi at begge vil ha en hund i god konkurransekondisjon til enhver tid, og det går ikke om man kun har en gammel hund, valp,en med skrantel helse, eller en med lite talent. 

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg synes 9 er nok, det går greit, men er NOK. Sikkert derfor det blir to nye nå...... :icon_confused:

 

:lol: !

Svart før jeg, men to er perfekt, tre er greit.

 

Skrevet

2 er perfekt :) En er faktisk helt pyton... Selv om jeg ikke vil ha ny hund enda, så er det helt snålt å bare ha en hund her :( 

Om det er lundehunder, så kan jeg nok ha en flokk på 4-5, men det er mest fordi de er så himla enkle :) Der kunne jeg hatt 2-3 valper samtidig også :lol: 

Skrevet

Har aldri hatt mer enn 1, så jeg vet ikke om 2 passer meg, men jeg trives jo veldig godt når svigers sin hund er med. Så 2 hunder av korrekt type er nok ypperlig. :) 3 om en er maskot/gammel/samboer sin f.eks.

De siste årene har egentlig 1 vært litt "mye", ikke fordi han er vanskelig eller noe, men mest fordi han optimalt sett krever et annet hundehold enn det jeg har mulighet (Og interesse, jakt f.eks) til å gi pr.dd. Men det er jo helt ok slik det er nå altså. :) 

Skrevet

Det kommer helt ann på, men veldig fornøyd med to. Når Grim var en håndfull holdt det med han, men etterhvert som han ble grei ble det for lite. Kunne sikkert hatt et par til i form av små selskapshunder, uten at jeg vel egentlig trenger det. :P

Skrevet

Synes 1 er for lite, men 2 eller flere er best. Så lenge hundene går godt overens har de så utrolig mye glede av hverandre, at jeg alltid vil ha minst 2. Å ha 2+ pudler/sheltier hadde vært supert, men med boxer hadde nok 2 vært max for meg. Uansett rase liker jeg at hundene har litt aldersforskjell, som kan gjøre oppdragelsen og flokkdynamikken litt lettere. :D 

Skrevet

Har tenkt mye på det med selskapet de har i hverandre. Har en nå og ser for meg at det etterhvert blir en til, om det blir samme rase må jeg tenke litt på. Hadde vært greit med en litt mindre. 

Hvor gammel bør hund nr 1 være for man tenker på nr 2?

Skrevet

Tror det er ganske individuelt hvor stor aldersforskjell det burde være. Med boxerne vi har hatt kan man med fordel vente til nr.1 er godt over året, for da har de roet seg endel og lært seg alt grunnleggende. Men sheltien til samboeren  min er bare 9 måneder, og det hadde ikke vært noe problem med ny valp for oss. Synes også hundene finner lettere ut av sin posisjon i flokken når en er tydelig eldre enn den andre, men noen ganger går det jo skeis likevel. Men sånn rent praktisk synes jeg det er greit at det er 1+ års aldersforskjell, sånn at diverse kommandoer sitter godt hvertfall på ene hunden (kom, nei, vent osv.). Så slipper man å ha to "valper" om gangen :P 

Skrevet

5 belgere (4 terv og 1 malle) i alder fra 10 til 1,5 år var litt i overkant. Nå er antallet på 3 og det er i grunnen helt greit.
Kanskje er det perkekte antallet 2 i aktiv alder for meg. Nå har ikke jeg mann og barn og det gjør jo at jeg har all fritid til meg og hundene, det hjelper nok på at jeg delvis følte jeg overlevde med 5 også.

Skrevet
På 6. mai 2016 at 7:28 PM, Tommy skrev:

Tja. Hvor mange får man plass til i en dobbeltseng uten at det går drastisk ut over muligheten til å bytte stilling i løpet av natten?

Hvis man i tillegg har et krav om å fortsatt ha dyne på hele kroppen så hadde begge mine vært for mye :aww:  de skal alltid ligge slik at jeg ikke får rørt meg, evt må jeg ligge uten dyne :lol: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...