Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, MaritaS skrev:

Jeg hadde reiseburet stående fremme mens jeg bodde i studioleilighet, rett og slett fordi jeg ikke hadde noen andre steder å gjemme den svære kassa. Dekka det til med et pledd og hundene brukte det som seng. Nå har vi kun bur i bilen og reiseburene har fått plass på boden :D

Jeg hadde det også slik en periode. Da brukte faktisk hunden reiseburet en god del, og virket som hun likte det godt. Så fikk jeg solgt unna noen ting slik at det ble plass til reisekassa i boden. Da ble buret erstattet av en madrass, og det virket ikke som hunden savnet "hulen" sin i det hele tatt. Sannsynligvis var det vel liggestedet hun likte, ikke selve buret :P

Nå har jeg ingen bur i leiligheten, men det står et sammenleggbart tøybur i kjellerboden. Det har vel blitt brukt 1 gang de siste 4 årene - på teoridelen av et hundekurs.

  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er helt merkelig at hunder som art gjennom de siste tiåra har blitt burdyr. Jeg er motstander av å sperre dyr inne, og vil derfor heller aldri ha andre dyr som "må" være i bur, som gnage

Burbruk er da noe helt annet enn et bur uten dør. Dere har valgt å la hunden deres få en huleliknende liggeplass. Det er sikkert flott for hunden. Her i huset har hundene alltid foretrukket å ligge i

Vi bruker ikke bur. Ingen av oss er tilhenger av bur og nå som vi har en hund som er i overkant kreativ er bur uansett ingen løsning tydeligvis.    Vi har hunderom i stedet.  Hundepasserene har i

Posted Images

Guest Klematis
Skrevet

Timmy har et stoffbur,canvasbur som alltid har åpen dør. Han spaserer ut og inn akkurat som han vil,så jeg kaller ikke det et bur

Han elsker å sove i det,og det står i stua. Er vi på hytta eller hos andre,er huset hans alltid med.

Jeg synes ikke noe om å stenge hunder inne i et bur med mindre det er gode grunner for det.

Mine hunder har i hvertfall ingenting i bur å gjøre annet enn for transport.

Junior satt i bur da jeg ikke var hjemme sitt første leveår. Fordi jeg ikke visste bedre. Og etter operasjonen,men da hadde vi ikke noe valg.

Skrevet

Vi bruker faktisk bur nå. Hadde fått det vekk, men så smalt guttaboys skikkelig sammen mens de var "alene" (Bonden i 2.etasje med barnet og jeg var borte). Så nå har vi et bur i gangen som vi putter en av gutta i når vi går fra dem sånn at de kan være sammen, men ikke får slåss. Liker det ikke, men frem til de kan bevise at de ikke skal slåss så må det bli sånn, for hadde vi begge vært ute av huset så ville den kampen ikke sluttet før en av dem ikke pusta lenger. 

Skille dem er uaktuelt, fordet første så skaper det mye mer spenning mellom gutta og for det andre så er det da en som blir alene, og det er det ingenav dem som trives med.  Så vi er burbrukere :(

 

 

  • Like 4
Skrevet

Vi bruker ikke bur. Ingen av oss er tilhenger av bur og nå som vi har en hund som er i overkant kreativ er bur uansett ingen løsning tydeligvis.    Vi har hunderom i stedet. 

Hundepasserene har ikke mulighet til å ha hunderom så jeg kjøpte faktisk et bur til huskyen når de passet han under løpetiden til pulien. 

Det likte han ikke. 

Han tok med seg vannskålen ut og puttet skittentøyskurven inn i stedet.  

IMG_20811.jpg

De sluttet å bruke buret etter dette. ..

  • Like 16
Skrevet
8 minutter siden, Raksha skrev:

Vi bruker faktisk bur nå. Hadde fått det vekk, men så smalt guttaboys skikkelig sammen mens de var "alene" (Bonden i 2.etasje med barnet og jeg var borte). Så nå har vi et bur i gangen som vi putter en av gutta i når vi går fra dem sånn at de kan være sammen, men ikke får slåss. Liker det ikke, men frem til de kan bevise at de ikke skal slåss så må det bli sånn, for hadde vi begge vært ute av huset så ville den kampen ikke sluttet før en av dem ikke pusta lenger. 

Skille dem er uaktuelt, fordet første så skaper det mye mer spenning mellom gutta og for det andre så er det da en som blir alene, og det er det ingenav dem som trives med.  Så vi er burbrukere :(

 

 

Jeg synes det er en helt fair grunn for å bruke bur. Jeg hadde gjort det samme her om det ikke var for at jeg kan skille de med barnegrind. En i stua og en på gangen. De kan se hverandre, men får ikke være sammen. Når de er alene that is. De har ikke røket sammen alene, men eldste har røket på mini etpar ganger, da har jeg vært til stede og fått lempa bort den store med en gang, men jeg tar ikke sjansen på å la de være sammen alene lenger hvis om at. Jeg tror ikke det hadde gått på livet løst, men størrelsesforskjellen er såpass betydelig at det ikke på noen måter er en sjanse jeg er villig til å ta.

  • Like 2
Skrevet
6 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg synes det er en helt fair grunn for å bruke bur. Jeg hadde gjort det samme her om det ikke var for at jeg kan skille de med barnegrind. En i stua og en på gangen. De kan se hverandre, men får ikke være sammen. Når de er alene that is. De har ikke røket sammen alene, men eldste har røket på mini etpar ganger, da har jeg vært til stede og fått lempa bort den store med en gang, men jeg tar ikke sjansen på å la de være sammen alene lenger hvis om at. Jeg tror ikke det hadde gått på livet løst, men størrelsesforskjellen er såpass betydelig at det ikke på noen måter er en sjanse jeg er villig til å ta.

Takk, og ja,det må bare bli slik foreløpig hvertfall, vil ikke risikere å komme hjem til dødelige skader, eller at en av dem har drept den andre... Alternativet er å kvitte oss med en av dem, og er er helt ærlig ikke et alternativ pr i dag. 

  • Like 1
Skrevet

Har et relativt stort bur som står åpen på stua. Hadde fjernet det, hadde det ikke vært for at hunden finner det til sitt "fristed" (og jeg bruker det som et slags "bord" nå), selv om det er mange andre steder han kan ligge og slappe av. :lol: Også bruker jeg det som sagt som et "bord" til skoletingene mine, siden PC-en står rett ved siden av. Lett tilgjengelig, hehe.

Skrevet

Her bruker vi aldri bur med lukket dør med mindre det er i bilen. Hun har et bur på hunderommet som står åpent hele døgnet, hun bruker det vel egentlig bare som en hundeseng når vi er borte, er vi hjemme vil hun heller være i stuen med oss. :)


Jeg er ikke fan av unødvendig burbruk.

Skrevet

Jeg brukte bur middlertidig da hunden jeg har nå var valp. Da et stort bur jeg lånte fra noen som hadde schäfer. Mest på grunn av at leiligheten der jeg bor ikke har dører, og for kattenes sin skyld. Nå har jeg ikke brukt bur på mange år. Og for neste hund, så snekrer jeg heller en høy grind til å sette i åpningen inn til soverommet, for eksempel. Siden det er det letteste rommet å sikre.

Skrevet

Vi har stående et stort bur i gangen, det er vel 110 cm langt. Jeg er ikke glad i å bruke bur, så døren står alltid åpen. 

Vi har hus, så vi har plass til bur. Eneste gangene vi faktisk putter inn bikkjene og lukker døra er når vi tar en skikkelig husvask, eller som i går; kom hjem fra Sverige med masse varer. Da er det en del å bære inn fra bilen, og ytterdøren står åpen. 

Ja, buret er stygt, men for min del synes jeg det er greit å ha muligheten til å putte de der i 5 min når vi "trenger" det, som skrevet over. 

Er hundene alene hjemme er de på hunderommet.

i natt hadde jeg hund i bur for første gang. Taipa har hatt løpetid i noen dager nå, så i natt fikk hun ligge i bur på soverommet vårt. Jeg liker det ikke, men samtidig er hun en hund som ligger pal hele natta, uten å flytte på seg. Aron flytter mye på seg ila natta, og det hadde skullet veldig mye til før han hadde måttet ligge i bur ei natt. 

Aron legger seg ofte i buret selv, og han har tilgang til både sofa og flere hundesenger.

Guest Yellow
Skrevet

Jeg er veldig imot å sperre dyr i mindre bur unødvendig. Aldri hatt bur innendørs til hunden og aldri savnet det på 13 år som hundeeier. 

Skrevet

Bruker ikke bur og har heller ikke bur stående fremme, de har nok av andre fine liggeplasser. Eller akkurat nå har jeg et fremme i stua og Tuva ligger innesperret inni der, men det er kun i 3,5 uke til og jeg gleder meg vilt til å pakke det bort! 

Skrevet

Bruker ikke bur men har et stående i stua siden vi får lite besøk og når vi først får det klarer ikke alltid Damir å ta seg sammen. Han er svært gira og glad og kan fort bli veldig mye med over 60kg gladlaks som er valp i hodet..   Så da blir han satt der litt for å lande litt hvis han blir for høyt oppe.  

Aldri skjønt at folk klarer å putte hunder i bur i 15-16 timer om dagen med god samvittighet..  Såklart finnes det situasjonener hvor det er nødvendig, men jeg blir rett og slett lei meg av å se hvor mange som låser bikkja i bur om natten og mens de jobber pluss litt til (skal på butikken/kino/trening/besøk)..  Alt for mange av de har også et bur som akkurat passer bikkja også, kan ihvertfall ikke ta det største buret for det er så stort... 

 

  • Like 5
Skrevet

Akkurat nå har vi det gamle bilburet stående i stua fordi det skal selges. Uno legger seg av og til inn der selv for å sove, døra står åpen. Han løper også dit om han har stjålet noe han vet han ikke får ha. Han har vetbed på soverommet, et teppe på stuegulvet og biabed under sofabordet, men ligger helst bak gardina i stua. Om han er skikkelig trøtt eller syns vi bråker legger han seg på soverommet. 

Edit: vi har brukt det noen ganger som time-out sone. Som Ozzy sier for at han skal lande litt om han er for gira. Funker gull, to-tre minutter så er han mye roligere.

Skrevet

Har aldri stengt en hund inne i et bur i vårt eget hjem på de 17 årene vi har hatt hunder og kommer heller aldri til å gjøre det. Har faktisk aldri eid et eneste bur, men jeg har ei valpegrind og sånne grønne kompostgrinder som jeg bruker på utstilling.

Skrevet

Jeg er "burmotstander", men bruker bur av samme grunn som raksha. Altså, bruker og bruker... Vi har ni hunder og et dobbelt bur :P Sier seg selv at det ikke er så mange av bikkjene som er innom der med lukket dør. Men jeg har opplevd å komme hjem til hunder som har smellt sammen, og det skal ikke gjentas, for å si det sånn! Nå er de 7 som bor sammen i 1.etg gode venner, men jeg stoler ikke på hele røkla sammen alene. For å dele dem opp nok, må dessverre et par i bur. Det begrenser seg dog til noen svært få timer ila uka. Hadde jeg jobbet, ville vi satt opp hundegårder igjen.

Ellers er buret en liggeplass som brukes, om ikke så mye. Dvs. toppen av buret er "hundeseng" med saueskinn, det er populært. Og så er det et par som legger seg inni deler av natta, men tror ikke de hadde savnet det om det ble ikke var der. Jeg kunne gjerne vært foruten, men med saueskinnet oppå er det ikke sååå stygt.

 

  • Like 4
Skrevet
5 timer siden, ida skrev:

Burbruk er da noe helt annet enn et bur uten dør. Dere har valgt å la hunden deres få en huleliknende liggeplass. Det er sikkert flott for hunden. Her i huset har hundene alltid foretrukket å ligge i sofaen om dagen og i sengene våre om natten. De går hvor de vil og når de vil. Jeg har fjernet alle hundesengene på gulvet. De ble aldri brukt..

Jeg er grenseløst i mot å bruke bur med lukket dør rutinemessig. Det er dyremishandling å sperre en hund inne i et bur i timesvis dag etter dag/natt etter natt. Hunder er ikke burdyr. 

Det hun sa.

Skrevet

Jeg bruker bur en gang i blant til min. Rett og slett fordi han blir ganske kreativ når han er alene. Han finner seg ofte ett eller annet han får ødelagt.

Men jeg kjøpte det største buret jeg fant (hender han ligger på tvers i ene enden), og han er veldig sjelden alene. Skal jeg noe, blir han med og ligger i bilen i stedet, noe han trives mye bedre med enn å være alene i huset.

Hender også han ligger litt i buret for å tørke, hvis han er bløt og jeg ikke gidder å dusje ham. Men da kommer vi rett fra tur, og da sover han mens han ligger der uansett.

Ellers bruker vi kun bur i bilen, og han sover i senga mi om nattan.

Håper å slippe buret etterhvert, enten ved at han slutter å makulere ting, eller ved at jeg kan ordne et makuleringssikkert rom til ham når vi flytter igjen. Jeg tenker på buret som en midtertidlig greie. [emoji4]

Skrevet

dårlig samvittighet til tross, om "utehundene" må ligge inne uten tilsyn, så er de i bur. Dog i et bur str grand danois, så de kan velge underlag, stå oppreist uten å måtte bøye hodet, ligge utstrakt på siden. Ideelt brukte vi ikke bur. Vi er ikke helt der... 

Skrevet

Bruker ikke bur annet enn i bilen. Har aldri hatt behov for bur utenom i noen få tilfeller hvor hunden måtte være helt i ro, som ved skade/sykdom. Har ikke bur stående inne som liggeplass heller da hun jeg har nå ikke bruker det noe særlig, så det står bare og tar plass.

Jeg har bare hatt hund som har vært snill og grei hjemme alene da, de få sprellene som ble gjort har ikke vært noe ille eller rammet noe dyrt. Hadde de spist tapet eller hverandre hadde jeg kanskje vært nødt til å gjøre ting annerledes.

Skrevet

Jeg har kun bur i bilen. Da han var valp var han i gangen hvis han skulle være alene, men fikk hele huset da han sluttet å makulere ting. Synes det er en uting at valpekjøpere har bur på lista over ting en må ha, men forstår at det i perioder er nødvendig (skade, løpetid o.l).

Guest Christine
Skrevet

Jeg bruker bur i bilen, og på den ene hunden når den er hjemme alene. Han har tidligere løpt rundt i huset ulende og helt stresset, noe som ikke er bra og vi har forsket mye på hva vi kan gjøre for å gjøre det bedre for han. I bur mens tispa går løs i huset går det faktisk fint, og han ligger å sover når vi er borte og det er absolutt ingen tegn til stress når vi kommer hjem. Jeg tenker faktisk det er bedre enn å være skyhøy i stress og tisse ned huset. Jeg hater å putte han i bur, så jeg forsker enda på hva jeg kan gjøre for å unngå det, men til nå er det den beste løsningen.

Ellers bruker jeg bur på stevner osv. Prøver å minimere tiden i buret, så det blir mer under briefing, do-besøk osv.

Skrevet

Så lenge der er balanse i hverdagen der hundens behov møtes på alle plan, og bur ikke brukes til 10-20-timers oppbevaring av hund ser jeg ikke grunn til å verken moralisere over andres bruk, eller problematisere det.
Selv bruker jeg bur dann og vann. Av ymse grunner - alt fra "nydusjet våt hund som skal tørke", til "naboungene løper inn og ut og glemmer å lukke dørene". Ingen av hundene mine "bor" i bur, så om en eller flere av dem settes i bur noen timer får jeg ikke angstkvaler av den grunn. Stort bur. Hundene reagerer ikke negativt de gangene de settes inn der.
Der er et langt sprik mellom "burdyr" og "bruke bur noen timer hvis behov".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...