Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sofa  

84 stemmer

  1. 1. Lar dere hundene deres ligge i sofaen?

    • Ja
      77
    • Nei
      7


Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, det er klart. Noen ganger får vi sitte der også.

Ja, hvor skal de ellers ligge, liksom 

Her har alle hundene opp gjennom årene, fått ligge i sofa. Betingelsen er selvfølgelig, at de går ned når de får beskjed. Det har aldri vært noe problem. Husker dog min ene flat-tispe. Når vi hadde be

Posted Images

Skrevet

Mi ligger i møblene hos meg, men ikke hos foreldrene mine (hvor hun er relativt ofte/mye). I hvert fall ikke når noen ser på. På hytta er møblene dekka av skinnfeller, og hun sover på stua når vi er der, så der hopper hun opp om natta så snart alle har lagt seg.

På besøk hos andre er det selvfølgelig deres regler som gjelder, og hun prøver seg heldigvis ikke på steder som ikke er "hjemme". Jeg har jo også luksusen det er å ha røytefri hund, og hun ligger uansett stort sett stille og slapper av innendørs, så ikke altid like lett å vite om hun har ligget i sofaen eller ikke.

Skrevet

Ja. Og om folk vi skal på besøk til ikke tillater hund i sofaen burde vi ikke dra dit. Totalt håpløst å prøve å hindre henne lenge av gangen og slappe av.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Skrevet

Ja. Røytefri hund, får være i sofaen men ikke senga og ikke i sofa hos andre. Ligger på teppe i sofaen. Han er en sånn som helst vil ligge klin inntil eller delvis oppå fanget, så han er rett og slett mye roligere når han får være i sofaen med oss.

Skrevet

Jeg ser at de fleste her har hundene i sofaen, noe jeg også synes er veldig koselig. Dessverre bor jeg ikke alene og kan ikke gjøre som jeg selv vil.

Skrevet

Hjemme er det fri tilgang (med mindre han er skitten/våt/vi har gjester som ikke liker det), så han tar et nei for et nei. Borte er det kun på invitasjon. Han overholder det faktisk :) 

Skrevet

Ja. Regelen er enkel, at de går ned når de får beskjed. Ellers fri tilgang, har aldri brydd meg om slikt. De får ikke ligge i soafen hos andre, om vi er besøk hos noen og hundene er med.

Skrevet

Puddelpøblene får være i sofaen her hjemme. De får også lov hos svigers (som også har puddel), men ikke hos mine foreldre (som ikke har hund) eller på hytta (som vi deler med mine foreldre). Er vi på besøk hos andre er det ikke lov.

I sofaen skal det ligges og slappes av. Ved herjing og lek i sofaen blir de kastet ned (ikke bokstavelig da).

Skrevet

Her får hunder i sofaen (egne og besøkshunder), så lenge de går ned når de får beskjed om det :)

Borte så er sofa ikke et alternativ med mindre han blir invitert opp av de vi er på besøk til. 

Senga får han oppi, men kun når vi ligger der, og kun en kort periode (han har tissa i den flere ganger) før han blir satt ned.

Skrevet

Her har alle hundene opp gjennom årene, fått ligge i sofa. Betingelsen er selvfølgelig, at de går ned når de får beskjed. Det har aldri vært noe problem. Husker dog min ene flat-tispe. Når vi hadde besøk, kunne jo sofaen bli ganske full og ikke helt plass til en flat eller 2 (vi hadde 2 flat-tisper)..  Men det var aldri noe problem syntes Tessie, som hun het, det var jo bare et spørsmål om nok rennafart.. gjerne bakfra (hadde sofa frittstående) over rygglenet.  Og så var det den gangen gubben hadde jobben hjemme til middag, og sofaen var stappfull av folk som satt og koste seg med vin og drinker etc - inntil det plutselig deisa en ekstremt overlykkelig og entusiastisk flat over hodet på dem og ned på 4 fang simultant så glass fløy gjennom lufta og sofa-beboerne hylte til av denne noget hårete overraskelsen fra oven :P

  • Like 5
Skrevet

Ja, her har alle hundene alltid fått ligge i sofaen og senga, på betingelsen at de går ned når de blir bedt om det. Ingen herjing og lek i sofaen heller, selv om yngstemann liker å prøve seg. De får ikke ligge i sofaen hos andre, og hvis vi får besøk bare når de blir invitert opp, da ikke alle setter pris på en stor hund som absolutt skal ligge så nær deg som overhode mulig :P 

Skrevet

Hund i sofa ja, selvsagt! :D Det er jo så koselig!
Helt til jeg flyttet inn til mannen og han ikke vil ha dyr i sofaen..Atte.... hæ?? :icon_confused::nesevis:
Så nå sitter de på fanget mitt (det er strengt tatt ikke sofaen :aww:) og etter hvert blir det en sofa til, så da blir det hundesofaen min. 
Da kan mannen bare være surpomp i egen nedslitte skinnsofa uten hunder mens jeg koser meg med mine i den andre. Mohahaha! :happy1:

Skrevet

Noup. Er såpass nøye med interiøret og å ha det relativt rent at her er bikkja i sofaen en gang hvert skuddår.. :D .. og da har han ikke ro i rævva til å ligge rolig uansett.. Hadde jeg hatt en rase/hund som lukta og røyta mindre så kanskje (eller om vi hadde hatt skinnsofa). Føler at lukt og skitt fra pelsen setter seg veldig lett i tekstiler. Derfor får han heller ikke ligge på stueteppet, men ryene er greit, for de går i vaskemaskinen. :) Heller ikke i senga... Føler meg skikkelig streng nå kjenner jeg :P (og han blir dusja altså, men tar sånn tre-fire dager så begynner han å lukte igjen.) 

 

 

Skrevet

Registrerer at de to (?) her som ikke har hund i sofa har canariedyr :P Vel, det er vel eneste bikkjene jeg har hatt, som hadde sofaforbud (gav litt f.. i det når vi ikke var hjemme, ellers var det absolutt) Nei, akkurat de der er ikke det mest sjarmerende man kan fylle møblene med..

Skrevet
20 minutter siden, Pringlen skrev:

Registrerer at de to (?) her som ikke har hund i sofa har canariedyr :P Vel, det er vel eneste bikkjene jeg har hatt, som hadde sofaforbud (gav litt f.. i det når vi ikke var hjemme, ellers var det absolutt) Nei, akkurat de der er ikke det mest sjarmerende man kan fylle møblene med..

:D:D 

Skrevet

Ja, de har egne senger, og får ligge i sofaen. Om vi ikke vil ha dem der, legger vi putene utover så de ikke får hoppa opp. En morgen kom jeg inn på stua og kunne ikke se Aiko. Da lå hun i klem mellom to puter i sofaen, så unnseelig og usynlig, atte. Hadde flytta litt på putene for å få plass. :lol: 

De får også være i sofaen hos andre om de blir invitert opp. Hjemme fyller kjæresten min og jeg hele sofaen, så om de skal oppi da, så må de spørre pent og inviteres etter at vi har flytta på oss, ellers er det rett og slett ikke plass. Nå om dagen sitter jeg mye på rommet og skriver, og da vil de stort sett være med inn dit. Svært veloppdragent sitter de og venter på at jeg skal reie opp med sengeteppe, saueskinn og puter å støtte seg til, før de hopper opp. :heart: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...