Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper og løpetid.


Rocket
 Share

Recommended Posts

Mente vi hadde en tispetråd, men fant den ikke. 
Jeg har så og si 100% bestemt meg for tispe neste gang, men så er jeg litt nysgjerrig på dette med løpetid da og hvordan det er og ha i hus. Hvor ofte kan man forvente at de har løpetid? Vet det er litt individuelt, men. Hvor lenge varer det? Kan man forvente en renslig hund eller er tispetruse lurt å ha i hus fra starten av? (Jeg tenker jo litt sånn at om man hiver på truse med en gang så får de ikke erfart å være renslige? Kan det stemme?) Endrer tispene noe atferd når de har løpetid? Sånn foruten om å eventuelt bli lei av innpåslitne hannhunder. :P 
Hvor vanlig er innbilsk drektighet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er egentlig en drøm av en tispe. Hun er ekstremt renslig i løpetida, blør lite og det er sjelden jeg finner blod etter henne i det hele tatt. Har aldri brukt truse Hun er veldig grei å ha med å gjøre selv om hun løper, fortsatt trenbar og endret egentlig lite atferd. Det eneste jeg merket det på et at hun pisser som en hannhund, markerer hver femte meter på tur og blir fryhyyktelig snusete. Hun løper ofte, hver 4 måned ca. Men hun er så grei at det gjør ingenting ;) Har aldri hatt problemer med innbilt, så der har hun nok en veldig mild grad isåfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre tisper. Mine har alle har hatt løpetid 2 ganger i året, men akkurat når har variert. Noen ganger har det vært 4 mnd mellom, noen ganger 6 mnd, og noen ganger 9 mnd i mellom. Ca 3 uker hver gang. To av de har vært veldig flinke til å vaske seg selv. Nr tre er litt mer slurvete, men ikke helt håpløs hun heller. Jeg har aldri giddi truse. Syns de klarer seg veldig fint uten. Alle mine har blitt ekstra grinete i løpetiden. Terskelen ovenfor andre hunder har blitt lavere, og de har blitt litt mer "fjerne". Malamutene blir mer ulete også.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ronja er veldig renslig, men finner små dråper her og der. Men hu vasker opp så fort hu ser det selv, veldig greit egentlig! Ikke brukt tispetruse inne noen gang, kun når vi har vært på kurs og trening innendørs. Hurra er også renslig, vasker seg selv og eventuelle søl, men hun er jo en større hund og det blir jo litt mer... Så senger osv blir fjernet, men soveplassen ser ut som et blodbad :no:

Ronja forandrer seg når hu har løpetid. Blir mer grinete, fjern i treningssammenheng, og generelt smårar. Hurra er seg selv lik, kanskje litt mer sutrete. Men Hurra har enda kun hatt èn løpetid :) Ronja løper ca hver 7-8 mnd. Krysser fingra for noe av det samme med Hurra!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tisper nå, og har hatt tisper tidligere. Alle mine har vært renslige fra løpetid to... Jeg har aldri eid en tispetruse. Slik det har virket for meg, så har de vært veldig barnslige i den første løpetiden, alt er litt nytt. Det har gjerne virket som det har vært litt ubehagelig og ekkelt. Særlig Flink, den yngste min, så helt skuggeredd ut i den første løpetida. Hver gang hun flyttet seg fra et sted hun hadde ligget lenge så skvatt hun til over at det var søl der eller at det kanskje var ubehagelig type "menssmerter". Fra løpetid to har det liksom ikke vært noe tema, da holder de seg reine selv. Jeg har hatt papillon, og de har jo lang pels der bak og da har jeg ikke merket noe. Flink har nesten ikke pels, så da blir det MYE mer synlig med en gang -men ikke noe søl.

På den eldste tispa mi nå, så merker jeg ingen endringer i adferd eller noe når hun har løpetid. Som regel merker jeg at hun har løpetid når hun har stå-dagene fordi da kommer det løse hannhunder bort til oss på tur... Hvis det ikke hadde vært for at vi går mye i sånne turområder med mange andre hunder hadde jeg nesten kunne oversett hele løpetiden. Den yngste derimot, hun syns det var veldig ubehagelig til å begynne med. De første løpetidene syns hun det var ekkelt å sette seg og legge seg :P Og hun gikk så bredbeint at hun fikk gnagsår på hasene... Haha. Hun ble ikke skvetten eller sur eller noe, bare sånn "dette er skikkelig ubehagelig å leve med.." Heldigvis gikk det over i to-års-alder.

Salza, den eldste, har plutselig begynt å få innbild drektighet etter løpetidene. Jeg har aldri vært borti det før, men hun er skikkelig plaget da. Og dyrlegen sier at når de førstes har begynt å bli sånn etter løpetidene så vil det gjenta seg igjen og igjen. Jeg vurderer faktisk å sterilisere henne av den grunn. HUn er den første av mine som har holdt på sånn da.

Mine får løpetid hver sjette måned, nesten helt på dagen. Og siden jeg har to tisper så får de løpetid samtidig. Veldig praktisk akkurat det da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 tisper i huset for øyeblikket. 1 løper 1 gang i året, hun blør nesten ikke og er veldig flink til å vaske seg/gulvet, så hadde jeg ikke sjekket henne sånn omtrent da hun burde ha løpetid, hadde vi sikkert passert den uten å tenke over det. 

Pudlene løper hver 6 mnd. Eller, med Ali veit jeg faktisk ikke, hun har bare hatt en løpetid hun, men om hun følger sin mor og hennes mor osv, så skal hun også løpe hver 6 mnd. Leah løper i 4 uker, Ali i 3. Normalen er vel 3 uker, men det er ikke helt unikt å løpe lenger enn det heller. Leah blør litt mer enn Nora, men hun er også flink til å vaske seg/gulvet, så det er ikke snakk om mye søl. Ikke nok til at jeg gidder å vurdere tispetruse. Ali var ikke så flink til å vaske seg/gulvet, men det kan være fordi hun er ung og uerfaren. Det var ikke noe problem det, Leah vasket både hun og gulvet, hun :P 

Dina løp hver 6 mnd, hun blødde en del og var ikke superrenslig. Det samme gjalt datteren hennes Emma. Både Dina og Emma løp i 3 uker av gangen. Hvor lenge Nora løper er jeg litt usikker på, for som sagt, hadde jeg ikke sjekka sånn ca da hun burde ha løpetid, hadde vi ikke fått det med oss :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ni måneder i mellom, blør i 10-12 dager, står i 3 dager, vil Vær alene i en uke etter på da aller helst på et kalt  mørkt rom. Under løpetiden ligger hun innpakket i et pledd i sofan til det er over, ikke mulig å oppnå kontakt eller få hun til å gjøre noe annet en sove spise å knapt gå på do. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min første tispe nå. 

Forrige løpetid (ca 9 mnd siden) var hun humørsyk, blødde mye og var rett og slett litt slitsom, sur og trist. Hun hadde nettopp løpetid på nytt (nå snart 3 år) og nå var hun en drøm. Vi trengte aldri å ta frem tispetrusa, hun var nesten ikke humørsyk og virket relativt uberørt, satser på at det blir slik fra nå av :wub: :D.  Har ikke opplevd noe innbilt (bank i bordet :)) .   

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga hadde løpetid mye før (4 ganger i året) men har landet på to nå. Blør vell normalt tipper jeg, og er ganske så renslig. Vims har så langt bare hatt 1 løpetid og det er nå 7 mnd siden, så hun ligger vell an til å løpe litt sjeldnere enn hver 6 mnd blødde normalt på første løpetid ihvertfall. Tai har også bare hatt en løpetid siden vi fikk henne så der vet jeg ikke, hun blødde dog en del mer enn mine andre to, men fortsatt ikke noe problem egentlig. Vi har ikke mange tepper på gulvene og møblene i stua er i skinn og enkle og rengjøre ved behov og senga får de ikke være i når de løper, evt isåfall oppå et tykt sengeteppe.  Bruker ikke truse hjemme. Noe blod kan det jo bli på pledd, putetrekk osv iom at de får komme i møblene, men de er det jo bare å vaske, evt ta vekk eller legge et hundepledd over som hunden får ligge på for å redde andre ting. Synes ikke det er noe stress egentlig. Varer vell rundt 3 uker.

Edit: Det som er litt stress er at de 3 tispene her blir så utrolig på flørtern alle sammen, når en har løpetid, så det blir litt mye uro i heimen i noen uker :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi løper alltid i februar/mars hvert eneste år, og det varer litt over tre uker av gangen ca. Hun blør en del i starten, men er flink til å vaske opp etter seg. Legger egentlig ikke noe særlig til at hun har løpetid, utenom at hun vasker seg ofte og at hun drypper litt. :P Hun kan dog bli litt vimsete, blond og tunghørt på tur da. Litt i sin egen verden når hun har løpetid, nesten som om hun ignorerer meg hvis jeg roper henne inn. Hun er også fryktelig billig, lar ALLE hannhunder snuse på henne. 

Mange sier at de ikke vil ha tispe på grunn av at løpetid er så slit og ork og søl, og kanskje har jeg vært veldig heldig, men jeg synes løpetid ikke er noe spesielt stress. Man blir vant til det, og hvis hunden er flink til å vaske opp etter seg selv så legger man jo knapt merke til det (utenom de som får adferdsendringer). Angående tispetruse ville jeg ikke tatt det på med en gang. Nemi var ikke flink til å vaske seg første løpetiden sin, men når den andre kom så skjønte hun plutselig greia og vasket iherdig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collien har ikke hatt første løpetid ennå, så jeg venter i spenning :P Labradoren pleier å løpe med 7-8 måneders mellomrom og blør i minst 3 uker. Hun blør masse og er overhodet ikke renslig, så det blir masse blod overalt om vi ikke bruker truse. Inkl. opp etter veggene siden hun logrer så kraftig :sleep: Hun blir gjerne litt ekstra hyper og leken og flørtete med andre hunder (tisper også). Ellers synes jeg ikke hun har spesielt endret atferd. Blir gjerne litt innbilt, har merket mer til det etter hvert som hun har blitt eldre (hun fyller 10 år i år), men aldri så mye at det har vært problematisk eller trengt å behandles.

Løpetiden er ikke akkurat den morsomste tiden på året, men synes det er en lav pris å betale med tanke på at tisper er best på alle andre måter :P Ett ord: magekos :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mira hadde sin første løpetid i januar, og hun var ikke renslig. Blod over alt! Vi valgte å ikke ha truse første gangen på grunn av det med renslighet, men om hun ikke har blitt flinkere neste gang så blir det truse gitt. :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det funker veldig bra å bruke tispetruse med truseinnlegg i. Symra blør såpass mye at alternativet ville vært flekker i sofaer og senger. Jeg har tre truser sånn at hun kan få en ren hver dag, og så skifter jeg innlegg i dem når vi har vært ute. Siden hun har så mye pels dusjer jeg stjerten hennes ganske ofte.

Jeg synes ikke det er stress å ha tispe, løpetid blir en rutine som går av seg selv. Kommer til å ha bare tisper heretter tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min har hatt løpetid to ganger. Med 6 mnd mellom. Hun er veldig renslig. Endrer ikke oppførsel overhodet. Det drypper litt blod her og der i noen dager,men hun er flink til å vaske både seg selv og etter seg selv på gulvet og jeg har ikke hatt behov for å bruke truse på henne. Det varte i ca 3 uker.

Den forrige tispa var helt lik. Hun hadde innbilt og ble veldig preget av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har min første tispe nå, og kun erfaring ut i fra det. Før sin andre løpetid var hun veldig hormonell noen måneder i forkant og veterinæren ba meg tenke på kastrering siden vi ikke fant noe galt. På dagen løpetiden kom var det som om noen skrudde av en bryter inne i hunden, og hun var med ett roligere og seg selv igjen. Før løpetid tre var hun ikke i nærheten av hvordan hun var før sin andre løpetid :) 

Hun har løpetid hver 9.mnd *bank i bordet*, noe jeg syns er kjekt med hannhund i hus, hehe. Under løpetiden syns jeg hun er som vanlig egentlig. Ikke noe grinete mot andre, fungerer like godt på trening osv. Hun er flink til å vaske seg, men bruker tispetruse uansett. Hun blør en mnd, altså ca 30 dager.

Edit: Jeg var en av de som aldri ville ha tispe pga stress med løpetid osv, men jeg er blitt motbevist nå. Det eneste stresset ved løpetid for oss er hannhunden i hus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid har aldri vært noe spesielt stress her i huset heller. Alle tispene jeg har hatt har løpt ganske nøyaktig i 3 uker, men intervallene har variert fra ca 8 mnd mellom til 12 mnd. Alle - så nær som Yasmine - har vel hatt litt innbilt-symptomer etter løpetiden med melk i pattene og litt nedstemthet, Yasmine har vært litt nedstemt i tida før løpetiden, men har ikke merket noe spesielt etterpå. Ikke har hun hatt melk eller annen adferd som tyder på innbilt heller. 

Jeg har aldri brukt tispetruser, mine tisper har ikke blødd veldig mye, og det de har blødd har de stort sett vasket opp av seg selv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To tisper, ei får ikke løpetid lenger, den andre ca hver niende måned. Bruker ikke truse, her er det stor kollektiv bevissthet rundt det å vaske seg og evt flekker på gulvet. :D Imouto markerer alltid som en hannhund, så jeg synes fortsatt, sjøl etter 5 år, at det er vanskelig å vite når den lille tulipanen skal åpne seg og løpetida starte. Jeg oppdager det som oftest ved at nevnte tulipan har blitt hoven og lilla, og ved at en enslig bloddråpe dukker opp på gulvet. 

Imouto var veldig etter boka sist: Først blod i ei uke, så en litt blankere variant i ei uke, deretter nærmest ingenting. På et tidspunkt mens det var på det mest flytende dukka det opp noe som måtte feires med lystige bukkesprang, og da fikk jeg en lekker, liten dusj med bloddråper utover veggen. :blink: Hun er veldig leken bestandig, og med løpetid er hun så håpefull i møtet med andre hunder at hun kan stå dirrende av kåtskap og glede på 100 meters avstand. Alle skal få! Hun flørter også masse med Aiko som blir helt surrete. :lol: Hun kan også bli litt intens på masing om kos og oppmerksomhet hjemme, noe som normalt foregår ganske snilt for seg. Tidligere har jeg aldri merka noe til løpetida mtp aktivitetsnivå og hun har heller aldri vært synlig  innbildt, men nå synes jeg hun blir litt seig liksom både under og etterpå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 tisper her, og de fleste merker vi ikke at har løpetid. Tre av dem blir litt surrete akkurat når de er høyløpske, mens ei blir litt ginete. Synes at hunder som påvirkes mye av å ha løpetid er noe herk og har det med som avlskriterium for hanner  (at de ikke tar av selv om det er løpetid i gården) og tisper. Akkurat nå ha vi ei høyløpsk tispe, og det merkes ikke. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iria blir helt dust når hun har løpetid. Stresser veldig og blir utrolig opptatt av andre hunder på tur. Etter løpetida/helt i slutten av den blir hun megabitch mot hannhunder. Ved de siste par løpetidene har hun blitt veldig nedstemt i noen uker når den er over. Jeg vurderer (sterkt) kastrering pga hennes reaksjon på løpetida. 

Bruker ikke truse på henne, fordi det bare blir noen dråper som kan vaskes bort uten, ikke et problem for meg. Typen insisterte på truse på henne sist løpetid, men det er tydeligvis umulig å røre på seg med en slik på (hun sto helt stivt på gulvet i mange timer), så det fungerer dårlig i lengden. Hun er veldig opptatt av personlig hygiene under løpetida, men det syns enkelte er så ekkelt at de foretrekker å bruke truse. Weird.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to tisper, men den ene har ikke fått sin første løpetid ennå. Er vel rett rundt hjørnet, noen av søsknene har begynt. 
Jeg merker egentlig ikke så stor forskjell på voksen tispen når hun har løpetid og ikke (kun på hannhunden). Det eneste kan være at hun kan bli litt treg å trene rett før. Men det varierer, og ikke noe store greier. Hun er seg selv lik og kanskje en tanke mer kosete. Hun er så kosete fra før av så det er ikke store forskjellen. Bruker ikke truse, orker ikke styre med sånt. Hun ordner opp selv. Hender jeg ser en flekk i ny og ne, men da bare vasker jeg den bort..
Jeg trvies veldig godt med tisper :) 

Edit: Legger til at løpetiden har vart 3 uker hver gang og ca hver 6 mnd. Noen ganger har det vært 1-2mnd lenger. En gang 3mnd på "overtid".

Endret av LXT
La til noe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tre tisper fikk løpetid 1 gang i året ca.  Jeg måtte bruke truse på alle sammen. Jeg orker ikke løper rundt med moppen hele dagen i flere uker, så jeg syns det er veldig kjekt med truse og bare bytte bind.de har alle blødd ganske mye egentlig, eller kanskje normalt :P jeg vet ikke helt. har bare mine å sammenligne med.. Jeg kan ikke si at hundene forandrer seg så mye under løpetiden. Mer opptatt av lukter ute, kanskje litt slappere.  Det varer ca 3 uker med blødning.

Å ha kun en tispe så er løpetiden ikke så mye stress.  Litt ekstra arbeid hvis man bruker truse (også på besøk hos andre). Det er en del verre hvis man har hannhund i hus.

Jeg har lagt mer merke til innbildt på dem. Det har vært jurdannelse og melk, hundene har lagt på seg og virker mer preget av det. Rastløs og mer nervøs av seg.  I hvert fall på de to tispene med litt svakere gemytt har det kommet mer frem. Den ene tispen kom det blod ut av pattene og det ble klumper i juret.(cyster) Så hun ble sterilisert.

Jeg foretrekker tisper. Syns det er best :) Forstår meg nok best på jenter :P 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda løp med 9 måneders intervall, og da 4 uker uten opphold. Hun blødde MYE. Jeg prøvde første løpetid uten truse, men det var blod overalt selvom hun prøvde å vaske litt. Med truse måtte jeg bytte innlegg flere ganger om dagen. Hun ble mer klengete, men det var vel det. Kunne trene som normalt. Hun virket dog smertepåvirket, snudde seg ofte mot magen, og var rastløs, fant ikke gode liggestillinger. Hun ble alltid innbilt med melk. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jentene mine løper med 9 måneders mellomrom. To av dem er akkurat nesten ferdige så da går jeg å venter på de andre to skal starte siden de synkroniserer litt men ikke alltid. Forgje løpetid periode gikk det en til to måneder mellom hver av tispene. Jeg bruker ikke tispetruser på noen av dem og de er alle veldig flinke til å vaske seg selv og ordne med løpetiden selv. Ene av de fire jentene mine er skikkelig bitch under løpetid og Brommer sint på de andre jentene som ikke gidder å bry seg. :D Hun har skikkelig PMS og forandrer seg stort i løpetiden. De andre to merker jeg nesten ingenting til mens minstemann på 10 måneder ikke har fått løpetiden ennå. Jeg er glad for at jeg ikke har noen hannhunder her nå. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres jo ikke ille ut dette ^^ Forstår ikke hva min mor har hatt imot løpetid, virker jo rimelig uproblematisk dette her. :) (Minnes det kanskje var potensiale for valper/kattunger, vist man var uheldig, som var problemet med hunkjønn som kjæledyr) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...