Hund i nabolag

[Julie Johnsen]

Jeg må bare lufte dette, da det irriterer meg noe veldig. 

Jeg bodde tidligere i et nabolag der det var veldig sosialt å ha hund. Hundeeiere hilste på tur, ble kjent og diskuterte ulike hverdags-hunde-opplevelser,-kjempe kjekt

Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig. 

Jeg har ikke en spesielt sosial hund og er på ingen måte en hundeeier som påtvinger hilsesituasjoner, men jeg synes da virkelig det er naturlig med et lite nikk, et hei eller en hundeprat i ny og ned når man ser hverandre nesten hver dag?? Her er det virkelig om å gjøre å gjøre sitt ytterste for å late som man ikke ser hverandre og det synes jeg er sååå rart!

Hvordan er det i deres nabolag?

 

 

[Guest lijenta]

Tja kan være mange grunner. Jeg hilser alltid med å si hei. Ikke alltid dem prater så mye enten fordi vi skremmer dem eller dem er for flaue. Jeg ber alltid min om å gå på plass når jeg møter dem og han gjør som jeg sier

[blomst]

Jeg har en liten surpomp av en hund som ikke er særlig hyggelig mot andre skapninger på fire bein. Så å stoppe opp og prate blir litt uaktuelt.. Men sier alltid hei når jeg møter noen med hund, uansett om det er i nabolaget eller andre steder egentlig, føler det blir kleint å gå bare rett forbi!

Men skulle virkelig ønske jeg hadde en litt mer omgjengelig hund, for jeg vil også stoppe og prate. Ser forøvrig at det er mange her i nabolaget som gjør det, står grupperinger av hundenaboer og prater sammen her stadig vekk  Vi må bare løpe forbi  

[Poter]

Her hilser vi ikke og det synes jeg er veldig greit Er ikke så glad i sånn derre tvangsosialisering av mennesker  Skulle jeg nikket og hilst på alle jeg møtte hadde jeg nesten ikke gjort annet. Av og til er jeg imidlertid høflig og hilser tilbake om noen viser at de er på hilsehumør. 

[WelshenNemi]

Hilser tilbake hvis det er noen jeg møter ofte, men ellers lite. Liker ikke den tvangssosialiseringen jeg heller 

[Wilhelmina]

Jeg er overhodet ikke interessert i å prate med tilfeldig forbipasserende, og jeg er i hvert fall ikke interessert i at andre hunder skal komme bort til min, så jeg er i tante grusom-kategorien og er så avvisende som overhodet mulig i kroppsspråket.

Resten av nabolaget er litt ymse. Vi har alt fra de som kommer løpende etter deg med bikkja under armen fordi den trenger sosialisering (nei jeg tuller ikke), til de som er av samme kaliber som meg

[Kristina]

Vi pleier heller ikke hilse annet enn et nikk eller et hei, fordi vi:

1. Er mest i skogen og ikke rundt blokka. Møter vi noen så er det stort sett til eller fra bilen/skogen og det passer dårlig for smalltalk.

2. Nesten alle har hunder som gnelder eller ikke klarer oppføre deg høflig og de gidder jeg ikke la mine bli påtvunget, for de blir stressa av sånne som nibjeffer.

3. Jeg er ikke så sosial når jeg er hjemme. Det sosiale behovet får jeg dekket andre steder. 

[Stine]

Her hilser vi på alle vi møter, hund eller ei 

[Wednesday]

Jeg gjør mitt beste for å unngå hilsing, enten ved å se en annen vei eller ha musikk i øra  Ikke verdens mest sosiale nei. Du har sikkert havna i et nabolag med mange slike  

[Pringlen]

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

[Julie Johnsen]

 

Hehe, jeg har full forståelse for at ikke alle har interesse av å stoppe å prate hele tiden, det har ikke jeg heller- og jeg er heller ikke av den supersosiale typen. 

Men, det å gjøre en innsats for å ignorere folk man åpenbart ser daglig synes jeg også fremstår som unaturlig og ikke noe jeg er vant til. 

De fleste her har tilsynelatende høflige hunder,  meg selv inkludert. Hun går stortsett pent på min venstre side i passeringssituasjoner og har sjeldent kjempebehov for å hilse på andre hunder (det er heller ikke det det handler om)

Kan jo hende at det forrige nabolaget var uvanligger sosialt.

 

[Julie Johnsen]

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

Det er akkurat det jeg mener <3

[jma]

Det kommer sikkert litt ann på hvor man bor? Her er det en god del hunder og folk, men jeg hilser så og si aldri på noen. Har hendt noen få ganger at jeg har utveksla et par ord med noen forbipasserende, men det er svært sjeldent. 

[Poter]

Jeg synes egentlig det er litt uhøflig med den hilsinga. Om en fremmed mann sier hei til meg så synes jeg det blir ubehagelig, uansett hvor søt hunden hans må være. Kanskje til og med om jeg ser ham flere ganger i uka.

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

[Wilhelmina]

8 minutter siden, Poter skrev:

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle steder 

[Pringlen]

21 minutter siden, Poter skrev:

 

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Det er selvfølgelig helt riktig

[Tøfflus]

Jeg syntes det er hyggelig både å nikke et hei, smile og/eller slå av en prat med andre hundefolk på tur i nabolaget jeg. Men det forutsettes at de ikke forventer at hundene på død og liv skal hilse på hverandre. Grunnen er fordi en av mine er bittelitt usikker i møte med fremmede hunder og han blir bare bedre og bedre og slapper mer og mer av når vi eiere står rolig og snakker sammen istedenfor at vi haster forbi og/eller han blir påtvunget de som absolutt skal hilse.

[Raksha]

31 minutter siden, Pringlen skrev:

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

Sånn er det her og. Fryktelig uvant i starten. Nå er det nesten mer uvant at folk ikke hilser.  Aner ikke hvor mange ganger jeg har kommet hjem og spurt gubben "hvem er den og den"  Begynner å gå seg til det og.  

 

 

[Shlush]

Jeg er ikke så sosial av meg, spesielt ikke når det gjelder fremmede og har ingen behov for hilsing og småprat med fremmede. Det er en del hunder i nabolaget her, jeg sier ikke hei av en grunn... Det setter igang varsling hos en i min trio :-P men jeg smiler som regel til alle jeg møter. Kan nikke om de nikker først... 

[Rocket]

Jeg bor i et byggefelt rett utafor sentrum, så det er himla mange folk her. Sjeldent jeg hilser på tur, men om jeg ser noen som tydelig har et behov så nikker og smiler jeg, eventuelt sier hei. Stort sett er jeg såppass i min egen verden at jeg omtrent ikke enser de jeg møter.  Eventuelt fokuserer på at Rocky ikke plutselig skal styrte ut og hilse på møtende hund. 

Er et par gamle gubber med hund i feltet her, og de har jeg snakka med et par ganger, hyggelige karer, som gjerne har drevet med jakt og lurer på hvor mange dyr som er skutt for bikkja mi og sånn.  

[Tuvane]

Jeg bor på bygda, og å IKKE hilse, det er uhøflig det! Jeg hilser på alle jeg møter, både kjente og ukjente, og står også og prater med gamlingene som alltid vil prate, selv om jeg ikke alltid er sånn superinteressert.

[Heidihj]

Jeg hilser på alle, og slår gjerne av en prat om jeg har tid til det. Syns det bare er hyggelig Om bikkjene er drit og det ikke passer å hilse sier jeg bare "beklager, men vi må gå" eller lignende. Skjønner ikke annet enn at det er naturlig å møte blikk og hilse på folk på tur jeg  

[Ingidano]

Hilser sjelden, stort sett bare folk eg kjenner. Rett og slett fordi hundene er litt uoppdragne, sier eg noe til forbipasserende mener de det er på sin plass å overfalle den stakkars personen med hopping, slikking og klenging... 

[Th3a]

I mitt nabolag så hilser vi og ofte slår av en prat. Hundene får sjeldent hilse på hverandre, noe jeg synes er veldig greit. Vi står noen meter unna hverandre og prater mens hundene må vente tålmodig.

[Sagaa]

Tja, her kjenner vi alle hverandre, og slår av en liten prat.  

Den i utgangspunktet veldig lydige Huskyen er spesielt fæl til å hilse på folk, og hvis de responderer med kos så kan hun i det verste fall overfalle dem på sitt happy go lucky-vis. Er hun løs så må hun bort å lukte før hun lystrer, så folk jeg ikke kjenner smiler jeg bare til, og går forbi etter beste evne.