Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Veldig enig med Belgerpia!! I tillegg bor jeg på bygda og har fått "høflighet" inn med morsmelka :P.Hilse gjør vi åkkesom:D.

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle ste

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller ann

Skrevet
Akkurat nå, Heidihj skrev:

Og hu skriver: Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig.

Hilsing og nikking er noe mange av oss spesifiserer også. Det er ikke det samme som å stoppe og skravle med alle med hund (eller uten).

Men det er fortsatt snakk om hundeeiere, ikke naboer. Jeg hilser på alle mine naboer jeg (ingen av de har hund forøvrig). Andre hundeeiere derimot hilser jeg ikke på - hvorfor skulle jeg det, bare fordi de har hund? For meg fremstår det som en utrolig merkelig ting å gjøre. Skal jeg hilse på alle andre som har Opel også? :P 

Guest *Kat84*
Skrevet
2 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Men det er fortsatt snakk om hundeeiere, ikke naboer. Jeg hilser på alle mine naboer jeg (ingen av de har hund forøvrig). Andre hundeeiere derimot hilser jeg ikke på - hvorfor skulle jeg det, bare fordi de har hund? For meg fremstår det som en utrolig merkelig ting å gjøre. Skal jeg hilse på alle andre som har Opel også? :P 

Men det var jo ikke bare fordi de hadde hund. Men folk man treffer ofte og kjenner igjen :)

Hadde du hatt en spesiell interesse for bil eller en spesiell Opel så hadde det sikkert vært naturlig å hilse å andre med det samme også :P 

Skrevet
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Men det var jo ikke bare fordi de hadde hund. Men folk man treffer ofte og kjenner igjen :)

Jeg leser startinnlegget som at det er bare fordi de har hund. Hun nevner hundeeiere og hundefolk, står ingenting om naboer generelt.

Skrevet

Jeg har I grunn sett på meg selv som ikke oversosial og en smule sjenert. Men når man leser tråder som dette lærere man jo nye ting om seg selv:P Jeg syntes jo det er kjempe trivelig og prate med andre hundeeiere! Og prater alltid om muligheten  byr seg og vi har tid, det er bare hyggelig og morro. Men nå er jeg veldig nysgjerrig av natur da... så det er  spennende med nye folk og hunder. Jeg har ofte blitt stående midt I byen I 30 min og pratet hund med fremmed folk, når jeg har hatt med valpen. Føles ikke unaturlig  det hele tatt. Fokus er jo på hunden uansett,  det handel jo ikke så mye om oss selv.  Jeg har ikke tenkt tanken en gang at noen kan oppfatte meg uhøflig som hilser eller spør om rasen når jeg treffer andre hundeeiere...  :blink::icon_redface:

 

Og etter og ha vært gift med en nordlending I 15 år er det blitt helt naturlig og hilse på folk. .. når man feks er på tur,  om de har hund eller ikke.  Ikke alle som hilser igjen da... 

Skrevet
4 timer siden, Belgerpia skrev:

Uhøflig?
Jeg mener - om du passerer folk hver dag over lang tid fordi dere er ute i samme ærend så er det vel ikke uhøflig å nikke og si hei? Det er normal folkeskikk det.
Der jeg bor hilser man på alle, men man må ikke alltid stoppe og det er sjelden vi har "hundemøter" på rundene - bikkjene får oppføre seg, men vi slår av noen fraser om været osv. og så tutler vi videre. Ønsker jeg ikke å snakke en dag, så hilser jeg blidt og så snakker jeg med hundene "nå må vi skynde oss" eller noe i den duren. Fungerer fint.
Jeg bor rett nok på et lite sted, men det er forbausende mye folk man aldri har sett før allikevel - men hilse pent, det gjør vi :)
 

Random quote fordi flere nevner det samme.
Men nikk og hei er ikke det samme som at man må stoppe å prate.

Når jeg leser denne tråden så må jeg si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke hilser og ikke vil ha kontakt med andre osv.
Og da er det kanskje ikke så rart at det er i ferd med å bli et samfunn der folk ligger ukesvis døde i sine egne leiligheter før de blir oppdaga. Naboen reagerer ikke før det stinker likhus i gangen liksom. Om man tenker at "jeg har nok med mitt, og gidder ikke engang forsøke å være på hils med de rundt" - så er det jammen meg ikke rart.
Nei - man behøver ikke prate med alle, men å registrere hvilke mennesker som bor rundt seg og høflig hilse - det ser jeg på som en selvfølge.

 

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener med uhøflig? Altså... Et smil og et hei koster så lite, og kan, som mange andre her har sagt, utgjøre hele forskjellen for en person den dagen. 
Jeg har ingen problemer med at fremmede sier hei hvis jeg er ute med hundene eller jeg er i et turområde. En gang har jeg blitt skeptisk og det var da jeg traff på en av de nye landsmenn som prøvde å starte samtalen med "Hello, you pretty! I need girl in my apartment!" for så å begynne å gå etter meg.. 
Da var jeg glad for at jeg hadde Schäfer som ikke var glad i menn... :getlost:
Men utover det har jeg aldri tenkt over at det er ubehagelig eller noe negativt i å hilse. 

Nå har jeg aldri bodd i storby, men synes det virker rart å ikke hilse på de man treffer uansett hvor man bor. 
Men det er vel den der typiske "ugh, byfolk" som gjør seg gjeldende :P 
(Nei, jeg har ikke fordommer mot byfolk, tenkte mer på "kulturforskjellene" ;)

Sånn er det her også :)
Alle hilser med et hei eller et nikk og smil, men det er ikke det samme som at man står og har lange samtaler med alle. 
Det er blitt mer av folk som stopper meg for å prate, men det er jo en av konsekvensene av å ha en hund de fleste verken har sett eller hørt om før. 

Synes egentlig det er ganske koselig jeg at folk faktisk tar seg tid til å legge merke til de rundt seg. 
Det blir jo sett på som et stort samfunnsproblem at folk sitter med nesa i mobilen, går med headset, og mangler totalt interesse for omgivelsene. Så kanskje ikke så rart at enkelte tenker at det er frekt eller rart å si hei? 
Jeg foretrekker i hvert fall å kunne veksle et hei eller et smil med de jeg møter, enten det er i nærmeste by (hvis Haugesund kvalifiserer til det i det store bildet da :lol:), i nabolaget, eller i turområder :) 
Har jeg en skikkelig drittdag så gjør det underverker og snur tankegangen lett :)

 

Jeg tolket også innlegget som at man stopper og slår av en prat. Jeg nikker og smiler til de som tar øyekontakt eller som nikker og smiler først og svarer selvsagt hei om noen sier det. Det jeg svarte på var at jeg ikke stopper og snakker med dem og jeg trodde det var det tråden handlet om. Og for ordens skyld: begynner noen å prate eller stille spørsmål om Eine etc. så svarer jeg, det er ikke sånn at jeg overser dem og haster videre ;) Men jeg tar sjeldent initiativ selv til å slå av en prat.

For å utype hva jeg mente med at jeg synes det kan være uhøflig om en fremmed mann stopper og hilser på meg, så synes jeg det er ubehagelig, selv om han har hund. Jeg har hatt litt for mange "uheldige" (for å si det mildt) erfaringer med fremmede menn, så da skygger jeg banen så godt det lar seg gjøre. Mine nærmeste naboer som jeg ser flere ganger om dagen blir det så klart annerledes med.

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg leser startinnlegget som at det er bare fordi de har hund. Hun nevner hundeeiere og hundefolk, står ingenting om naboer generelt.

Tanken var egentlig bare at det er unaturlig for meg å ikke annerkjenne / hilse folk man ser ofte som man har en klar fellesnevner med. Jeg synes ikke det er rart at ikke alle stopper for å snakke, det er jeg ikke interessert i bestandig selv heller. -Men at man nikker, sier hei og en gang i blant kommer i prat med andre hundeeiere i samme nabolag synes jeg er naturlig (selvfølgelig avhenger det av beliggenhet osv). 

Hvis jeg gikk med barnevogn og 4 dager i uken passerte en annen med barnevogn i samme nabolag, kunne man kanskje hatt akkurat den samme diskursjonen, men jeg går med hund- og derfor er temaet hund :P (ref. opel)

Morro og interessant at det er så mange ulike syn på saken. :)

Jeg har en i nabolaget har terv (som meg) og jeg synes det er ekstra rart at han ikke møter blikket mitt, selv om han kanskje ikke tenker over det i det hele tatt- og kanskje ikke har intensjon om å være uhøflig. Man har vel bare ulikt syn på hva som er vanlig og behagelig hilsepraksis :P

Jeg er fra en bygda opprinnelig, så det kan jo være derfor jeg synes det er ekstra rart med denne ikke-hilse-skikken. 

 

 

edit: skriveleif

 

Skrevet
25 minutter siden, Julie Johnsen skrev:

Jeg har en i nabolaget har terv (som meg) og jeg synes det er ekstra rart at han ikke møter blikket mitt, selv om han kanskje ikke tenker over det i det hele tatt- og kanskje ikke har intensjon om å være uhøflig. Man har vel bare ulikt syn på hva som er vanlig og behagelig hilsepraksis :P

Ja, der må jeg motsi meg selv litt - for møter jeg andre med Cavalier da er vi bestevenner altså ;)

  • Like 1
Skrevet

Her i nabolaget har Bonita og jeg god kontakt med de fleste som har hund i området. Er så mange hunder og eiere at vi har til og med egen facebookgruppe, og har ofte felles turer og annet sosialt på gang :) Møtes vi tilfeldig utenfor så slår vi følge på lufteturen til hverandre. Nå er de fleste hundene i nabolaget enkle og omgjengelige hunder :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er en hilser! Jeg elsker å si HEI! Det som jeg synes er litt morsomt er at jeg merker stor forskjell bare jeg beveger meg utenfor kommunegrensen til Bergen. 

På fjellene og i nabolaget i  Bergen hilser ingen på meg, men der jeg bodde for et par uker siden (blir vel betegnet som bygden) hilste jeg på alle naboene, problemet var at jeg egentlig ikke visste hvem som var naboene eller bare besøkende, så jeg bare hilste på alle som gikk i gaten "min" :P . Enten jeg kjørte forbi i bil eller gikk forbi. Det er kjempehyggelig og jeg savner det nå når jeg er tilbake til "sentrale strøk", for her er jeg betegnet som en raring. Blir glad innimellom når jeg treffer en hilser da. Jeg må innrømme at nå sjekker jeg først om de er oppsøkende selv før jeg sier HEI.

  • Like 4
Skrevet

Jeg sier hei til de hundeeierne i nabolaget jeg liker - ergo, ikke alt for mange :P 

Ellers hilser jeg egentlig på de fleste som er mottakelige, med hund eller ei. Brukte det også i passeringstrening før. Da sa jeg hei til alle uansett hvor grinete de måtte være :P Funka som bare det på min.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...