Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må bare lufte dette, da det irriterer meg noe veldig. 

Jeg bodde tidligere i et nabolag der det var veldig sosialt å ha hund. Hundeeiere hilste på tur, ble kjent og diskuterte ulike hverdags-hunde-opplevelser,-kjempe kjekt :D

Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig. 

Jeg har ikke en spesielt sosial hund og er på ingen måte en hundeeier som påtvinger hilsesituasjoner, men jeg synes da virkelig det er naturlig med et lite nikk, et hei eller en hundeprat i ny og ned når man ser hverandre nesten hver dag?? Her er det virkelig om å gjøre å gjøre sitt ytterste for å late som man ikke ser hverandre og det synes jeg er sååå rart!

Hvordan er det i deres nabolag? :P

 

 

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle ste

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller ann

Guest lijenta
Skrevet

Tja kan være mange grunner. Jeg hilser alltid med å si hei. Ikke alltid dem prater så mye enten fordi vi skremmer dem eller dem er for flaue. Jeg ber alltid min om å gå på plass når jeg møter dem og han gjør som jeg sier

Skrevet

Jeg har en liten surpomp av en hund som ikke er særlig hyggelig mot andre skapninger på fire bein. Så å stoppe opp og prate blir litt uaktuelt.. Men sier alltid hei når jeg møter noen med hund, uansett om det er i nabolaget eller andre steder egentlig, føler det blir kleint å gå bare rett forbi!

Men skulle virkelig ønske jeg hadde en litt mer omgjengelig hund, for jeg vil også stoppe og prate. Ser forøvrig at det er mange her i nabolaget som gjør det, står grupperinger av hundenaboer og prater sammen her stadig vekk :D Vi må bare løpe forbi :P 

  • Like 1
Skrevet

Her hilser vi ikke og det synes jeg er veldig greit :) Er ikke så glad i sånn derre tvangsosialisering av mennesker :aww: Skulle jeg nikket og hilst på alle jeg møtte hadde jeg nesten ikke gjort annet. Av og til er jeg imidlertid høflig og hilser tilbake om noen viser at de er på hilsehumør. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er overhodet ikke interessert i å prate med tilfeldig forbipasserende, og jeg er i hvert fall ikke interessert i at andre hunder skal komme bort til min, så jeg er i tante grusom-kategorien og er så avvisende som overhodet mulig i kroppsspråket.

Resten av nabolaget er litt ymse. Vi har alt fra de som kommer løpende etter deg med bikkja under armen fordi den trenger sosialisering (nei jeg tuller ikke), til de som er av samme kaliber som meg :P

Skrevet

Vi pleier heller ikke hilse annet enn et nikk eller et hei, fordi vi:

1. Er mest i skogen og ikke rundt blokka. Møter vi noen så er det stort sett til eller fra bilen/skogen og det passer dårlig for smalltalk.

2. Nesten alle har hunder som gnelder eller ikke klarer oppføre deg høflig og de gidder jeg ikke la mine bli påtvunget, for de blir stressa av sånne som nibjeffer.

3. Jeg er ikke så sosial når jeg er hjemme. Det sosiale behovet får jeg dekket andre steder. 

:)

  • Like 1
Skrevet

Jeg gjør mitt beste for å unngå hilsing, enten ved å se en annen vei eller ha musikk i øra :aww: Ikke verdens mest sosiale nei. Du har sikkert havna i et nabolag med mange slike :P 

Skrevet

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

  • Like 8
Skrevet

 

Hehe, jeg har full forståelse for at ikke alle har interesse av å stoppe å prate hele tiden, det har ikke jeg heller- og jeg er heller ikke av den supersosiale typen. 

Men, det å gjøre en innsats for å ignorere folk man åpenbart ser daglig synes jeg også fremstår som unaturlig og ikke noe jeg er vant til. 

De fleste her har tilsynelatende høflige hunder,  meg selv inkludert. Hun går stortsett pent på min venstre side i passeringssituasjoner og har sjeldent kjempebehov for å hilse på andre hunder (det er heller ikke det det handler om) :)

Kan jo hende at det forrige nabolaget var uvanligger sosialt. :P

 

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

Det er akkurat det jeg mener <3 :)

Skrevet

Det kommer sikkert litt ann på hvor man bor? Her er det en god del hunder og folk, men jeg hilser så og si aldri på noen. Har hendt noen få ganger at jeg har utveksla et par ord med noen forbipasserende, men det er svært sjeldent. 

Skrevet

Jeg synes egentlig det er litt uhøflig med den hilsinga. Om en fremmed mann sier hei til meg så synes jeg det blir ubehagelig, uansett hvor søt hunden hans må være. Kanskje til og med om jeg ser ham flere ganger i uka.

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Skrevet
8 minutter siden, Poter skrev:

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle steder :P

  • Like 5
Skrevet
21 minutter siden, Poter skrev:

 

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Det er selvfølgelig helt riktig :)

Skrevet

Jeg syntes det er hyggelig både å nikke et hei, smile og/eller slå av en prat med andre hundefolk på tur i nabolaget jeg. Men det forutsettes at de ikke forventer at hundene på død og liv skal hilse på hverandre. Grunnen er fordi en av mine er bittelitt usikker i møte med fremmede hunder og han blir bare bedre og bedre og slapper mer og mer av når vi eiere står rolig og snakker sammen istedenfor at vi haster forbi og/eller han blir påtvunget de som absolutt skal hilse.

  • Like 1
Skrevet
31 minutter siden, Pringlen skrev:

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

Sånn er det her og. Fryktelig uvant i starten. Nå er det nesten mer uvant at folk ikke hilser.  Aner ikke hvor mange ganger jeg har kommet hjem og spurt gubben "hvem er den og den" :lol: Begynner å gå seg til det og.  

 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke så sosial av meg, spesielt ikke når det gjelder fremmede og har ingen behov for hilsing og småprat med fremmede. Det er en del hunder i nabolaget her, jeg sier ikke hei av en grunn... Det setter igang varsling hos en i min trio :-P men jeg smiler som regel til alle jeg møter. Kan nikke om de nikker først... 

Skrevet

Jeg bor i et byggefelt rett utafor sentrum, så det er himla mange folk her. Sjeldent jeg hilser på tur, men om jeg ser noen som tydelig har et behov så nikker og smiler jeg, eventuelt sier hei. Stort sett er jeg såppass i min egen verden at jeg omtrent ikke enser de jeg møter. :lol: Eventuelt fokuserer på at Rocky ikke plutselig skal styrte ut og hilse på møtende hund. 

Er et par gamle gubber med hund i feltet her, og de har jeg snakka med et par ganger, hyggelige karer, som gjerne har drevet med jakt og lurer på hvor mange dyr som er skutt for bikkja mi og sånn. :P 

Skrevet

Jeg bor på bygda, og å IKKE hilse, det er uhøflig det! Jeg hilser på alle jeg møter, både kjente og ukjente, og står også og prater med gamlingene som alltid vil prate, selv om jeg ikke alltid er sånn superinteressert. :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg hilser på alle, og slår gjerne av en prat om jeg har tid til det. Syns det bare er hyggelig :) Om bikkjene er drit og det ikke passer å hilse sier jeg bare "beklager, men vi må gå" eller lignende. Skjønner ikke annet enn at det er naturlig å møte blikk og hilse på folk på tur jeg :icon_confused: 

  • Like 4
Skrevet

Hilser sjelden, stort sett bare folk eg kjenner. Rett og slett fordi hundene er litt uoppdragne, sier eg noe til forbipasserende mener de det er på sin plass å overfalle den stakkars personen med hopping, slikking og klenging... 

Skrevet

I mitt nabolag så hilser vi og ofte slår av en prat. Hundene får sjeldent hilse på hverandre, noe jeg synes er veldig greit. Vi står noen meter unna hverandre og prater mens hundene må vente tålmodig. :)

Skrevet

Tja, her kjenner vi alle hverandre, og slår av en liten prat. :) 

Den i utgangspunktet veldig lydige Huskyen er spesielt fæl til å hilse på folk, og hvis de responderer med kos så kan hun i det verste fall overfalle dem på sitt happy go lucky-vis. Er hun løs så må hun bort å lukte før hun lystrer, så folk jeg ikke kjenner smiler jeg bare til, og går forbi etter beste evne. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...