Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså dette er kleint - eller kanskje ikke:icon_redface:?  

Jeg er blitt singel og bor på et lite sted hvor mannfolk ikke vokser på trær eller allerede er godt gifte :)  Så tanken har streifa innom dette nettdatefenomenet - det er totalt utelukket for meg å begynne å gå på byn for å treffe noen.  Så kanskje nettdating er noe å prøve..?  Jeg prøvde møteplassen for flere år siden og fikk bakoversveis i negativ forstand, men mulig jeg bare var uheldig.  Masse drittmannfolk kun med en ting i hodet.

Så hva anbefales..?

Skrevet

Jeg trur det bare er litt "godt voksne" (og ikke bli fornærma nå) som fortsatt synes at nettdating er kleint, altså. :) 

Møteplassen er så vidt meg bekjent litt utdatert, "alle" er på Sukker, om du bare vil ha deg litt finnes Tinder og om du ikke vil skrive først finnes Happen, og om du er litt fin på det, har du Elite Singles. :teehe:Og det finnes sikkert en del andre alternativer også som jeg ikke har fått med meg. 

Bare gjør det! I disse dager er nettdating en helt naturlig måte å treffe folk på, og det å være ærlig om intensjonen sin helt fra start ("jeg vil treffe noen") er egentlig veldig greit og rydder unna en del innledende rusk i kommunikasjonen. 

  • Like 2
Skrevet

 

Ble jo litt prat om dette i AN for litt siden :)

 

Fortsatt mye grums der ute,  men også mye bra. Holdt på å gi opp da jeg møtte min flamme, etter 1 mnd med "idioter" :P

Skrevet

Møtte min sambuar gjennom Tinder, og fikk han utruleg nok til å flytte 3 timar opp hit til meg :lol:
Det er (var i vert fall) ein gratis app, så den var heilt grei syns eg. Diverse grums, men det trur eg ikkje man klarar å unngå heilt uansett :) 

Skrevet

Jeg traff samboern på Møteplassen. Var der av og på i flere år faktisk, og traff mange trivelige mannfolk. Noen idioter er det så klart, men det er det ute på byen også. Internett har blitt en grei måte å treffe andre på :) 

Skrevet

Jeg har idiot-magnet, både på nett og i RL, så for meg fungerer ikke nettdating. Jeg har ikke tålmodighet med alle disse idiotene man må gjennom for å finne den ene ålreite, kjenner jeg :P  

Skrevet

Syns nesten litt synd i alle jeg avviser jeg :icon_redface: Altså jeg lagde meg profil på match og kjenner alt nå at jeg bare henger i døren og syns dette var veldig kleint :lol: 

Skrevet

Jeg har "deita" litt via forskjellige sider, og mitt tips er å møtes før det går for lang tid. Greit å utveksle noen meldinger først, men om man drøyer å møtes og får en veldig god tone, så kan det være utrolig kjipt å møtes om kjemien/tiltrekkninga ikke fungerer i det hele tatt.

Det er også greit å ikke ta det for seriøst, og å bruke blokkeringsmuligheter flittig der man har det, når folk begynner å være for ufine.

  • Like 1
Skrevet

Er fornøyd med Sukker :-) Dvs, man må regne med å sile ut utrolig mye rart, men innimellom alt finnes noen skikkelig trivelige folk! Dog endte jeg opp med å date en gammel bekjent likevel, men sånn er jo livet...

Give it a go!

Skrevet

Venninna mi prøvde Tinder, og en liten stund etter giftet hun seg med mannen hun møtte der :)

Jeg har ingen gode erfaringer :P Min erfaring er at når man først møter noen man liker og man har snakket en del sammen og blitt litt kjent så blir de bare helt stille og forsvinner. Det skjer omtrent hver eneste gang, og da blir jeg litt lei av å fortelle så mye om meg selv. Så jeg tror cluet er å møtes så fort som mulig. Jeg traff en del trivelige og kjekke folk på Møteplassen før, men nå synes jeg bare det er søppel :( Bare rare mannfolk der. Sukker har jeg ikke brukt så mye, bare litt. Tinder har jeg gitt opp, når jeg får match med noen så skriver de ikke tilbake selv om de sender melding først. Det var så "ille" at jeg til og med slettet appen og installerte den på nytt i tilfelle det var noe galt :P Snart tar jeg det personlig, hehe ;)

 

Jeg tror ikke man taper noe på det, bare vær forberedt på at det er mye rare folk der ute :)

Guest Klematis
Skrevet

Dette kunne jeg skrevet en svært tykk bok om, men jeg skal fatte meg i korthet.

Brun sunn fornuft, og ikke ta alt for god fisk.

Det er mye løgn på både alder og sivilstatus, jobb/utdannelse, hva man egentlig er ute etter, og generelt en del påpyntede sannheter.

Men, det er også mange ærlige, redelige flotte menn der ute.

Og selv om man føler det virker som en god match på nett og i telefonen, så stemmer ikke det alltid med virkeligheten.

Nå er jeg sannsynligvis en del over snittet sær, som bare en gang hvert skuddår finner en som pirrer nysgjerrigheten noe som helst.

Det er jo veldig mange som finner hverandre via nettet, så det er jo bare å prøve, og se hva du synes om det:-)

 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Jeg har idiot-magnet, både på nett og i RL, så for meg fungerer ikke nettdating. Jeg har ikke tålmodighet med alle disse idiotene man må gjennom for å finne den ene ålreite, kjenner jeg :P  

Da har vi noe felles :D

Skrevet

Jeg har ikke prøvd nettdating, men jeg traff min samboer på fyllefest liksom, og det er jo nesten enda mer usannsynlig enn å finne noen ålreite på nettet i disse dager hvor nettdating tross alt blir mer og mer vanlig. Så jeg tenker go for it jeg, det er jo ikke noe å tape på hvis du tar dine forhåndsregler som det er skrevet om over her :) 

Skrevet

Jeg har egentlig aldri nettdatet, MEN, jeg har møtt ganske mange via chattekanaler og forum på internett. Kanskje ikke helt det samme, men jeg tenker at i vår tid så er det litt sidestilt med å møte folk "ute i verden". Man treffer en venn av venner på besøk, noen på en konferanse, eller noen på et nettsted.

Mannen min traff jeg på IRC (internet relay chat, gammeldags chattesystem, sånn til info for dere under 30 ;) ), på en kanal for universitetet i Trondheim, og har mange vennepar som har møtt hverandre slik.

Skrevet

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

Skrevet
Akkurat nå, Tommy skrev:

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

Sukker (og lignende) er en fantastisk greier for alle kvinnfolk. Det er helt utrolig hvor mye meldinger man får på sånne steder på generell basis. Trenger man en egoboost er det stedet å gå for damer :)

Jeg har hørt at det er hardt å være mann på sånne sider, så du og andre av hannkjønn har mine sympatier.

Skrevet
5 minutter siden, Tommy skrev:

Om du ikke har en rufsete selvfølelse kan du bare kjøre på. Det er en veldig overfladisk og hard verden. Iallefall Tinder og den slags. Sukker og sånt vet jeg ingenting om. Er vesentlig flere menn på sånne steder enn kvinner, så du har et godt utvalg og lite konkurranse i det minste.

 

Så mange single damer det er her kan du vel egentlig bare slenge inn en annonse på sonen? :D 

  • Like 7
Skrevet

Kjenner jeg har litt høy terskel for sånt, men tror jeg skal teste jeg også, ikke så lett å møte noen i hverdagen egentlig...

Men jeg skjønner at det kan være litt tøft å være mann på de sidene. Jeg er lærer på vgs og noen av elevene mine har det veldig gøy på tinder - de lager fake profiler og flørter i vei... De har det veldig gøy, men noen ganger synes jeg synd på de de har kontakt med. Selv om noen av dem virker forholdsvis sleipe. Har hatt et ord med dem om å være forsiktige altså.

Skrevet
12 timer siden, jaktlykke skrev:

Altså dette er kleint - eller kanskje ikke:icon_redface:?  

Jeg er blitt singel og bor på et lite sted hvor mannfolk ikke vokser på trær eller allerede er godt gifte :)  Så tanken har streifa innom dette nettdatefenomenet - det er totalt utelukket for meg å begynne å gå på byn for å treffe noen.  Så kanskje nettdating er noe å prøve..?  Jeg prøvde møteplassen for flere år siden og fikk bakoversveis i negativ forstand, men mulig jeg bare var uheldig.  Masse drittmannfolk kun med en ting i hodet.

Så hva anbefales..?

Jeg var i akkurat samme situasjon, ville ikke inn på gjenbruksmarkedet der jeg bodde. Jeg prøvde flere forskjellige datingsider: møteplassen ga meg et par kjappe ONS, match ga meg en fast venn/fuckbuddy. Begge deler ga meg haugevis av dickpics og mye latter, noe oppgitthet. Sukker ga meg gubben jeg har vært samboer med i seks og et halvt år :wub:

  • Like 1
Skrevet

Det er jo bare å hoppe uti? Det er så mange tilfeldigheter som skal til for å finne en man passer med uansett om det er på byen, gjennom felles venner, på jobb eller nettdating. Jeg fant kjæresten min på VGs debattforum (av alle steder) for 10 år siden faktisk, litt rart å tenke på i dag. Har forøvrig også et par veldig gode kompiser derfra som jeg har hatt som nære venner i mange år :)

Skrevet
4 timer siden, mushi skrev:

 

Så mange single damer det er her kan du vel egentlig bare slenge inn en annonse på sonen? :D 

Hahaha! Skal sette det på gjøremålslista mi :)

Skrevet

Jeg traff min elskede på et forum for alt mulig rart (Kvinneguiden)  og inntrykket jeg fikk av ham via poster han skrev der var ikke udelt positivt kan man trygt si. Men så sendte ham meg en melding full av humor i min gate og siden snakket vi hver dag via pm til vi møttes etter 3 uker og ble sammen etter andre date. 

Var så vidt innom et par Nettdating plasser, men det var ikke greia for meg.  Hadde bare gratis profil, men følte meg på syltynn is og trivdes ikke i den slags miljø overhodet.  Egentlig hater jeg å gå på dates. Bortsett fra med kjærestemannen da :wub: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...