Gå til innhold
Hundesonen.no

Dømmer du folk ut i fra hvor de kjøper hund?


xxx12345
 Share

Dømmer du folk ut i fra hvor de kjøper hund?  

103 stemmer

  1. 1. Dømmer du folk ut i fra hvor de kjøper hund?

    • Ja
      52
    • Nei
      20
    • Det kommer an på om det er førstegangkjøper eller ikke
      31


Recommended Posts

Ja, definitivt. :aww:  Men det kommer jo an på her og, førstegangskjøper eller førstegang i rasen -kjøper som ikke er "inni" miljøet, så er det lett å trå feil. Been there, done that.  Man ser jo stadig at rådyktige hundefolk finner ut ting som "ligger på linjene" lenge etter at de har kjøpt hund fra den linja, det dukker opp grums og dritt. Så ja jeg dømmer som "litt naiv og godtroende" men svært sjelden som "klin idiot" fordi det er jaggu ikke enkelt å orientere seg for hundefolk heller. 

Nå tenker jeg først og fremst renrasa da. Doodelkjøpere og smuglerhundkjøpere har jeg ikke gjort meg så mange tanker rundt, annet enn at de lures trill rundt, stort sett. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå vil jeg bare ha sagt at jeg kun har satt av 3 minutter dagelig til dømming av folk, og på søndager dømmer jeg ingen, med mindre det er et nødstilfelle. 

For min del handler det mest om dyrevelferd. Jeg synes det er fryktelig lite trivlig at hunder blir avliva over en lav sko p.g.a ymse mentalitet og sykdom, jeg synes det er helt forferdelig at valpefa

Jeg klikket på "Nei", men så kom jeg på blondiner som kjøper hund fra bagasjerommet på svenskegrensa ... De dømmer jeg veldig altså. Ellers har jeg ikke behov for å bry meg noe om hva andre mennesker

Ja, til en viss grad, det tror jeg vi alle har, ufrivillig eller ei. Jeg har bare tanker rundt mennesker som faktisk har litt kunnskap om dette med hund, raser osv. "De må ikke kunne bry seg så mye om helse/egenskaper/mentalitet/utseende, penisforlenger, de følger bare strømmen osv osv". Jeg kunne dog ikke funnet på å ytret mine fordommer, spesielt ikke til personen det skulle gjelde.

Etter å ha fått slengt så mye skitt mot seg for å ha puddelblanding eller farget border collie, så har jeg blitt veldig vár på hva man sier om andre og hvilke formeninger man får bare på bakgrunn av hvor hunden er kjøpt fra.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg dømmer nok. Men jeg spør ofte (hvis det er noen jeg snakker med.. eller ofte og ofte, hvor ofte kommer jeg egentlig i denne situasjonen? Ikke så ofte!) noen tilleggspørsmål så jeg har mer å bygge dømmingen min på. :P Eksempelvis om helsetesting eller lignende. 

Hehe, jeg fant jo Mirai på finn.no så jeg tror ikke jeg kan rette noen fingre! :lol: Men... hadde hvertfall fornuft nok til å sjekke ut oppdretteren litt og deretter ta en avgjørelse. De tre andre ble kjøpt nøye planlagt og bestilt lenge før de var født, og fra spesifikke oppdrettere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pringlen skrev:

Derimot kan jeg irritere meg over folk som lager og selger søpplebikkjer :P

Ja, fy fader. En bekjent kjøpte seg hund for litt siden. Ingen erfaring med hund, oppdretter kalte seg for selger.. Alenemoren med en ung sønn fikk fortalt at pointer/vosteh/huskey-mixen var en finfin familiehund som ikke krevde mye, en halvtime rusling om dagen var nok. Detta gikk jo selfølgelig til skogs så det blæs, oppdretter tok ikke hunden tilbake og enden på visa ble at hunden ble avlivet, ett år gammel :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja. Blir stadig forbauset, frustrert og oppgitt over hva folk kjøper, enten de er rase - eller blandingshund. Kan gjerne gi førstegangskjøpere litt slakk, men samtidig levr vi i et opplysningsamfunn,det er liksom ikke noe problem å skaffe seg informasjon.  Men hva folk bruker penger på, er ikke min business. Blir bare litt snerpet og skarp i tonen av og til..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Jeg har ikke noe med hvor folk kjøper hunden sin. Selv har jeg hatt to omplasseringshunder, den siste fra Budapest, noe som jeg har skjønt ikke er "stuerent" da hun kan være "full av parasitter og rabies".

Det er utrolig hva folk har meninger om, særlig på internett. Det er som om man må finne noe å være fortørnet over. Selv kunne jeg ha dømt alle de som skal ha en rasehund og valp, og si at det er nok av omplasseringshunder å velge mellom. Men det har jeg altså ingen interesse av.

Ingen kan ha oversikt over alt, og alle kan gjøre feil. Man kan ikke dømme andre fordi de ikke vet hva de skal sjekke før de kjøper seg hund, og de aller fleste førsteganskjøpere har nok ikke hørt om valpefabrikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dømmer de som kjøper svindyre designerblandinger (og de som selger) til tross for masse advarsler. Jeg dømmer også dem som kjøper hund uten å gjøre noe som helst forarbeide, og som kjøper fra oppdrettere det lyser røde varsellamper rundt fordi de ikke gidder å sette seg inn i noe som helst. Jeg dømmer også dem som kjøper "mine" raser fra oppdrettere som gang på gang viser seg å ha fokus på helt andre ting enn helse og gemytt - de som gjerne kjøper én og to og tre hunder fra samme oppdretter og håper den neste blir frisk. Så ja, jeg dømmer ganske så mye. Mest av alt dømmer jeg dem som selger dårlige bikkjer, herunder doodle-oppdrettere som lurer uvitende valpekjøpere, men ofte selger katta i sekken. 

Om jeg skal være ærlig liksom.. 

Når det gjelder rase/blanding så kommer det jo helt an på situasjonen. Å ta til seg en blandingshund fra FOD ser jeg liksom ingen betenkeligheter med - hunden trenger et godt hjem blanding eller ei. Men å støtte valpefabrikker for å få tak i konstruerte drømmebikkjer ser jeg lite positivt med, og dermed dømmer jeg også. Det samme gjelder dem som kjøper småbikkjer og poppis-raser på Finn, utelukkende for å spare penger, og ender opp med smuglerhund... Jeg mener  - kan det være så vanskelig å sjekke litt rundt tidligere saker og hendelser, og se at et sånt kjøp er ganske dumt? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg tror de fleste som bare skal ha seg en turkompis og går på en smell handler av uvitenhet og ikke fordi de er dumme. Gjør man samme bommerten gjentatte ganger,så er jo saken en annen.

Og det bør gjerne ringe en bjelle litt før det ofte gjør ift smuglerhunder og tvilsomt kjøp på en del annonser på finn.no.

Jeg har ingenting i mot at man skaffer blandingshund om man ønsker det. 

Valpefabrikker tror jeg hvermannsen ikke er så opplyst om.

Doodle tror jeg også mange ikke vet så mye om. 

De fleste som jeg kjenner som bare ønsker seg en hund i familien aner lite om helsetesting,sykdommer rasen kan være utsatt for og så videre. De er heller ikke så interessert som folk på sonen og andre raseentusiaster. 

Jeg fikk meg jo en syk hund selv,og hadde jeg visst det jeg vet nå den gangen hadde det ikke blitt noe valpekjøp. Jeg fikk spørsmål om jeg angrer siden han fikk nesten alle utfordringer som rasen har på en gang. Jeg er veldig glad i han,og man må gjøre det beste ut av det. Men,jeg hadde ikke gjort det igjen. Hverken for hunden eller min egen del. Man lærer så lenge man lever,men det krever jo en viss interesse for å finne ut av hva man ikke bør gjøre.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, 2ne skrev:

Jeg dømmer de som selger, ikke de som kjøper :) 

 

11 timer siden, Malamuten skrev:

jeg svarte at det kommer an på om de er førstegangskjøpere eller ikke, men det har egentlig ikke noe med saken å gjøre, for meg kommer det an på intensjonen eller om de faktisk er klar over hva de holder på med eller ikke. De som gjør dumme kjøp med viten, de dømmer jeg litt, men jeg holder det for meg selv. 

Signerer disse to! Jeg dømmer nok aller mest de som selger hundene. De som ikke har gjort en god nok jobb før de parret hundene, som ikke gjør en god nok jobb etter at valpene er blitt født og dermed ender opp med å selge syke hunder, med dårlig gemytt osv.

Men samtidig kan jeg også i noen tilfeller dømme folk som kjøper hunder. Som noen har nevnt tidligere i tråden, folk som bare vil ha en Siberian Husky fordi den ser ut som en ulv og tiltross for at man har gitt de info om hvor mye de krever så vil de likevel ha den hunderasen. Eller noen som ønsker seg en hunderase som det er mye sykdom på, og du forteller de om det, men de vil fremdeles ha den hunderasen fordi den er så søt. Så det jeg egentlig irriterer meg over er folk som nekter å ta til seg fakta og kunnskap, og som tror de kjøper seg en kosebamse når de faktisk kjøper en hund. Et levende vesen som de må ta ansvar for i mange år, noe de tydeligvis ikke virker til å være klar over.

 

Dette hadde vel kanskje ikke så mye med hvor de kjøper hund fra :P Men jeg måtte bare få det ut. Til topic så signerer jeg Malamuten igjen. Dømmer de om burde ha visst bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hvor folk velger å kjøpe hund er deres business. Om noen vil kjøpe en designermix, blanding eller hva enn slags rase, - så ok whatever floats your boat. En ting jeg ikke liker med dyremiljø (hest og hund spesielt) og til tider gjør det svært utrivelig, er at det er så hinsides mye dømming og (bak)snakking om alle andre og deres. Jeg har selvsagt en mening om mye, men jeg ser ingen grunn til å sitte på min høye hest og dømme andre etter det jeg synes er mer eller mindre dårlige valg.

Jeg skjønner godt at for ferske hundeeiere/nye i en rase og hundeiere som ikke er så veldig interessert i hund annet enn å eie en, er det ikke så enkelt å luke bort useriøse oppdrettere. Mye handler om uvitenhet, hadde de visst hadde de neppe gjort den tabben liksom. Dessuten er det jo en jungel selv for hundeinteresserte, - mitt inntrykk er at svært få er villig til å nevne dårlige sider med hundene sine (spesielt problemer rundt mentalitet, som mange enda ikke er overbevist om at er så arvelig). Ikke alt kan sees heller bare ved å treffe hunder av samme linjer rundt om. Og så er det jo den faktoren at oppdrettere jeg ikke kunne tenkt meg til å kjøpe hund fra, er andre svært fornøyde med.
Så i bunn og grunn forventer jeg meg ikke så mye av kjøpere annet enn at de setter seg inn i rasen/blandingen så de veit noenlunde hva de går til.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Mumle Mu skrev:

Ja, fy fader. En bekjent kjøpte seg hund for litt siden. Ingen erfaring med hund, oppdretter kalte seg for selger.. Alenemoren med en ung sønn fikk fortalt at pointer/vosteh/huskey-mixen var en finfin familiehund som ikke krevde mye, en halvtime rusling om dagen var nok. Detta gikk jo selfølgelig til skogs så det blæs, oppdretter tok ikke hunden tilbake og enden på visa ble at hunden ble avlivet, ett år gammel :(

For en kjip historie :( 

 

Dømmer? Ja jeg dømmer. Men jeg mest de som selv er oppdrettere som kjøper av heller tvilsomme andre oppdrettere, de som har mye meninger om mangt innen hunder og raser  men allikevel får seg en valp fra oppdretter "av verste sort". Dømmer de som spør om mye for å få mer kunnskap og så snur seg rundt og gjør det motsatte/det de har blitt advart mot.

Jeg dømmer ikke så hardt de som ikke har noen videre interesse av hund utover å ha de som familiemedlem. Om de så kjøper en doodle eller fra en tvilsom oppdretter i mine øyne så forstår jeg jo at folk flest ikke er hundenerder bare fordi de har en hund eller to.  Dette er uavhengig av om de er førstegangskjøpere eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj. Håper virkelig at min førstegangskjøper/helt fersk i hundeverdenen-status veier litt opp for alt vi gjorde feil, men skjønner om vi blir dømt ja. Valgte oppdretter som står listet på raseklubbens sider, men kullet var ikke annonsert der. Visste ikke vi kunne sjekke Dogweb før valpen var kjøpt, måtte bare stole på det hun skrev om HD/AD og annet. Litt første og beste valp, skulle egentlig kjøpe til våren av lokal oppdretter. Både tispe og hannhund er egentlig godt voksne til å ha første kull, tispa har vært stilt noen ganger men hannhunden er bare familiehund. Heldigvis gode linjer helsemessig, valpen virker grei mentalt så langt og andre oppdrettere har omtalt både tispe og hannhund som stødige dyr. Men ja, jeg skjønner om vi havner i kategorien "de som kjøper første og beste uten å tenke"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo ikke annet enn å si ja, men at jeg er mildere med førstegangskjøpere. Det var ikke grenser for hvor lite jeg kunne før jeg kjøpte min første hund og når jeg i tillegg trodde på alle rare historier oppdretter hadde om hvorfor hun ikke stod på listen til raseklubben, hvorfor ingen andre hunder kunne være i samme rom som valpene (viste seg at tispen var aggressiv så vanligvis var hun i buret dagen lang mens de andre var løs), ikke sjekket med noen oppdrettere ellers, bare tok den første og beste på finn.no... Ja, vel, det går tydeligvis an :P Fordelen er at man lærer mye når man får sånne drittbikkjer og drittoppdrettere da. ;)

Ellers dømmer jeg mye i forhold til doodle-kjøpere, de som importerer gatehunder, etc. Og jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal snakke om hund med sånne folk noen ganger uten å fornærme de :P 

Edit: For min del handla det ingenting om at jeg dreit  i det eller mente det ikke var viktig, jeg bare ANTE ikke. Kjøpte mange bøker men der står det bare om hvordan de skal bli husrene og gå fint i bånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, CrazyTerrierLady skrev:

Nei, hvor folk velger å kjøpe hund er deres business. Om noen vil kjøpe en designermix, blanding eller hva enn slags rase, - så ok whatever floats your boat. En ting jeg ikke liker med dyremiljø (hest og hund spesielt) og til tider gjør det svært utrivelig, er at det er så hinsides mye dømming og (bak)snakking om alle andre og deres. Jeg har selvsagt en mening om mye, men jeg ser ingen grunn til å sitte på min høye hest og dømme andre etter det jeg synes er mer eller mindre dårlige valg.

Jeg skjønner godt at for ferske hundeeiere/nye i en rase og hundeiere som ikke er så veldig interessert i hund annet enn å eie en, er det ikke så enkelt å luke bort useriøse oppdrettere. Mye handler om uvitenhet, hadde de visst hadde de neppe gjort den tabben liksom. Dessuten er det jo en jungel selv for hundeinteresserte, - mitt inntrykk er at svært få er villig til å nevne dårlige sider med hundene sine (spesielt problemer rundt mentalitet, som mange enda ikke er overbevist om at er så arvelig). Ikke alt kan sees heller bare ved å treffe hunder av samme linjer rundt om. Og så er det jo den faktoren at oppdrettere jeg ikke kunne tenkt meg til å kjøpe hund fra, er andre svært fornøyde med.
Så i bunn og grunn forventer jeg meg ikke så mye av kjøpere annet enn at de setter seg inn i rasen/blandingen så de veit noenlunde hva de går til.

Hear hear!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Pixie skrev:

Usj. Håper virkelig at min førstegangskjøper/helt fersk i hundeverdenen-status veier litt opp for alt vi gjorde feil, men skjønner om vi blir dømt ja. Valgte oppdretter som står listet på raseklubbens sider, men kullet var ikke annonsert der. Visste ikke vi kunne sjekke Dogweb før valpen var kjøpt, måtte bare stole på det hun skrev om HD/AD og annet. Litt første og beste valp, skulle egentlig kjøpe til våren av lokal oppdretter. Både tispe og hannhund er egentlig godt voksne til å ha første kull, tispa har vært stilt noen ganger men hannhunden er bare familiehund. Heldigvis gode linjer helsemessig, valpen virker grei mentalt så langt og andre oppdrettere har omtalt både tispe og hannhund som stødige dyr. Men ja, jeg skjønner om vi havner i kategorien "de som kjøper første og beste uten å tenke"...

Jeg gjorde jo samme feil.. Første og beste på Finn.no. Ikke visste jeg at Dogweb fantes, og med naive øyne trodde både jeg og foreldrene mine (som ikke har noen stor hundeerfaring) på det oppdretter sa. Valpene var registrere, de (bare ikke i NKK). Valpen vår var heldigvis trygg og sosial, og vi fikk møte mor. Senere får jeg jo høre, fra flere veterinærer, at masse hunder fra samme oppdretter har hatt sterk HD...

Selvfølgelig vil man bli dømt av folk på sånt, men jeg tenker at det ikke gjør så mye så lenge man lærer av det til neste gang. Om man da gjør akkurat samme feil en gang til, da er ikke jeg nødig i hvert fall. Det er vanskelig å navigere seg i jungelen av oppdrettere når man er helt fersk. Det er jo ikke til å benekte, og alle kan gå på en smell. Men så lenge man da innser hva man har gjort og så gjør et bedre valg neste gang, så er det i mitt hode ikke noe å dømme på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dømmer jeg folk etter hvor de kjøper hund? Ja og nei.

Jeg kjøpte en blandingsvalp fra et useriøst omplasseringssted som min første hund. Jeg prøvde å stille de riktige spørsmålene og alt sånn, men jeg kunne ikke nok. Jeg kan på en måte ikke holde andre til en høyere standard enn meg selv, så jeg føler at alle bør få lov til å gjøre feil. 

Samtidig så tenker jeg at de som har hatt mange hunder eller "kan" en rase, burde gjøre litt bedre research. Jeg sliter også med å ikke dømme doodleeiere, så mye skriving det har vært om dem så føler jeg at et par googlesøk kan gi deg ganske gode svar på problemene med den avlen. Jeg dømmer nok mer enn jeg vil innrømme kanskje...

Jeg sliter også med folk som velger å kjøpe "bruksraser" etter foreldre som aldri har løftet enn labb utenfor utstillingsringen og alikevel påstår at hundene kan prestere på toppnivå, for det ligger i genene. Og oppdrettere av samme type raser som bare stiller ut hundene sine osv... Oooo et vell av fordommer popper opp her *skamme seg litt* :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, CrazyTerrierLady skrev:

Nei, hvor folk velger å kjøpe hund er deres business. Om noen vil kjøpe en designermix, blanding eller hva enn slags rase, - så ok whatever floats your boat.

For min del handler det mest om dyrevelferd. Jeg synes det er fryktelig lite trivlig at hunder blir avliva over en lav sko p.g.a ymse mentalitet og sykdom, jeg synes det er helt forferdelig at valpefabrikker opprettholdes p.g.a latskap og uvitenhet og jeg synes det er veldig ugreit at folk tjener seg styrtrike på å lure folk. Jeg er heller ikke veldig glad for at jeg og mine hunder kan bli smitta av alskens drit fordi noen skal leke Mor Godhjerta og dra inn alt mulig rask fra gater i Langtvekkistan.

Men hey, whatever floats your boat.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er viktig å skille på hva man kan forutse og ikke. Spesielt som førstegangskjøper er man prisgitt den informasjonen man får fra andre. Enkelte opplever å få feilinformasjon fra en useriøs oppdretter, som for øvrig virker seriøs og sier de rette tingene, og sitter senere med katta i sekken. Forutsigbart? Det kommer litt an på.

En hver nybegynner kan bomme på noe slikt. Og med det sagt så er selv vi "nørder" her på forumet også uenige om hva som er en god/dårlig oppdretter. Vi har f.eks. forumbrukere med samme rase, men fra ulike oppdrettere, der det er uenighet om hvem av disse som er "best". Og det er selvsagt ikke noe man bør dømme hverandre for - ulike preferanser eller uheldige valg. Og selv valp fra en godt renommert oppdretter kan bli syk eller ufordragelig. 

For min del handler det om de som faktisk ikke er villige til å sette seg inn i hva det betyr å kjøpe hund. Jeg mener at selv "mannen i gata" bør ha et visst forhold til hva helse er, hva gemytt er osv. Hvis man får advarsler, det lyser varsellamper eller annet indikerer at et valg man er i ferd med å ta ikke er et godt valg, og man likevel velger å gjennomføre kjøpet, synes jeg det må være lov å være kritisk overfor det valget. Å gjøre et godt hundekjøp handler faktisk litt om ydmykhet. Erkjennelse av at man ikke kan alt og at det krever litt å forstå hva som er bra/dårlig. Sitter man som fersk hundeeier eller potensiell kjøper og er verdensmester - da dømmer jeg. Og dessverre har jeg møtt mange cobberdog/labradoodle-eiere på min vei med denne holdningen, hvilket gjør at kjøpere av akkurat denne blandingen kommer dårlig ut i min "seriøs-statistikk", og dømmes. Og da er det ikke hundene jeg dømmer, da er det eieren og den som har produsert valpen.

Og for ikke å glemme de raseentusiastene som kjøper fra den oppdretteren som vinner mest på utstilling "bare fordi", og som virkelig ikke bryr seg om annet en rosetter... Det finnes en del av de også - erfarne hundeeiere til og med. 

Det lever så innmari mange historier der ute, som er konstruert slik at nesten alle hundekjøp på ett eller annet vis kan stås til rette for, at man nesten blir tussete. Det vil alltid være noen som forteller seg selv at det er greit å kjøpe valp fra smuglere pga. pris, at det er ok å kjøpe hund fra valpefabrikk osv. At folk går på limpinnen er fort gjort, men i mange tilfeller handler det om alle unnskyldningene man gir seg selv for å kunne ta raske, impulsive valg. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...