Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er maks antall for deg?


Angelina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter

Det kommer veldig an på hunden(e) og hva de ulike krever. Akkurat nå, én. (Ja, jeg har to... )

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjoni

Som aleneboer er to hunder maks av hva jeg fikser når det gjelder den rasen jeg har nå... Det hadde nok vært langt enklere med bare en - og jeg foretrekker nok egentlig det, men samtidig synes jeg det er bedre for min samvittighet at jeg har to når jeg jobber fulltid og er borte fra dem store deler av dagen. 

Men hva mener du da @Angelina ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hadde du ikke Kasko ganske lenge før Hottie?

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter at hun ble borte så prøvde han gjentatte ganger å gnage seg gjennom gangdøra da vi gikk fra han og lupin. Han er fremdeles ikke helt bra alltid, men så lenge han har hottie går det greit, Hottie er like avhengig av han. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg vil ha mer enn 2, ikke så lenge en av de to er Nora i hvert fall, og ikke så lenge Leah er "min" med jevne mellomrom. En Ali med den tyggegummipelsen hun har holder, mens jeg tror jeg hadde orket to med Leah-pels. Så smertegrensa mi ligger på 2-3 hunder, alt ettersom hvem og hvordan de er :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hunder i rasen jeg har nå er nok for meg. Jeg har en hund på 2 år som jeg satser på å komme høyt opp i klassen både lydighet og bruks med. Det medfører at det er mye trening både alene og med både bruks og lydighets venner. Eldstemann på 10 år er pensjonert og med henne er det fine gode turer som teller. Ser også at 2 hunder har veldig mye glede av hverandre både hjemme og på tur. De er en flokk som er sterkt knyttet til hverandre. Der den ene er er også den andre 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå: 1 er nok. Litt fordi han er valp, litt pga plass (trenger mer uteplass før vi kan ha flere) og litt fordi gubben ikke er spesielt interessert og all trening blir min jobb. Men om det i fremtiden passer slik med bolig/uteplass og gubben finner ut av man kan gjøre morsomme ting med hund, vil jeg gjerne ha to. De har godt selskap i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har vi 1, og det holder for nå. Likevel har vi lyst til å ha 2 i framtida, men ikke flere enn det. Forutsetningen er at de kan henge med på de samme tingene. Jeg kommer ikke til å gidde å gå to ulike turer med hundene, med mindre den ene er gammel eller syk og trenger den tilpasninga. Dersom hundene ikke går overens kan vi ikke ha begge to. Så det må rett og slett være to som har glede av hverandre og som ikke skaper mye ekstra bry utover det faktum at de er to.

Om vi orker to terver/hunder med terveaktivitetsnivå på en gang spørs på hvordan Marko blir som voksen. Mulig vi går for en maskot i tillegg til Marko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maks 2, helst 1, 3 i en minimal overgangsfase. 

Jeg kan trolig sitte med tre hunder etterhvert. Men da vil kun den ene være hos oss 100%. Eldstemann er 11 snart, og deles med min mor (familiehund), og yngste er en bitteliten, ukrevende hund som svigers passer mye fordi de savner å ha hund. Så det kan gå. Men 3 på fulltid vil jeg ikke ha, og egentlig foretrekker jeg å ha bare én. I alle fall så lenge jeg bor i leilighet og ikke i hus. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom de er unge eller veldig aktive 2.

Nå som den eldste er pensjonist og trives med det, hadde det gått helt fint med 3. Kunne ikke tenkt meg å ha fler enn 3 alene (mannen har ikke samme hundeinteresse som meg ) mye mtp at det er jeg som går tur, trener hundene osv. Det er viktig for meg at hundene får det de skal ha av oppmerksomhet og stell, da kan jeg ikke for mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg 2 hunder med tid og stunder, men maks hos meg er 3 hunder. Det har så klart med alle faktorer å gjøre (tid, økonomi, plass og livssituasjon osv.), men også rasebestemt. Kanskje vil det holde med 1 hund? Må også se hvordan hundeinteressen beveger seg, men også bestemt av erfaringer jeg nå får med min første hund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...