Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er maks antall for deg?


Recommended Posts

Skrevet

så lenge vi kjører og trener aktivt, så kan vi fint ha et par- tre hunder mer enn det vi har nå uten at det blir noe problem. Slutter vi med hundkjøring blir det aldri mindre enn to hunder i dette huset. De har så stor glede av hverandre. 

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter

Det kommer veldig an på hunden(e) og hva de ulike krever. Akkurat nå, én. (Ja, jeg har to... )

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjoni

Skrevet

Som aleneboer er to hunder maks av hva jeg fikser når det gjelder den rasen jeg har nå... Det hadde nok vært langt enklere med bare en - og jeg foretrekker nok egentlig det, men samtidig synes jeg det er bedre for min samvittighet at jeg har to når jeg jobber fulltid og er borte fra dem store deler av dagen. 

Men hva mener du da @Angelina ?

Skrevet

Én i gangen er nok foreløbig, med tanke på økonomi og plass, men skulle gjerne hatt 2:) Blir senere:)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Skrevet
10 timer siden, Raksha skrev:

Kasko og hottie funker ikke alene hjemme uten hverandre. Så de må vandre samtidig. Lupin er "greiere". Han er ikke sååå avhengig av de to andre. 

 

Hadde du ikke Kasko ganske lenge før Hottie?

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Hadde du ikke Kasko ganske lenge før Hottie?

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter at hun ble borte så prøvde han gjentatte ganger å gnage seg gjennom gangdøra da vi gikk fra han og lupin. Han er fremdeles ikke helt bra alltid, men så lenge han har hottie går det greit, Hottie er like avhengig av han. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror ikke jeg vil ha mer enn 2, ikke så lenge en av de to er Nora i hvert fall, og ikke så lenge Leah er "min" med jevne mellomrom. En Ali med den tyggegummipelsen hun har holder, mens jeg tror jeg hadde orket to med Leah-pels. Så smertegrensa mi ligger på 2-3 hunder, alt ettersom hvem og hvordan de er :P 

Skrevet

2 hunder i rasen jeg har nå er nok for meg. Jeg har en hund på 2 år som jeg satser på å komme høyt opp i klassen både lydighet og bruks med. Det medfører at det er mye trening både alene og med både bruks og lydighets venner. Eldstemann på 10 år er pensjonert og med henne er det fine gode turer som teller. Ser også at 2 hunder har veldig mye glede av hverandre både hjemme og på tur. De er en flokk som er sterkt knyttet til hverandre. Der den ene er er også den andre 

Skrevet

Akkurat nå: 1 er nok. Litt fordi han er valp, litt pga plass (trenger mer uteplass før vi kan ha flere) og litt fordi gubben ikke er spesielt interessert og all trening blir min jobb. Men om det i fremtiden passer slik med bolig/uteplass og gubben finner ut av man kan gjøre morsomme ting med hund, vil jeg gjerne ha to. De har godt selskap i hverandre.

Skrevet

Akkurat nå har vi 1, og det holder for nå. Likevel har vi lyst til å ha 2 i framtida, men ikke flere enn det. Forutsetningen er at de kan henge med på de samme tingene. Jeg kommer ikke til å gidde å gå to ulike turer med hundene, med mindre den ene er gammel eller syk og trenger den tilpasninga. Dersom hundene ikke går overens kan vi ikke ha begge to. Så det må rett og slett være to som har glede av hverandre og som ikke skaper mye ekstra bry utover det faktum at de er to.

Om vi orker to terver/hunder med terveaktivitetsnivå på en gang spørs på hvordan Marko blir som voksen. Mulig vi går for en maskot i tillegg til Marko.

Skrevet

To holder for meg. Nå har jeg to forskjellige raser som krever litt forskjellig (Felix krever forsåvidt ingenting, men han er en helt annen type), så jeg tror det hadde vært lettere med to sheltier feks. 

 

Skrevet

Maks 2, helst 1, 3 i en minimal overgangsfase. 

Jeg kan trolig sitte med tre hunder etterhvert. Men da vil kun den ene være hos oss 100%. Eldstemann er 11 snart, og deles med min mor (familiehund), og yngste er en bitteliten, ukrevende hund som svigers passer mye fordi de savner å ha hund. Så det kan gå. Men 3 på fulltid vil jeg ikke ha, og egentlig foretrekker jeg å ha bare én. I alle fall så lenge jeg bor i leilighet og ikke i hus. 

Skrevet

Dersom de er unge eller veldig aktive 2.

Nå som den eldste er pensjonist og trives med det, hadde det gått helt fint med 3. Kunne ikke tenkt meg å ha fler enn 3 alene (mannen har ikke samme hundeinteresse som meg ) mye mtp at det er jeg som går tur, trener hundene osv. Det er viktig for meg at hundene får det de skal ha av oppmerksomhet og stell, da kan jeg ikke for mange.

Skrevet

Jeg ser for meg 2 hunder med tid og stunder, men maks hos meg er 3 hunder. Det har så klart med alle faktorer å gjøre (tid, økonomi, plass og livssituasjon osv.), men også rasebestemt. Kanskje vil det holde med 1 hund? Må også se hvordan hundeinteressen beveger seg, men også bestemt av erfaringer jeg nå får med min første hund :) 

Skrevet

Det kommer litt an på rasen, hunden, hvordan jeg bor og økonomi egentlig. Men sånn generelt sett så er to perfekt og tre maks. 
Men jeg ønsker meg en sheltie også :P 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Maks tre, dersom alle går overens :)

Men kommer nok aldri til å ha flere hunder sammen igjen, med mindre det er brukshunder.

For tiden har vi ikke tid eller energi, da vi har full jobb, et barn og et ganske lite hus.

Skrevet

Akkurat nå har jeg en, men det varer ikke lenge, og jeg er godt vant med to hunder sammen og trives med det. Max er tre:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...