Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Desember


Recommended Posts

  • Svar 4.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud!  Dere vet den eksamenskarakteren jeg fikk, som var midlertidig? Vel, jeg har fått den endelige: Jeg fikk A!!!!!!!!!!!

Jeg må legge det ut her også Min lille Nora er mestvinnende berner sennenhund tispe i Norge i 2015

Oh, forresten så sendte jeg inn dette bildet av Nora og meg til konkurransen "Jakten på kjæledyret" for noen uker siden, og i forige uke fikk jeg telefon om at jeg hadde fått andreplassen og vunnet 1

Posted Images

Skrevet

:hug: til alle som trenger det, for det var mange i dag!

----

Jeg har fått kost masse med den nydelige babyen til venninna mi i dag :heart: Det var koselig, det!

Nå skal jeg hente hjem vofsen min fra hundepass, gleder meg til det. Enda bedre er det at mannen kommer hjem fra det store utland i løpet av helga - en dag tidligere enn planlagt. Sånt blir man også glad for!

Skrevet
10 minutter siden, Siri skrev:

Fordi hun ikke ser noe poeng i å gå ut??? :P Yasmine kommer også opp i sofaen til meg etter at hun har spist - hver gang... også skal hun.. ehhh... humpe litt :lol:. Hun er litt rar *ler*. 

 

Men hun blir pent bedt om å gå ut hver bidige dag liksom, burde kanskje lært seg det nå etter snart 6 år :aww: Den humpinga slipper jeg ihvertfall da :Laugh: Men det er ikke digg med fersk v&h ånde i trynet heller...

C kom hjem fra klippetimen med smultringer og prinsesseboller :thumbs: Kjøpt på butikken altså, ikke frisøren hvis noen trodde det :aww:

Skrevet

Akkurat nå ser jeg gammel serie fra Irish National and International Supreme Sheepdog Championship fra 2007, morosomt å se gamle og kjente hunder i aksjon! Det er ikke alt for mye videoer ute å går fra disse vinnerene, slettes ikke fra de som havner litt lengre ned på listen, så all pris til de britiske øyer for TV-serier. Synd de ikke lengre filmer det nå.

Skrevet
2 timer siden, Line skrev:

Man snakker mye om schäfer og deres bakpart, men...

11990612_823692591078214_779042672673324

Serr?! :blink: Jada, jeg ser fint at denne har en rett rygg og sånt, men..

Det er ikke helt rettferdig å bedømme rygglinja på ei bikkje ut fra et bilde der den mer eller mindre prøver å henge seg i en sele, vel? 

2 timer siden, Snøfrost skrev:

Det er mange typer av katarakt som kan gå i avl, men av de som man vet er arvelige er det bare fremre Y-sømskatarakt som anbefalingene sier man kan bruke, med forsiktighet mot frilyst partner, i avl.
Veldig mange katarakter er hverken medfødte eller arvelige, men er sekudære i etter skader, andre typer av sykdommer (f.eks. diabetes mellitus), noen juvenile katarakter kan være ernæringmessig relatert (hvis de ikke får morsmelk av tispa). osv. Som regel kan øyelyseren se forskjell på de arvelige og de ervervede da :)

Nei, det er ikke mange typer katarakt som kan gå i avl, da har disse øyelyserene ombestemt seg de siste årene. De aller fleste kataraktene er arvelige, selv om de ikke er medfødte, det hunder stort sett får er utviklingskatarakt, om den er bakre polkatarakt eller y-søms-katarakt er uvesentlig, det sier bare hvor i øyet katarakten sitter. Det skal veldig mye til/en stor skade til for at det skal bli katarakt ut av det. Var det jeg fikk beskjed om da jeg skreiv om katarakt for belgerklubben (som ikke syns at katarakt er en big deal.. Kanskje vi skal kalle det grå stær i stedet, da veit dem i hvert fall hva det er). 

5 minutter siden, Lene_S skrev:

Takk skal dere ha :hug:

En liten oppdatering: Etter undersøkelse har de ikke funnet noe galt, men jentungen er fortsatt apatisk. Tre forskjellige veterinærer, inkl en som jobber med mastergrad i nevrologi på dyr, mente at det var tryggest at hun ble der i natt. Det kan ta tid før symptomer på hevelse eller væskeansamling vises, og hun kan brått bli mye dårligere, som anfall eller kramper, og vi bor 45 min unna, noe som er for langt til å rekke tilbake til klinikken om noe sånt skulle skje hjemme. 

Det føles helt j**lig å la henne bli igjen der i natt. Hun har aldri vært borte fra meg så lenge før, og aldri vært så lenge på et fremmed sted. Jeg håper det er verre for meg enn for henne, men hun er veldig knyttet til meg, og jeg er den eneste som kan trøste henne når hun ikke har det bra. Alle andre, inkludert kona, bare stresser henne, og hun kan glefse dersom noen prøver å løfte henne i sånne situasjoner. Jeg har bilder i hodet av den lille loppa som sitter i et bur og klynker fordi hun ikke skjønner hva som skjer og hvorfor jeg ikke er der.

Dette er nok ekstra ille for meg fordi Ayla har gjort en stor forskjell for meg og mitt liv. Jeg har hele mitt voksne liv slitt med å føle ekte empati (jeg er god på å fake), og aldri klart å bry meg nok om noe til å sette det foran meg selv, ikke i nærheten faktisk. Ayla forandret på dette, og jeg blir fortsatt stadig  overrasket over hvor mye jeg klarer å føle for dette lille dyret. Jeg er ikke vant til disse følelsene, og det blir veldig overveldende. Nå høres jeg sikkert veldig sutrete ut, men det er mye tøffere enn jeg trodde å skulle overlate henne til noen andre så lenge. 

God bedring til Ayla :hug: Om det er noen trøst, så har du det antageligvis verre enn henne :) 

Skrevet
31 minutter siden, Lene_S skrev:

 

 

 

Takk skal dere ha :hug:

En liten oppdatering: Etter undersøkelse har de ikke funnet noe galt, men jentungen er fortsatt apatisk. Tre forskjellige veterinærer, inkl en som jobber med mastergrad i nevrologi på dyr, mente at det var tryggest at hun ble der i natt. Det kan ta tid før symptomer på hevelse eller væskeansamling vises, og hun kan brått bli mye dårligere, som anfall eller kramper, og vi bor 45 min unna, noe som er for langt til å rekke tilbake til klinikken om noe sånt skulle skje hjemme. 

Det føles helt j**lig å la henne bli igjen der i natt. Hun har aldri vært borte fra meg så lenge før, og aldri vært så lenge på et fremmed sted. Jeg håper det er verre for meg enn for henne, men hun er veldig knyttet til meg, og jeg er den eneste som kan trøste henne når hun ikke har det bra. Alle andre, inkludert kona, bare stresser henne, og hun kan glefse dersom noen prøver å løfte henne i sånne situasjoner. Jeg har bilder i hodet av den lille loppa som sitter i et bur og klynker fordi hun ikke skjønner hva som skjer og hvorfor jeg ikke er der.

Dette er nok ekstra ille for meg fordi Ayla har gjort en stor forskjell for meg og mitt liv. Jeg har hele mitt voksne liv slitt med å føle ekte empati (jeg er god på å fake), og aldri klart å bry meg nok om noe til å sette det foran meg selv, ikke i nærheten faktisk. Ayla forandret på dette, og jeg blir fortsatt stadig  overrasket over hvor mye jeg klarer å føle for dette lille dyret. Jeg er ikke vant til disse følelsene, og det blir veldig overveldende. Nå høres jeg sikkert veldig sutrete ut, men det er mye tøffere enn jeg trodde å skulle overlate henne til noen andre så lenge. 

:hug::hug: 

Skrevet
35 minutter siden, Lene_S skrev:

 

 

 

Takk skal dere ha :hug:

En liten oppdatering: Etter undersøkelse har de ikke funnet noe galt, men jentungen er fortsatt apatisk. Tre forskjellige veterinærer, inkl en som jobber med mastergrad i nevrologi på dyr, mente at det var tryggest at hun ble der i natt. Det kan ta tid før symptomer på hevelse eller væskeansamling vises, og hun kan brått bli mye dårligere, som anfall eller kramper, og vi bor 45 min unna, noe som er for langt til å rekke tilbake til klinikken om noe sånt skulle skje hjemme. 

Det føles helt j**lig å la henne bli igjen der i natt. Hun har aldri vært borte fra meg så lenge før, og aldri vært så lenge på et fremmed sted. Jeg håper det er verre for meg enn for henne, men hun er veldig knyttet til meg, og jeg er den eneste som kan trøste henne når hun ikke har det bra. Alle andre, inkludert kona, bare stresser henne, og hun kan glefse dersom noen prøver å løfte henne i sånne situasjoner. Jeg har bilder i hodet av den lille loppa som sitter i et bur og klynker fordi hun ikke skjønner hva som skjer og hvorfor jeg ikke er der.

Dette er nok ekstra ille for meg fordi Ayla har gjort en stor forskjell for meg og mitt liv. Jeg har hele mitt voksne liv slitt med å føle ekte empati (jeg er god på å fake), og aldri klart å bry meg nok om noe til å sette det foran meg selv, ikke i nærheten faktisk. Ayla forandret på dette, og jeg blir fortsatt stadig  overrasket over hvor mye jeg klarer å føle for dette lille dyret. Jeg er ikke vant til disse følelsene, og det blir veldig overveldende. Nå høres jeg sikkert veldig sutrete ut, men det er mye tøffere enn jeg trodde å skulle overlate henne til noen andre så lenge. 

Krysser fingrene for lille Ayla:heart:

Skrevet

Sinnavepsen min er 6 år i dag! Det er intet mindre enn historisk at jeg har en hund som blir 6 år som jeg har hatt mer eller mindre hele livet :o  (Hottie er og 6 år, men hun kom til oss i 2013, så jeg har faktisk to 6åringer!)  Eneste hunden før jeg har hatt som har opplevd seksårsdagen sin var Rexie, hun ble 6 år i 2001. Det er noen år siden det. 

388397_10151054092020171_689137699_n.jpg

:wub: Bilde fra 2011 med sin bestevenn og støttekontakt, Snusern. Han er like kjekk og bekymret i dag, om  enn noe mer krigsskadet. :lol: 

 

  • Like 14
Skrevet
58 minutter siden, Lene_S skrev:

En liten oppdatering: Etter undersøkelse har de ikke funnet noe galt, men jentungen er fortsatt apatisk. Tre forskjellige veterinærer, inkl en som jobber med mastergrad i nevrologi på dyr, mente at det var tryggest at hun ble der i natt. Det kan ta tid før symptomer på hevelse eller væskeansamling vises, og hun kan brått bli mye dårligere, som anfall eller kramper, og vi bor 45 min unna, noe som er for langt til å rekke tilbake til klinikken om noe sånt skulle skje hjemme. 

Det føles helt j**lig å la henne bli igjen der i natt. Hun har aldri vært borte fra meg så lenge før, og aldri vært så lenge på et fremmed sted. Jeg håper det er verre for meg enn for henne, men hun er veldig knyttet til meg, og jeg er den eneste som kan trøste henne når hun ikke har det bra. Alle andre, inkludert kona, bare stresser henne, og hun kan glefse dersom noen prøver å løfte henne i sånne situasjoner. Jeg har bilder i hodet av den lille loppa som sitter i et bur og klynker fordi hun ikke skjønner hva som skjer og hvorfor jeg ikke er der.

Dette er nok ekstra ille for meg fordi Ayla har gjort en stor forskjell for meg og mitt liv. Jeg har hele mitt voksne liv slitt med å føle ekte empati (jeg er god på å fake), og aldri klart å bry meg nok om noe til å sette det foran meg selv, ikke i nærheten faktisk. Ayla forandret på dette, og jeg blir fortsatt stadig  overrasket over hvor mye jeg klarer å føle for dette lille dyret. Jeg er ikke vant til disse følelsene, og det blir veldig overveldende. Nå høres jeg sikkert veldig sutrete ut, men det er mye tøffere enn jeg trodde å skulle overlate henne til noen andre så lenge. 

:hug:

45 minutter siden, Stine skrev:

Men hun blir pent bedt om å gå ut hver bidige dag liksom, burde kanskje lært seg det nå etter snart 6 år :aww: Den humpinga slipper jeg ihvertfall da :Laugh: Men det er ikke digg med fersk v&h ånde i trynet heller...

C kom hjem fra klippetimen med smultringer og prinsesseboller :thumbs: Kjøpt på butikken altså, ikke frisøren hvis noen trodde det :aww:

Men altså - jeg skjønner henne, jeg :lol:. Hvorfor i all verden må man absolutt ut etter å ha spist? Det er liksom forbeholdt valper, det :P. Hun TRENGER vel ikke å ut da? :lol:

Ååå, Yasmine er bare så himla patetisk!!! Hun jobber sååå hardt for å oppnå verdensherredømme her på Godset, og bresker seg veldig når hun går med en stor pinne i kjeften og plager Willy med den. Men straks han bare tar tak i pinnen, så slipper hun og er verdens minste lille søte og uskyldige pike :lol:. Innse det, Yasmine, du kommer ALDRI til å bli sjefen, samme hvor mye du tror det :lol:

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Monab88 skrev:

Jeg stemmer for kronerullering for Anette! Litt er bedre enn ingenting

Støtter det og er med. 
Håper du får den operasjonen i Spania, høres jo helt vilt ut her hjemme. 

God bedring til Ayla 

Gratulerer med dagen til sinnavepsen til Rak. 

 

Skrevet
1 time siden, Klematis skrev:

@Lene_S Håper det går bra!:hug:

 

55 minutter siden, rosinbolle skrev:

:hug: til alle som trenger det, for det var mange i dag!

 

51 minutter siden, 2ne skrev:

 

God bedring til Ayla :hug: Om det er noen trøst, så har du det antageligvis verre enn henne :) 

 

33 minutter siden, Mud skrev:

:hug::hug: 

 

28 minutter siden, enna skrev:

Krysser fingrene for lille Ayla:heart:

 

27 minutter siden, Snøfrost skrev:

 

@Lene_S huff, så ekkelt! Håper det går bra med henne!

 

26 minutter siden, Snoffe skrev:

:hug: krysser fingrene for at det går bra

 

3 minutter siden, Siri skrev:

:hug:

 

3 minutter siden, MonicaT skrev:

God bedring til Ayla 

Tusen, tusen takk, alle sammen :wub: Det hjelper virkelig å dele når man har det tøft, og få forståelse fra dem som forstår det aller best. Og @2ne: Jeg tror og håper du har rett, men bildene i hodet er der likevel. Mammahjerte, vet du ;) 

Skrevet
5 minutter siden, Siri skrev:

 

Men altså - jeg skjønner henne, jeg :lol:. Hvorfor i all verden må man absolutt ut etter å ha spist? Det er liksom forbeholdt valper, det :P. Hun TRENGER vel ikke å ut da? :lol:

 

Du sier noe der egentlig, de sitter uansett bare på trappa å venter på å få komme inn å sleike kjøkkengulvet  :Laugh:

Skrevet

@Lene_S

God bedring til Ayla :hug:

 

Deilig fredag. En liten tur I skogen med @Evelzz og co unnagjort. Ryddet litt så får jeg overse resten til i morgen. K er på julebord med jobben så nå er det håndball og beina på bordet. Godt med litt alenetid av og til :ahappy:

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Siri skrev:

Hahaha, jeg skjønner godt den problemstillingen egentlig... men kanskje han faktisk er sånn som også egentlig hadde gledet seg til å feire hjemme alene? Og egentlig har mest lyst til å si nei, men så kvir han seg for å si det også? 

Kanskje - han sier jo at han er veldig fortrolig med det, samtidig som han ytrer bekymring for om jeg blir ensom. En del av meg har lyst til å si at GREIT, voksne kæll kan få bestemme selv hvor de feirer jul, men så vet jeg jo så inderlig vel at han går langt for ikke å være til bry... Så jeg føler meg dratt. Og det gjør vel kanskje han også :p

6 timer siden, Siri skrev:

F@ck... HAN er nok den skyldige her kanskje... selvsagt har han antakelig vært i kontakt med de som leverte... antakelig sa han fra i KLARTEKST at de bare kunne hute seg avgårde fra hans gårdsplass... :aww: 

Eller så har han tatt imot pakka, og lekt med den på jordet. Er det ikke der du finner alle andre tapte skatter?

6 timer siden, Anette skrev:

Nop, men de har et institutt i barcelona som opererer slike skrullinger som meg og cavalier king charles spaniels :P (neida de operer bare mennesker :P

Fikk faktisk svar på veldig kort tid etter jeg postet her: "They believe that you are suffering from what we call the Neuro-Cranio-Vertebral Syndrome or Filum Disease with a descent of the cerebellar and syringomyelia, possibly also scoliosis." Så da blir det tur til barcelona for konsultasjon og evnt operasjon i januar håper jeg. Heller en veldig low risk operasjon enn mulig koma og død som riksen tilbyr meg..... 

Jeg skulle spørre om det ikke var enklere å få den spanske kirurgen hit, men så leste jeg lenger nedover. Dette høres jo helt fryktelig tungtvint og idiotisk ut :( 

3 timer siden, Lene_S skrev:

*engstelig*

Fortsatt god bedring til Ayla! Forhåpentligvis er det du som fikk det verst av dette fallet :hug:

46 minutter siden, Raksha skrev:

Sinnavepsen min er 6 år i dag! Det er intet mindre enn historisk at jeg har en hund som blir 6 år som jeg har hatt mer eller mindre hele livet :o  (Hottie er og 6 år, men hun kom til oss i 2013, så jeg har faktisk to!)  Eneste hunden før jeg har hatt som har opplevd seksårsdagen sin var Rexie, hun ble 6 år i 2001. Det er noen år siden det. 

388397_10151054092020171_689137699_n.jpg

:wub: Bilde fra 2011 med sin bestevenn og støttekontakt, Snusern. Han er like kjekk og bekymret i dag, om  enn noe mer krigsskadet. :lol: 

 

Jeg har så lyst til å gi deg en klem, og jeg håper at ingen av hundene du har nå er mer enn halvveis i livet :hug:

Jeg har vært i Hamar og utforsket CC-senteret, fått brukt en del penger på julegaver og mat, kost meg med julestemning og tok meg i å nynne på noen julesanger - inntil jeg skulle pønske ut julegaver til hundene, og kom på at X'en ELSKER å rive av bånd og papir på pakker, og ikke kvier seg for å snappe en pakke fra under treet om hun mener at den lukter hennes. Så da svelget jeg tungt unna tårene, og dro hjem.

Skrevet
2 timer siden, Polfarer skrev: Bytt veterinær!!

Det er ett eller annet som har blitt en greie med smådyrsveterinærer tror jeg [emoji14] Har aldri opplevd det samme med stordyr og hest. Min faste veterinær stikker til og med innom bare for å sjekke om hun er forbi en stall hvor det er syk hest som hun har behandlet. Ringer og hører hvordan det går etter en stund gjør hun også! Det er ekstra service det [emoji4] Ikke å svare på enkle spørsmål over telefon...

Planen er å bytte, men jeg skulle gjerne hatt ja eller nei på medisinene først. Hvis ikke må jeg jo allikevel betale for en ny veterinærtime for å få et ja eller nei svar hos en annen veterinær.

Altså, jeg går heller til en ny veterinær og betaler de for en ny time enn å bestille en "oppfølgningstime" hos min nåværende veterinær, hvis det kommer til det. Men lever fortsatt i håpet om at jeg skal få et svar hos nåværende veterinær. 

Jeg trodde det var normalt, når man har en kronisk syk hund, og som man er inne hos veterinæren med til alle tider, i tillegg har en del andre dyr som man også er innom de med, at man i det minste skulle få svar på sånne enkle ting over telefon.

Også blir de sure og kaller det ekstra service. 

2 timer siden, Aslan skrev: Lokale veterinæren her (smådyr) tar ikke engang betalt for å stikke innom en lørdag kveld for å hente canikur, trengte kun å betale for tablettene, og jeg måtte ikke betale mer enn den billigste utsalgsprisen hun fant på nett [emoji14] Utover det har jeg bare brukt henne til vaksine. Men heldigvis er ikke alle sånn nei! [emoji4]

Så jeg er ikke helt gnien og urimelig som mener at man i det minste burde få lov til å få svar på noe sånt over e-mail eller telefon. 

En gang sendte jeg en mail og spurte om noe vedrørende leddgikten til Minion, og spurte om prøvesvar etc, men da ble de jo nesten sure på meg og begynte å dra opp "ekstra-service som eierne ikke skal forvente av oss". 

Jeg ble SUR og mildt sagt sjokka.

54 minutter siden, Snøfrost skrev: Jeg har heller aldri betalt for oppfølgingstimer, enten det var snakk om fjerne sting eller fortsette med et medikament. 

Fjerne sting tror jeg er inkludert de fleste plasser, men fortsette med medikament er tydeligvis ikke det. :huh:

Ta kontakt med en ny veterinær og hør om kanskje de kan be om å få sendt over journalen? :)

........

Da har jeg og bikkja kommet hjem fra skolen. 10 timer på skolen hvor bikkja fikk være med på de seks siste.

Så har vi skole i morgen også... På en lørdag [emoji14]

Og nå skal jeg lage en presentasjon og se en hjernedød film :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Blææææh. Rutta har fått seg et lite potekutt. Har sluttet å blø iallefall! Herregud jeg fikk panikk, så ikke kuttet før vi var inne og hun blødde over hele gangen min.. Hun var så flink og ligge rolig mens vi rensa og bandasjerte ! 

Skrevet

Pigg har en sånn tauknute som er et tau med en taukule i ene enden og håndtak i andre. Jeg sitter fredelig i sofaen og ser på How to get away with murder - han får raptus og slenger på tauleken så taukula treffer underarmen min... nå har jeg ikke helt følelse i lillefingeren - dustevalp! 

Skrevet
1 time siden, Stine skrev:

Du sier noe der egentlig, de sitter uansett bare på trappa å venter på å få komme inn å sleike kjøkkengulvet  :Laugh:

:lol: Logikk er noe skikkelig skit altså :lol: 

58 minutter siden, SFX skrev:

Kanskje - han sier jo at han er veldig fortrolig med det, samtidig som han ytrer bekymring for om jeg blir ensom. En del av meg har lyst til å si at GREIT, voksne kæll kan få bestemme selv hvor de feirer jul, men så vet jeg jo så inderlig vel at han går langt for ikke å være til bry... Så jeg føler meg dratt. Og det gjør vel kanskje han også :P

Hahaha, men du deler vel ganske mange gener med ham, så dere tenker vel sikkert ganske likt kanskje? :P 

58 minutter siden, SFX skrev:

Eller så har han tatt imot pakka, og lekt med den på jordet. Er det ikke der du finner alle andre tapte skatter?

Det KUNNE vært en forklaring dersom det ikke i tillegg til diverse småting OGSÅ var 50 kg hundemat med i forsendelsen... på den annen side - kanskje han har gravd ned hele greida? Sånn for å ha til magrere tider? 

9 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Nå skal jeg ta en twist fra julevarene jeg har kjøpt inn. Men bare to! For å presisere så blir det ikke aktuelt å ta mer enn tre!

:teehe:

17 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er oppriktig nysgjerrig, for en hannhund jeg er sånn halvinteressert i (eller, han skulle ha vært brukt i en kombinasjon jeg er interessert i), har fått diagnosen "Katarakt, partiell cortex främre, lindrig. Ej ärftlig", så vi har diskutert det, er han noe å bruke allikevel, er det arvelig allikevel osv, nettopp pga det jeg har sitert og skrevet over her. Han har ikke hatt noen skade eller sykdom som tilsier at det er en sekundærkatarakt. Han er 3 år nå, så det er ikke senil-katarakt, liksom :P 

Jeg ville ikke tatt sjansen på en slik hannhund... katarakt så ung... skeptisk :)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...