Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med Linux, så lite som mulig. Han likte ikke barn, punktum, men fungerte greit sammen med barna innenfor familien. Jeg bare lot han slippe alt for mye styr. Med Maja sier jeg ja hvis jeg har tid til å

Ja, alle som spør får hilse på Nora Her en dag kom det to jenter på under 10 år fra den ene kanten og en veldig gammel mann på iallefall over 80 år fra den andre kanten og alle tre koste seg med å få

Hvis unger spør så sier jeg de får sette seg på huk og se om hundene vil hilse på dem, for da får de velge. Det er alltid en av dem som lar seg hilse på.

Guest lijenta
Skrevet

Ja men de får klar og tydelig beskjed om at han er VOLDSOM glad, så han kan dytte dem over ende og eller klore dem i glede. Ungene har vært flinke dem

Skrevet

Generelt sett, nei.

Jeg har en hund som blir usikker om folk har usikker fremtoning, noe mange, spesielt litt mindre eller fremmedspråklige, barn har. Det samme gjelder forøvrig usikre voksne. Eldre barn kan innimellom få hilse, men aldri bare av typen komme å stille seg over og klappe den på ryggen. Typen som kommet løpende over veien, bakfra eller rett mot oss får aldri hilse, fordi jeg ikke vil at han skal ha forventninger til slike besøk.

Skal barn hilse på min hund skal foreldrene være tilstede. Barnet kan få be han gjøre noen triks og gi han godbit. Vanligvis oppsøker han kos etterpå, og da er det greit så lenge barnet ikke fremstår usikker, anoe de ofte ikke gjør etter at han har gjort noe på deres kommando.

Barn som hunden kjenner, jeg kjenner og kjenner til foreldre er OK. Da kan de også få leke om de vil.

 

Edit: Jeg har en hund som fikk ei jente på 5-6år til å begynne og gråte på togstasjonen bare fordi han satt og så på isen hennes på 5m hold, den stygge ulven var skummel. Heldigvis tok moren det veldig godt, og det hele ble til slutt bare komisk. Mange syntes han ser skummel ut, og blir dermed litt usikker når de først møter ansiktet hans, derfor er han litt ekstra skjermet for min del.

Skrevet

 

De små hundene får ikke barn hilse på, for de tar ikke advarselene hundene gir når de har fått nok...

Men du er jo der og kan lese signalene, og si fra når det er nok? Hvis det er bare det som er problemet mener jeg :)

Skrevet

Nesten utelukkende ja. Ayla har, i motsetninger til hva jeg hadde hørt om chihuahuaer, hele tiden elsket unger. Jeg har ennå til gode å møte en unge som ikke spør først, hvorpå jeg som regel svarer at det må de spørre Ayla (som logrer med hele rompa av iver) om. Mulig jeg er heldig med plassen jeg bor på, men jeg synes unga her er veldig flinke med hunder. De hører dessuten på meg dersom jeg ber dem trekke seg litt hvis jeg ser at Ayla er litt utilpass. Hun kan bli litt ukomfortabel dersom en unge skal plukke henne på rompa eller magen, og hun vil ikke løftes av unger. Samtidig er hun helt i himmelen dersom hun får sitte i midten av en hel ring av unger. Og hun blir like skuffa hver gang en unge går forbi henne uten å hilse, da piper og klynker hun. 

Ayla lærte forøvrig tidlig av erfaring at unger ikke forstår hundespråk, og at hun derfor må si fra vokalt om hun ikke aksepterer noe. Da knurrer hun, og jeg forklarer at det er det samme som når de selv sier "Nei, ikke gjør det". Alle unga her forstår det, og foreldre like så. Grunnen til at jeg som regel ikke sier fra på forhånd at ungene ikke må ta henne på rompa eller magen, er at jeg ser på det som ypperlige anledninger for å vise ungene at hunder også har sine grenser, og når hunden sier fra, så må det respekteres. Har aldri opplevd noe drama. Ungene elsker Ayla, og hun forguder dem tilbake. Win-win :D

  • Like 1
Skrevet

Ja, men så møter vi stort sett bare barn i nabolaget som man vet hvem er. Hittil har barna bare vært søte og greie med hundene og hundene synes det er stas å få utdelt godis av fremmede barn (og barna digger å få hundene til å trikse litt) :) Vi bor i et veldig populært område med unge folk og barn, så det blir vanskelig å unngå. Dermed er man nødt til å gjøre det hyggelig for alle parter :)

Skrevet (endret)

De får hilse på Monti, goldenen. Han eeeelsker unger. Dill, den lille, er ikke så glad i fremmede som kommer mot han for å hilse så han får ingen hilse på :)  Ikke fordi han gjør noe galt, men fordi han synes det er ekkelt.

Endret av soelvd
Skrevet

Både ja og nei. I nabolaget er jeg faktisk konsekvent på nei. Dette pga jeg faktisk er på vei ett sted når jeg går ut av nabolaget med hundene. 

Kjent folk, kjente unger, foreldre som spør o.l. har jeg ingen problemer med. Men jeg er veldig nøye på å si at mine kan hoppe og susse, så de er klar over at det er ikke en hund som bare sitter helt rolig og blir klappet på hode. :P Talli elsker folk, og ekstremt glad barn. Så hadde jeg ikke hatt stramme tøyler på hilsing så hadde hun nok overfalt enhver person som kom i hennes radius på 100 meter. Og det er ikke helt ønskelig i min verden :P

Skrevet (endret)

Gira elsker fremmedfolk, og spesielt barn. Så alle får hilse på henne. Jeg tør ikke å si fra om de skriker eller noe slikt, da... men følger selvfølgelig med på Gira, og hun har enda aldri vist tegn til ubehag. Høye lyder og brå bevegelser er visst bare morsomt. :) Sier fra om at hun kan susse de, også holder jeg henne om jeg ser hun girer seg veldig opp. Hun kan hoppe, men har roet seg ganske der, men passer alltid på. 

 

Med Laika hadde jeg sjelden den problemstillingen, pga utagering. Men ved et par anledninger kom det barn bort uten at hun utagerte. De fikk da noen godtbiter av meg, og beskjed om å sitte på huk og gi henne disse, hvis de ville hilse. Var nok noen gode opplevelser for henne :) Barn som vi traff litt oftere, fikk gjerne gjøre litt triks med henne. Så at hun koste seg da, og ble trygg på de som gjorde triks med henne (ikke hvemsomhelst, men hundeinteresserte søskenbarn osv) :)

 

Jeg tenker det er viktig å se an både barn og hunder. Gira kan nok hilse på det meste uten å bli redd, og hun synes det meste er kjekt. Da ser jeg ingenting galt i å hilse på fremmedfolk; både barn og voksne. Men om hunden viser ubehag så hadde jeg nok unngått det, eller evt gjort det til en positiv opplevelse (som med Laika). 

Endret av laikamor
Skrevet

Kjente får hilse på. Ukjente barn kan få hilse dersom de har en forelder eller annen ansvarlig voksen sammen med seg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Om foreldrene er med og de spør, så sier jeg ja, men forklarer at hun er en stor valp som ikke vet hvor stor hun er, og at hun kan være voldsom i iveren sin.

Skrevet

Om jeg har tid, og hundene viser at de vil hilse, så stopper vi alltid opp og lar barn kose litt.

Voksne også for den sags skyld.

Jeg er muligens litt over middels glad i å prate med fremmede når jeg går på tur..

Men jeg synes ikke at fremmede skal få "tvangskose" hundene mine, så er de ikke interesserte, så kommer jeg heller med en hyggelig bemerkning til barnet om at hunden har det litt travelt med å gå på tur, eller noe sånt.

Alle mine hunder omgås barn på en trygg måte, vi har vårt 2 1/2 år gamle barnebarn ofte på besøk og overnatting.

Men for eksempel Hampus, synes fremmede barn er utrolig lite interessant.

Så han går ofte bare forbi, og så får barnet heller hilse på Gåttfred.

Skrevet

Sjelden, egentlig, med mindre barna er hundevante, fordi min er litt vel happy når han først hilser, og kan fort velte et barn eller finne ut at han skal vaske dem i ansiktet eller noe sånt. :P I kontrollerte former kan folk få gi ham en godbit eller få ham til å gjøre triks, og så har vi litt opplæring på hvordan man hilser og og hvordan man bør oppføre seg rundt hunder.

Skrevet

Om jeg har tid og om hundene vil. Snakker alltid om på forhånd at de kan hilse på dersom hundene vil, men om hundene ikke kommer bort så er det fordi de ikke har lyst til å hilse, og da må vi godta det. Noen prøver seg likevel å følge etter dersom en hund går vekk, men da stopper jeg dem bare raskt. De fleste unger skjønner det enten med en gang, eller når det er snakket litt om. Som regel vil ungene hilse på dvergpinscheren, som er uinteressert sånn 90% av gangene :lol:  Alltid en whippet som ønsker kos da :P

Skrevet

Jeg lar barn få hilse på Nemi, men viser dem alltid hvor de skal klappe henne og forteller dem at de må forholde seg rolige. Hyling og ivrig latter kan gire opp Nemi, og hun har en uvane med å lene seg mot folk og snu seg brått når hun blir gira. :) 

Skrevet

Ja, som oftes. Barna her i nabolaget er veldig flinke og høflige og Eine synes det er stas, så det går fint. Når han var valp og unghund syntes han at barn i grupper var ekkelt, men nå blir han nesten snurt om de går forbi ham ?

Skrevet

Ser det an, men etter å ha tenkt litt har jeg aldri sagt nei..... De som har spurt har virket hundevante og de har reagert riktig på mine advarsler om ivrige hunder. Hundene har oppført seg som engler i kontakt med dem. Jeg har dog aldri tenkt tanken på å spørre foreldre, de gangene de var i nærheten.... Men møtene har gått veldig gradvis for seg, så jeg har vel kanskje tenkt at dersom det ikke var ok for foreldrene, så ville de ha stoppet det?

Skrevet

Slenger meg på den "om vi har tid" gjengen. Om noen vil leke (om de kommer bort mens vi holdt på med det) får de kaste pinne med Kuma. Tanuki blir for stor, kjapp og ivrig og kan av og til glemme å passe på at det ikke er fingre i veien når han tar tak i pinnen, så han prøver vi å holde rolig rundt unger. 

Skrevet

Om noen - enten det er barn eller voksne - vil hilse, så må de gjerne det. Jeg har det aldri så travelt når jeg er ute på tur med hundene at jeg ikke har tid til å slå av en prat dersom noen ønsker det, og da evt også hilse på hundene. Nå er jo Willy litt klovn og bajas og har aldri lært seg hvordan man hilser sivilisert, så hilsing på ham foregår ved at jeg må holde ham fast litt *ler*. 

  • Like 1
Skrevet

Krølle - ja. Jeg lar stort sett alltid de fleste få hilse på henne. Hun er ganske uinteressert i fremmede, men ikke redd eller nervøs. Folk får klappe og klemme på henne, det synes hun er allright. Sånn sett er hun perfekt med barn - de får kose og klemme på henne, men hun står bare der og setter seg gjerne ned om de er skikkelig gode til å klø på de riktige stedene :P Sjelden hun overfaller fremmede av glede, men hun kan sette pris på kos fra nærmest hvem som helst. Særdeles trygg og god med alt av folk.

Mini - aldri. Hun hater barn, og hun trenger ikke utsettes for dem så fremt det er noen vi har på besøk inne hos oss. Når min lillebror er på besøk blir hun tilvendt sakte, men sikkert, og det fungerer sånn helt ok. Men hun hater ham like mye neste gang. :P Hun er jevnt over mye mer skeptisk til fremmede, så jeg er veldig selektiv på hilsinga med henne. Blonde jenter er stort sett alltid stas (mine venninner er tipp topp), og gamle damer med pipestemme. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Ja - alltid, og det kommer alltid med en advarsel om at de er voldsomme, kan hoppe og velte barna - men jeg sier aldri nei med mindre det ikke passer.

På søndagen var vi på tur til Vangen og ble "overfalt" av 37 glade ti-åringer på leirskole - da var jeg glad for at bikkjene mine er sosialt stabile og sterke psykisk, for det ble trangt ja. Terven kosa seg glugg i hjel, puddelen fikk gå løs sånn at hun kunne gå vekk om det ble for trangt, og Hermine sloss om plassen og kosen med Noah.
Det er deilig å ha hunder som takler sånt på strak arm, barna fikk for øvrig en liten leksjon i at det ikke var så lurt å stime sånn rundt alle hunder, og at de alltid måtte spørre og holde litt avstand om de var mange (med andres hunder). Mine storkoser seg i flokk.

Skrevet

Jeg gikk blodsporprøve med Aiko i styrtregn. Stor var hennes lykke da det dukka opp en hel skoleklasse midt inni skauen som hun kunne henge med. Blei en fin 0 på det sporet, var helt umulig å få henne innpå igjen. :p

Skrevet

Hundene mine er oppdratt til å like barn. Så her får alle barn, etter instruksjon og under oppsyn, lov til å hilse og kose med dem. For litt tilbake opplevde jeg bla at en liten 2 - åring, som jeg traff i en trang trapp, plutselig, idet vi passerte familien og ungen,  kasta seg over ene hunden min og "kosemoste" den. Takk og lov for barnevennlige hunder da!!

Skrevet

Nei barn får ikke hilse. Keiron liker ikke barn og fremmede voksne og trenger ikke hilse på noen da. Barn er heldigvis så anstendige at de faktisk spør om de får lov å hilse. Da kan jeg bare si at han ikke vil og gå videre. 

Men jeg vil ikke at neste hund skal være slik, da vil jeg kunne si ja om jeg har tid til det og si nei når det ikke passer. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...