Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke hunderaser kunne du tenkt deg i løpet av livet? (drømmetråd)


Rocket
 Share

Recommended Posts

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, si det. Jeg får vel ta det som kommer rekanes. Planlegger egentlig undulat. Men jeg stoler lite på meg selv. Det kommer nok ei litta plutte som ikke kan stilles, avles på eller som ikke ble helt

1. Australian Shepherd ! 2. Korthåret Collie ! Dette er jo det jeg har per dags dato, og som jeg er kjempe fornøyde med. Neste blir nok en til collie, da jeg ikke synes aussie avlen i Norge kan gi

Saluki, greyhound, minibull, grand danois (hvis levealderen heves drastisk), amstaff... Alle disse er realistiske, bortsett fra sistenevnte. Som jeg håper blir realistisk en vakker dag Noe

Lundehund - Kommer helt sikkert i hus i fremtiden, bare fordi de er vidunderlige, fantastiske personligheter
Prazsky krysarik - Ææh, så søte små <3 men mest sannsynlig ikke, stort sett pga prisen.

Ellers liker jeg de fleste raser altså, men har funnet min rase, så det er ikke så interessant med andre raser sånn sett. Skaffe meg annen rase og gå glipp av 10-15 år med lundis? Nope :P Da må det være fra lundisprosjektet isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesen, selvsagt - men det blir neppe den første som kommer i hus. BC og Løwchen står før på lista. Ellers drømmer jeg om en taus schæfer, en lett rottis, en frisk cavalier, flere salukier, basenji igjen, toypuddel om jeg skulle gro pelsstellfingre, hmmm sikker flere raser jeg sikler på, men det er vel de som pr i dag er mest realistiske. Spør meg igjen om en uke så ser sikkert lista anderledes ut :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer nok "alltid" til å ha en hollender eller malle, men ellers så er listen lang på hunder jeg kunne tenkt meg. Prioriteringer og ønsker endrer seg hele tiden så ikke godt å si hva man faktisk ender opp med etterhvert.

Riesen(sort) har jeg skikkelig lyst på og det håper jeg blir virkelighet en dag ettersom den passer godt til mitt bruksområde i tillegg til å være en "drømmehund".

Korthåret collie har jeg også lyst på, håper og tror at det kan komme en i hus etterhvert, men vi får se, iom at de ikke egner seg innen IPO så er det noen som står foran i køen og dessverre finnes det begrensninger på hvor mange hunder jeg vil ha samtidig :P

Alaskan Malamute (en rød en :wub: ) hadde vært helt ypperlig. Elsker de bikkjene, har jo hatt to stk selv. Dessverre så passer de over hodet ikke inn i livet mitt så sannsynligheten for at det blir flere er nok liten.

Parson russel terrier, elsker dem og kunne gjerne tenkt meg en som "maskott" til bruks og konkuransehundene, men det spørs hvor realistisk det er at det kommer til å skje.

Vorsteh, korthår. Om jeg noen gang begynner å jakte så skal jeg ha en, i mellomtiden får jeg nok klare meg med de jeg har til snørekjøring.

Dobermann, kule, men ikke sikker på om de er kule nok(for meg) til å bli prioritert over de andre brukshundene jeg ønsker meg, så kommer antagelig ikke i hus.

Jaktspringer, det må være noen av de kuleste bikkjene jeg vet av. Hadde de egnet seg i ipo hadde jeg tatt en tvert, men det gjør de dessverre ikke. Skal jeg noen gang ha en hund kun til bruks/redning eller lp så blir det en slik.

Også er jeg skikkelig forelsket i pittbull, cane corso, minibull og fransk bulldog, de to førstnevnte kommer nok aldri i hus rett og slett pga de negative sidene med rasene og de to siste utgår pga helse og alt det der.

Edit: Det er jo så mange egentlig :P

Schæfer kunne jeg veldig godt tenkt meg, MEN da forutsatt at jeg finner en som er som jeg vil ha den og slik jeg mener de skal være, de er det et stykke imellom. Spørs om schæferdrømmen blir dekt gjennom mannen, han kommer garantert til å ha schæfer.

Appenzeller, om det går an å finne en med akseptabelt eksteriør (og som har litt bruksegenskaper inntakt) så er den realistisk en eller annen gang.

Hjortehund, har blitt veldig fascinert av disse, men kanskje ikke så veldig aktuelt i praksis. Kanskje når jeg blir gammel :)

En malleterv kunne jeg veldig gjerne tenkt meg, men de utgår antageligvis kun pga pels, jeg takler ikke (litt)lang pels overhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Sånn bortsett fra rasene jeg har nå(og som jeg vil ha i maange år til): Jeg vil ha en utstillingshund/maskot, og tenker da i retning fralle eller minatur bull terrier. I tilegg har jeg alltid vært avstandsforelsket i australian cattledog. Det eneste som er klinkende klart er at når jeg blir gammel så skal jeg ha engelsk cocker som agilityhund. Sånn om typ 50 år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal såklart ha flere schäfere, det er og blir drømmerasen.

Ellers så er det en del andre raser jeg kunne tenke meg. Noen er mer realistiske enn andre.
1. Malle - veldig i tenkeboksen. Får man en bra malle så er det en veldig god hund, men jeg kjenner at spesielt gemytt er noe jeg er bekymra for. En dårlig malle er en virkelig dårlig, og skummel, malle.

2. Siberian husky - det som i hovedsak trekker ned er at jeg ikke garantert kan ha den løs. Det gjør jo at det vil kreve mer av meg ift. fysisk aktivitet, så sånn som livet er nå er ikke rasen aktuell.

3. Basenji - har falt skikkelig for rasen. Har ikke lest så mye om de, så inntrykket er basert på individene jeg har møtt og der har jeg lite negativt å si egentlig. Herlige og pene hunder! Mye mulig det kommer en slik i hus en dag.

4. Dalmatiner - peeeene. Kanskje en dag, men pr. nå er nok ikke rasen aktuell. For lite motor og ikke helt maskothundtype føler jeg.

5. Dobermann - kommer antagelig ikke i hus pga. dårlig helse og for lite motor.

6. Saluki - utrolig pene, men blir nok ikke aktuelt, mest fordi de er mynder. Whippet er nok den eneste type mynde som kommer i hus, med mindre jeg skulle finne en voksen en til omplassering som kunne passet.

7. Cavalier king charles spaniel - veldig pene og søte små hunder. Rimelig uaktuelt pga. dårlig helse.

8. Chihuahua - lite sannsynlig, de er litt i minste laget selv om jeg synes de er veldig pene. Og så er det jo det faktum at det er mye dårlig helse på de.

9. Chodsky pes - utrolig pene hunder, men litt bekymra for om det blir i minste laget ift. motor.

10. Australsk kelpie - de er liksom litt minischäfer. Har ikke truffet så mange av de, og de jeg har truffet synes jeg ikke har den motoren jeg hører de skal ha. Må i såfall komme fra et oppdrett som avler hunder med mye motor.

RED:

Glemte å nevne tsjekkoslovakisk ulvehund, det er en stor drøm å få eie en sånnen en gang, men det er så klart ikke aktuelt i hovedsak pga. forbudet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Riesenschnauzer: litt for stor og krever litt mer enn jeg orker å gi. Skaffer meg dverg istedenfor.

2. Sheltie: klarer ikke røytehunder

3. Mudi: samme grunn som med riesen

4. Westie: Orker ikke hvit hund også er det litt ymse hudproblemer som skremmer meg

5. Briard: for store

6. Pomeranian: røyer og er for små

Jeg har hatt min drømmerase, det var Cairn terrier så det teller ikke i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Westie - herregud så søte! :wub: Men den heter fortsatt terrier til etternavn så dermed utgår den.

Sheltie - kanskje! Lyd er minus.

Boston terrier - med litt mer nese og generelt bedre helse så hadde den nesten vært en perfekt mascot. Herlige klovner, men kommer ikke i hus.

Engelsk springer spaniel - elsker happy go lucky /wannabe labrador faktoren. Pelsen er litt minus da :P

En frisk cavalier...

Norsk buhund - herlige hunder, bare med litt for mye lyd og fæl hale :lol:

Collie - muligens en potensiell mascot/turkompis/familiehund en gang i fremtiden. Bare litt større mascot enn planlagt :P

Siberian husky - vakre dyr :wub:

Om man en gang flytter til fjells med skiløyper rett utenfor døren *drømme*

Australsk kelpie - min favoritt så langt når det kommer til trenings/konk.hund :ahappy:

Labrador (jakt, evnt dual purpose linjer) *savn* :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamute - min rase! Passer meg veldig bra! Røff, sterk, barsk og hardfør. Og vakker da! Grønlandshund - samme som malamuten. Knall brukshund! Siberian husky - nettene og "enklere" enn de to over. Fantastiske og brukanes bikkjer! Shiba - maskotten i hundegården! Virker som utrolig herlige og tøffe bikkjer som glatt passer inn hos oss. Pyreneerhund - en utrolig flott rase! Håper jeg får mulighet til å ha en hos oss en vakker dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret collie. Helst sobel.

Tror det stopper der egentlig.

Alle de andre har jeg hatt eller har i hus.

Det er mange raser jeg er svak for ( spesielt blant mynder), men jeg må ha littegranne robust pels.

Er veldig fornøyd med Alaska Huskyen, mulig det blir en Siberian i tilegg til collie når de to jeg har nå faller fra.

Jeg foretrekker faktisk sorte og hvite siberians , drømmen er en slik en med blå øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange raser jeg liker, og som helt sikkert hadde fungert bra hos oss. Med det sagt så tror jeg ikke det er noen realistisk sjanse for at jeg skaffer meg noe annet enn en av de to rasene jeg allerede har. Spesielt er jo vannhunden "min" rase, og det er eeeegentlig bare den jeg tror jeg faktisk kommer til å kjøpe.. :teehe:

Hvis jeg med tiden skulle få andre mål og ambisjoner med hundeholdet kan det jo tenkes at jeg må legge til raser på lista. Det er ikke helt utenkelig at en mellom- eller dvergpuddel kunne vært noe for oss. Kanskje en bichon havanaise. I alle fall om vi får barn noen gang.

Hvis jeg skal ha noe som er litt "mer" hund senere lurer jeg på om det ikke måtte blitt en briard eller noe sånt...

Men det er for fjernt å tenke på kjenner jeg. Neste hund blir ei vassbikkje, okke som :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal ha noe som er litt "mer" hund senere lurer jeg på om det ikke måtte blitt en briard eller noe sånt...

Klart du skal ha :D

Jeg greier liksom ikke helt å finne noe annet enn briard, jeg... selv om en sibirian godt kunne passet inn i husholdet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Listen over raser jeg ønsker meg er laaang. Med mindre jeg blir millionær eller blir verdens sprekeste 100-åring så er det neppe realistisk å kunne eie alle :P

Minibullen er nok kommet for å bli. Vil alltid ha en bull terrier som maskot tror jeg. Øverst på ønskelisten videre:

1. Pyreneisk gjeterhund

2. Podengo Portugues (liten stråhår)

3. Shetland Sheepdog (bare hvis det passer med en valp fra tanten min sitt oppdrett)

Etter topp tre kommer en godt utvalg hehe:

* Chodsky Pes

* Mudi

* Pumi

* Schipperke

* Schapendoes

* Australian Shepherd

* Border collie

* Mittelspitz

* Lundehund

* Lagotto Romagnolo

* Kromfohrländer

* Lakeland terrier

* Japansk terrier

* Podenco ibicenco

* Borzoi

* Briard

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det vel stort sett collie igjen, elsker gemyttet.

Ellers liker jeg mange bl.a. disse rasene i tilfeldig rekkefølge:

*Bullmastiff

*Afghansk mynde

*Saluki

* Rhodesian Ridgeback

* Serra da Estrela

*Groenedael

*Leonberger

*Irsk Ulvehund

*Norsk buhund

*Alaskan malamute

*Beagle

*Riesenschnauzer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se :P

Jakt Labbis - er veldig nyfiken på den jaktformen.

Også hunder jeg kunne tenkt meg som maskoter: Mini bulle, Sheltie, husky.

Working kelpie (eller feil registret AK) og håper jeg kan få muligheten til å utforske mer innen gjeting.

Faktisk er listen ganske kort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...