Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke hunderaser kunne du tenkt deg i løpet av livet? (drømmetråd)


Rocket
 Share

Recommended Posts

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, si det. Jeg får vel ta det som kommer rekanes. Planlegger egentlig undulat. Men jeg stoler lite på meg selv. Det kommer nok ei litta plutte som ikke kan stilles, avles på eller som ikke ble helt

1. Australian Shepherd ! 2. Korthåret Collie ! Dette er jo det jeg har per dags dato, og som jeg er kjempe fornøyde med. Neste blir nok en til collie, da jeg ikke synes aussie avlen i Norge kan gi

Saluki, greyhound, minibull, grand danois (hvis levealderen heves drastisk), amstaff... Alle disse er realistiske, bortsett fra sistenevnte. Som jeg håper blir realistisk en vakker dag Noe

Personlig er det mange raser jeg kunne tenkt meg, mange raser jeg liker som jeg skulle ønske passet til meg og min livstil osv.

1. Collie. Kommer garantert i hus. Om jeg trives med langhår skal man ikke se vekk i fra at det kommer korthår i hus også på et tidspunkt.
2. Whippet. Mascot hund nr.1. Og jeg vil teste ut LC, ser kjempegøy ut!
3. Chodsky pes, syns de er kjempepene og fin størrelse! Om de kommer i hus eller ei, kommer ann på livssituasjon og hva mer jeg finner ut om rasen og hvordan jeg synes de er når jeg møter en.
4. Schäfer, ei lita mørk brukstispe om jeg bestemmer meg for å satse på noe eller syns rundering/bruks/ipo er noe jeg vil prøve å konkurre i.
5. Staffe/ambull/amstaff/pitbull, drømme rase®. Jeg har nok ikke erfaringen nok til en slik rase enda, ikke med dagens avl og jungelen i oppdrettere. Men jeg er sååå svak for utseende deres og lynnet mot mennesker. :wub: Utelukket nå, iom jeg vil ha en hund som omtrent garantert kan omgås andre relativt fritt. (og ikke minst pga loven med de to sistnevnte)
6. Chihuahua/Italiensk Mynde. Når jeg blir gammel! :lol: Eventuelt når jeg får overtalt mannen. Mascot hund nr 2 og 3 for meg. Miniatyrer fascinerer meg og jeg liker godt disse rasene, men vil jo være ekstremt nøye med både helse og gemytt. Vil ikke ha en liten ankelbiter som er stor i kjeften. :P
7. Fransk bulldog/boston terrier. Søte små, og for noen absolutt herlige gemytt! :wub: Fralle er nok hakket mer interessant enn boston, men dog. Bare synd med nese og sånn, er nok utelukket pga enn så lenge. Ikke så storfan av hunder med kort nese generelt, er noe som liksom "mangler" når de blir så fryktelig korte som noen av dem har. Men altså, små bumpibjørner jo! :wub:
8. Husky/malamute av noe slag. Så vanvittig pene og brukandes hunder! :wub: Sitter å titter på alaska programmer av og til og får jo rent lyst å flytte dit bare pga hundene og alt de bruker dem til.
9. Sarloos. *sikle* drømmerase, kommer aldri i hus. Har ikke livsstilen til å ha noe slikt.
10. Australian shepherd. Såååå pene.
11. Great dane. Når jeg en gang bor på småbruk må jeg ha en slik en. Så vanvittig staselige kjemper! Drømmer litt om det ja.
12. Rottweiler/doberman ol. Sikleverdige hunder, havner nok i samme kategori som amstaff og gjengen enn så lenge. Tror ikke jeg helt har det som trengs for å håndtere en slik en enda, i hverfall ikke forme en. Den alvoren og vokten de kan (og skal?) ha.

Kommer sikkert på flere etterhvert så listen er nok ikke ferdig enda. :lol:
Litt bilder for å livne opp tråden litt. *random fra google*
chihuahua1.jpg

Catty010511_3.jpg

73big.jpg






  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange raser jeg drømmer om :) Noe av dem vil ikke komme i hus pga. størrelse, helse, akivitetsnivå, plass eller at ikke rasen vil passe hos meg :)

I tilfeldig rekkefølge:

Dalamtiner

Mellompuddel

Chinese crested

Shetland sheepdog

Australsk kelpie

Siberian husky og eller alaska husky

En perfekt border collie

Korthret collie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarhundraser! Har alltid drømt om å ha mitt eget hundespann, og så er de jo så vakre! Er derimot ikke sikker på om eg klarer å gi en sånn hund all den fysiske aktiviteten eg har lest de trenger :P

Dachs har eg også litt lyst på, mest fordi de dachsene eg har vært borti er skikkelig kule hunder.

Dalmatiner fordi de er så fine! Men igjen har eg lest at de trenger ekstremt mye aktivitet.

Eurasier vurderte eg lenge, før eg plutselig endte opp med schæfer isteden. Har en liten drøm om Eurasier enda, men etter schæferen så syns eg de er akkurat litt i minste laget.

Amerikansk akita bare pga utseende, men etter hva eg har lest og blitt fortalt er det en veldig krevende rase, så spørs om eg har så mye å stille opp med der :P Ikke enda ihvertfall, ettersom eg har min første, egne, hund nå.

Kommer ikke på flere i farten, men det er nok flere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om å kunne ha flere greyhounds. :wub: Det er virkelig drømmerasen min. Ellers kunne jeg godt ha tenkt meg en liten whippet eller en italiensk mynde. Kunne faktisk ikke tenkt meg så mange andre raser enn det. Det kommer dessverre ikke til å bli noe av, pga min samboers allergi. :icon_cry: ​ Så derfor drømmer jeg om en supersnill og god husky som kan bo ute. (enten alaskan eller siberian)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt schäfer, flatcoated retriever og collie tidligere, med en irsk rød-hvit setter som bonushund noen år, og puddel som bonushund noen andre år, pluss Chinese crested. Nå har jeg igjen collie, og i fremtiden blir det nok finsk Lapphund og (miniatyr) Bull terrier. Drømmer om malamute eller husky, men da må vi ha råd og tid til kickbike, jeg hadde følt meg slem om ikke. Er masse raser jeg tenker jeg har lyst på, men heldigvis skaffer vennene mine seg dem, så jeg slipper. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere raser jeg drømmer om, noen kommer jeg nok til å anskaffe, andre ikke.

Ja, hele sonen er nok drita lei av min greyhound-spam, men det blir garantert en sånn i hus om 5-10 år. Jeg drømmer også om raser som rhodesian, dalmatiner og vizla, men disse vil jeg nok aldri kunne tilfredstille behovet på og forblir derfor i drømmene mine. Enkelte ganger om vinteren tenker jeg hvor fantastisk det hadde vært med en husky som jeg kunne stått på ski med, men så står jeg jo ikke på ski hele året heller... :P Basenji synes jeg virker som artige hunder, kanskje når jeg blir en gammel dame! I tillegg har jeg alltid hatt en forkjærlighet for borzoi, så kanskje... da skal jeg ha tid og plass til det! Også har jeg alltid vært fascinert av mexikansk nakenhund, stor. Det tror jeg også forblir med drømmen dog.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som tittelen sier. Hvilke raser kunne du tenkt deg å ha i løpet av livet ditt, og hvorfor/hvorfor kommer du ikke til å skaffe deg disse? :)

1. Australian Shepherd !

2. Korthåret Collie !

Dette er jo det jeg har per dags dato, og som jeg er kjempe fornøyde med. Neste blir nok en til collie, da jeg ikke synes aussie avlen i Norge kan gi meg det jeg vil ha i en aussie. Men alltid aussie i hjertet!

I femtiden:

1. Dansk Svensk Gårdshund! En rase jeg aldri har lagt merke til før i somme faktisk. Flott størrelse, korthåret og mye motor. Perfekt liten maskot og showhund.

2. Dalmatiner! Klarer aldri å legge dem i fra meg! En dag skal jeg ha en, for de passer meg godt!

3. Faraohund! Kun til utstilling, tur og kos! Blir nok aldri en, men de er lov å drømme.

4. Siberian husky! Til tur, utstilling og trekk!

5. Border Collie, gul! Konkuransse hund! Kommer nok aldri til å eie en, de er nok rett og slett for mye for meg mtp trening osv. Men drømmen er en sikkelig LP border!

6. En jakthund av noe slag, siden jeg en dag skal ta jegerprøve og dra ut på skauen!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Podenco ibicenco! Men må først ha stor hage med høyt gjerde eller noe slik at jeg kan tilfredstille løpebehov. Men det er virkelig en drøm jeg håper å realisere en dag!

Mer realistiske drømmer er engelsk setter eller annen stående fuglehund og en arbeidshund (sannsynligvis til å utdanne som redningshund) av uviss rase, men har vært noe innom retrievere så sannsynligvis en av dem.

Ellers kan det jo hende det ramler både münsterländer og vorsteh i hus en gang, men det blir nok isåfall lenge til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallois! Boxer, basenji, shiba og akita(ev annen japaner) har jeg heeeeelt glemt! :o Gåkke ann ass... :lol:

13. Boxer pga happy go lucky gemytt, pene hunder er det også! Ikke uaktuelt at en slik en havner hos meg en gang, men må da bo mer landlig til.
14. Basenji, som maskothund. Pene, nydelige små ramper. :D Funker sikkert til noe spor også? En brindle må jo være drømmen der ja.
15. Shiba/akita/annen japaner. Vel er man sammen med en japannerd så må det nesten til. Drømmen der må være en utstillings og avlshund importert fra japan, selvfølgelig kombinert med bryllupsreise eller storferie eller noe til japan for å bl.a hente nevnte hund, som selvfølgelig blir en liten stjerne. :wub: *drømme* (Mer realistisk så blir det et lite shibatroll fra norsk oppdrett som skal få rase fra seg i skogen rundt småbruket jeg har lyst på :ahappy: )
16. En staselig flott sortflekkete gutt, som kan bli med meg på lange rideturer med de like staselige islandshestene og PREene mine. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst på terv, korhåret collie eller drent :) Alle er realistiske, det kommer bare an på hvilke egenskaper jeg kommer til å prioritere først. Kunne også tenkt meg en liten maskothund, men er ikke sikker på rase. Hadde jeg kunne fått en Skinny, ville jeg hatt en slik en :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mange drømmeraser.. :teehe:

- Basenji. Skal garantert ha en basenji en dag, og tror egentlig rasen hadde passet fint til meg. Skulle bli brukt til tur, kos, utstilling og kanskje litt spor.

- Siberian husky. Usikker på om denne rasen noen gang kommer i hus, men utrolig vakre hunder. Virker utrolig gøy å bruke rasen til trekk på ski om vinteren og kickbike om våren/sommeren/høsten.

- Pointer. Finnes ikke en mer herlig rase! Kommer nok aldri en i hus siden jeg ikke driver med jakt..

- Pyreenerhund. Helt klart min favoritt av de litt større og tungere rasene. Er ikke helt utenkelig at det kommer en slik i hus mange år frem i tid. Vi får se!

- Saluki. Utrolig flotte og majestetiske hunder.

- Samojed og Eurasier. Begge virker som fine allround hunder som kan brukes til det meste.

- Collie langhår. Herlige hunder! Skulle jeg hatt collie hadde den blitt prøveklut i diverse hundesporter for å finne den sporten vi begge hadde likt.

Tror jeg stopper listen der! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, si det. Jeg får vel ta det som kommer rekanes. Planlegger egentlig undulat. Men jeg stoler lite på meg selv. Det kommer nok ei litta plutte som ikke kan stilles, avles på eller som ikke ble helt det noen hadde tenkt seg. Det pleier å passe meg :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom boxeren så er list mi sånn:

Basenji - håper det kommer en i hus, men det er skummelt å lese på nett om rasen. Får litt skrekken for å ende opp med en totalt uhåndterbar, vill sak med både separasjonangst, houdinetendenser, og null innkalling som misliker andre hunder, stjeler som en ravn, har dårlig humør, og egentlig hører hjemme ut i bushen og ikke inne i stua hos meg. Jeg har aldri før funnet så mye negativt på nett om en rase.

Fransk bulldog - de er så herlige, og jeg passer to. Jeg håper at det blir tatt litt tak i avlen fremover, og at det blir strengere helsekrav, blant annet til røntgen av rygg.

Bullmastiff - vil ha! Men litt for store, også er det dette med levealder.

Grand danois - samme som bullmastiffen.

Staffordshire bullterrier - ser ikke helt bort i fra at det kommer en sånn i hus en dag, men så er det dette med samkjønnsaggresjon. Det kan man alltid være så uheldig å få, men vet ikke om jeg orker å kjøpe en rase hvor det er mer eller mindre forventet.

Amstaff - forbudet.

Shiba - det er den pelsen jeg er litt skeptisk til. Ellers er de bare så herlige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saluki, greyhound, minibull, grand danois (hvis levealderen heves drastisk), amstaff...

Alle disse er realistiske, bortsett fra sistenevnte. Som jeg håper blir realistisk en vakker dag :)

Noen ganger har jeg innmari lyst på en langhåret collie og, så kanskje den er på listen neste gang en slik tråd dukker opp.

Har tenkt litt på det i det siste, at det er helt forferdelig at jeg har lyst på så mange raser, siden jeg har falt så hardt for dalmatineren. Et liv uten er jo helt merkelig å tenke på, og jeg vet ikke om jeg vil ha to hunder samtidig. Iallefall ikke av forskjellig rase, fordi det er mye kulere når hundene matcher :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ganske hipp som happ for meg ang rase/blanding da jeg skal ha omplasseringshunder fremover, men Whippet SKAL jeg ha en gang (eller flere), gjerne som neste hund.

Også veldig svak for Italiensk mynde, så om jeg får lyst på en liten igjen står denne øverst på ønskelista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke, det er svært få raser jeg kunne tenkt meg, og de jeg kunne tenkt meg passer ikke.

Staff og rottweiler har jeg hatt lyst på i noen år, men jeg tviler på at det blir noen av delene.

Fransk bulldog og mops er herlige, sjarmerende hunder, men de utgår pga helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forelsket i pyreneisk gjeterhund(face rase), rottweileren(av litt lettere typer) og jaktcockeren jeg.

Pyrren vet jeg ikke helt, men bare alt jeg leser om de treffer noe i meg... :wub: Rottweiler hadde vi når jeg var mindre, ikke umulig at det kommer en gang på nytt. Jaktcockeren bare digger jeg, er glad i spanielene, og spaniel med litt fart må jo være topp :P

Tja, jo også er jeg avstandsforelsket i kelpien!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei Vi har planer om å stille ut snart og er nå på utstillingstreninger. Valpen er 11 måneder så hun er fortsatt i vekst. Det som er er at skulderen ligger litt høyt i forhold til der den egentlig skal være.. har noen vært borti at det kan forandre seg når de blir større? ☺️ 
    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...