Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe og hanhund sammen


tmp
 Share

Recommended Posts

Før eller senere ser jeg for meg at vi skal ha en hundekompis til Albert. Dersom en tispe dukker opp som den perfekte match for oss, hva tenker jeg om det..det er hva jeg funderer på akkurat nå..

Hva er deres erfaringer og tanker rundt det? Ser litt for meg at det kan bli mas og vanskelig, men om "den riktige" dukker opp kanskje det er verdt det..?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig individavhengig. Her i huset går det helt fint, men datter Sara og samboeren strever. Hos dem kan det bli så slitsomt at en av dem sitter i bilen sammen hannhunden og hører på radio, bare for å få en pause fra stressing og hyling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det kan være alt fra veldig bra og bare litt uro i stådagene ca to dager til at du ikke orker å ha den ene i huset under hele løpetiden. Jeg var heldig og fikk liten reaksjon i to dager under løpetiden da jeg hadde hanen og tispe. Jeg tok sjansen fordi det ikke var så mange årene igjen for hannen i gjenomsnitt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det helt fint. Holder de adskilt i den tiden, litt stress på hannene med minimalt sammenlignet med hva andre opplever. Nå er det helt normalt at det går fint med min rase, så kanskje et tips kan være å høre med andre som har din rase og hva deres erfaring er?

Tar jeg med den tiden da jeg bodde i leilighet med en venninne under studietiden så har jeg hatt hann og tispe i samme hus/leilighet totalt i over 10 år, helt problemfritt. Og det er snakk om 4 ulike hanner, 6 ulike kjønnsmodne tisper.
Utenom løpetid er det selvsagt ennå mindre problem, da trenger jeg jo ikke engang å passe litt ekstra på dem. De er jo ikke adskilt da.
Pr idag har jeg 2 kjønnsmodne hanner og 4 kjønnsmodne tisper (og en valp av hvert kjønn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hannhund som er tispe gæærn (men definitivt ikke av de værste som man hører historier om!). Men han er ikke alltid like hannhundvennlig, så jeg skal ha tispe. Han er ganske styrbar, så tror at med rimelig tydelige beskjeder rundt løpetid, og at han blir litt vant til det så skal det gå rimelig greit :) Jeg gjør det fordi han ikke vil ha samme gleden av en hannhund som en tispe ellers i året. Så i de værste perioder får jeg ha med meg en av de (sannsynligvis hannhunden, han får best plass i bilen :P) i bilen på jobb, så han ikke sitter å hyler når jeg ikke er der og kan varsle at det, det er ikke greit det. Tipper det vil gå greit jeg. Så håper jeg at jeg ikke får meg en stor overraskelse :P

red. Kan jo legge til at han ikke har vært noe særlig interessert i hunden til mamma og pappa før hun ble kastrert. Men føler ikke det teller så mye, da han har vokst opp ganske tett med henne, så han ble jo vant med henne og hennes løpetid fra starten av liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min tispe snippa, så føler jeg ikke har noe å komme med, annet enn at eksen hadde hannhund før vi tok livmora på Jatzy. Og det gikk helt fint, ikke noe mas rundt løpetiden. Men så var det en veldig grei hannhund sånn sett, han jeg har nå er mer horny,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snuser litt selv på det å ha tispe som neste hund. Har en hannhund fra før. Så denne tråden skal jeg følge med på.

Nå er min krypt da, så tiden vil vise om han kommer til å være intakt eller ikke som voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandet erfaringer som forventet.. Han er en rolig og grei gutt, nå 17 mnd, og som jeg ser han nå, ser jeg for meg at det ikke skal bli helt ille..men det er kanskje vanskelig å forutsi både mtp at han faktisk ikke bor med tispe nå og alder? Han er tenkt til bruk i avl, vil det sannsynlig gjøre forskjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det aldri til å bli hannhund og tispe i hus samtidig igjen noen gang, med mindre situasjonen er slik at jeg garantert får satt vekk en av dem i løpetiden. Det er riktig nok ikke så mye tid det er snakk om, men når det står på så virker det som en evighet, stress for hannhunden, stress for meg som ikke får sove pga piping, stress med å følge med dem inne eller dårlig samvittighet for at en må ligge i bur/stenges ut av flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem her i huset heller. Under løpetid er det lite stress bortsett fra de to stådagene, men det er ikke verre enn at han spiser som vanlig. Jeg lar dem gå sammen så lenge som mulig i løpetiden, slik at hannhunden har full kontroll på det som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen problem her i huset heller. Hannhunden er interessert i tispa under løpetid, men ikke verre enn at jeg ber han legge seg om han blir for innpåsliten. Han godtar det helt fint, men så har ikke han vært så interessert i løpetisper før jeg fikk Alba.

Neste hund blir hannhund, (rett og slett fordi jeg trives best med hannhunder) og jeg tenker ikke over det som noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke aktuelt med intakt hanne og tispe sammen her igjen. Jeg har rett og slett ikke interessen nok til å orke det. For her har det vært pes. Stressing og pesing i en ukes tid rundt stådager, generelt stress og mas før og etter.

Det går fint, om man gidder og er forberedt på litt ekstra styr. Jeg gidder ikke lenger, så for meg er det ikke noe offer å droppe å ha hanhunder videre siden jeg uansett trives best med tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt det før, og det gikk fint det, men nå hadde jeg aldri giddi igjen.

På den tiden kunne jeg legge opp hverdagen mye mer etter hundene, nå hadde jeg aldri tatt sjansen på å anskaffe meg et mulig problem..

Keeping it simple.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ha begge kjønn her. Ikke noe stress annet enn litt sutring/uling når tispene står. Det kan bli noen dager, siden tispene våre ikke har synkronisert løpetiden (på det værste var det fire mnd med sammenhengende løpetid her) men ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Har alltid hatt minst en av hver, aldri vært noe problem. Litt hektisk i stådagene, men gubben spiser og er forøvrig såpass veloppdragen at han hører på tilsnakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en av hver før uten problemer...

Men har i disse dager to hanner og ei tispe i hus,hun hadde en eller annen "før løpetid" periode som var helt forferdelig. Spesiellt yngste hannen (15 måneder) var fryktelig slitsom,så flere tisper blir det ikke her.

Nå derimot,når det virkelig er løpetid har det så langt vært helt greit. Litt sutring i kveld for nå har jeg skilt dem,gutta ble litt vel interesserte :P .

Endret av Toril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har gått greit her, sålenge hannen kan være sammen med damene sine så maser han ikke. Når vi var sammen med de skilte vi de med grønne grinder, ellers var han med C på jobb og de sov på annet soverom på natta. Nå er begge tispene kastrerte, men det kommer nok ei ny tispe i hus etterhvert så blir samme prosedyre da. Skal nok aldri ha flere hanner igjen, men det er ikke pga løpetid og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Styrete, men overlevbart. Kommer nok an på individene. Tispa mi har aldri vist noen interesse for å la seg bli parret (vi nærmer oss løpetid nr 4 med henne i hus) med hannhunden vår, så det gjør det hvert fall litt lettere. Hannhunden her i hus blir stresset fra ca dag 5-17. Klart det blir litt slitsomt når det står på som verst, men vi overlever hver eneste gang uten noen problemer.

Sånn utenom løpetid, så kommer de overens. De er veldig forskjellige, selv om de er av samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...