Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før eller senere ser jeg for meg at vi skal ha en hundekompis til Albert. Dersom en tispe dukker opp som den perfekte match for oss, hva tenker jeg om det..det er hva jeg funderer på akkurat nå..

Hva er deres erfaringer og tanker rundt det? Ser litt for meg at det kan bli mas og vanskelig, men om "den riktige" dukker opp kanskje det er verdt det..?

  • Like 1
Skrevet

Det er veldig individavhengig. Her i huset går det helt fint, men datter Sara og samboeren strever. Hos dem kan det bli så slitsomt at en av dem sitter i bilen sammen hannhunden og hører på radio, bare for å få en pause fra stressing og hyling.

Guest lijenta
Skrevet

Det kan være alt fra veldig bra og bare litt uro i stådagene ca to dager til at du ikke orker å ha den ene i huset under hele løpetiden. Jeg var heldig og fikk liten reaksjon i to dager under løpetiden da jeg hadde hanen og tispe. Jeg tok sjansen fordi det ikke var så mange årene igjen for hannen i gjenomsnitt

Skrevet

Jeg har hatt hannhund og tispe sammen. Gikk greit til vanlig, men var til gjengjeld VELDIG slitsomt når tispen hadde stådager i løpetiden.

Jeg hadde ikke valgt en av hvert kjønn igjen.

Skrevet

Her går det helt fint. Holder de adskilt i den tiden, litt stress på hannene med minimalt sammenlignet med hva andre opplever. Nå er det helt normalt at det går fint med min rase, så kanskje et tips kan være å høre med andre som har din rase og hva deres erfaring er?

Tar jeg med den tiden da jeg bodde i leilighet med en venninne under studietiden så har jeg hatt hann og tispe i samme hus/leilighet totalt i over 10 år, helt problemfritt. Og det er snakk om 4 ulike hanner, 6 ulike kjønnsmodne tisper.
Utenom løpetid er det selvsagt ennå mindre problem, da trenger jeg jo ikke engang å passe litt ekstra på dem. De er jo ikke adskilt da.
Pr idag har jeg 2 kjønnsmodne hanner og 4 kjønnsmodne tisper (og en valp av hvert kjønn)

Skrevet

Jeg har en hannhund som er tispe gæærn (men definitivt ikke av de værste som man hører historier om!). Men han er ikke alltid like hannhundvennlig, så jeg skal ha tispe. Han er ganske styrbar, så tror at med rimelig tydelige beskjeder rundt løpetid, og at han blir litt vant til det så skal det gå rimelig greit :) Jeg gjør det fordi han ikke vil ha samme gleden av en hannhund som en tispe ellers i året. Så i de værste perioder får jeg ha med meg en av de (sannsynligvis hannhunden, han får best plass i bilen :P) i bilen på jobb, så han ikke sitter å hyler når jeg ikke er der og kan varsle at det, det er ikke greit det. Tipper det vil gå greit jeg. Så håper jeg at jeg ikke får meg en stor overraskelse :P

red. Kan jo legge til at han ikke har vært noe særlig interessert i hunden til mamma og pappa før hun ble kastrert. Men føler ikke det teller så mye, da han har vokst opp ganske tett med henne, så han ble jo vant med henne og hennes løpetid fra starten av liksom.

Skrevet

Nå er min tispe snippa, så føler jeg ikke har noe å komme med, annet enn at eksen hadde hannhund før vi tok livmora på Jatzy. Og det gikk helt fint, ikke noe mas rundt løpetiden. Men så var det en veldig grei hannhund sånn sett, han jeg har nå er mer horny,

Skrevet

Snuser litt selv på det å ha tispe som neste hund. Har en hannhund fra før. Så denne tråden skal jeg følge med på.

Nå er min krypt da, så tiden vil vise om han kommer til å være intakt eller ikke som voksen.

Skrevet

Blandet erfaringer som forventet.. Han er en rolig og grei gutt, nå 17 mnd, og som jeg ser han nå, ser jeg for meg at det ikke skal bli helt ille..men det er kanskje vanskelig å forutsi både mtp at han faktisk ikke bor med tispe nå og alder? Han er tenkt til bruk i avl, vil det sannsynlig gjøre forskjell?

Skrevet

Her kommer det aldri til å bli hannhund og tispe i hus samtidig igjen noen gang, med mindre situasjonen er slik at jeg garantert får satt vekk en av dem i løpetiden. Det er riktig nok ikke så mye tid det er snakk om, men når det står på så virker det som en evighet, stress for hannhunden, stress for meg som ikke får sove pga piping, stress med å følge med dem inne eller dårlig samvittighet for at en må ligge i bur/stenges ut av flokken.

Skrevet

Null problem her. Første løpetiden etter kjønnsmodning er som regel litt strev, men etter det har de nært seg når det gjelder. Har to hannhunder nå som kan fortelle meg nøyaktig når tispene står, og så lenge ikke tispa forsvinner så er de rolige.

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Skrevet

Ikke noe problem her i huset heller. Under løpetid er det lite stress bortsett fra de to stådagene, men det er ikke verre enn at han spiser som vanlig. Jeg lar dem gå sammen så lenge som mulig i løpetiden, slik at hannhunden har full kontroll på det som skjer.

Skrevet

Jeg har samme erfaring som @Siri

Jeg har mor og sønn og det går veldig fint.

Han har et par dager når hun står hvor han er litt mer på, men ellers bryr han seg lite.

Skrevet

Ingen problem her i huset heller. Hannhunden er interessert i tispa under løpetid, men ikke verre enn at jeg ber han legge seg om han blir for innpåsliten. Han godtar det helt fint, men så har ikke han vært så interessert i løpetisper før jeg fikk Alba.

Neste hund blir hannhund, (rett og slett fordi jeg trives best med hannhunder) og jeg tenker ikke over det som noe problem :)

Skrevet

To hannhunder og en tispe

Guttene har respekt for meg og hører etter. Verste er at de kan stresse litt når hun er høyløpsk. Men de forstår at nei er nei, heldigvis.

Skrevet

Ikke aktuelt med intakt hanne og tispe sammen her igjen. Jeg har rett og slett ikke interessen nok til å orke det. For her har det vært pes. Stressing og pesing i en ukes tid rundt stådager, generelt stress og mas før og etter.

Det går fint, om man gidder og er forberedt på litt ekstra styr. Jeg gidder ikke lenger, så for meg er det ikke noe offer å droppe å ha hanhunder videre siden jeg uansett trives best med tisper.

Skrevet

Jeg har hatt det før, og det gikk fint det, men nå hadde jeg aldri giddi igjen.

På den tiden kunne jeg legge opp hverdagen mye mer etter hundene, nå hadde jeg aldri tatt sjansen på å anskaffe meg et mulig problem..

Keeping it simple.

Skrevet

ha begge kjønn her. Ikke noe stress annet enn litt sutring/uling når tispene står. Det kan bli noen dager, siden tispene våre ikke har synkronisert løpetiden (på det værste var det fire mnd med sammenhengende løpetid her) men ikke noe problem.

Skrevet

Vi hadde det i 10 år og synes at det var styrete. Blir neppe flere tisper her med mindre jeg bestemmer meg for å begynne med oppdrett.

Guest Belgerpia
Skrevet

Har alltid hatt minst en av hver, aldri vært noe problem. Litt hektisk i stådagene, men gubben spiser og er forøvrig såpass veloppdragen at han hører på tilsnakk.

Skrevet (endret)

Har hatt en av hver før uten problemer...

Men har i disse dager to hanner og ei tispe i hus,hun hadde en eller annen "før løpetid" periode som var helt forferdelig. Spesiellt yngste hannen (15 måneder) var fryktelig slitsom,så flere tisper blir det ikke her.

Nå derimot,når det virkelig er løpetid har det så langt vært helt greit. Litt sutring i kveld for nå har jeg skilt dem,gutta ble litt vel interesserte :P .

Endret av Toril
Skrevet

Det har gått greit her, sålenge hannen kan være sammen med damene sine så maser han ikke. Når vi var sammen med de skilte vi de med grønne grinder, ellers var han med C på jobb og de sov på annet soverom på natta. Nå er begge tispene kastrerte, men det kommer nok ei ny tispe i hus etterhvert så blir samme prosedyre da. Skal nok aldri ha flere hanner igjen, men det er ikke pga løpetid og slikt.

Guest Michellus
Skrevet

Styrete, men overlevbart. Kommer nok an på individene. Tispa mi har aldri vist noen interesse for å la seg bli parret (vi nærmer oss løpetid nr 4 med henne i hus) med hannhunden vår, så det gjør det hvert fall litt lettere. Hannhunden her i hus blir stresset fra ca dag 5-17. Klart det blir litt slitsomt når det står på som verst, men vi overlever hver eneste gang uten noen problemer.

Sånn utenom løpetid, så kommer de overens. De er veldig forskjellige, selv om de er av samme rase.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...