Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er oppvokst i oppdretterfamilie, og vi startet med kun tisper, men etter hvert hadde vi på det meste fire tisper og tre hannhunder. Det gikk veldig greit, alle visste hvor de hørte hjemme i rangen, og hannene visste når det var stådager og når det var uinteressant.

Det snedige er at de som regel kun var interessert i tispa som var øverst i rang. De kunne ignorere de andre tispene fullstendig, selv som høyløpske.

Dog stolte vi aldri nok på dem til at de fikk være alene disse dagene, dyr er dyr, men de trengte aldri å skilles når det var mennesker til stede, det var minimalt med uro, og matlysten mener jeg var som normalt.

Derimot fikk vil tilbake en hannhund fra et kull, og han bodde hos oss i en liten måned mens vi lette etter nytt hjem til ham. Han var så uheldig å komme tilbake til oss mens to av tre tisper hadde løpetid, og han måtte skilles fra dem på natta for at alle skulle få litt ro. I sin kåte frustrasjon ødela han en treseter, og lagde skumgummigulv til oss over natta. Men han hadde alltid vært alenehund, ikke vært mye sammen med andre hunder, og fikk nok litt overload når han kom til oss, slik at det kokte over for ham. Det er gjerne forskjell på å være vant til å omgås hunder og løpetidstisper, og å treffe det hvert skuddår.

Skrevet

Jeg har på det meste hatt to hannhunder sammen med fire tisper, og det gikk veldig fint. Hannene lærte fra de var små at de ikke fikk lov til å styre med tispene som de ville, løpetid eller ei (dvs. vaske dem, ri på dem og slike ting). De var ikke sammen uten tilsyn, selvsagt, og sov på hvert sitt rom under stådagene, men kunne luftes sammen. Jeg har dog ingen hannhunder nå, og har heller ikke planer om det, men det er pga. min kapasitet mtp. antall hunder hjemme.

Skrevet

Forferdelig slitsomt i løpetiden! Frustrerende for alle parter. Har du pass til hannen mens tispen har løpetid, er det ikke noe problem :)

Guest Gråtass
Skrevet

Her har det vært uproblematisk i over 15 år med en haug hunder ut og inn av huset. Alltid minst en av hvert kjønn.

Skrevet

Jeg hadde tispe og hannhund sammen i nesten ett år og det gikk faktisk overaskende bra, selv under løpetiden. Men jeg synes det er mest praktisk med samme kjønn, for selv om hannhunden ikke viser stor interesse for tispa under løpetiden hadde jeg aldri turt å ha dem sammen uten tilsyn.

Guest Yellow
Skrevet

Det er veldig gambling. Enten går det helt greit, eller så kan det bli helt forferdelig både for eier og hannhund når det står på.

Guest Gråtass
Skrevet

Det er veldig gambling. Enten går det helt greit, eller så kan det bli helt forferdelig både for eier og hannhund når det står på.

Nei det er ikke gambling. Det handler også om hvilke rammer man setter i hundeholdet sitt. Det handler om hvordan man løser livet praktisk, men gambling betyr at det er usikkert og tilfeldig. Jeg våger å påstå at alle de hunder som var vært i vårt hus har vært høydriftige arbeidshunder hvor flere har gått i avl, selv de er det ikke gambling å ha samtidig med tisper.
Skrevet

Synes det er helt greit med to eller fler av forskjellig kjønn. Har vært ett par tilfeller der jeg har måtte telle til ti men sammeliknet med de tusen andre gangene det har gått bra så er det overlevlig. Vil alltid være hanner og tisper sammen i huset her :)

Skrevet

No problemo her. Men nå er hannen kastrert, eldre og har lært seg å oppføre seg. Dessuten har han aldri vært noe ekstrem av seg heller i sine yngre dager. Så det er veldig individuelt og sikkert rasebetinget også.

Guest Yellow
Skrevet

Nei det er ikke gambling. Det handler også om hvilke rammer man setter i hundeholdet sitt. Det handler om hvordan man løser livet praktisk, men gambling betyr at det er usikkert og tilfeldig. Jeg våger å påstå at alle de hunder som var vært i vårt hus har vært høydriftige arbeidshunder hvor flere har gått i avl, selv de er det ikke gambling å ha samtidig med tisper.

Så alle som har problemer, enten fordi de har begge kjønn selv eller at hannen reagerer voldsomt på nabotisper, har fullstendig skylden selv?

Vet om flere som aldri har hatt problem med det tidligere, før det ble plutselig ble et problem/veldig slitsomt når det stod på, og flere oppdrettere som sier de aldri hadde hatt hvert kjønn om de ikke hadde drevet med oppdrett, men jeg har ikke erfaring med å eie begge kjønn selv.

Jeg sier nå hvertfall at jeg selv bare har hatt flaks med at min hann aldri har vært noe problem iførhold til nabotispers løpetid (også samme oppgang, samme hageplass etc), eller bortsettfra én gang som unghund han ble litt slitsom. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...