Gå til innhold
Hundesonen.no

Lufter du hunden før den ber om det selv?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Det varierer. På morgenen går vi ut innen en time etter at folk er stått opp, han ligger helt til vi ber han være med ut. Noen dager har han mye energi og vil ut igjen 2 timer etter lang hovedtur og da piper han ved døra, andre dager er han lat og ligger og sover i seks timer i strekk og jeg må be han være med ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lufter i grunnen til noenlunde faste tider hver dag. Sjelden de ber om å få gå ut. Er bare en del av hverdagsrutinene

Skulle jeg venta til Stina sa i fra at hun måtte ut, hadde vi gått tur to ganger i løpet av ei uke. Så nei, her venter vi ikke.

Ja det gjør jeg, rett og slett fordi jeg lufter når det passer for meg. Lufter selvsagt ekstra om de hinter om det, men stort sett så holder det med de luftingene jeg tar "innimellom" når jeg har hend

Her har vi faste rutiner på når bikkja blir lufta, på morgenen, midt på dagen når vi kommer hjem fra jobb, etter middag og på kvelden før vi legger oss sånn ca. Det skjer vel så og si aldri at han selv gir uttrykk for at han må ut på do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre det er snakk om akutt sprutende diaré, så sier ikke min i fra, blærekapasiteten overstiger sannsynligvis lufterutinene våre ganske betraktelig. :)

Jeg lufter når jeg står opp om morgenen, og rett før jeg legger meg om kvelden, og så er det turer jevnt i løpet av dagen. Gamlebikkja som gikk på kortison måtte luftes minst en gang i timen om kvelden, og hvis ingen husket det sa hun enkelt og greit i fra ved å hoppe på døra og pipe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her luftes det stort sett til faste tider: når vi står opp, når jeg kommer fra jobb (etter rundt sju timer), så går vi tur utpå kvelden en gang, og kanskje en tissings på plena før vi hopper i seng. Mine hunder maser også litt før kveldsturen, selv om det ikke er mange timer siden vi tok en lufterunde, de gleder seg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varierer.

Jeg har stort sett faste rutiner. Lufter de før jeg drar hjemmefra om morgenen, lufter med en gang jeg kommer hjem, lufter etter mat, og før vi går å legger oss. Blondie er veldig rutinehund, så om hun ikke får gå ut med en gang etter de har spist mat, så maser hun :P Ikke fordi hun nødvendigvis må så veldig på do, men bare fordi det er rutinen :P Tidi gir veldig sjeldent beskjed. Men innimellom gir de beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slipper dem ut i hagen med en gang jeg våkner om morgenen selv om de ikke har mast. Og så sørger jeg for at de holder seg ute , både i form av litt tygg og tur frem til jeg går på jobb. Samme etter jobb. Er det bra vær så er jeg ute med dem men bare jeg får dem ut døra så er de på beina og ordner , graver , tygger , kjefter og leker til jeg roper dem inn. Selv mine som er helt lav stress aktiviserer seg greit i flere timer bare de har noe å holde på med,de ligger ikke og sløver ute med mindre det er veldig varmt , selv om de får bra med tur i tillegg. Syns det er trist at noen hunder venner seg til å være helt passive så stor del av døgnet :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Mine må aldri si ifra. Jeg lufter når jeg står opp -i ukedagene er det i femtiden. I helgene rundt 7. Sover aldri lenge. Eller i så fall er jeg oppe og lufter. Lufter en gang midt på dagen og så når vi kommer hjem. Hovedtur får de etter at jeg har spist. Deretter luftes de et par ganger i løpet av kvelden. De har aldri behov for å si ifra at de må ut egentlig. Kun om det er noe spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lufter jevnlig og hyppig fast frk dachs og unghunden/valpen. De sier ikke fra med lyd, kun ved å gå til døren, og det er ikke alltid like lett å få med seg. I tillegg luftes de om jeg ser at de går til døren mellom de vanlige luftingene. Setteren luftes fast 3 ganger per dag pluss minst en skikkelig tur/treningsøkt. Hun sier fra med lyd om hun MÅ ut ellers og da er det ikke til å misforstå. Dog er det sjelden at hun trenger å si fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør litt begge deler, egentlig. Her hjemme setter hun seg heldigvis ved døra og "prater" i god tid før det blir helt krise, men som regel rekker jeg å lufte henne før det har gått så langt. Vi går turer litt etter klokka, og utenom spør jeg "må du ut?" hvis hun virker urolig. Hun "svarer" såpass tydelig at da slipper jeg å lure.

Tror ingen liker å måtte holde seg over lengre tid, og ikke er det spesielt sunt heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir sluppet ut om morgenen, om de vil. Om kvelden SKAL de ut, så jeg slippet å risikere å måtte stå opp om natta. Ellers når de ber om det (utenom den daglige turen/treningen). Mine kan også fint holde seg i 10 timer eller mer, spesielt hvis været er dårlig. :P

Men ti timer i bur handler jo ikke om å kunne holde seg, men om å kunne bevege seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og nei. Vi har faste luftetider, vi slipper ham ut med en gang vi står opp, og etter frokost osv er det morgentur før jobb. Så må han holde seg til vi kommer hjem fra jobb, men da er det rett ut. Så får han langtur etter middag og ut og tisse rett før vi legger oss. Hvis han må på do innimellom de faste luftingene sier han i fra selv, og da må han gjerne veldig. I helger og ferier følger vi ikke den faste rutinen, så da må han si ifra litt mer selv utenom turene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De må ut om morran/før vi skal legge oss/før vi skal bort/før og etter mat. Ellers sier de som regel ifra, vi har jo verandadør i stua så de går til den når vi er i stua eller utgangsdøra hvis vi er på kjøkkenet. På sommeren står jo en dør mer eller mindre alltid åpen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går vi tur tre ganger for dagen. Er vi hjemme hos oss selv, får han lov å være i hagen så mye han vil. På sommeren kan han ofte gå ut og inn hele dagen og virkelig koser seg i hagen :)

Er vi på besøk hos kjæresten, så går jeg 3-4 ganger for dagen.

Teo eier derimot ikke tålmodighet, når han f.eks skal tisse på morningen :P Da synes han jeg er aaaaaaaltfor treig med å få på meg klær og sko :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...