Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund bitt til døde av rottweiler


Tonje
 Share

Recommended Posts

Det verste synes jeg, er at så mange tar så himla lett på det. Det er ikke gøy å ha liten hund når "alle" slipper huskyer, rottiser og andre digre hunder løs overalt fordi "Glefsekjeften må da få løpe fra seg, stakkar! Den er verdens snilleste, og vil bare hilse og leke. Slapp av og ta deg en bolle, liksom." Hver gang det er en episode så er problemet gjerne at: "Det er den nervøse energien fra småhundeieren som gjør den store hunden usikker. Derfor biter den. Om eieren av den lille bare hadde hatt en rolig lederenergi, så ville begge hundene vært trygge, og alt hadde gått bra."

Gid hele Cesar Milllan og alle hans tilhengere kunne gå hen og bare bli borte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ingen ting jeg... hunden ble visstnok holdt i bånd, men jeg ser ingen eier, og jeg ser heller ingen som forsøker å stoppe rottweileren, i stedet er det noen som filmer??? Sånn som situasj

Jeg har gått mellom andre hunder som slåss (ikke mine) og jeg ville garantert ha gått mellom dersom det var min egen hund. Å redde hundens liv ville for min del ha vært verdt å bli bitt og få skader s

MEN SÅ LØP OG SPARK TIL BIKKJA DA, FOR F**N!! Edit: Ja, jeg skjønner folk er redde for sin egen del, men om man virkelig klarer å stå og se på dette med de lydene den lille hunden laget, så håper je

Posted Images

Slipper virkelig folk løs digre hunder overalt da? Jeg møter bare på løse hunder på steder hvor eierne ikke forventer å møte andre, og jeg har til gode å møte på en løs, hissig hund på turene våre.

Nå ser jeg bort i fra de som bare åpner døren og lar hunden lufte seg selv, for disse faller i en helt annen kategori, og denne saken er jo et typisk eksempel på dette. Det er IKKE vanlige hundeeiere som holder på sånn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slipper virkelig folk løs digre hunder overalt da? Jeg møter bare på løse hunder på steder hvor eierne ikke forventer å møte andre, og jeg har til gode å møte på en løs, hissig hund på turene våre.

Nå ser jeg bort i fra de som bare åpner døren og lar hunden lufte seg selv, for disse faller i en helt annen kategori, og denne saken er jo et typisk eksempel på dette. Det er IKKE vanlige hundeeiere som holder på sånn.

Her jeg bor slipper folk hundene. Det er en stor park med en diger, oversiktlig gressplen like utenfor her. Flere grupper bruker denne plenen til LP-trening. Aldri opplevd noe tull fra treningsgrupper, men at plenen er stor og oversiktlig hjelper allikevel ingenting når eieren av en "må-få-løpe-fra-seg-hund" ikke får kallt inn den store hunden når den ser andre hunder. Min hannhund ble angrepet flere ganger her, rett utenfor sitt eget hjem. En stor schäferhann løp etter guttungen min her også, helt døv for eierens innkallingsrop. Ikke trivelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det verste synes jeg, er at så mange tar så himla lett på det. Det er ikke gøy å ha liten hund når "alle" slipper huskyer, rottiser og andre digre hunder løs overalt fordi "Glefsekjeften må da få løpe fra seg, stakkar! Den er verdens snilleste, og vil bare hilse og leke. Slapp av og ta deg en bolle, liksom." Hver gang det er en episode så er problemet gjerne at: "Det er den nervøse energien fra småhundeieren som gjør den store hunden usikker. Derfor biter den. Om eieren av den lille bare hadde hatt en rolig lederenergi, så ville begge hundene vært trygge, og alt hadde gått bra."

Gid hele Cesar Milllan og alle hans tilhengere kunne gå hen og bare bli borte.

Det er nå så, men hva med oppdragelsen og mentaliteten til den mindre hunden? En hund skal ikke være stakkarslig selv om den veier tre kilo, og en chihuahua skal kunne be andre hunder pelle seg vekk. Jeg møter ekstremt mange små hunder som dessverre er langt fra trygg, og da er det heller ikke unormalt at andre hunder reagerer. Det er alltid to sider av en sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns nesten der er motsatt (har ikke noe med denne saken å gjøre dette heller :) ) Jeg møter masse småhundeiere som er "kule og uredde " og skal demonstrere hvor tøffe og normale småtassene er . Sånn "vi er ikke sånne nervøse småhund eiere ihvertfall" . Og de har vondt for å forstå at min store hvite sau absolutt ikke skal hilse på deres. En annen eier med stor hund tar meldinga med en gang men miniatyrhund eiere - der sitter det mye lengre inne alltid. Merkelig nok er de ikke så tøffe med akitaen til venninnen min som er sort i fjeset og ser litt bøs ut :) Men jeg har store problemer med å holde småhunder fra livet :D Min er sur selv om han ser ut som en stor snill bamse

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn :P )

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

 

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn :P )

Har også en sånn en. Hun skiller på størrelse, helt tydelig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor slipper folk hundene. Det er en stor park med en diger, oversiktlig gressplen like utenfor her. Flere grupper bruker denne plenen til LP-trening. Aldri opplevd noe tull fra treningsgrupper, men at plenen er stor og oversiktlig hjelper allikevel ingenting når eieren av en "må-få-løpe-fra-seg-hund" ikke får kallt inn den store hunden når den ser andre hunder. Min hannhund ble angrepet flere ganger her, rett utenfor sitt eget hjem. En stor schäferhann løp etter guttungen min her også, helt døv for eierens innkallingsrop. Ikke trivelig.

Jeg mener at du har beskrevet dette som et hundejorde før, og når man bor rett ved siden av et frislipp område så er det jo klart at man treffer på mange løse hunder med forskjellig grad av oppdragelse. Mange bruker rett og slett sånne områder som et sted for å la hunden få løpe løs selv om den ikke har mestret innkalling. Det er selvfølgelig ikke greit, men jeg synes det blir feil å bruke et lokalt frislipp område som eksempel for at folk lar hundene gå løse. De hundene du har truffet på går kanskje aldri løs andre steder.

Jeg synes forøvrig synd på deg og naboene dine dersom det er sånn at man kan forvente å møte innpåslitne hunder så snart man går ut døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg syns nesten der er motsatt (har ikke noe med denne saken å gjøre dette heller :) ) Jeg møter masse småhundeiere som er "kule og uredde " og skal demonstrere hvor tøffe og normale småtassene er . Sånn "vi er ikke sånne nervøse småhund eiere ihvertfall" . Og de har vondt for å forstå at min store hvite sau absolutt ikke skal hilse på deres. En annen eier med stor hund tar meldinga med en gang men miniatyrhund eiere - der sitter det mye lengre inne alltid. Merkelig nok er de ikke så tøffe med akitaen til venninnen min som er sort i fjeset og ser litt bøs ut :) Men jeg har store problemer med å holde småhunder fra livet :D Min er sur selv om han ser ut som en stor snill bamse

Synd du ikke har møtt meg da, for jeg har Chihuahua, og jeg tar aldri initiativ til å hilse først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn :P )

Ja, jeg tror en del store hunder bare blir litt oppgitt, og overbærende med de små. Av og til ser det ut som om de tenker. "Ro deg ned da, din mygg."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn :P )

Min hannhund er også sånn. Iltre småbikkjer blir glatt ignorert. Og takk og pris for det, så mange av dem som ypper mot en som potensielt kan spise dem i et jafs. :P Jeg skjønner i mange tilfeller ikke hvorfor ikke eierne er flinkere til å skjerme hundene sine, og i stedet bare slipper ut på flexien og lar den lille gneldrebikkja komme bort til min. Det er IKKE min som dør dersom det skulle smelle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke mine småhunder kjempesmåhunder, men jeg er allikevel SVÆRT skeptisk til å la de hilse på eller leke med ukjente store hunder. Hvorfor? Fordi lek ofte går over i jakt, og da blir små hunder skadd. Så da får bare ignorante storhund-eiere se på meg som hysterisk som ikke lar bikkja mi være bikkje og jatajatajata, det er bikkja mi det går utover når bikkja deres ikke oppfører seg.

Og før noen av dere får hysterisk anfall, så får heller ikke den store hunden leke med små hunder av samme grunn - hun jakter på de, og selv om hun i utgangspunktet er supergrei med andre hunder, små som store, så er hun så uvøren at hun brått har løpt de ned eller trått på de eller whatever. Og da blir den lille hunden skadd da. Det er ikke så artig det.

Men en ting har jeg lært, at det er mye enklere å være små-nedlatende til småhundeiere når man aldri har stått der og sett bikkja bli flydd ned, jakta ned eller blitt tatt av en hund som er 2 eller 3 ganger så stor. Da er det lett å generalisere og si at småhunder har crappy mentalitet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke mine småhunder kjempesmåhunder, men jeg er allikevel SVÆRT skeptisk til å la de hilse på eller leke med ukjente store hunder. Hvorfor? Fordi lek ofte går over i jakt, og da blir små hunder skadd. Så da får bare ignorante storhund-eiere se på meg som hysterisk som ikke lar bikkja mi være bikkje og jatajatajata, det er bikkja mi det går utover når bikkja deres ikke oppfører seg.

Og før noen av dere får hysterisk anfall, så får heller ikke den store hunden leke med små hunder av samme grunn - hun jakter på de, og selv om hun i utgangspunktet er supergrei med andre hunder, små som store, så er hun så uvøren at hun brått har løpt de ned eller trått på de eller whatever. Og da blir den lille hunden skadd da. Det er ikke så artig det.

Men en ting har jeg lært, at det er mye enklere å være små-nedlatende til småhundeiere når man aldri har stått der og sett bikkja bli flydd ned, jakta ned eller blitt tatt av en hund som er 2 eller 3 ganger så stor. Da er det lett å generalisere og si at småhunder har crappy mentalitet også.

Jeg er helt enig med deg jeg, derfor skjønner jeg IKKE at småhundeiere slipper sine bittesmå hunder bort til min schäfer på 35 kg, når det er deres hund som går tapende ut av en evt kamp eller et uhell under hilsing/lek. Og enda mindre skjønner jeg det når den lille hunden går rett i angrep på min hund, og eier står og smiler og ler. Tror brått at smilet ville ha forsvunnet hvis min hadde besvart "hilsinga" til den lille hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke mine småhunder kjempesmåhunder, men jeg er allikevel SVÆRT skeptisk til å la de hilse på eller leke med ukjente store hunder. Hvorfor? Fordi lek ofte går over i jakt, og da blir små hunder skadd. Så da får bare ignorante storhund-eiere se på meg som hysterisk som ikke lar bikkja mi være bikkje og jatajatajata, det er bikkja mi det går utover når bikkja deres ikke oppfører seg.

Og før noen av dere får hysterisk anfall, så får heller ikke den store hunden leke med små hunder av samme grunn - hun jakter på de, og selv om hun i utgangspunktet er supergrei med andre hunder, små som store, så er hun så uvøren at hun brått har løpt de ned eller trått på de eller whatever. Og da blir den lille hunden skadd da. Det er ikke så artig det.

Men en ting har jeg lært, at det er mye enklere å være små-nedlatende til småhundeiere når man aldri har stått der og sett bikkja bli flydd ned, jakta ned eller blitt tatt av en hund som er 2 eller 3 ganger så stor. Da er det lett å generalisere og si at småhunder har crappy mentalitet også.

Helt enig i dette innlegget.

Og til det som jeg har uthevet: Det er så fort gjort at noe sånt skjer og det brenner seg så godt fast i huet på den bikkja som har blitt flydd ned x ganger. Ikke noe festlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste synes jeg, er at så mange tar så himla lett på det. Det er ikke gøy å ha liten hund når "alle" slipper huskyer, rottiser og andre digre hunder løs overalt fordi "Glefsekjeften må da få løpe fra seg, stakkar! Den er verdens snilleste, og vil bare hilse og leke. Slapp av og ta deg en bolle, liksom." Hver gang det er en episode så er problemet gjerne at: "Det er den nervøse energien fra småhundeieren som gjør den store hunden usikker. Derfor biter den. Om eieren av den lille bare hadde hatt en rolig lederenergi, så ville begge hundene vært trygge, og alt hadde gått bra."

Gid hele Cesar Milllan og alle hans tilhengere kunne gå hen og bare bli borte.

Men at folk driter i å ha kontroll over bikkjene sine er jo et holdningsproblem uavhengig av størrelse. Samtlige løse drittbikkjer som har satt tenna i min har vært bittesmå. Det er faktisk heller ikke gøy å ha en hund på 35kg som er REDD småhunder og drar meg med ut i grøfta for å unngå dem, selv om hun ikke får særlige skader av møtene med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke mine småhunder kjempesmåhunder, men jeg er allikevel SVÆRT skeptisk til å la de hilse på eller leke med ukjente store hunder. Hvorfor? Fordi lek ofte går over i jakt, og da blir små hunder skadd. Så da får bare ignorante storhund-eiere se på meg som hysterisk som ikke lar bikkja mi være bikkje og jatajatajata, det er bikkja mi det går utover når bikkja deres ikke oppfører seg.

Og før noen av dere får hysterisk anfall, så får heller ikke den store hunden leke med små hunder av samme grunn - hun jakter på de, og selv om hun i utgangspunktet er supergrei med andre hunder, små som store, så er hun så uvøren at hun brått har løpt de ned eller trått på de eller whatever. Og da blir den lille hunden skadd da. Det er ikke så artig det.

Men en ting har jeg lært, at det er mye enklere å være små-nedlatende til småhundeiere når man aldri har stått der og sett bikkja bli flydd ned, jakta ned eller blitt tatt av en hund som er 2 eller 3 ganger så stor. Da er det lett å generalisere og si at småhunder har crappy mentalitet også.

Mine SMÅ hunder får ikke hilse på småtterier, for enkelte av dem går i jakt umiddelbart. Og da er ikke flokkgreia så lur... De litt større går det veldig greit med i møter.

Forøvrig litt imponert over damen med chi neddi her, som syntes det var lurt at hunden hennes "hilste" (les utagerte) på 8 stk i porten her. Gå til h**** videre, ropte jeg. "Det går bra" ropte hun.... :P Stakkars bikkjekrek...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg jeg, derfor skjønner jeg IKKE at småhundeiere slipper sine bittesmå hunder bort til min schäfer på 35 kg, når det er deres hund som går tapende ut av en evt kamp eller et uhell under hilsing/lek. Og enda mindre skjønner jeg det når den lille hunden går rett i angrep på min hund, og eier står og smiler og ler. Tror brått at smilet ville ha forsvunnet hvis min hadde besvart "hilsinga" til den lille hunden.

Nei, det er idioter med små hunder også, akkurat som det er idioter med store bikkjer. Jeg har bare hatt hunder på den størrelsen *peke på Nora* til nå, så idioteiere har ikke plaget meg stort, jeg har møtt få av de, og jeg har kontroll på mine hunder. Det er verre når det kommer en diger slask av en mastiff-sak med to eiere hengende i båndet på hæla bak, i rett linje på den brått så veldig lille puddelen.

Helt enig i dette innlegget.

Og til det som jeg har uthevet: Det er så fort gjort at noe sånt skjer og det brenner seg så godt fast i huet på den bikkja som har blitt flydd ned x ganger. Ikke noe festlig.

De lærer seg å dukke etterhvert. Det er da de blir engstelige ankelgnagere det, når de har lært seg at store hunder som løper betyr at det er best å trykke seg så langt ned i bakken som mulig. Så flirer eieren av den store hunden litt av både den lille hunden og eieren, for sånt er jo sååå typisk..

Mine SMÅ hunder får ikke hilse på småtterier, for enkelte av dem går i jakt umiddelbart. Og da er ikke flokkgreia så lur... De litt større går det veldig greit med i møter.

Forøvrig litt imponert over damen med chi neddi her, som syntes det var lurt at hunden hennes "hilste" (les utagerte) på 8 stk i porten her. Gå til h**** videre, ropte jeg. "Det går bra" ropte hun.... :P Stakkars bikkjekrek...

Som jeg sa til Tuvane, du finner idioter med små hunder også. Det har dog ikke så mye med størrelsen på bikkja å gjøre, men den som holder i andre enden av båndet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn :P )

Samme med min hannhund. Hvis en annen liten hannhund er småfrekk, så er det neste så han synes det er artig, haha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene mine er alltid i bånd. Enten har jeg med meg maks 3 på fottur (kan være fler hvis vi er flere som går turen). Eller så står de fastspendt i et linesett.

Jeg har null problemer med å gå forbi alt av hunder på tur, utstillinger osv. Men flere ganger når jeg har gått på tur, spesielt på det mer sentrale østland, så er det noen som har liten kontroll på sin løshund. Enten det er en mild setter, en hissig småhundmiks, eller en stor bedaglig anlagt hund så setter jeg ikke sånn enormt pris på det. Nå holder de fleste hunder seg klokelig unna "båndrekkevidden" til mine, men de agerer jo også som en flokk. Den skal vel være litt tøff den hunden som går på en helt flokk (eller veldig dum).

De få gangene de har kommet helt bort, har det gått helt greit. Hundene mine er stort sett greie de, og de har et veldig tydelig språk.

MEN en av mine tåler ikke uoppdragne hunder, helt uavhengig av størrelse. Hun vil sette de på plass. Sånt skremmer stort sett hunder under en viss størrelse. Og det er jo da litt dumt at uoppdragen småhund løs eller i fleksiline med eier som er totalt ignorant i forhold til hva hunden bedriver, må få møte på henne. Hun skader de jo ikke, men de 3 hun har møtt på den måten har blitt skremt av henne. Småhunder hun har møtt på som kan oppføre seg har gått helt fint. Og hun respekterer om de sier ifra.

Angående akkurat den konkrete saken som denne tråden startet med, så stiller jeg meg også litt spørrende til hvorfor ingen prøver å gripe inn. Det er jo åpenbart en del mennesker i nærheten.... og at noen står å ser på og filmer det hele finner jeg faktisk litt makabert.

Det sagt så burde eieren av hunden holdt den under bedre kontroll dersom det stemmer at den stadig luftet segselv. Småbarn hjemme er ikke en undskyldning, da får man bare finne bedre og smartere sikringsmetoder av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden som angrep Emma så på hun som et bytte, en kanin, en katt... Ikke en hund. Veldig ekkelt hvor dypt jakta sitter i noen hunder og hvor ukontrollerbart det kan være for mange eiere. De skjønner ikke hva det er som skjer som regel...

Det samme har jeg sett flere ganger med Blondie. Vi gikk en runde rundt et vann, Blondie var løs og vi møtte på en løs schäfer. Første gangen vi traff på de hilste hundene fint og gikk videre som ingenting. Neste gang på andre siden av vannet ble Blondie litt redd og begynte å løpe. Da kicket plutselig jaktinnstinktet inn på schäferen og den fløy i Blondie og lå henne i bakken, hadde henne mellom frambeina sine og så helt klar ut for å ta tak i nakken hennes og filleriste henne. Jeg løp mot hunden og skrek, og det virket som at det hjalp, for da sluttet jakten med en gang. Hunden hoppet unna og eieren fikk lagt den i dekk på avstand mens vi undersøkte Blondie. Helt klart at hunden ikke hadde kontroll på hva som skjedde, instinktet bare tok helt overhånd.

Det er ikke eneste gangen slikt har skjedd, og alle gangene det har skjedd meg har det ihvertfall fungert å skrike og løpe mot hunden. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om det ikke var min hund i situasjonen, men de gangene det har vært min hund i situasjonen, så har jeg handlet uten å tenke, det føles nesten ut som et instinkt hos meg selv.

Utrolig synd at det skjedde :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme har jeg sett flere ganger med Blondie. Vi gikk en runde rundt et vann, Blondie var løs og vi møtte på en løs schäfer. Første gangen vi traff på de hilste hundene fint og gikk videre som ingenting. Neste gang på andre siden av vannet ble Blondie litt redd og begynte å løpe. Da kicket plutselig jaktinnstinktet inn på schäferen og den fløy i Blondie og lå henne i bakken, hadde henne mellom frambeina sine og så helt klar ut for å ta tak i nakken hennes og filleriste henne. Jeg løp mot hunden og skrek, og det virket som at det hjalp, for da sluttet jakten med en gang. Hunden hoppet unna og eieren fikk lagt den i dekk på avstand mens vi undersøkte Blondie. Helt klart at hunden ikke hadde kontroll på hva som skjedde, instinktet bare tok helt overhånd.

Det er ikke eneste gangen slikt har skjedd, og alle gangene det har skjedd meg har det ihvertfall fungert å skrike og løpe mot hunden. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om det ikke var min hund i situasjonen, men de gangene det har vært min hund i situasjonen, så har jeg handlet uten å tenke, det føles nesten ut som et instinkt hos meg selv.

Utrolig synd at det skjedde :(

Ja, man har jo ikke tid å tenke, man må jo bare handle. Hadde jeg ventet et sekund når det skjedde med Emma hadde hun nok ikke vært her idag. :(

Og eierne bare: "han vil jo bare leke, han er bare litt ivrig, han er bare ditten og datten..." selv om man jo ser at det lyser jaktlek av hunden. Mange eiere vet ikke helt hva de har i hendene tror jeg.

Jeg ser på mine hunder med en gang de går over i jakt-modus, liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...