Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppvåkningssprøyte, ja eller nei?


Crush
 Share

Recommended Posts

Man får vel ikke med seg hunden hjem før den har våknet etter å ha vært dopa, så om man tenker å vente til hunden våkner er det vel greit å få oppvåkningssprøyte. Har du all verdens tid til å vente, så er det vel bare å smøre seg med tålmodighet og la hunden våkne av seg selv :). Jeg har over hodet ingen betenkeligheter med å la hunden få oppvåkningssprøyte i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart ja. I "gamle dager", da jeg hadde katt, fikk jeg den alltid med meg hjem før den hadde våknet, og måtte sitte i timesvis å passe på at den lå riktig mtp. luftveier... Fæl opplevelse. Om det nå er rutine hos alle veterinærer at dyrene skal være våkne før de sendes hjem vet jeg ikke, min veterinær gir i alle fall alltid oppvåkningssprøyte nå og det synes jeg er veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får vel ikke med seg hunden hjem før den har våknet etter å ha vært dopa, så om man tenker å vente til hunden våkner er det vel greit å få oppvåkningssprøyte. Har du all verdens tid til å vente, så er det vel bare å smøre seg med tålmodighet og la hunden våkne av seg selv :). Jeg har over hodet ingen betenkeligheter med å la hunden få oppvåkningssprøyte i hvert fall.

joda, det gjør man...

Jeg vil ha oppvåkningssprøyte :-) 1 jeg har stor hund, å få med seg stor hund inn fra bilen er nesten umulig om den sover. Slik jeg har forstått det så bør du følge med hunden helt til den våkner dersom du ikke gir oppvåkningssprøyte. En veterinær sa at sjansen for pustestopp økte dersom man ikke kjørte oppvåkning... Den sjansen vil jeg ikke ta.

oppvåkningssprøyta setter igang systemet :-P De må ofte på do rimelig fort etterpå!!

mange anbefaler å droppe oppvåkningssprøyta dersom hunden har vært under krevende inngrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt med dopa hund mange ganger. Noen ganger har veterinær insistert på å vekke før jeg drar. Jeg har opplevd at hunden er mye mer groggy og urolig etterpå, enn når den sover ut. Jeg reiser langt når jeg skal til dyrlege og da er det fint at hunden får sove på reisen, enn å være urolig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk stort sett med meg Ozzy uten oppvåkningssprøyte. Dette var fordi han i en periode ble dopet MYE og dyrlegen mente det var best for oss. Men han kjente både meg og hunden godt og det var ikke noe han pleide å gjøre. Jeg foretrakk det da han ble urolig og redd av å våkne opp hos dyrlegen men rolig og trygg av å våkne i senga si ved siden av meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er mange år siden jeg fikk med meg et dyr hjem uten at den hadde fått oppvåkningssprøyte og var våken. Jeg har ingen negative erfaringer med det. Jeg foretrekker at de er våkne når jeg henter, for da vet jeg at alt har gått greit. Hvis de sover, så er jeg mer usikker, og må følge med hele tiden. Veterinæren jeg bruker mest, vil også gi oppvåkningssprøyte, og jeg får helst ikke hente før dyret er våken.

Den ene hunden min ble aldri skikkelig våken av oppvåkningssprøyta, han var sløv i flere dager, og det var ikke hyggelig, hverken for han eller jeg. Etterhvert så fant vi ut at han måtte få halv dose av hva han fikk, siden det satt så lenge i kroppen, og etter at de begynte med det, så fungerer oppvåkningssprøyta, og han har gått fra å være en nervøs, skjelvende og sløv hund som bare satt å hang med hodet i flere dager, til å være blid og fornøyd og akkurat som før i det jeg henter han hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppvåkning. Jeg klarer å bære 20 kg, men ikke forsiktig nok som en jo burde etter et inngrep, så da er det bedre at han går trappene selv. Var jo bare så vidt jeg fikk han ut av buret da han var helt vekk den ene gangen han ikke har fått oppvåkning. Han er også groggy og utilpass mye lenger, et ekstra døgn om jeg husker rett, uten enn med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk velge selv om jeg ville ha oppvåkning eller ikke - Kuro kom sjanglende ut til meg og var tydelig fremdeles veldig dopa, og veterinæren sa at hvis jeg hadde bil, kunne jeg bare bære ham ut og la ham sove ut selv, men hvis vi skulle ta kollektiv transport og gå litt, så var det bedre om han fikk sprøyte. Så da ble det sprøyte :) Jeg har ingen betenkeligheter med noen av delene, men hvis dyret er dopet så kraftig at det er helt, helt borte, ville jeg nok bedt om sprøyte for å slippe å passe fullt så mye på luftveier og temperatur og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, mine hunder får ikke oppvåkningssprøyte, og jeg får ta de hjem før de er våkne. De våkner kjapt uten, og de er bare trøtte i motsetning til med sprøyte hvor de er i bakfylla. Gubben reagerte i tillegg negativt mentalt både på sedering og oppvåkningssprøyte, så da var det et enkelt valg å gi han minst mulig å reagere på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Casper har fått oppvåkningssprøyte hver gang (3 ganger nå). Tror... nå ble jeg usikker, fordi jeg har jo sittet 15-30 minutter og ventet på at han skal åpne øynene og komme seg på beina. Men det tar kanskje så lang tid?

Etter det så har han vært litt groggy i 10-minutter, og så er alt som før. Har ikke tenkt på at han har virket bakfull eller i sjaber form etterpå.

Dyreklinikken vi bruker ønsker ikke å la hunder som ikke kan gå av seg selv forlate klinikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald har ikke fått, han har vært litt bevisst, og vi fikk da beskjed om at det er like greit han får sove ut helt så lenge vi bare skal i bilen og hjem. Han har kviknet fint til :) Hadde vi skullet noe hadde det vært bedre med oppvåkning, men har ikke vært i aktuell situasjon siden, så ikke testa det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved større inngrep så har de ikke fått oppvåkning, men jeg har fått hente de tidlig fra de har begynt å kvikne til. Også pga jeg bor såpass nært veterinær og de vet at jeg følger med både puls og pust.

Somoftest har de da sover til neste dag utenom å sjanglet litt rundt for å tisse og drikke før de har sovnet igjen.

Ved hd røntgen, sår stell o.l. Hvor de bare ligger lett sedert så har de fått oppvåkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Mine våkner ikke uten.. Har en rase med spesiell metabolisme, så ting tar litt tid. Det tar tid å sovne, og det tar lang tid å våkne. Problemet er at de færreste veterinærer vet om dette, så mange vil gi mer dop når de ikke sovner.. Det kan være farlig. Det har vært flere døde malamuter pga dette faktisk :( Mine har fått oppvåkning, men det tar likevel så lang tid at veterinærene har stussa. På min rase er dette normalt, men jeg syns det er ekkelt. De blir ikke seg selv før over et døgn heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, mine hunder får ikke oppvåkningssprøyte, og jeg får ta de hjem før de er våkne. De våkner kjapt uten, og de er bare trøtte i motsetning til med sprøyte hvor de er i bakfylla. Gubben reagerte i tillegg negativt mentalt både på sedering og oppvåkningssprøyte, så da var det et enkelt valg å gi han minst mulig å reagere på.

Helt ot,men det fortsatt artig å lese om Gubben.... ser for meg noe helt annet enn ham :D .

Mine har fått oppvåkning etter "vanlig" doping,rtg og sånt. Opererte hunder har fått våkne av seg selv hos veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...