Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

I går fikk jeg kose verdens søteste lillegutt som "tilhører" fadderen til M. Herlighet så søt de er når de er så små :heart: M synes også det er så stor stas med baby, så hun ble helt ellevill av glede da hun kom inn og oppdaget babyen. Skulle helst ha den på fanget selv, men synes det var greit nok å sitte i fanget hos meg mens jeg holdt babyn. Babyn fikk til og me lefse og ei penn av henne :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Jeg har både vanlig (performance) og 360. 360 har fordelen med at ungen kan snus begge veier. Dette er brage stor fan av, og noe vi har hatt mye glede av. Veldig kjekt fra ungen er stor nok (5mnd ca) til den er for tung og må uansett på ryggen (ca ett år). Før og etter denne perioden sitter ungen relativt likt uavhengig av modell. 360 har bedre hoftestøtte, greit når ungen begynner å veie litt, bedre bærekomfort og ungen kjennes lettere ut. Men det er en litt mer klumpete sele, og jeg liker nok utformingen av den andre bedre. Lettere å pakke sammen, og tar mindre plass. Performance har en veldig mye mer ålreit hette syns jeg. Større, og bedre kvalitet på stoffet. Tror barnet sitter hakket mer ergonomisk korrekt i vanlig versjon fremfor 360 for rompa kommer dypere ned. Men med spebarnsinnlegget har ikke dette noe å si. 360 dekker mindre av barnet, noe som gjør den luftigere. Praktisk på varme sommerdager. Oppsummerte fordeler 360: snu barnet, bedre bærekomfort, luftigere Performance Mer ergonomisk, enklere utforming, bedre hette. Edit: kom på en til fordel med performance. En stor og deilig lomme! Plass til mobil, nøkler, en bleie og annet småstasj man kan trenge.

Jeg har ikke vært komfortabel med å ta b på ryggen før nylig. Han er ett år nå. Han har sittet forovervendt siden han var 4-5 mnd gammel. Har brukt sele på han fra han var 2 uker gammel. Han elsker å sitter forovervendt, og syns ryggen er ganske kjip. Så for hans del er det stor forskjell. For min del er det mer komfortabelt på ryggen, fordi han kjennes lettere. I dag testet vi å ha han forovervendt på ryggen (bakovervendt?) og det syns han var ganske ålreit. Men han liker nok uten tvil best forovervendt på magen :)

Tusen takk for gode svar! :) Leste dem da du svarte men har bare surfa fra mobilen og det er så knotete å svare derfra.

Jeg heller mot Performance jeg da, og ikke minst får man tak i brukte. Men samboern likte at man kunne snu ungen på magen. Vi får tygge litt på det :)

Har fått så mye niesekos denne påskeferien at jeg er helt suppe innvendig :wub: Og om noen uker får jeg enda et lite tantebarn :wub:

Ja...? :stalker:

  • Like 1
Skrevet

Absolutt @Krilo :wub:

Den forelska-følelsen man har for sin egen unge er helt spesiell. Jeg tok en liten videosnutt av H idag som jeg har sett sikkert 20 ganger :P Og det blir jo bare sterkere jo større ungen blir. Ganske fint altså :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Absolutt @Krilo :wub:

Den forelska-følelsen man har for sin egen unge er helt spesiell. Jeg tok en liten videosnutt av H idag som jeg har sett sikkert 20 ganger :P Og det blir jo bare sterkere jo større ungen blir. Ganske fint altså :ahappy:

Kjenner alt til det med å se og se og se. Nå ligger hun å sover på brystet mitt, og jeg koser med henne samtidig som jeg ser på bildene på mobilen av henne og blir helt varm inni meg. Utrolig sterke følelser for disse små altså :ahappy:

Skrevet

Idag har jeg maula intet mindre enn 5 normalt store gulrøtter. Bare sånn innimellom, til snacks :icon_redface:

Det er jo litt flaut, men samtidig kunne jeg vel funnet noe verre å trøkke i meg.

Det er sånn jeg gjør uten å være gravid, det... :lol: Gulrøtter, og stangselleri :drool:

  • Like 1
Skrevet

Så ufattelig søt @Krilo nå fikk jeg bare enda mer lyst til å møte nurket mitt!

Takk :ahappy:

Det skjønner jeg godt altså, er noe annet å ha de på utsiden av magen :wub: og nå er det jo ikke lenge igjen. Hvordan går den siste ventetiden? Var når permen starta at jeg ble veldig utålmodig :P

Takk @Pippin&Symra :D

  • Like 1
Skrevet

Takk :ahappy:

Det skjønner jeg godt altså, er noe annet å ha de på utsiden av magen :wub: og nå er det jo ikke lenge igjen. Hvordan går den siste ventetiden? Var når permen starta at jeg ble veldig utålmodig :P

Heldigvis kom påskeferien midt oppi permen, så jeg føler liksom at jeg ikke starter permisjonen ordentlig før imorgen, men er redd jeg gradvis kommer til å bli mer og mer utålmodig da ja. Særlig når man går hjemme alene...

Men heldigvis er formen på topp, så jeg klarer ganske mye, selvom jeg trenger endel søvn :)

  • Like 1
Skrevet

Den forelskelsen i egne unger går aldri over. I morges når jeg ga eldstesønnen på 21 år en siste klem før jeg skulle dra hjem så fikk jeg tårer i øynene. Og nå bare av å tenke på det.

  • Like 3
Skrevet

Den forelskelsen i egne unger går aldri over. I morges når jeg ga eldstesønnen på 21 år en siste klem før jeg skulle dra hjem så fikk jeg tårer i øynene. Og nå bare av å tenke på det.

Det er helt sant. Jeg er fortsatt sprekkeferdig av stolthet over barna mine. Den der følelsen av at egne barn er helt fantastiske og spesielle tar ikke slutt. Og egentlig er det jo helt sant, i hvert enkelt tilfelle. :ahappy:

  • Like 5
Skrevet

"Ge-eh?" "Ge-eh?" Gaah, de sier det hele tida! Men jeg skjønner ikke hva det betyr :lol:

Har bestemt at jeg tar de barnehageplassene. Skal fortsatt være på venteliste på de andre jeg har søkt på. Så får man håpe at vi får plass der litt fort...

  • Like 5
Skrevet

Jordmortime hvert øyeblikk, veldig deilig at det bare tar en 5 min å spasere ned :)

Kjenner jeg er veldig spent på om han har festet seg nå!

Men må innrømne at jeg selv er overbevist om at jeg kommer til å gå skikkelig overtid.

Skrevet

Jordmortime hvert øyeblikk, veldig deilig at det bare tar en 5 min å spasere ned :)

Kjenner jeg er veldig spent på om han har festet seg nå!

Men må innrømne at jeg selv er overbevist om at jeg kommer til å gå skikkelig overtid.

Hvor mange uker er du nå? :)

Skrevet

Hvor mange uker er du nå? :)

38!! Og da kunne jordmor konstatere at han har festet seg og alt ellers så veldig bra ut. Da er det bare en legesjekk igjen, og så er det evt sykehus som tar over resten.
  • Like 4
Skrevet

38! Og da kunne jordmor konstatere at han har festet seg og alt ellers så veldig bra ut. Da er det bare en legesjekk igjen, og så er det evt sykehus som tar over resten.

Så bra at alt så bra ut :) Ikke lenge igjen nå! Regner med at det meste er klart? :D

------

Ahh, jeg og min kjære har blitt enige om å vente 3-5 år med å starte prøvingen. Han vil være ferdig med studier (starter på bachelor til høsten), og ha stabilitet med jobb, bosted og så videre. Det er jeg forsåvidt enig i, men 3-5 år er lenge :( Jeg er jo ferdig med studier neste vår og har kunnet "opptjent" foreldrepenger om vi skulle blitt gravide nå (jobber 80 prosent, pluss sommerjobb når barnehagen er stengt). Da hadde jeg fått foreldrepenger (cirka 3000/uka) pluss fullt stipend ++, så økonomien stresser jeg ikke med :icon_redface:

Det som irriterer meg er at mannen stadig påpeker at kompiser får både barn, forloves og ja. Jeg er fullstendig klar over at vi aldri bli gift, og det er helt greit, men han trenger ikke gni deg inn heller da. Arghh :sint_01:

Jeg er derimot VELDIG klar for barn, men han er redd for å miste friheten sin og ikke være "stabil" nok. Det skjønner jeg jo, men ah, 3 år er lenge og 5 år enda lenger. Til og med da har jeg jo ikke garanti for at ting skal være stabile nok for han :hmm: Grunnen til at jeg stresser er jo på grunn av manglende eggeløsning (typ sykluser på 400 dager uten bruk av prevensjon), kranglete kropp med PCOS og jeg er redd for at muligheten til å få egne barn sakte, men sikkert, forsvinner for hvert år.. Jeg er klar over at det vil ta tid, kanskje flere år, fra vi prøver til vi blir gravide med mindre det skjer plutselig og uventet. Det tror jeg ikke han er.. Tror nok han i sin lille boble tror at det bare er å slutte på prevensjon, legge inn aksjer og så blir det baby etter første prøving. Det skjer nok ikke :ermm:

Skrevet

De små gleder :P

Før jul var jeg vill (i mine øyne) og kjøpe en Lilleba pysj til 50%. Hørt så mye skryt av disse.

Den har vært flittig i bruk og jeg elsker den.

Men synes prisen er stiv og har ikke klart å finne noe særlig salg heller. Men nå kom jeg over den jeg aller mest ville ha og med 25% rabatt. Så da klikket jeg den hjem gitt :innocent:

Synes fortsatt prisen er stiv, nesten 400kr for en pysj. Men shit au

Og om noen lurer så er denne vakre skatten på vei hjem (og jenter kler blått :wub: )

tuva-pysj-over-sjo-og-land-lyseblaa-3261

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner deg godt. Jeg er ikke en tålmodig sjel, og 3-5 år er veldig lenge..

Jeg er bare 20 altså (snart 21), men 3-5 år er en evighet, spesielt om vi skal ha mer enn et barn (eller tvillinger) :( Vile helst vært gravid sånn typ igår jeg altså.. Også jobber jeg i barnehage med mange gravide mammaer, mange sjarmerende barn og alt som følger :icon_redface:

Skrevet

Jeg er bare 20 altså (snart 21), men 3-5 år er en evighet, spesielt om vi skal ha mer enn et barn (eller tvillinger) :( Vile helst vært gravid sånn typ igår jeg altså.. Også jobber jeg i barnehage med mange gravide mammaer, mange sjarmerende barn og alt som følger  :icon_redface:

Ja. Skjønner det!

Vi begynte å prøve da jeg var 22. Ungen ble født måneden før jeg fylte 25.

Men for de fleste går det jo lettere og ikke minst raskere da :kr

  • Like 1
Skrevet

Så bra at alt så bra ut :) Ikke lenge igjen nå! Regner med at det meste er klart? :D

------

Ahh, jeg og min kjære har blitt enige om å vente 3-5 år med å starte prøvingen. Han vil være ferdig med studier (starter på bachelor til høsten), og ha stabilitet med jobb, bosted og så videre. Det er jeg forsåvidt enig i, men 3-5 år er lenge :( Jeg er jo ferdig med studier neste vår og har kunnet "opptjent" foreldrepenger om vi skulle blitt gravide nå (jobber 80 prosent, pluss sommerjobb når barnehagen er stengt). Da hadde jeg fått foreldrepenger (cirka 3000/uka) pluss fullt stipend ++, så økonomien stresser jeg ikke med :icon_redface:

Det som irriterer meg er at mannen stadig påpeker at kompiser får både barn, forloves og ja. Jeg er fullstendig klar over at vi aldri bli gift, og det er helt greit, men han trenger ikke gni deg inn heller da. Arghh :sint_01:

Jeg er derimot VELDIG klar for barn, men han er redd for å miste friheten sin og ikke være "stabil" nok. Det skjønner jeg jo, men ah, 3 år er lenge og 5 år enda lenger. Til og med da har jeg jo ikke garanti for at ting skal være stabile nok for han :hmm: Grunnen til at jeg stresser er jo på grunn av manglende eggeløsning (typ sykluser på 400 dager uten bruk av prevensjon), kranglete kropp med PCOS og jeg er redd for at muligheten til å få egne barn sakte, men sikkert, forsvinner for hvert år.. Jeg er klar over at det vil ta tid, kanskje flere år, fra vi prøver til vi blir gravide med mindre det skjer plutselig og uventet. Det tror jeg ikke han er.. Tror nok han i sin lille boble tror at det bare er å slutte på prevensjon, legge inn aksjer og så blir det baby etter første prøving. Det skjer nok ikke :ermm:

Det meste er klart ja, så nå går tiden bare til å gjøre det "enda mer" klart. Men jeg går rundt hellig overbevist om at babyen kommer 1. mai så føler jeg har skikkelig god tid, men ikke noe av det som gjenstår er noe som må være i orden. Det er liksom bare småting i huset, barnerommet er mer enn klart :)

Jeg syntes faktisk du skal ta en skikkelig alvorsprat med ham. Ta og be om at dere setter dere ned og snakker om temaet barn. Så forklarer du så saklig du kan hvordan du føler det, og hva som gjør at du syntes 3-5 år er lenge, og forklar at det fort kan ta mange år (vet ikke hvor lang tid som er reelt med "tilstanden" din, men 1-3 år er kanskje reelt?) å faktisk få det til. Forklar også at du er redd for å miste sjansen til å få egne barn i det hele tatt, og at dette er veldig viktig for deg.

Selvfølgelig skal han ikke tvinges til å prøve før han ønsker, men syntes heller ikke du skal tvinges til å måtte følge hans ønske. Det bør være mulig å kunne møtes et sted på midten, kanskje dere kan begynne å prøve om et år eller to?

Ellers kan jeg glatt si at samboer her ikke var sånn kjempegira, ja han ville ha barn, men kunne sikkert ventet 3 år. Jeg var akkurat ferdig med P-stav og sa at jeg tok den ut og kunne prøve p-piller en periode men ga klar beskjed om at jeg er dårlig på å huske å ta dem i tide. Jeg innså at jeg virkelig ikke klarte å ta dem jevnlig, så jeg sa at nå slutter jeg på pillen, så får du stå for prevensjonen (altså kondomer) og det var visst ikke så viktig for ham allikevel (kjøpte aldri kondomer, og avsto heller ikke fra meg ;)).

Med andre ord var han nok egentlig klar, men ikke klar for å innse det helt selv.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...