Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Jeg syns det er interessant at mange syns å mene at alle kan gå ned i vekt ved å kun trene, redusere bitte litt på kaloriinntaket, og spise sunt. Om man har hatt et enormt kalorioverskudd, så må man ofte kutte drastisk på kaloriinntaket for å i det hele tatt gå ned i vekt. Kutter man ikke nok vil man fremdeles gå opp i vekt, bare ikke i en så rask rate. Og ligger man på vedlikehold vil man bare stagnere i vekta. Energi inn vs energi ut.

Så er man svært overvektig, med stadig økende vekt, så er realiteten en helt annen enn å bare spise litt mindre kalorier enn man vanligvis gjør. Og det vil antagelig føles grusomt i en overgangsfase (og antageligvis vil det alltid være en del jobb rundt dette med å spise korrekt mengde mat - det er vanskelig å begrense noe man liker, det gjelder uansett hva det er), fordi kroppen er vant til store mengder mat. Det er vondt å gå sulten (og det vil man bli om man er vant til å ha et stort kalorioverskudd, og plutselig skal ligge på et lite kaloriunderskudd), rett og slett.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Jeg synes det er så viktig å tenke positivt når man skal gå ned i vekt. Det er jo alt i alt en veldig flott ting! Tenker man på det som noe grusomt så holder man jo ikke ut lenge. Jeg gir meg selv gaver underveis, små gaver for hver kilo, større gaver for hver femkilo. Sist jeg rundet en sånn femkilo-milepæl så kjøpte jeg meg en dongeribukse og en overdel, begge deler i en størrelse for liten. Nå får jeg dem på meg uten problemer, men om to kilo blir de helt passe, og det gleder jeg meg veldig til, for begge plaggene er skikkelig fine! :ahappy: Jeg har gått ned ti kilo nå, og merker godt at det er mye som er lettere. Og så gleder jeg meg sånn til å kjøpe fine sommerklær! Denne sommeren blir ikke poenget å skjule mage og valker under vide klær, men å ha på seg noe som er fint og kledelig!

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg erstatter ikke all mat med pulver. Kun dersom jeg har hatt mat som har mange kalorier, som f.eks. Middagen i går og møtemat i forgårs. Og hvis jeg ikke har tid til et ordentlig måltid. Frokost er 40 g havregryn kokt i vann. Spiser også knekkebrød med mager ost. Hvordan jeg skal greie å holde vekta vet jeg faktisk ikke annet enn at fett og sukker ikke må bli et fasst innslag i maten min igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erstattet mine "skal bare ha litt" måltider med div bars. Og rett og slett byttet det ut med en pølse på narvesen/troika/annen sjokolade.

Så langt har jeg klart å kutte ned drastisk på sukker inntaket i form av brus, sukker i kaffe og godterier, det er jeg veldig fornøyd med. Gått over til Zero produkter bla. Og spiser heller frukt/bær når suget blir for stort.

Chips har jeg ikke vært like flink med og bruker det litt som belønning om jeg ikke har gått over på kaloritelleren og heller ikke føler meg sulten. Da tar jeg faktisk å veier hvor mye jeg tar, en "normal" porsjon med chips er nå 50 gram, ikke en pose på 250 gram :lol:

Det har gått 2 mnd nå og første nå begynner ting å falle inn i en rytme, og fyller inn lifesum i ettertid så ser jeg nå at ting har blitt litt rutiner :) begynnte jo også trene samtidig (og spiser der etter når jeg trener, og bruker lifesum aktivt på å beregne der også) og har siden 09.januar gått ned 2.7 kg og mistet 11 cm rundt navlen. Trener da også tyngre styrketrening med puls 2-4 ganger i uken (kettlebell og sirkeltrening) + vanlige turene med hundene selvsagt.

At jeg har begynt å trene litt mer enn bare det jeg gjør med bikkjene gjør det faktisk lettere, for jeg har ikke trengt gå så kraftig ned i kalorier som ved ingen ekstra trening. Men ja, jeg har slavisk målt hver eneste ting jeg har puttet i munnen min. Fra paprikaen på knekkebrødet, oljen jeg steker middagen min i og veid hver eneste ting. (godt jeg bor alene :icon_redface: ) Og lett etter mange variasjoner av lunsj og middager som gir mye smak og "fornøydhet" for min del. Og innført spisedager, de dagene jeg kjenner at jeg ikke orker så orker jeg rett og slett ikke (nattevakt dager o.l. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså, jeg veier IKKE paprika

Vel JEG gjør det :)

Jeg har lært utrolig mye hva som er mye og hva som er lite av å gjøre det iallfall.

Feks liten avokado er nesten 200 kalorier, en klementin 40 kalorier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som deg, @JeanetteH - alt veies. Har fått mange aha-opplevelser de siste ukene! Kommer ikke til å gjøre det til evig tid selvfølgelig, men fy søren som det hjelper på forståelsen av hva man putter i seg. Som det eksempelet du gir med avokado og klementin, det er himmelhavs forskjell selv om begge deler er sunt. For meg har lifesum og fitbit vært absolutt nødvendige for at jeg skulle ta ordentlig tak. Det sklir ut innimellom, men jammen er det enklere å hente seg inn når man ser en grønn strek dagen etter den røde :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktig å skeie ut en gang i blant, for dersom kroppen konstant er på underskudd så vil det bli den nye "normalen".

Medlemskapet mitt på treningssenteret har nå gått ut - og jeg har nå kun skiturer som treningsform - så jeg håper at vektnedgangen vil ta seg opp nå (vekta stagnerte da jeg startet å trene styrke og mer cardio). Naturlig ting det da, jeg ble jo i bedre form likevel :)

Har hittill gått ned 15 kilo siden november, og dersom jeg klarer å gå ned i hvertfall 10 kilo til - så er jeg ikke langt ifra en normal BMI hvertfall :ahappy: En normal sommerkropp - here I come! Gleder meg til å ikke måtte skjule meg i mørke store klær når gradern bekker 20 + :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så gøy når man ser fremgang! Var hos ei venninne på lørdag, og hun var den første til å kommentere at jeg faktisk har gått ned. Veide meg i dag, og jammen startet tallet på 6! Det betyr 6 kg ned fra jul :bananas: Jeg spiser fremdeles sjokolade nesten hver dag, men i MYE mindre kvanta. Så jeg er fornøyd :ahappy:

Sånn - kvalmt skryt er over :pinch::lol:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk ned i vekt sist meldte jeg meg på grete roede fordi jeg ikke fikk det til på egenhånd. Jeg trodde jo jeg spiste sunt, men det viste seg jo at jeg spiste feil og litt for mye. Man får virkelig aha opplevelser når man må skrive ned alt man spiser og telle kalorier. Man blir mer bevisst på hva man putter i munnen.

For meg var det veldig umotiverende da jeg trodde jeg gjorde rett, men likevel ikke så resultater. Da gav jeg jo opp for det er jo mye lettere. Det som fungerer for meg er å gå "all in" mtp innsats, med kurs osv for å få vekten nedover. "Jeg skal prøve å skjerpe meg" holdning gir ingen resultat for meg iallefall :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett folk har spurt hvordan det går,men ignorert litt fordi jeg er så skuffa over meg selv..

Jeg naila alt i begynnelsen, helt til jeg faila helt..

Jeg gikk ned og kjente jeg var fornøyd med at vekta gikk nedover,og muffinmagen forsvant.. Bukser som ikke passet,var trange men gikk på..

Så gikk jeg på en kjempesmell og de buksene som passa kan jeg igjen bare drømme om,uten å få en skikkelig muffintop..

Jeg satt altfor høye krav til meg selv,og klarte tilslutt ikke mer..

Nå er jeg tilbake på scratch og må begynne på nytt.. og jeg eier ikke motivasjon :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt altfor høye krav til meg selv,og klarte tilslutt ikke mer..

Nå er jeg tilbake på scratch og må begynne på nytt.. og jeg eier ikke motivasjon :(

Først: :hug:

Jeg er slettes ingen ekspert på dette, og kan bare si hva som har funket for meg. Og det er; ikke sett for høye krav. Sett krav du kan leve med i hverdagen. Jeg har prøvd lavkarbo (jeg som kunne spist poteter til ALLE måltider), lavkalori og jeg har prøvd å kutte søtsaker helt. Det nyttet ikke. Det gikk et par uker kanskje, og så gjorde jeg som deg - gikk på en kjempesmell.

Denne gangen bestemte jeg meg for å ikke kutte ut, men kutte ned. Som jeg tror jeg har nevnt tidligere her, så spiser jeg fremdeles sjokolade nesten hver dag, bare i mindre mengder. Rett og slett fordi jeg ikke er klar for å kutte helt enda. Og jeg går sakte men sikkert ned. Jeg er helt sikker på at du får det til, du har bare ikke funnet den rette måten enda. Trenger du en å tømme deg for, så er jeg alltid åpen for meldinger. Har bare lyst til å si - ikke gi opp. Det trenger ikke være tøffere enn at du klarer det uten å slite deg helt ut eller endre hverdagen helt :ahappy:

edit: la til litt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først: :hug:

Jeg er slettes ingen ekspert på dette, og kan bare si hva som har funket for meg. Og det er; ikke sett for høye krav. Sett krav du kan leve med i hverdagen. Jeg har prøvd lavkarbo (jeg som kunne spist poteter til ALLE måltider), lavkalori og jeg har prøvd å kutte søtsaker helt. Det nyttet ikke. Det gikk et par uker kanskje, og så gjorde jeg som deg - gikk på en kjempesmell.

Denne gangen bestemte jeg meg for å ikke kutte ut, men kutte ned. Som jeg tror jeg har nevnt tidligere her, så spiser jeg fremdeles sjokolade nesten hver dag, bare i mindre mengder. Rett og slett fordi jeg ikke er klar for å kutte helt enda. Og jeg går sakte men sikkert ned. Jeg er helt sikker på at du får det til, du har bare ikke funnet den rette måten enda. Trenger du en å tømme deg for, så er jeg alltid åpen for meldinger. Har bare lyst til å si - ikke gi opp. Det trenger ikke være tøffere enn at du klarer det uten å slite deg helt ut eller endre hverdagen helt :ahappy:

edit: la til litt.

Takk for klem :)

Jeg føler meg ikke veldig bra,og er veldig skuffa over egen innsats.

Jeg tror bare jeg må tenke meg om før jeg putter ting i munnen.

Men det blir litt sånn når man føler at ting ikke er på stell generelt,så søker jeg trøst i noe godt å spise f.eks.

Veldig teit,og jeg vet jo godt at jeg burde gå ned, nå.

Tror kanskje jeg skal prøve som du sier.

Kutte NED på mengde,drastisk!

.. Istedet for å kutte UT ting.

Magesekken blir vant til mindre,den .. det tar bare litt tid..*note2self*

Takk for oppmuntring iallefall, jeg skal prøve mitt ytterste fom mandag.

Ny uke, ny start :)

Kaloriteller osv er ikke noe jeg kan holde på med heller,da det går rett til hjernen på meg.. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ har du vurdert å ta kontakt med en ernæringsspesialist? Det er mye lettere å lykkes når man har oppfølging. Jeg tror du kan få henvisning fra legen. Livet går opp og ned, ikke gi deg fordi du møter motgang. :)

Har vært hos ei før,men følte ikke det hjalp noe særlig.. Alt de anbefaler er ting jeg ikke får ned :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for klem :)

Jeg føler meg ikke veldig bra,og er veldig skuffa over egen innsats.

Jeg tror bare jeg må tenke meg om før jeg putter ting i munnen.

Men det blir litt sånn når man føler at ting ikke er på stell generelt,så søker jeg trøst i noe godt å spise f.eks.

Veldig teit,og jeg vet jo godt at jeg burde gå ned, nå.

Tror kanskje jeg skal prøve som du sier.

Kutte NED på mengde,drastisk!

.. Istedet for å kutte UT ting.

Magesekken blir vant til mindre,den .. det tar bare litt tid..*note2self*

Takk for oppmuntring iallefall, jeg skal prøve mitt ytterste fom mandag.

Ny uke, ny start :)

Kaloriteller osv er ikke noe jeg kan holde på med heller,da det går rett til hjernen på meg.. :/

Det er verdt et forsøk i det minste. Vekta stuper ikke av det, men det er faktisk ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er at du finner en god løsning som funker i dag, og som også funker alle de andre dagene i året.

Det som har vært viktig for meg er å ikke gi opp om jeg har en dag hvor jeg driter meg ut. Jeg hadde en dag forrige uke hvor ting gikk skeis, og jeg spiste omtrent trippelt (i kalorier) av hva jeg vanligvis får i meg daglig. Hvis dette hadde vært for et halvt år siden så hadde jeg nok tenkt at "nå er det gjort, da kan jeg bare glemme det. Tilbake i gamle rutiner" - MEN det er ikke riktig. Skeier man ut en dag, ja, så er det ny sjans i morgen. Verre enn det er det ikke. Nå vet ikke jeg om du har et problem med at helger er ekstra vanskelig fordi da er man sammen med andre og skal kose seg osv, men ikke glem at det er flest hverdager. Jeg er sikker på at du får det til, DU må bare tro på det selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Takk for klem :)

Jeg føler meg ikke veldig bra,og er veldig skuffa over egen innsats.

Jeg tror bare jeg må tenke meg om før jeg putter ting i munnen.

Men det blir litt sånn når man føler at ting ikke er på stell generelt,så søker jeg trøst i noe godt å spise f.eks.

Veldig teit,og jeg vet jo godt at jeg burde gå ned, nå.

Tror kanskje jeg skal prøve som du sier.

Kutte NED på mengde,drastisk!

.. Istedet for å kutte UT ting.

Magesekken blir vant til mindre,den .. det tar bare litt tid..*note2self*

Takk for oppmuntring iallefall, jeg skal prøve mitt ytterste fom mandag.

Ny uke, ny start :)

Kaloriteller osv er ikke noe jeg kan holde på med heller,da det går rett til hjernen på meg.. :/

De fleste jeg snakker med, og når jeg leser rund forteller at det å kutte HELT ut masse fungerer skjeldent i lengden. Det best er å heller moderere inntaket gradvis og kanskje kutte ut noe til veldig mye mindre (feks 50 gram chips isteden for 250 gram, 3 ruter sjokolade i steden for en hel plate. osv)

Det skrives veldig kort om det her.

Dette er faktisk første gangen jeg har fått det til, jeg har prøvd mange ganger før. Så du er ikke alene om å gå på smeller og ryke. Man må finne en rytme i det, planlegge måltider i god tid kan også være en ide, lage handlelister før man går på butikken o.l. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos ei før,men følte ikke det hjalp noe særlig.. Alt de anbefaler er ting jeg ikke får ned :/

Forsøk en ny? :) Du har ingenting å tape. Det hjalp min undervektige bror med spiseforstyrrelse (i form av ekstremt kresenhet og at han ikke taklet konsistenser, osv) å få et normalt kosthold og en normal vekt.

Man slutter ikke å gå til legen fordi man er misfornøyd med en lege - da går man til en annen :)

Ikke sikkert det er noe for deg uansett, men det skader i alle fall ikke å gi det et nytt forsøk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett folk har spurt hvordan det går,men ignorert litt fordi jeg er så skuffa over meg selv..

Jeg naila alt i begynnelsen, helt til jeg faila helt..

Det virker som du prøver å gjøre dette helt aleine, og det er ikke alltid så lett dersom du er veldig overvektig (aner ikke noe om hvor "tung" du er, altså) og aldri har fått noe oppfølging før. :hug: Støtter veldig forslaget om at du oppsøker en lege eller ernæringsspesialist eller tilogm en styrke-coach. Å få et system og en oppskrift å følge kan sikkert være en fin løsning for deg. :)

Har vært hos ei før,men følte ikke det hjalp noe særlig.. Alt de anbefaler er ting jeg ikke får ned :/

Dette går ikke bare til deg, men er mer som en generell betraktning: Jeg har lagt merke til at veldig mange som sliter med vekta samtidig er skikkelig kresne. At de ikke liker smaken av det eller konsistensen på det, og spesielt ikke ting som metter og som samtidig er sunt. Hvis målsetninga er å gå ned i vekt, så tenker jeg at det ikke er så veldig relevant om feks brokkoli ikke akkurat er favorittmaten, når alternativet er fett og sukker (som selvsagt smaker mye bedre, hehe). Om en vil ned i vekt, så må en faktisk spise ting som er bra. Da kan en jo også spise mer, og motvirke sultfølelsen som oppstår, nettopp fordi en må ha et ganske kraftig kaloriunderskudd for å se noen forskjell, som @Elisabeth00 påpekte tidligere.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos ei før,men følte ikke det hjalp noe særlig.. Alt de anbefaler er ting jeg ikke får ned :/

Når jeg gikk hos ernæringsfysiolog diskuterte vi hva som var ok for meg å spise, lagde liste med ja/nei/litt, og jobba ut i fra det. Det er jo greit å bli pusha litt, men ikke inn i noe som ikke funker for en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for klem :)

Jeg føler meg ikke veldig bra,og er veldig skuffa over egen innsats.

Jeg tror bare jeg må tenke meg om før jeg putter ting i munnen.

Men det blir litt sånn når man føler at ting ikke er på stell generelt,så søker jeg trøst i noe godt å spise f.eks.

Veldig teit,og jeg vet jo godt at jeg burde gå ned, nå.

Tror kanskje jeg skal prøve som du sier.

Kutte NED på mengde,drastisk!

.. Istedet for å kutte UT ting.

Magesekken blir vant til mindre,den .. det tar bare litt tid..*note2self*

Takk for oppmuntring iallefall, jeg skal prøve mitt ytterste fom mandag.

Ny uke, ny start :)

Kaloriteller osv er ikke noe jeg kan holde på med heller,da det går rett til hjernen på meg.. :/

Jeg vil gjerne kommentere den uthevede skriften jeg...

Det er jo nesten slik at det du skriver der, indikerer på at du ikke er helt bestemt på å legge om kostholdet ditt.

Hvorfor vente til mandag? Mandag har akkurat like mange timer som en fredag, en torsdag osv. Det er èn av ukens 7 dager.

Om du fra dette minutt, velger å ikke presse i deg hele den sjokoladeplaten du har liggende, men heller ta en eller to ruter - så har du allerede begynt! Jo tidligere, jo bedre - sant?

Det er så ufattelig mange "slankere" som sier akkurat det - "på mandag...". Jeg har vært der selv, i maaaange år. Det var hele tiden "på mandag" - og da hadde jeg hele helgen + tilogmed noen ukedager på å spise akkurat det jeg hadde lyst på - i akkurat de mengdene jeg ville ha - uten å få dårlig samvittighet. For da hadde jeg jo satt en sluttdato, og frem til da var det jo greit å putte i seg hva som helst.. og helst spise absolutt alt jeg følte for - siden det ville bli siste gangen...

Dette fungerer ikke. Jeg tenker, at i det øyeblikket du forstår at det ikke er noe å vente med, det er da det begynner. Det er da din livs reise starter - og du vil ikke snu deg tilbake. Du kan fortsatt spise hva du vil! Men kutt ned mengden! Med en gang! Jeg kjenner deg ikke - men jeg har stor tro på at dette er noe du vil klare helt fint - sålenge du går bestemmer deg for det. Dette er ikke slanking, men å finne den gylne middelvei.

På mandag vil du angre på at du ikke startet idag...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går ikke bare til deg, men er mer som en generell betraktning: Jeg har lagt merke til at veldig mange som sliter med vekta samtidig er skikkelig kresne. At de ikke liker smaken av det eller konsistensen på det, og spesielt ikke ting som metter og som samtidig er sunt. Hvis målsetninga er å gå ned i vekt, så tenker jeg at det ikke er så veldig relevant om feks brokkoli ikke akkurat er favorittmaten, når alternativet er fett og sukker (som selvsagt smaker mye bedre, hehe). Om en vil ned i vekt, så må en faktisk spise ting som er bra. Da kan en jo også spise mer, og motvirke sultfølelsen som oppstår, nettopp fordi en må ha et ganske kraftig kaloriunderskudd for å se noen forskjell, som @Elisabeth00 påpekte tidligere.

Veldig enig. Poenget når man er på slankern er ikke at alt en spiser skal være så himla godt, nå er poenget å gå ned i vekt. Gleden må ligge i å se at vekta kryper nedover, at man blir i bedre form og føler seg vel i klærne sine. Vi er kanskje litt for vant til at glede og trivsel er knyttet til mat.

Når det er sagt så er det faktisk mye lett mat som er både god og mettende, med litt kunnskap og planlegging kan man sette sammen måltider som smaker helt greit og vel så det. Det finnes tusenvis av inspirerende oppskrifter, hvis man bare gidder å sjekke. Jeg har dilla på fylte paprika for tiden. Fyller dem med kjøttfarse som jeg blander med litt av hvert, og så spanderer jeg en skive lett gulost oppå. Den gulosten er ikke all verdens lett, men en skive til middag går greit. Salat og litt potet eller ris til. Eller litt pasta av sammalt mel.

Til helga skal jeg lage gele, det kan man lage av presset fruktsaft, og ha en liten dæsj vaniljekesam eller -yoghurt på. Det blir snasent det tenker jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig. Poenget når man er på slankern er ikke at alt en spiser skal være så himla godt, nå er poenget å gå ned i vekt. Gleden må ligge i å se at vekta kryper nedover, at man blir i bedre form og føler seg vel i klærne sine. Vi er kanskje litt for vant til at glede og trivsel er knyttet til mat.

Jeg tenker også at det er en fin mulighet til å lære seg å like nye ting, jeg. Jeg tør påstå jeg lager god mat, men jeg har feks ei venninne som kan finne på å rynke på nesa over visse ingredienser jeg bruker, som feks paprika kutta i biter med skall. Det skallet altså, veldig vanskelig. Ødelegger hele matopplevelsen. Altså, hallo. :blink: Eller denne vanvittige uvanen med å salte alt som er. Jeg blir DRITSUR om noen salter maten min. Det binder forøvrig masse væske, og kan være ganske lurt å droppe.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...