Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke testet noen "mirakelpiller", men sånn generelt sett er det BULLSHIT. De reklamerer den der med at den er så voldsomt effektiv for fettforbrenning "innenfra" fordi det er mye antioksidanter i det, noe de også påstår at vi omtrent ikke får i oss. Noe som heller ikke er sant..

Bruk heller pengene på en PT-time eller kostveileder, det får du mer igjen for!

  • Like 2
  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Skrevet

Æsj, er ikke helt fornøyd med vektnedgangen i det siste... Siden januar har jeg kun gått ned 2 kilo i mnd. Ja - det er kanskje sunt for kroppen sin del, men kjenner at jeg kunne trengt en liten boost nå...

Skrevet

Min vekt har også stagnert litt, men sist uke ble det nok litt flere nei-måltider enn ønskelig. Stå på videre, vakten beveger seg nok nedover litt etter litt.

Begynte med havregrøt igjen i dag. Det er frokosten sin, det :D Med litt melk, Canderel og kanel. Namnam.

Skrevet

Sånne fett og karbostopper piller er visst ikke helt heldig da man fort kan drite på seg :P Uten at jeg har prøvd det selv :teehe:

@SandraNH 2 kg i mnd er jo helt etter boka! Hvorfor skuffa over det? Jeg gikk ned ca 20 kg på 1 år, og jeg holder den vekta sånn ca idag snart 1 år etter :)

  • Like 2
Skrevet

Sånne fett og karbostopper piller er visst ikke helt heldig da man fort kan drite på seg :P Uten at jeg har prøvd det selv :teehe:

@SandraNH 2 kg i mnd er jo helt etter boka! Hvorfor skuffa over det? Jeg gikk ned ca 20 kg på 1 år, og jeg holder den vekta sånn ca idag snart 1 år etter :)

Ikke direkte skuffet nei, og vet godt at det er helt etter boka. Kroppen har nok godt av dette tempoet - og det øker jo sjansen for at jeg klarer å holde vekten også etter at jeg har nådd målet. MEN, det er ikke alltid det psykiske er helt enig med det som kanskje er fysisk riktig. Altså - jeg har trent mye i januar og februar, og virkelig satt innsatsen til. Resultatet står vel ikke helt i stil med innsatsen :P Pr idag trener jeg mye mindre, men prøver å holde et nogenlunde riktig og sunt kosthold.

Det jeg vil frem til, er at motivasjonen min hadde nok hatt godt av å droppe ned noen "raske kilo" i nærmeste fremtid - da jeg er litt demotivert nå. Men jeg vet jo at hvis jeg fortsetter det jeg driver med, så vil jeg jo sakte men sikkert gå nedover :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har et evigvarende prosjekt på to kg ned + være sprek og rask og sterk. Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj. Når det gjelder rask og sprek har jeg ikke lenger noen unnskyldning i form av skadet fot som må trenes opp sakte, så nå er det bare å sette igang. Mål: To joggeturer+en bakkeintervalløkt i uken, pluss (ordentlige) turer med hundene tre andre dager - en fridag (hvor jeg bare rusler en tur, trener hundene eller rett og slett gir de også fri. Dette er overkommelig. Det verste er egentlig de to siste kiloene, for jeg er og blir en person som liker å spise litt for mye, litt for ofte og snop/søtsaker litt for jevnlig. Men men. Sprek og rask er ikke det verste det heller.

Hva er deres største motivasjonskick? For meg er det treningsblader som puls og shape-up :P

Skrevet

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Skrevet

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Da hadde jeg driti i det! BMI er jo bare sånn ca og, så folk kan få utslag på overvektig selv om de er normalvektige :) Det viktigste er hvordan DU føler deg :)

Jeg hadde satt meg en trivselsvekt som er 2-3 kg under det jeg veier nå. Men nå føler jeg meg flott og er fornøyd, så da ser jeg ikke vitsen med å gå ned til det jeg trodde var trivselvekta mi :)

  • Like 1
Skrevet

BMI er jo ikke en helt eksakt vitenskap heller! Jeg ville ikke tenkt så mye på hva tallene viser, jeg tror at det generelt, for de fleste, er sunnere å fokusere positivt - på alt det deilige, sunne man kan spise, så godt man føler seg etter en tur med hundene og så videre - enn på tallene på vekten.

  • Like 1
Skrevet

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Husk at BMI ikke er noen eksakt vitenskap, og at man ikke trenger å være overvektig for å ha for høy BMI. Har man mye muskelmasse vil man fort bikke over 25, uten at man er feit av den grunn. Jeg hadde en kompis som nærmet seg 30-tallet, og det var ikke annet enn muskler, han var en kraftig, muskuløs fyr, overhodet ikke FEIT, men ifølge BMI så hadde han nesten fedme.

Dersom du lurer på hva kroppen består av er det godt mulig å få tatt spesifikke tester som viser kroppens bestanddeler, dvs hvor mye fett og muskelmasse du har. :)

Skrevet

Min største motivasjon er, kleint nok, meg selv. Det å bli sterkere for hver dag som går og å se utviklingen fra begynnelse til nå. Hva som får meg til å kjøre knebøy, benkpress og markløft dag ut og dag inn, selv de dagene jeg ikke har lyst, det vet jeg egentlig ikke. Tror muligens at det er fordi jeg vet med meg selv at hver eneste økt teller, og sånn tenker jeg også om kosthold og hverdagsaktivitet så det blir ikke så vanskelig å gå mye (ca. 4 mil i uka) og spise riktig 80% av tiden. Nå om dagen hjelper det veldig at jeg kan se/kjenne forandringer daglig, både på kropp og psyke.

Skrevet

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

 

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig?  :icon_confused:

Hva med å ikke tenke på vekta, men heller prøve å gjøre sunnere valg? Har du lyst på pizza, lag en sunnere variant, kjøp en mindre sjokolade, gå en litt lengre tur. Bare det å sette opp tempoet litt på tur, gå i ulendt terreng eller ta på en sekk hjelper mye :)

Det er fullt mulig å være i god form selv om man ikke trener hard løping, styrke etc. Trim kalles det og var populært før! All trening er god trening :)

  • Like 5
Skrevet

Mitt største motivasjonskick er å se på vekta at jeg har gått ned siden sist, selv om det bare er 200 gram. Jeg har gått ned 12 kilo siden jul, det er ett kilo i uka, og det er et tempo som passer meg bra. Synes absolutt ikke at jeg sulter meg, men spiser sunt, fettfattig og er ganske nazi på sukker av alle slag. Gleden over å få på seg klær som har ligget stuet bort siden jeg begynte å legge på meg er enorm! De klærne skal aldri stues bort igjen. En annen stor boost er at knærne mine er mye mindre vonde. Artrose skyldes ikke overvekt, men overvekt gjør selvsagt at bærende ledd blir vondere. Nå går jeg stadig lengre turer, og det har dogsa ingenting imot!

  • Like 8
Skrevet

Ja, dere har helt rett :)

Prøver å trene regelmessig, men er enten/eller. Enten så har jeg masse energi eller så har jeg akkurat nok til å komme meg gjennom jobbdagen og et par småturer med Ludvig. Men alt er bedre enn ingenting :)

Jeg tåler ikke gluten, blir fort slapp av karbohydrater og merker kroppen min trenger mye mer ro enn den får til tider. Kunnskapen om dette er en ting som igjen gir en viss motivasjon til å spise sunt og riktig ved at jeg da får energi igjen til å for eksempel trene. Alt henger sammen. Spiser jeg dårlig og sover lite (eller for mye), fungerer ikke kroppen og trening er utelukket. Samtidig må jeg trene for å få ro i kroppen slik at den kan få hvilt ordentlig og ikke være rastløs.

Det er en sirkel, men jeg velger å heller prøve å endre det til en positiv sirkel av sunne vaner :D

Mitt mål for 2015 er å gjennomføre gode vaner med min egen kropp, og føle at alt fungerer - om det betyr at jeg veier 65 eller 75 er ikke så viktig. Det er derfor trist at samfunnet generelt mener det. Jeg skal om noen uker ta BodyAnalyse og se litt sammensetningen av godt fett, muskler og kosevekten. Har ikke helt troen på at målingen er 100 prosent korrekt, men gir en liten pekepinn på at jeg faktisk er ganske normal (kroppslig ihvertfall), håper jeg.

Skrevet

Søstra til sambo og jeg har fortsatt på treningsstudio,vi ^^

Nå reiser hun desverre bort imorgen-mandag..og siden psyken min ikke takler treningsstudio alene,så skal jeg heller kose meg på turer med hundene og annet koselige greier når hun er borte ^^ :)

Vi har begge et mål,vi vil nå!

Hun har en turbukse som hun vil passe!

Jeg har et par jeans jeg vil ha på meg uten å få muffintopp :P

  • Like 5
Skrevet

BareLinn: hva med å gå litt intervaller på tur, f. eks to ganger i uka når du allikevel er ute på tur? Tre minutter med rask gange så du blir andpusten og ikke klarer å føre en samtale, og så pause i 2 minutter, gjenta tre- fire ganger? :) Da trenger du ikke bekymre deg for at du ikke har tilgang til treningssenter eller treningspartner!

Edit: Altså aktiv pause, dvs. fortsette å gå men i veldig rolig tempo (rusle) så pulsen går ned.

  • Like 5
Skrevet

I dag hadde vekten tippet enda et tall :D Nå er jeg snart nede i første runde tall etter 100. Lurer på om havregrøt setter fart i forbrenningen :whistle:

Sist uke hadde jeg flere break, men har tatt meg sammen igjen nå. Og nå ser folk det også at jeg har minket litt.

Stå på alle som kaver med det samme!

  • Like 6
Skrevet

Supert @ ! :D Stå på!

Mine motivasjonskick er følgende:

- At vekta viser et mindre tall enn forrige veiedag

- At klærne blir løsere

- At jeg kan handle klær i mindre størrelser

- At jeg slår min egen tidsrekord i 5 km løypa (på ski - selvom mye avhenger av smurning og føre)

- At folk legger merke til at jeg har blitt smalere

BMI tørr jeg ikke tenke på engang. Det er virkelig skremmende å se at man nesten har vært på fedmegrad 2. Nå er jeg i kategorien overvektig, og jeg må ta av meg hele 11 kilo til for å komme innenfor "normalvektig". Det er selvfølgelig målet å gå ned 11 kilo til - men det er ikke pga BMI. Det er fordi jeg vet at jeg trives på den vekta - og at jeg ser normal og sunn ut da. Men i dette tempoet som jeg har nå - så vil det ta resten av året..

Skrevet

Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj.

Superenkel forskning tilsier at det der er en sannhet med stooore modifikasjoner. :D

Jeg har ikke noe mål om gå ned i vekt (er 180 høy og veier 65 kg), men jeg vil bli sterkere, strammere og mer fleksibel, og er opptatt av å spise bra ting. Jeg har gjøre ganske sjuke ting på stang nå ift hva jeg trudde jeg skulle få til for 6 mnd siden, og jeg vil bare mer og mer! Begynner å trene styrke igjen nå etter 6 års opphold, og huhei som jeg grugleder meg! :teehe: Min motivasjon er at alt jeg gjør med vekter skal gjøre meg til en bedre poledancer, og at jeg samtidig kommer til å bli smokin' hot er jo bare et pluss. :punk:

  • Like 3
Skrevet

Superenkel forskning tilsier at det der er en sannhet med stooore modifikasjoner. :D

Jeg har ikke noe mål om gå ned i vekt (er 180 høy og veier 65 kg), men jeg vil bli sterkere, strammere og mer fleksibel, og er opptatt av å spise bra ting. Jeg har gjøre ganske sjuke ting på stang nå ift hva jeg trudde jeg skulle få til for 6 mnd siden, og jeg vil bare mer og mer! Begynner å trene styrke igjen nå etter 6 års opphold, og huhei som jeg grugleder meg! :teehe: Min motivasjon er at alt jeg gjør med vekter skal gjøre meg til en bedre poledancer, og at jeg samtidig kommer til å bli smokin' hot er jo bare et pluss. :punk:

:lol: Jada! Men hvis du er litt bevisst på hvor du går og hvordan du går kan du fint aktivisere og bruke de samme musklene som du bruker ved knebøy, utfall osv når du går i skogen. Men det krever jo bratt terreng og gjerne ulendt terreng.

På onsdag løp jeg bakkeintervaller, bratt bakke med løst underlag - pyton! Men veldig effektivt, og god og støl i bakenden enda :) Poledance er jo knakende bra trening da, og kjempemoro! Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å fortsette, det er første gang for meg at trening ikke føles som trening, i alle fall etter jeg sluttet med hest.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...