Ned i vekt..

[puddellover]

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Anbefaler deg å lese self-directed behavior (Watson & Tharp), den har hjulpet meg masse med lignende problematikk

[Aya]

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige

[Maria]

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett

[Aya]

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner

[Maria]

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner

Det skal jeg jammen gjøre i løpet av kvelden

[Lillekrapyl]

Må få tilbakemelding på den kylllinggryten du skal ha, den er jeg litt spent på.

Veldig god! Kan anbefale den

[Lillekrapyl]

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Kjenner meg så igjen i det du skriver her!

Jeg tenker på mat hele tida, fra jeg våkner til jeg legger meg. Kan ikke være sunt og normalt.

Men jeg er glad i alt da, mat - godis - drikke..

Er 173 cm høy, og har ikke veid meg på en stund, men har noen kg mer enn jeg setter pris på nå (kanskje 65, 66, 67 kg?)

[xxx12345]

Men jenter - er man 178 og veier 73 kg så er man ikke overvektig, ikke om man er 173 og 65-67 kg heller. Da er det andre ting dere bør fokusere på om man tenker at man skal ned i vekt, og det er hvorfor man har det forholdet til kropp, vekt og man som man har. Spesielt om man tenker så mye på mat og vekt som det kan se ut som dere gjør basert på det dere skriver..

[Lillekrapyl]

Men jenter - er man 178 og veier 73 kg så er man ikke overvektig, ikke om man er 173 og 65-67 kg heller. Da er det andre ting dere bør fokusere på om man tenker at man skal ned i vekt, og det er hvorfor man har det forholdet til kropp, vekt og man som man har. Spesielt om man tenker så mye på mat og vekt som det kan se ut som dere gjør basert på det dere skriver..

Neinei, jeg er ikke overvektig. Det vet jeg.

Men jeg synes selv jeg har et slitsomt forhold til mat, at jeg tenker altfor mye på mat, og til tider spiser for mye.

Dessuten mener jeg at jeg har godt av å spise sunnere uansett.

[xxx12345]

Neinei, jeg er ikke overvektig. Det vet jeg.

Men jeg synes selv jeg har et slitsomt forhold til mat, at jeg tenker altfor mye på mat, og til tider spiser for mye.

Dessuten mener jeg at jeg har godt av å spise sunnere uansett.

Sunt er sjelden feil, med unntak av når det blir en besettelse. Det virker for meg som at noen av dere heller må fokusere på å normalisere forholdet til mat enn å fokusere på sunt og at man "ikke har vondt av å gå ned noen kilo" (som du selv sa det).

[Lillekrapyl]

Men en må jo også selv få føle på hva en trives med selv. Om jeg føler meg mer vel med å spise sunnere, være mer i aktivitet og kanskje gå ned noen kg, så må jo det være mitt valg

[xxx12345]

Men en må jo også selv få føle på hva en trives med selv. Om jeg føler meg mer vel med å spise sunnere, være mer i aktivitet og kanskje gå ned noen kg, så må jo det være mitt valg

Selvfølgelig, men alle varselklokkene ringer i hodet mitt.

[Lillekrapyl]

Kan ikke helt si at jeg skjønner det men. Det er på ingen måte snakk om noe voldsomme greier. Bare sunnere mat stort sett.

[xxx12345]

Jeg sier det basert på hva dere skriver her, som en utenforstående.

[Elisabeth00]

Selvfølgelig, men alle varselklokkene ringer i hodet mitt.

Om hun går ned noen kilo vil hun fremdeles ha en normal og sunn vekt. Nåværende vekt er også normal, noe hun faktisk er klar over og presiserte i første innlegg.

Jeg ligger innenfor bmi-normalen nå, men trives best med et par kg mer på kroppen. Ringer det også varselslamper da? Eller gjelder det kun dersom noen ønsker å gå litt ned i vekt selv om de ligger innenfor normalen?

Det er også forskjell på vekt, man kan gjerne ha normal bmi og likevel være lubben. Og klart man da vil ha godt av et litt sunnere kosthold + mer aktivitet.

Eller andre veien, være undervektig til tross for normal bmi - og da følgelig vil ha godt av å gå opp i vekt.

Ja, mange har problemer med mat - det kommer godt fram i tråden her. Men hvorfor det innlegget skal få varsellamper til å ringe ser jeg ikke. Jeg skjønner ikke vitsen med å overdramatisere.

[xxx12345]

Om hun går ned noen kilo vil hun fremdeles ha en normal og sunn vekt. Nåværende vekt er også normal hun faktisk er klar over og presiserte i første innlegg.

Jeg ligger innenfor bmi-normalen nå, men trives best med et par kg mer på kroppen. Ringer det også varselslamper da? Eller gjelder det kun dersom noen ønsker å gå litt ned i vekt selv om de ligger innenfor normalen?

Det er også forskjell på vekt, man kan gjerne ha normal bmi og likevel være lubben. Og klart man da vil ha godt av et litt sunnere kosthold + mer aktivitet.

Eller andre veien, være undervektig til tross for normal bmi - og da følgelig vil ha godt av å gå opp i vekt.

Ja, mange har problemer med mat - det kommer godt fram i tråden her. Men hvorfor det innlegget skal få varsellamper til å ringe ser jeg ikke. Jeg skjønner ikke vitsen med å overdramatisere.

Når man i tillegg skriver at man tenker veldig mye på mat, og sier selv at man ikke har et sunt forhold til mat, og det andre som er skrevet - ja, da ringer faktisk varselklokkene hos meg.

[Pringlen]

Når man i tillegg skriver at man tenker veldig mye på mat, og sier selv at man ikke har et sunt forhold til mat, og det andre som er skrevet - ja, da ringer faktisk varselklokkene hos meg.

Det behøver jo ikke være galt å tenke mye på mat, da Kommer vel helt ann på hva man tenker på i forhold til mat? Mat surrer en del i hodet mitt også; råvarer, menyer, hva som passer sammen, dagens middag osv Synes ikke det er noe som helst usunt i det - tvert i mot...

[xxx12345]

Det behøver jo ikke være galt å tenke mye på mat, da Kommer vel helt ann på hva man tenker på i forhold til mat? Mat surrer en del i hodet mitt også; råvarer, menyer, hva som passer sammen, dagens middag osv Synes ikke det er noe som helst usunt i det - tvert i mot...

Nei, for all del - men så sier ikke du selv at du har et usunt forhold til mat heller

[Lillekrapyl]

Men jeg sier jo at jeg har et usunt forhold til mat men at jeg jobber med det, i forhold til å spise sunnere.

Hva mer kan en arme kvinne gjøre?

Å slutte å tenke på mat ville jeg sett på som umulig.

[Maria]

Jeg har veldig mye kunnskap om mat etterhvert. Vet hva jeg bør spise og spiser mest av det. Men jeg blir ofte sliten av å tenke så mye på mat. Det er en evig kamp, rett og slett. Mellom to måltider planlegger jeg og tenker på neste, og jeg er redd for å føle sult. Men jeg er ikke syk i form av spiseforstyrrelse. Det er mest det at jeg skulle ønske jeg ikke var så opptatt av mat som jeg er. Skulle ønske jeg kunne spise når jeg faktisk BLE sulten. Har masse venninner som bare "nei, takk. Jeg er ikke så sulten". Sånn sier sjelden jeg. Så jeg er klar over at jeg har et problem, men det er ikke så ille at varsellamper er nødvendig altså Og grunnen til at jeg vil ned i vekt er at det er der jeg trives best. Jeg har jo gått ned 20kg på et tidspunkt, og vil gjerne tilbake på den laveste vekta fordi det var der jeg trivdes. Men det er ikke målet i seg selv, men en positiv effektv av å ta seg sammen og endre tankesettet.

[Tricolor]

Mine varsellamper lyser også.

Spesielt når man sier at man kverner så mye om mat i hodet at man blir sliten av det. Det høres noe annerledes ut enn tanker på mat som de fleste har, som innkjøp, sammensetning, sunnhetsgehalt osv.

Jeg har erfaring med spiseproblem i min omgangskrets uten at jeg vil utdype det.

[puddellover]

Nå er det faktisk sånn at de fleste som er spiseforstyrrede er normalvektige... Her er en link til som kan være nyttig

[Lillekrapyl]

 Mine varsellamper lyser også.

 

Spesielt når man sier at man  kverner så mye om mat i hodet at man blir sliten av det. Det høres noe annerledes ut enn tanker på mat som de fleste har, som innkjøp, sammensetning, sunnhetsgehalt osv.

 

Jeg har erfaring med spiseproblem i min omgangskrets uten at jeg vil utdype det.

Hva mener du en skal gjøre med det da?

Mine tanker er mer av typen hva skal jeg spise til neste måltid og når skal jeg spise det. At jeg har lyst på noe, er sulten osv.

[xxx12345]

Jeg sier da ikke at varsellampene mine lyser for å overdramatisere, være kjip, sykeliggjøre eller noe annet. Det er fordi jeg blir bekymret av det jeg leser, rett og slett.

[Aya]

Jeg skjønner at det er bekymringsverdig - men når jeg tenker på mat "hele tiden" så handler ikke det vanligvis ikke om negative tanker rundt mat og kropp faktisk. Stort sett handler det om at jeg har lyst på noe, hva jeg har lyst på, hva skal jeg lage etterpå - og akkurat nå, som jeg er såpass sukkeravhengig som jeg er, handler de også endel om hva jeg kan gjøre for å fortjene noe snop. Det er sånn sett ikke et sunt forhold til mat, fordi det ikke er et avslappet forhold til mat - men det er ikke spiseforstyrrelse heller. De tankene er helt annerledes og mye mye mer destruktive - for min del i alle fall. Men, jeg har et usunt forhold til mat ift. mat er litt for viktig for meg - jeg er litt for opptatt av det, tenker for mye på det, og har en avhengig personlighetstype når det kommer til mat. Så det er noe jeg må jobbe med alltid, nettopp for å holde meg sunn og glad. Men det handler ikke om et ønske om å bli tynn, eller om å aldri spise usunt (som begge deler jo kan klassifiseres innenfor spiseforstyrrelsespekteret), men om å ha et avslappet og sunt forhold til mat, hvor jeg spiser nok - men ikke for mye, hvor jeg gir kroppen det den trenger og mindre av det den ikke trenger. Så for min del trenger ingen bekymre seg, jeg har god selvinnsikt på området og vet hva det dreier seg om. Men jeg synes det er kjempeflott at folk blir bekymret, man trenger folk som blir bekymret og tør å si det.