Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

Skrevet

Pomeranian og kleinspitz?

Undervurderte hunder som altfor ofte ender opp som veske/motehunder. Mye drittavl nå, men egentlig kule hunder som er veldig happy-go-lucky, hos den rette eieren som ikke bare ser en liten kosebamse som kan kles på.

  • Like 1
  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

Wow, hver eneste detalj passer på Ozu. :D

:D

Undervurderte hunder som altfor ofte ender opp som veske/motehunder. Mye drittavl nå, men egentlig kule hunder som er veldig happy-go-lucky, hos den rette eieren som ikke bare ser en liten kosebamse som kan kles på.

Hvordan undervurdert?

Skrevet

:D

Hvordan undervurdert?

Som i at folk ikke tror de kan gjøre annet enn å sitte å se søte ut. Når de egentlig er veldig kule hunder som er med på alt :) Men mye lyd i de da.

Skrevet

Hva med sheltie da sonen?

Gneldrete, skeptiske og nervøse er min erfaring med dem. Rett og slett mye dårlig mentalitet, som gjør at jeg aldri skal ha rasen. Jeg liker dem dessverre ikke...og all den pelsen da.... :hmm: Det bor en rett borti her, som bjeffer på alt og alle. I tillegg har jeg aldri sett han ute på tur, han løper stort sett frem og tilbake langs gjerdet i en liten hage og tror han eier hele nabolaget.

Bull terrier: helt herlige de jeg har møtt. Før synes jeg de var stygge og kunne ikke skjønne at folk kjøpte seg en sånn hund frivillig. Men så har jeg møtt et par stykker og de er i mine øyne klovner, happy-go-lucky hunder som elsker alt på to bein. Ikke opplevd at de er samkjønnsaggresive.

Skrevet

Bull Terrieren er en enda større bulldoser enn Staffen, brøyter seg frem overalt men er 100% snill med mennesker selv om de kan være utrolig klumsete og veldig voldsomme. Moromme klovner som man bare må le av, desverre har jeg inntrykk av at det er endel hudsykdommer på dem.

Skrevet

Hva med sheltie da sonen?

Liker at de kommer i blue merle :ahappy: Kjappe og gode agilityhunder, men skrekkelig mye lyd i dem. Har også inntrykk av at mange av dem kan hevde seg i andre hundesporter også, så de er litt bærbare brukshunder på en måte.

Noen tanker om japanere?

Å, jeg kjente en japaner for mange år siden og han var så herlig :wub: Som en liten samjoed i pelskvalitet. Han var så trivelig og tøff liten hund. De jeg har møtt etter det har vært så små og spinkle og egentlig ganske anonyme.

  • Like 1
Skrevet

Staffordshire Bull Terrier? Jeg vil høre deres fordommer :lol:

Fordommer skal bli! :D Generellt sjuke bikkjer fulle av demodex med eiere som er mer opptatt av bikkja som penisforlenger enn noe annet. Eierne er som regler opptatt av tjukke smykker i sølv/ gulv, ulike proteinshaker og har Marius "Meter`n" som sitt største idol. Jentene har som sitt største mål og bli avbildet i FHM samt deltagelse i Paradise Hotel.

Mange av oppdretterne klarer ikke si navnet på sin egen rase riktig engang (Hei, eng.staff!), helse og mentaltesting er bare tull - hund er hund.

Sånn, det var fordommene. Sånn ellers så synes jeg at staffer som er riktig skrudd sammen i nøtta er fantastisk kule! Skikkelig poteter med et lydreportoar ut av en annen verden :D

En av sonens hjerteraser, da. Collie? :)

Det var min hjerterase før også, men det har gått over. Jeg har ikke hilst på en trivlig collie på mange, mange år. Frynsete bikkjer med ymse redsler, er tidvis flaut/fælt å se de på utstilling, der de kryper langs gølvet :(

  • Like 3
Skrevet

 

Jentene har som sitt største mål og bli avbildet i FHM samt deltagelse i Paradise Hotel.

Shit der traff du meg spot on :lol:

Skrevet

Staffer: fantastiske kosebamser med mye lyd :D (ikke bjeffing!) har aldri møtt en "drittstaff" så jeg er ganske så forelska :wub: dødskule hunder som er glad i mennesker og er generelt veldig happy :D

Men: samkjønnsaggresjon (aldri vært borti det, men etter alt jeg har hørt..), allergier, demodex.. Og vanskelig med krage/skjerm, siden de nesten er like "tjukke i hue" som rundt nakken :teehe:

Hva tenker dere om kooiker?

  • Like 1
Skrevet

Staff: Snille mot folk, ikke så snille mot andre hunder. Virker som det er en del sykdom på rasen. Morsomme hunder, men mye hund, på godt og vondt. Sett et par i agility, der var det mye fart og vilje, gøy å se.

  • Like 1
Skrevet

Hehe, ja, da får jeg høre hva folket har å si om:

-Chihuahua.

Utrolig nok (sånn ift hva jeg leser) har jeg nesten bare møtt chihuahuaer jeg liker. De har vært frempå, kosete, lydige og ja, bare herlige hunder rett og slett :) De blir altfor små for min del, men jeg synes de er innmari søte, hvertfall de korthårede :wub:
Skrevet

Hehe, ja, da får jeg høre hva folket har å si om:

-Chihuahua.

Mange små japp japp bikkjer med dårlig gemytt og som er redd det meste i verden som er større enn demselv. Har også inntrykket av at det er mye dårlig konstruerte indivder, mye tannproblemer og PL og generelt ikke superfriske. Men finner man en godt miljøtrent, godt oppdratt en som har et godt gemytt og mentalitet i bunn så er de egentlig ganske kule bittesmå hunder. Hunder som ikke gneldrer uavbrutt og som er glade og vennlige. Da ser man faktisk at det er en hund.

Hva mener folket om strihåret dachs?

Skrevet

Hehe, ja, da får jeg høre hva folket har å si om:

-Chihuahua.

Har ikke møtt så mange av rasen. Men jeg har møtt en kjempetrivelig chi. Han bjeffet på meg først, men etter 5 minutter lå han på fanget mitt og ville bare kose og atter kose. Da var jeg solgt... Gikk også litt rundt med han og han trippet rundt glad og lykkelig. Men jeg kunne aldri en så liten hund, hadde vært livredd for å trakke på den og skade den.

Skrevet

Yorkshire terrier?

Jeg elsker de som ikke har utstillingspels... :wub:

Yorkshire-Terrier-auf-Waldboden.jpg

Over middels utrivelige :P (men det finnes sikkert de som ikke er angstbitere altså, jeg har bare ikke møtt dem...)

  • Like 2
Skrevet

Staffordshire Bull Terrier? Jeg vil høre deres fordommer :lol:

Skikkelig kule hunder, masse energi, attitude, happy go lucky, masse fart og allsidige, kunne tenkt meg en selv hadde det ikke vært for sammkjønnsaggresjonen/lettentheten som kan komme brått på og at jeg har inntrykk av at det har blitt mye sjukdommer på dem. Også synes jeg mange av dem begynner å bli for ekstreme i kroppen for min smak, kortere snute, hjulbeint og litt mer "bulldog" og ubrukelig.

Hva med sheltie da sonen?

Skikkelig kvikke fine allround hunder, men med litt mye lyd for min smak.

Collie Har dessverre ikke truffet så mange irl, men det er en rase som jeg liker bedre og bedre (fortrinnsvis korthår for min del, da jeg ikke er så glad i masse pels). Har gjevnt over et godt inntrykk av rasen, men minus for at de kan være plaget med redsler og jeg synes det kunne vært en del bedre konstruerte hunder. Kunne tenkt meg en kortis en gang :)

  • Like 1
Skrevet

Hehe, ja, da får jeg høre hva folket har å si om:

-Chihuahua.

Ene "siden" av rasen er drittbikkjer som ser ut som aliens, har sjukdommer i hue og ræva, biter alt og alle, gneldrer, er sinte, stressa og redde. Hunder jeg ikke hadde giddet å tenke på å ta i med en ildtang engang.

Andre "siden" av rasen er herlige småtroll med SÅ mye glede og kjærlighet, som elsker verden og er med på det meste, og vil gjerne utforske alt kult med trommestikkebein som går i hundre av iver – samtidig som de gjerne kryper under huden på hvemsomhelst som tilbyr varme og kos. De ser ut som pene, pittesmå hunder, og ikke kosedyr med et hode fylt av helium.

Rottweiler?

Labrador?

Rottweiler: som regel innkjøpt som penisforlenger eller "personlig vakthund", understimulert og ******. Gir uttrykk for sin innestengte energi ved å true alt og alle på livet.

Labrador: Elsker ALT. Det er ikke så nøye hva. Det blir elsket uansett. Fettete pels og de aller fleste er feite og litt stygge. Alltid snille og glade, uansett hva du gjør med dem.

Skrevet

Haha! Feite og litt stygge :-D stakkars, elskelige labbene våre

:lol: Jepp. Jeg har enda til gode å se en slank, veltrent labrador på annet enn Sonen-bilder :whistle:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...