Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

Noen tanker om japanere?

Gneldrete og litt sure (kanskje mest tispene?), reserverte mot fremmede, enkle, VANVITTIG søte, veldig "renslige" i forhold til hva man skulle trodd med den pelsen, svært kort radius fra sin eier (det eksisterer liksom ingen andre). Men om man som fremmed tilbyr kos er de med på det en liten stund.

---

Pomeranian og kleinspitz?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Gneldrete og litt sure (kanskje mest tispene?), reserverte mot fremmede, enkle, VANVITTIG søte, veldig "renslige" i forhold til hva man skulle trodd med den pelsen, svært kort radius fra sin eier (det eksisterer liksom ingen andre). Men om man som fremmed tilbyr kos er de med på det en liten stund.

---

Wow, hver eneste detalj passer på Ozu. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, hver eneste detalj passer på Ozu. :D

:D

Undervurderte hunder som altfor ofte ender opp som veske/motehunder. Mye drittavl nå, men egentlig kule hunder som er veldig happy-go-lucky, hos den rette eieren som ikke bare ser en liten kosebamse som kan kles på.

Hvordan undervurdert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med sheltie da sonen?

Gneldrete, skeptiske og nervøse er min erfaring med dem. Rett og slett mye dårlig mentalitet, som gjør at jeg aldri skal ha rasen. Jeg liker dem dessverre ikke...og all den pelsen da.... :hmm: Det bor en rett borti her, som bjeffer på alt og alle. I tillegg har jeg aldri sett han ute på tur, han løper stort sett frem og tilbake langs gjerdet i en liten hage og tror han eier hele nabolaget.

Bull terrier: helt herlige de jeg har møtt. Før synes jeg de var stygge og kunne ikke skjønne at folk kjøpte seg en sånn hund frivillig. Men så har jeg møtt et par stykker og de er i mine øyne klovner, happy-go-lucky hunder som elsker alt på to bein. Ikke opplevd at de er samkjønnsaggresive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bull Terrieren er en enda større bulldoser enn Staffen, brøyter seg frem overalt men er 100% snill med mennesker selv om de kan være utrolig klumsete og veldig voldsomme. Moromme klovner som man bare må le av, desverre har jeg inntrykk av at det er endel hudsykdommer på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med sheltie da sonen?

Liker at de kommer i blue merle :ahappy: Kjappe og gode agilityhunder, men skrekkelig mye lyd i dem. Har også inntrykk av at mange av dem kan hevde seg i andre hundesporter også, så de er litt bærbare brukshunder på en måte.

Noen tanker om japanere?

Å, jeg kjente en japaner for mange år siden og han var så herlig :wub: Som en liten samjoed i pelskvalitet. Han var så trivelig og tøff liten hund. De jeg har møtt etter det har vært så små og spinkle og egentlig ganske anonyme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffordshire Bull Terrier? Jeg vil høre deres fordommer :lol:

Fordommer skal bli! :D Generellt sjuke bikkjer fulle av demodex med eiere som er mer opptatt av bikkja som penisforlenger enn noe annet. Eierne er som regler opptatt av tjukke smykker i sølv/ gulv, ulike proteinshaker og har Marius "Meter`n" som sitt største idol. Jentene har som sitt største mål og bli avbildet i FHM samt deltagelse i Paradise Hotel.

Mange av oppdretterne klarer ikke si navnet på sin egen rase riktig engang (Hei, eng.staff!), helse og mentaltesting er bare tull - hund er hund.

Sånn, det var fordommene. Sånn ellers så synes jeg at staffer som er riktig skrudd sammen i nøtta er fantastisk kule! Skikkelig poteter med et lydreportoar ut av en annen verden :D

En av sonens hjerteraser, da. Collie? :)

Det var min hjerterase før også, men det har gått over. Jeg har ikke hilst på en trivlig collie på mange, mange år. Frynsete bikkjer med ymse redsler, er tidvis flaut/fælt å se de på utstilling, der de kryper langs gølvet :(

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffer: fantastiske kosebamser med mye lyd :D (ikke bjeffing!) har aldri møtt en "drittstaff" så jeg er ganske så forelska :wub: dødskule hunder som er glad i mennesker og er generelt veldig happy :D

Men: samkjønnsaggresjon (aldri vært borti det, men etter alt jeg har hørt..), allergier, demodex.. Og vanskelig med krage/skjerm, siden de nesten er like "tjukke i hue" som rundt nakken :teehe:

Hva tenker dere om kooiker?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, da får jeg høre hva folket har å si om:

-Chihuahua.

Utrolig nok (sånn ift hva jeg leser) har jeg nesten bare møtt chihuahuaer jeg liker. De har vært frempå, kosete, lydige og ja, bare herlige hunder rett og slett :) De blir altfor små for min del, men jeg synes de er innmari søte, hvertfall de korthårede :wub:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, da får jeg høre hva folket har å si om:

-Chihuahua.

Mange små japp japp bikkjer med dårlig gemytt og som er redd det meste i verden som er større enn demselv. Har også inntrykket av at det er mye dårlig konstruerte indivder, mye tannproblemer og PL og generelt ikke superfriske. Men finner man en godt miljøtrent, godt oppdratt en som har et godt gemytt og mentalitet i bunn så er de egentlig ganske kule bittesmå hunder. Hunder som ikke gneldrer uavbrutt og som er glade og vennlige. Da ser man faktisk at det er en hund.

Hva mener folket om strihåret dachs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, da får jeg høre hva folket har å si om:

-Chihuahua.

Har ikke møtt så mange av rasen. Men jeg har møtt en kjempetrivelig chi. Han bjeffet på meg først, men etter 5 minutter lå han på fanget mitt og ville bare kose og atter kose. Da var jeg solgt... Gikk også litt rundt med han og han trippet rundt glad og lykkelig. Men jeg kunne aldri en så liten hund, hadde vært livredd for å trakke på den og skade den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffordshire Bull Terrier? Jeg vil høre deres fordommer :lol:

Skikkelig kule hunder, masse energi, attitude, happy go lucky, masse fart og allsidige, kunne tenkt meg en selv hadde det ikke vært for sammkjønnsaggresjonen/lettentheten som kan komme brått på og at jeg har inntrykk av at det har blitt mye sjukdommer på dem. Også synes jeg mange av dem begynner å bli for ekstreme i kroppen for min smak, kortere snute, hjulbeint og litt mer "bulldog" og ubrukelig.

Hva med sheltie da sonen?

Skikkelig kvikke fine allround hunder, men med litt mye lyd for min smak.

Collie Har dessverre ikke truffet så mange irl, men det er en rase som jeg liker bedre og bedre (fortrinnsvis korthår for min del, da jeg ikke er så glad i masse pels). Har gjevnt over et godt inntrykk av rasen, men minus for at de kan være plaget med redsler og jeg synes det kunne vært en del bedre konstruerte hunder. Kunne tenkt meg en kortis en gang :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, da får jeg høre hva folket har å si om:

-Chihuahua.

Ene "siden" av rasen er drittbikkjer som ser ut som aliens, har sjukdommer i hue og ræva, biter alt og alle, gneldrer, er sinte, stressa og redde. Hunder jeg ikke hadde giddet å tenke på å ta i med en ildtang engang.

Andre "siden" av rasen er herlige småtroll med SÅ mye glede og kjærlighet, som elsker verden og er med på det meste, og vil gjerne utforske alt kult med trommestikkebein som går i hundre av iver – samtidig som de gjerne kryper under huden på hvemsomhelst som tilbyr varme og kos. De ser ut som pene, pittesmå hunder, og ikke kosedyr med et hode fylt av helium.

Rottweiler?

Labrador?

Rottweiler: som regel innkjøpt som penisforlenger eller "personlig vakthund", understimulert og ******. Gir uttrykk for sin innestengte energi ved å true alt og alle på livet.

Labrador: Elsker ALT. Det er ikke så nøye hva. Det blir elsket uansett. Fettete pels og de aller fleste er feite og litt stygge. Alltid snille og glade, uansett hva du gjør med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...