Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Har toller vært oppe?

Veldig uhomogene, både når det kommer til eksteriør, mentalitet og arbeidskapasitet/fokus.

Samkjønnsaggrresjon og mye stress i noen, manglende motor i andre.

For meg, en rase som er vanskelig "å bli klok på".

Westie: supersøte! :wub:

(Jada, veldig konstruktivt.... :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør igjen, ingen som har noe på podenco portugues? :D

Du mener Podengo portugues?

Kjenner hovedsaklig til de små (pequeno), stort sett tøffe små saker som liker kos, endel jakt og lyd. Noen veldig myke og forsiktige individer. Hjemlandet jobber for å ha brukskrav (jakt) på rasen, som krever at de jakter effektivt i flokk. Blir spennende å se hvor rasen er om noen år når nordeuropeiske utstillingslinjer blir mer etablert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller: Eneste retriever som tiltaler meg slik at jeg kunne tenkt meg og hatt en. Alle jeg har møtt/kjent har vært fine bikkjer, omgjengelige, glade og fine å jobbe med. Også er de pene da. Hører det sies at det finnes mye rusk, og det gjør det sikkert, men virker som det er mulig og få en bra hund så lenge man gjør litt research og kjøper fra rett plass.

Er bullterrier tatt? Og hva med fransk bulldog?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og har et veldig fint inntrykk av tollere. De jeg har møtt i senere tid har vært omgjengelige, lekne og med et avhengighetsforhold til vann. De jeg har vært borti tidligere (eksen sin og en kompis sin) var litt ymse. Den ene hadde hint av utagerende adferd mot mennesker og tilfeldige hunder (man kunne liksom aldri helt vite hva som trigget den). Den andre var snill som et lam, pep som om den skulle vært slått med kjepp tjuefire timer i døgnet. Det de hadde til felles var at de begge stakk av så fort de kunne.

Var også hos en oppdretter på toller før jeg kjøpte Falcon, og samtlige de hadde var energiske med stor personlighet. Litt som Falcon egentlig, bare litt mindre "HVA SÅ JEG DER? HVORDAN SKAL JEG REAGERE? SKUMMEEEEEEELT".

For meg som er oppvokst med sofaretriever var det stor forskjell, uten at det nødvendigvis bør bety så mye. Virker uansett som at de har en mer tendens til å stikke av i motsetning til de andre retrieverene, samtidig som de ikke er like store matvrak. Mer energi kanskje.

Og de har verdens peneste øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med engelsk springer spaniel?

Lykkepille på fire ben :) Kvikke, lettlærte, godt gemytt. Har trent sammen med flere siste årene. Og nå har datterbarn blitt velsignet med sin egen lille Cipramil :wub:

hva med puddel?

Energiske, lettlærte. Hopp og sprett, litt varierende fokus og konsentrasjon. Skjønne hunder. Pelsen er aberet...

Pyreneerhund da? :)

Vakre, stødige. Min hemmelige drøm jeg aldri skal realisere - til det er de for tunge for min del.

Hva tenker folk om bracco italiano

For mye hudfolder i ansiktet. Greie hunder. men hva man skal med dem all den tid man istedet kan ha vorsteh, forstår jeg ikke...

Jeg vet egentlig ikke om jeg vil høre :P Men, ok, la gå: Borzoi!

Aristokraten i hundeverdenen. Utrolig vakre. For mye jaktinstinkt til at jeg - selv med min huskybakgrunn - vil ha en.

Har korthåret collie vært oppe?? :-)

Godt gemytt, en del reserverte. Gulvredsel på en del. Allergi/hud/pelsproblem på noen. Varierende lekelyst, de jeg hadde var i så måte ganske uinteressert i leker. Lite fart. Enkle som familiehunder. Ingen potet. Stress varierer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bullterrier tatt? Og hva med fransk bulldog?

Jeg er generelt lite begeistra for bulleutseendet. Sikkert bra hunder likevel, men lite tiltalende i mine øyne :)

Frallen er ålreit :) Får vondt av den pga nesa, den klarer jo ikke å henge med i leken! Tøffe og morsomme i gemyttet, men eg har ennå ikke møtt en som har greid å følge med de andre hundene i leken lenger enn to-tre min. Ikke bare pga størrelse, men pga kondis og problemer med å trekke pusten godt nok. Stakkars små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva med fransk bulldog?

Herlige hunder, men den jeg kjenner samt en del av de jeg har møtt sliter veldig med pusten. Såpass ille at den jeg kjenner knapt kan gå tur uten å kaste opp skum (som han gjør når han sliter med pusten), spesielt på sommeren, men vinteren også om det ikke så alt før kaldt. Og han går konstant å hiver etter pusten og har tydelige problemer med den. Får så vondt av å se på han og hvor istykker de er avla, begynner heldigvis å bedre seg nå, men er uansett virkelig ikke bra og ødelegger hele inntrykket mitt av rasen da de jeg har møtt ellers har vært kjempeherlige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider



Har korthåret collie vært oppe?? :-)


Jeg er jo ikke akkurat objektiv :) men, klumsete og godslige hunder som lever opp til lassiemyten. De er med der det skjer :D Med på det meste som er moro, men lar seg ikke presse (eller lokke) hvis de ikke har lyst. Den lange nesa kan brukes som forlenger - dvs nesa er så lang at de kan undersøke ting uten at kroppen trenger å komme for nærme. Elsker å løpe og lange ut, og trenger det også! Det er nesten mer viktig å få løpe enn med hjernetrim, men helst begge deler. Masse pratelyder, og masse lekelyst. Ja, og så har de en iboende trang til å holde flokken samlet. Aketur med collie kan være en litt bråkete opplevelse :P

Kjempekoselige hunder!



Hva mener dere om flatcoated retriver?


Utrolig glade matvrak er vel en grei oppsummering :P



Spør igjen, ingen som har noe på podenco portugues? :D

Edit: Den jeg beskriver under var selvsagt en Podenco Ibicenco :icon_redface:
Jeg har bare kjent én, på 90-tallet, og han var det særeste store dyret jeg har møtt. Sky sak som alltid svevde rundt på treningsplassen og utstillinger mens eieren lette, fordi det var så lett å smette det lille hodet gjennom halsbåndet. Utrolig flott, men ikke så interessert i verken folk eller mat eller lek. En typisk rase man kan (bør?) ha flere av i samme hus?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har portis vært oppe?
- Virker som kjempekule hunder, med futt og fart i, brukendes til det meste! Og deilig med røytefri pels, og kult å kunne variere frisyrer! De er fine i alle frisyrer nesten, så lenge barten er borte syns jeg :P

Irsk vannspaniel?
- Syns de ser skikkelig stilige ut, morsomme afroer! Liker størrelsen og ansiktsformen, veldig fine. Har bare møtt en i virkeligheten og den smatt kjapt unna da jeg løftet hånden for å klappe. Har inntrykk av at de kan være sky, dårlig gemytt, kan tenke meg det er vanskelig å finne stabile hunder av disse når de er så sjeldne?

Hvit gjeterhund?

- Nyyydelige, innbiller meg at de er en mildere versjon av schäfer med finere eksteriør, og det nærmeste man kommer den vakre arktiske looken uten å ofre førerorienterthet. Men dessverre altfor mye usikre og mentalt svake hunder, usikkerhet mot folk veldig utbredt. Synd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller: Eneste retriever som tiltaler meg slik at jeg kunne tenkt meg og hatt en. Alle jeg har møtt/kjent har vært fine bikkjer, omgjengelige, glade og fine å jobbe med. Også er de pene da. Hører det sies at det finnes mye rusk, og det gjør det sikkert, men virker som det er mulig og få en bra hund så lenge man gjør litt research og kjøper fra rett plass.

Er bullterrier tatt? Og hva med fransk bulldog?

Fransk bulldog: Tjukke, utrolig dårlig konstruert, kan knapt puste. Møtt ei som var ålreit, hu var importert og hadde nese.

Bullterrier: Svært upolitisk korrekt, men kunne tenkt meg mini-bulle som maskot en gang i tiden. Synes de er søte, små klovner. Så har samme inntrykket av bullterrier standard størrelse, klovnete og artige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit gjeterhund?

- Nyyydelige, innbiller meg at de er en mildere versjon av schäfer med finere eksteriør, og det nærmeste man kommer den vakre arktiske looken uten å ofre førerorienterthet. Men dessverre altfor mye usikre og mentalt svake hunder, usikkerhet mot folk veldig utbredt. Synd.

Må legge til at den frykten er veldig uforutsigbar også. De kan møte den samme situasjonen tjue ganger uten å bli redd, for så å frykte den for alt det er verdt den 21.

Ellers er de store personligheter med mye sjarm. Det er bare så ufattelig trist at mange er så usikre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller:

Litt motsatt inntrykk av alle andre?
De jeg har kjent har vært trygge, gode trauste hunder som kan stoles på med alt og alle.
Perfekt familiehund, men for lite "trøkk" til å være en god konkurransehund. Vakker, snill og litt kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kompisen min hadde lenge blitt mobba og plaga av en gjeng gutter som vi tilfeldigvis møtte på turen. De begynnte å rope ufine ting etter oss, så tilslutt slipper kompisen min hunden og roper "Drep, Baba, drep!" Hunden setter jo etter de (hunden er jo snill som dagen er lang, ho ville bare ha pinnene de gikk og slo med) og guttene homper av gårde med løse sko og saggebukser. Ender med at de heiser opp buksa og løper av seg skoa før de klatra over et gjerde. Holdt på å le meg i hjel!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kompisen min hadde lenge blitt mobba og plaga av en gjeng gutter som vi tilfeldigvis møtte på turen. De begynnte å rope ufine ting etter oss, så tilslutt slipper kompisen min hunden og roper "Drep, Baba, drep!" Hunden setter jo etter de (hunden er jo snill som dagen er lang, ho ville bare ha pinnene de gikk og slo med) og guttene homper av gårde med løse sko og saggebukser. Ender med at de heiser opp buksa og løper av seg skoa før de klatra over et gjerde. Holdt på å le meg i hjel!

Herlig! :D

Jeg synes de er utrolig flotte og staselige, men etter at det kom en katt som var halvdød etter et borzoi-angrep inn på en dyreklinikk der jeg jobbet, så skjønte jeg iallfall at de ikke bare er til pynt :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere om flatcoated retriver?

Happy-go-lucky hund som er glad i alt og alle, og som sliter med å konsentrere seg fordi den skal gjøre alt mulig rart. Matvrak deluxe, og spiser alt annet også, spiselig eller ikke. Skal bære på alt den finner, inkludert sigarettsneiper den finner på gata. Slaskete øyelokk.

Er bullterrier tatt? Og hva med fransk bulldog?

Bullterrier: sære, rare dyr som krever en eier med en viss mengde entusiasme for rasen. Mye sykdom. Vanskelig å motivere, men har herlige personligheter som gjør at man liker dem likevel.

Fransk bulldog: pustevansker, pustevansker, pustevansker. Kjempesjarmerende personligheter, men alt for mye sykdom til at jeg kunne hatt en.

Har korthåret collie vært oppe?? :-)

Spesielt utseende som man enten elsker eller hater. Jeg har knapt hørt om en som ikke sliter mentalt, og likevel blir den fremstilt som den idéelle rase til det meste. Jeg likte rasen godt til å begynne med, men har hørt så mange skrekkhistorier at jeg ville ha styrt langt unna. I tillegg til det mentale (gulvredsel mm) så er det endel hudsykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller:

Litt motsatt inntrykk av alle andre?

De jeg har kjent har vært trygge, gode trauste hunder som kan stoles på med alt og alle.

Perfekt familiehund, men for lite "trøkk" til å være en god konkurransehund. Vakker, snill og litt kjedelig.

 

Jeg har samme inntrykk egentlig, rett og slett kjedelig synes jeg de er. De mangler driv og intensitet i alt de gjør, de er veldig rolige og dempet, synes jeg. Men på den andre siden gjør dette de til fine familiehunder - de gjør ikke så mye ut av seg rett og slett.

Etter rasebeskrivelser og tråder her inne har jeg jo skjønt at en toller ikke nødvendigvis er slik, men det er felles for de fire jeg kjenner godt til hvertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...