Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

Skrevet

Mudi folkens? :-)

Utrygge i miljø, utrygge sosialt og ekstremt bjeffete. Jeg har ikke møtt så mange av rasen, men for noen år siden var det jo litt poppis og alle de jeg møtte så tror jeg aldri jeg har hilst å en hyggelig Mudi.

engelsk springer spaniel?

Åh. En av mine virkelig ikke kjemi raser. Synes de lever på et separat verden ved siden av vår egen, tar ikke hint og tar ikke ting inn til seg om de så blir brølt til. Titter innom vår verden innimellom og blir litt å herregud, så forsvinner inn i seg selv igjen :P Har fæle illuktende ører som blir fort ekle. (ikke inni, utenpå.)

hva med puddel?

Har bare erfaring med storpuddel, knapt hilst på de andre variantene men ser på storpuddel som en herlig blid energisk rase, men med konsentrasjon som fluer :aww:

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

hva med puddel?

Har møtt/kjent 3 individer (storpuddel), alle var like herlige! Hadde middels radius, de kunne fint stikke på en tur for seg selv på hytta feks. Den ene slet mye med ørebetennelser som aldri gikk helt bort, om det er noe som går igjen på rasen vet jeg ikke. Men alt i alt, glade og sosiale hunder :)

Skrevet

Engelsk springer spaniel

Her har jeg bare erfaring med working-typen.

Sosiale og glade hunder.

Litt over gjennomsnittet opptatt av ball og lukter.

Men trivelige hunder, absolutt!

Shikoku da dere?

Skrevet

Engelsk springer spaniel:

utstillingsvarianten er en rolig type med illeluktende ører, men stort sett snill og grei.

Jaktvarianten er crazy, høyt og lavt og veldig lykkelig. Noen er litt engstelige, men stort sett så er det bare lykke med en hale som går som en propell. :ahappy:

Skrevet

Shikoku da dere?

På lista over en hund jeg skal ha før jeg dør. Har til gode å møte en i levende live, men stalker en del på face og instagram. Jeg mistenker at det er mer jakt og "villskap" i de enn japanerne jeg kjenner til siden de er så sjeldne og nok ikke har blitt avla like mye bort fra jakta som de andre. Utseendemessig er de noe av det vakreste i hele verden!

  • Like 2
Skrevet

Jeg har møtt 3 shikoku på utstilling, 2 i Tyskland og en her i Norge. De i Tyskland var langt mer imponerende hunder hva utstråling og eksteriør angår (uten at jeg kjenner rasestandarden spesielt godt). Virker som "mye japansk spisshund" i hodet.

Flotte hunder, men overlegne og egenrådige :P

  • Like 2
Skrevet

Har aldri møtt den, men et familiemedlem har.

Bortsett fra jaktlysten snakker vi visst labrador i myndekropp...

Aldri hørt om og aldri møtt, men hvis dette stemmer vil jeg ha en.

Skrevet

Shikoku da dere?

Fullstendig idiot med andre hunder, veldig lite domestiserte, jakthund med alle sanser påskrudd, veldig lojal mot egen flokk og den vakreste hunderasen i verden. :heart:

Fun fact: På NIPPO-utstillinger (japanernes "grand national" for de seks nasjonalrasene) står dommerne en meter unna mens eier åpner kjeften på shikokuen sin. :P

  • Like 2
Skrevet

Engelsk springer spaniel

Shikoku da dere?

Engelsk springer: Herlige, greie hunder, virker veldig enkle å ha med å gjøre. Syns workingtypen er finest, syns working cocker og er finest. Working springer hadde nesten vært perfekte om de ikke var hvite med flekker :P Samme med Welsh springer, hvit med flekker, og så oransje flekker da... Ellers så utrolig skjønne, enrase jeg tror jeg kunne tenkt meg.

Shikoku... Jeg kjenner en (den eneste i Norge tror jeg), eller, kjenner eieren. Ufattelig vakker hund, den er aldeles nydelig, de fargene!!! Men den virker helt umulig. Altså, for veldig spesielt interesserte, ikke noe jeg kunne tenkt meg. Har gått en del tur med den, og den virker sååå stri. Den er den eneste hunden jeg har sett Dixie blotte hele tanngarden for, har aldri sett henne flekke tenner før. Den ville herje, men Dixie ville IKKE, men den tok ikke noen beskjeder og fortsatte å plage henne. Veldig spesiell hund. Som sagt, veldig vakker!

Fullstendig idiot med andre hunder, veldig lite domestiserte, jakthund med alle sanser påskrudd, veldig lojal mot egen flokk og den vakreste hunderasen i verden. :heart:

Fun fact: På NIPPO-utstillinger (japanernes "grand national" for de seks nasjonalrasene) står dommerne en meter unna mens eier åpner kjeften på shikokuen sin. :P

Seriøst? :P Så de skal liksom være helt umulige? :P

Welsh springer spaniel? :)

  • Like 1
Skrevet

Seriøst? :P Så de skal liksom være helt umulige? :P

Jeg trur ikke målsetninga i Japan er å få så gærne shikokuer som mulig, mer at så lenge de funker på jakt, så er det ikke så farlig åssen de er ellers. Omtrent som gamle tiders jämthund, elghund og bjørnehund, tipper jeg. :P De som har hundene som familiehunder (ikke vanlig i Japan) har nok tidvis henda fulle, da de krever MYE fysisk aktivisering, men noen der synes jo det er stas å fortelle at bikkja er "gal" mot andre hunder, eller at de "extremely dominant towards other dogs", som en sånn fiffig måte å unnskylde idiotatferd.

Jeg har kjempelyst på en shikokuhann for brukt på jakt og utstilling og bare for glo på, men jeg gidder ikke styre med schtøllete atferd, omtrent som årsaken til at jeg ikke kommer til å eie en azawakh noengang også. Vakre, men ikke spesielt brukervennlig alltid. :P

Skrevet

Shikoku

Aldeles nydelige! Har aldri møtt en, men det skulle jeg ønske jeg fikk en dag. De er så vakre! :heart: Men virker litt for spesielle for meg gitt.

Pyreneerhund da? :)

  • Like 1
Skrevet

Shikoku

Aldeles nydelige! Har aldri møtt en, men det skulle jeg ønske jeg fikk en dag. De er så vakre! :heart: Men virker litt for spesielle for meg gitt.

Pyreneerhund da? :)

De har jeg faktisk veldig godt inntrykk av. De jeg har møtt har vært store kosebamser :wub:

Takk for svar om Shikoku folkens *stryke kraftig av lista * :lol:

  • Like 3
Skrevet

Pyreneerhund da? :)

Har ikke møtt mange, men de to jeg har møtt var ikke spesielt hyggelige. Den ene beit både folk å fe når den fant det for godt, inkl meg. Tok både valper og voksne hunder, tisper som hanner, var grei også bare klikket den tilsynelatende uten grunn.. Den andre var hakket bedre, men ikke helt stabil den heller.

Skrevet

Welsh springer spaniel? :)

Fine hunder som jeg gjerne skulle anbefalt til flere hundeeiere hadde det ikke vært for at jeg synes at det er altfor mange forsiktige og småredde individer av rasen. Ellers så er de herlige.

  • Like 1
Skrevet

Hva tenker folk om bracco italiano og kishu?

Jeg har aldri møtt en kishu i levende live (og er såpass cocky at jeg tviler på at så veldig mange andre her har det heller, med unntak av kanskje @MaritaS og @Kiyomi den gangen de stilte på stor utstilling i Ungarn), men dette er som shikoku også en forholdsvis reindyrka jakthund, og nok den som skiller seg mest fra de andre nihon ken utseendemessig. Etter hva jeg hører fra folk som har rasen, så er de ganske destruktive innendørs og ikke spesielt greie med andre bikkjer, men jeg tar absolutt alt folk sier om hundene sine i USA med en spade salt, for ikke har de møtt hunder med normale kjønnsdrifter (iogm at "alt" klippes som valper) og de gjør jo ingenting med hundene sine. Dette er også den rasen av nihon ken det finnes færrest av.

  • Like 1
Skrevet

Herregud så mange japanske hunderaser det fins som jeg aldri har hørt om! De virker så sære, men såå kule! Hvor mange finnes det egentlig? Og hvem av dem har mest urhund-trekk? Hvis det er lov å spørre om i denne tråden..

Har et dritbra inntrykk av shibaen takket være postene til @SandyEyeCandy, men har jo til gode å møte på noen sånn i levende live da :P

Guest Michellus
Skrevet

Kai og Hokkaido da? :aww:

@ Hvis jeg ikke tar feil, så er det 7 nasjonale raser i Japan. Shiba, akita, hokkaido, ken, shikoku, kishu og tosa :)

Skrevet

Herregud så mange japanske hunderaser det fins som jeg aldri har hørt om! De virker så sære, men såå kule! Hvor mange finnes det egentlig? Og hvem av dem har mest urhund-trekk? Hvis det er lov å spørre om i denne tråden..

Har et dritbra inntrykk av shibaen takket være postene til @SandyEyeCandy, men har jo til gode å møte på noen sånn i levende live da :P

Mine hunder er noen skikkelige kråker mot andre hunder tidvis de også, men jeg elsker dem og tar dem akkurat sånn de er, og trives veldig godt med den typen hund. :) Sånn bare for deg:

DSC_4253.jpg

Kai og Hokkaido da? :aww:

@ Hvis jeg ikke tar feil, så er det 7 nasjonale raser i Japan. Shiba, akita, hokkaido, ken, shikoku, kishu og tosa :)

Feil. Det er bare 6, tosaen er ikke med, og er en "blandingshund". :P Og ingen av dem heter ken.

Størrelsesorden fra stor til liten: Akita, shikoku, kishu, hokkaido, kai og shiba. :) Og det er nok shikokuen som er "villest", trur jeg.

Kai: Den veikeste av nihon ken. Forholdsvist utbredt med seperasjonsangst, men sies å være den mest førerorienterte av dem. Kommer i både hjorte- og grevlingtypen, og er den eneste av dem som er helfarga.

Hokkaido: Har bare sett dem på utstilling, men har kontakt med folk som eier dem. Disse har lengre pels enn andre nihon ken, og ser ganske bamsete ut, synes jeg. De jeg så på utstillinga var helt idioter hele gjengen og nekta dommeren å i det hele tatt ta på dem, det synes jeg var litt spesielt. Ei jeg veit om i Ungarn har omtrent helt droppa shiba etter å ha fått hokkaido inn i livet sitt. Dem jeg veit om i Danmark som driver med rasen er også veldig fornøyde.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Feil. Det er bare 6, tosaen er ikke med, og er en "blandingshund". :POg ingen av dem heter ken.

Jeg skrev feil :pinch: Kai skulle det selvfølgelig stå.

Morsomt å høre om de forskjellige rasene synes jeg! :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...