Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

Puddel har jeg bare gode erfaringer med. Virkelig undervurderte hunder. Mange ser på frisyren og tror ikke de kan brukes til noe :)

Jeg passet jevnlig en storpuddel tidligere, han var bare snill og god. Ikke noe vondt i han i det hele tatt :) Har også en venninne som har to storpudler, som bruker de til veldig mye forskjellig. Enten det er triks, hundesporter, kløving osv. Hun har vel profil her inne, men hun er ikke aktiv da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Mudi folkens? :-)

Utrygge i miljø, utrygge sosialt og ekstremt bjeffete. Jeg har ikke møtt så mange av rasen, men for noen år siden var det jo litt poppis og alle de jeg møtte så tror jeg aldri jeg har hilst å en hyggelig Mudi.

engelsk springer spaniel?

Åh. En av mine virkelig ikke kjemi raser. Synes de lever på et separat verden ved siden av vår egen, tar ikke hint og tar ikke ting inn til seg om de så blir brølt til. Titter innom vår verden innimellom og blir litt å herregud, så forsvinner inn i seg selv igjen :P Har fæle illuktende ører som blir fort ekle. (ikke inni, utenpå.)

hva med puddel?

Har bare erfaring med storpuddel, knapt hilst på de andre variantene men ser på storpuddel som en herlig blid energisk rase, men med konsentrasjon som fluer :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med puddel?

Har møtt/kjent 3 individer (storpuddel), alle var like herlige! Hadde middels radius, de kunne fint stikke på en tur for seg selv på hytta feks. Den ene slet mye med ørebetennelser som aldri gikk helt bort, om det er noe som går igjen på rasen vet jeg ikke. Men alt i alt, glade og sosiale hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer spaniel:

utstillingsvarianten er en rolig type med illeluktende ører, men stort sett snill og grei.

Jaktvarianten er crazy, høyt og lavt og veldig lykkelig. Noen er litt engstelige, men stort sett så er det bare lykke med en hale som går som en propell. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shikoku da dere?

På lista over en hund jeg skal ha før jeg dør. Har til gode å møte en i levende live, men stalker en del på face og instagram. Jeg mistenker at det er mer jakt og "villskap" i de enn japanerne jeg kjenner til siden de er så sjeldne og nok ikke har blitt avla like mye bort fra jakta som de andre. Utseendemessig er de noe av det vakreste i hele verden!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt 3 shikoku på utstilling, 2 i Tyskland og en her i Norge. De i Tyskland var langt mer imponerende hunder hva utstråling og eksteriør angår (uten at jeg kjenner rasestandarden spesielt godt). Virker som "mye japansk spisshund" i hodet.

Flotte hunder, men overlegne og egenrådige :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shikoku da dere?

Fullstendig idiot med andre hunder, veldig lite domestiserte, jakthund med alle sanser påskrudd, veldig lojal mot egen flokk og den vakreste hunderasen i verden. :heart:

Fun fact: På NIPPO-utstillinger (japanernes "grand national" for de seks nasjonalrasene) står dommerne en meter unna mens eier åpner kjeften på shikokuen sin. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer spaniel

Shikoku da dere?

Engelsk springer: Herlige, greie hunder, virker veldig enkle å ha med å gjøre. Syns workingtypen er finest, syns working cocker og er finest. Working springer hadde nesten vært perfekte om de ikke var hvite med flekker :P Samme med Welsh springer, hvit med flekker, og så oransje flekker da... Ellers så utrolig skjønne, enrase jeg tror jeg kunne tenkt meg.

Shikoku... Jeg kjenner en (den eneste i Norge tror jeg), eller, kjenner eieren. Ufattelig vakker hund, den er aldeles nydelig, de fargene!!! Men den virker helt umulig. Altså, for veldig spesielt interesserte, ikke noe jeg kunne tenkt meg. Har gått en del tur med den, og den virker sååå stri. Den er den eneste hunden jeg har sett Dixie blotte hele tanngarden for, har aldri sett henne flekke tenner før. Den ville herje, men Dixie ville IKKE, men den tok ikke noen beskjeder og fortsatte å plage henne. Veldig spesiell hund. Som sagt, veldig vakker!

Fullstendig idiot med andre hunder, veldig lite domestiserte, jakthund med alle sanser påskrudd, veldig lojal mot egen flokk og den vakreste hunderasen i verden. :heart:

Fun fact: På NIPPO-utstillinger (japanernes "grand national" for de seks nasjonalrasene) står dommerne en meter unna mens eier åpner kjeften på shikokuen sin. :P

Seriøst? :P Så de skal liksom være helt umulige? :P

Welsh springer spaniel? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? :P Så de skal liksom være helt umulige? :P

Jeg trur ikke målsetninga i Japan er å få så gærne shikokuer som mulig, mer at så lenge de funker på jakt, så er det ikke så farlig åssen de er ellers. Omtrent som gamle tiders jämthund, elghund og bjørnehund, tipper jeg. :P De som har hundene som familiehunder (ikke vanlig i Japan) har nok tidvis henda fulle, da de krever MYE fysisk aktivisering, men noen der synes jo det er stas å fortelle at bikkja er "gal" mot andre hunder, eller at de "extremely dominant towards other dogs", som en sånn fiffig måte å unnskylde idiotatferd.

Jeg har kjempelyst på en shikokuhann for brukt på jakt og utstilling og bare for glo på, men jeg gidder ikke styre med schtøllete atferd, omtrent som årsaken til at jeg ikke kommer til å eie en azawakh noengang også. Vakre, men ikke spesielt brukervennlig alltid. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shikoku

Aldeles nydelige! Har aldri møtt en, men det skulle jeg ønske jeg fikk en dag. De er så vakre! :heart: Men virker litt for spesielle for meg gitt.

Pyreneerhund da? :)

De har jeg faktisk veldig godt inntrykk av. De jeg har møtt har vært store kosebamser :wub:

Takk for svar om Shikoku folkens *stryke kraftig av lista * :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyreneerhund da? :)

Har ikke møtt mange, men de to jeg har møtt var ikke spesielt hyggelige. Den ene beit både folk å fe når den fant det for godt, inkl meg. Tok både valper og voksne hunder, tisper som hanner, var grei også bare klikket den tilsynelatende uten grunn.. Den andre var hakket bedre, men ikke helt stabil den heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker folk om bracco italiano og kishu?

Jeg har aldri møtt en kishu i levende live (og er såpass cocky at jeg tviler på at så veldig mange andre her har det heller, med unntak av kanskje @MaritaS og @Kiyomi den gangen de stilte på stor utstilling i Ungarn), men dette er som shikoku også en forholdsvis reindyrka jakthund, og nok den som skiller seg mest fra de andre nihon ken utseendemessig. Etter hva jeg hører fra folk som har rasen, så er de ganske destruktive innendørs og ikke spesielt greie med andre bikkjer, men jeg tar absolutt alt folk sier om hundene sine i USA med en spade salt, for ikke har de møtt hunder med normale kjønnsdrifter (iogm at "alt" klippes som valper) og de gjør jo ingenting med hundene sine. Dette er også den rasen av nihon ken det finnes færrest av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så mange japanske hunderaser det fins som jeg aldri har hørt om! De virker så sære, men såå kule! Hvor mange finnes det egentlig? Og hvem av dem har mest urhund-trekk? Hvis det er lov å spørre om i denne tråden..

Har et dritbra inntrykk av shibaen takket være postene til @SandyEyeCandy, men har jo til gode å møte på noen sånn i levende live da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så mange japanske hunderaser det fins som jeg aldri har hørt om! De virker så sære, men såå kule! Hvor mange finnes det egentlig? Og hvem av dem har mest urhund-trekk? Hvis det er lov å spørre om i denne tråden..

Har et dritbra inntrykk av shibaen takket være postene til @SandyEyeCandy, men har jo til gode å møte på noen sånn i levende live da :P

Mine hunder er noen skikkelige kråker mot andre hunder tidvis de også, men jeg elsker dem og tar dem akkurat sånn de er, og trives veldig godt med den typen hund. :) Sånn bare for deg:

DSC_4253.jpg

Kai og Hokkaido da? :aww:

@ Hvis jeg ikke tar feil, så er det 7 nasjonale raser i Japan. Shiba, akita, hokkaido, ken, shikoku, kishu og tosa :)

Feil. Det er bare 6, tosaen er ikke med, og er en "blandingshund". :P Og ingen av dem heter ken.

Størrelsesorden fra stor til liten: Akita, shikoku, kishu, hokkaido, kai og shiba. :) Og det er nok shikokuen som er "villest", trur jeg.

Kai: Den veikeste av nihon ken. Forholdsvist utbredt med seperasjonsangst, men sies å være den mest førerorienterte av dem. Kommer i både hjorte- og grevlingtypen, og er den eneste av dem som er helfarga.

Hokkaido: Har bare sett dem på utstilling, men har kontakt med folk som eier dem. Disse har lengre pels enn andre nihon ken, og ser ganske bamsete ut, synes jeg. De jeg så på utstillinga var helt idioter hele gjengen og nekta dommeren å i det hele tatt ta på dem, det synes jeg var litt spesielt. Ei jeg veit om i Ungarn har omtrent helt droppa shiba etter å ha fått hokkaido inn i livet sitt. Dem jeg veit om i Danmark som driver med rasen er også veldig fornøyde.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...