Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

Skrevet

Mudi folkens? :-)

Utrygge i miljø, utrygge sosialt og ekstremt bjeffete. Jeg har ikke møtt så mange av rasen, men for noen år siden var det jo litt poppis og alle de jeg møtte så tror jeg aldri jeg har hilst å en hyggelig Mudi.

engelsk springer spaniel?

Åh. En av mine virkelig ikke kjemi raser. Synes de lever på et separat verden ved siden av vår egen, tar ikke hint og tar ikke ting inn til seg om de så blir brølt til. Titter innom vår verden innimellom og blir litt å herregud, så forsvinner inn i seg selv igjen :P Har fæle illuktende ører som blir fort ekle. (ikke inni, utenpå.)

hva med puddel?

Har bare erfaring med storpuddel, knapt hilst på de andre variantene men ser på storpuddel som en herlig blid energisk rase, men med konsentrasjon som fluer :aww:

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

hva med puddel?

Har møtt/kjent 3 individer (storpuddel), alle var like herlige! Hadde middels radius, de kunne fint stikke på en tur for seg selv på hytta feks. Den ene slet mye med ørebetennelser som aldri gikk helt bort, om det er noe som går igjen på rasen vet jeg ikke. Men alt i alt, glade og sosiale hunder :)

Skrevet

Engelsk springer spaniel

Her har jeg bare erfaring med working-typen.

Sosiale og glade hunder.

Litt over gjennomsnittet opptatt av ball og lukter.

Men trivelige hunder, absolutt!

Shikoku da dere?

Skrevet

Engelsk springer spaniel:

utstillingsvarianten er en rolig type med illeluktende ører, men stort sett snill og grei.

Jaktvarianten er crazy, høyt og lavt og veldig lykkelig. Noen er litt engstelige, men stort sett så er det bare lykke med en hale som går som en propell. :ahappy:

Skrevet

Shikoku da dere?

På lista over en hund jeg skal ha før jeg dør. Har til gode å møte en i levende live, men stalker en del på face og instagram. Jeg mistenker at det er mer jakt og "villskap" i de enn japanerne jeg kjenner til siden de er så sjeldne og nok ikke har blitt avla like mye bort fra jakta som de andre. Utseendemessig er de noe av det vakreste i hele verden!

  • Like 2
Skrevet

Jeg har møtt 3 shikoku på utstilling, 2 i Tyskland og en her i Norge. De i Tyskland var langt mer imponerende hunder hva utstråling og eksteriør angår (uten at jeg kjenner rasestandarden spesielt godt). Virker som "mye japansk spisshund" i hodet.

Flotte hunder, men overlegne og egenrådige :P

  • Like 2
Skrevet

Har aldri møtt den, men et familiemedlem har.

Bortsett fra jaktlysten snakker vi visst labrador i myndekropp...

Aldri hørt om og aldri møtt, men hvis dette stemmer vil jeg ha en.

Skrevet

Shikoku da dere?

Fullstendig idiot med andre hunder, veldig lite domestiserte, jakthund med alle sanser påskrudd, veldig lojal mot egen flokk og den vakreste hunderasen i verden. :heart:

Fun fact: På NIPPO-utstillinger (japanernes "grand national" for de seks nasjonalrasene) står dommerne en meter unna mens eier åpner kjeften på shikokuen sin. :P

  • Like 2
Skrevet

Engelsk springer spaniel

Shikoku da dere?

Engelsk springer: Herlige, greie hunder, virker veldig enkle å ha med å gjøre. Syns workingtypen er finest, syns working cocker og er finest. Working springer hadde nesten vært perfekte om de ikke var hvite med flekker :P Samme med Welsh springer, hvit med flekker, og så oransje flekker da... Ellers så utrolig skjønne, enrase jeg tror jeg kunne tenkt meg.

Shikoku... Jeg kjenner en (den eneste i Norge tror jeg), eller, kjenner eieren. Ufattelig vakker hund, den er aldeles nydelig, de fargene!!! Men den virker helt umulig. Altså, for veldig spesielt interesserte, ikke noe jeg kunne tenkt meg. Har gått en del tur med den, og den virker sååå stri. Den er den eneste hunden jeg har sett Dixie blotte hele tanngarden for, har aldri sett henne flekke tenner før. Den ville herje, men Dixie ville IKKE, men den tok ikke noen beskjeder og fortsatte å plage henne. Veldig spesiell hund. Som sagt, veldig vakker!

Fullstendig idiot med andre hunder, veldig lite domestiserte, jakthund med alle sanser påskrudd, veldig lojal mot egen flokk og den vakreste hunderasen i verden. :heart:

Fun fact: På NIPPO-utstillinger (japanernes "grand national" for de seks nasjonalrasene) står dommerne en meter unna mens eier åpner kjeften på shikokuen sin. :P

Seriøst? :P Så de skal liksom være helt umulige? :P

Welsh springer spaniel? :)

  • Like 1
Skrevet

Seriøst? :P Så de skal liksom være helt umulige? :P

Jeg trur ikke målsetninga i Japan er å få så gærne shikokuer som mulig, mer at så lenge de funker på jakt, så er det ikke så farlig åssen de er ellers. Omtrent som gamle tiders jämthund, elghund og bjørnehund, tipper jeg. :P De som har hundene som familiehunder (ikke vanlig i Japan) har nok tidvis henda fulle, da de krever MYE fysisk aktivisering, men noen der synes jo det er stas å fortelle at bikkja er "gal" mot andre hunder, eller at de "extremely dominant towards other dogs", som en sånn fiffig måte å unnskylde idiotatferd.

Jeg har kjempelyst på en shikokuhann for brukt på jakt og utstilling og bare for glo på, men jeg gidder ikke styre med schtøllete atferd, omtrent som årsaken til at jeg ikke kommer til å eie en azawakh noengang også. Vakre, men ikke spesielt brukervennlig alltid. :P

Skrevet

Shikoku

Aldeles nydelige! Har aldri møtt en, men det skulle jeg ønske jeg fikk en dag. De er så vakre! :heart: Men virker litt for spesielle for meg gitt.

Pyreneerhund da? :)

  • Like 1
Skrevet

Shikoku

Aldeles nydelige! Har aldri møtt en, men det skulle jeg ønske jeg fikk en dag. De er så vakre! :heart: Men virker litt for spesielle for meg gitt.

Pyreneerhund da? :)

De har jeg faktisk veldig godt inntrykk av. De jeg har møtt har vært store kosebamser :wub:

Takk for svar om Shikoku folkens *stryke kraftig av lista * :lol:

  • Like 3
Skrevet

Pyreneerhund da? :)

Har ikke møtt mange, men de to jeg har møtt var ikke spesielt hyggelige. Den ene beit både folk å fe når den fant det for godt, inkl meg. Tok både valper og voksne hunder, tisper som hanner, var grei også bare klikket den tilsynelatende uten grunn.. Den andre var hakket bedre, men ikke helt stabil den heller.

Skrevet

Welsh springer spaniel? :)

Fine hunder som jeg gjerne skulle anbefalt til flere hundeeiere hadde det ikke vært for at jeg synes at det er altfor mange forsiktige og småredde individer av rasen. Ellers så er de herlige.

  • Like 1
Skrevet

Hva tenker folk om bracco italiano og kishu?

Jeg har aldri møtt en kishu i levende live (og er såpass cocky at jeg tviler på at så veldig mange andre her har det heller, med unntak av kanskje @MaritaS og @Kiyomi den gangen de stilte på stor utstilling i Ungarn), men dette er som shikoku også en forholdsvis reindyrka jakthund, og nok den som skiller seg mest fra de andre nihon ken utseendemessig. Etter hva jeg hører fra folk som har rasen, så er de ganske destruktive innendørs og ikke spesielt greie med andre bikkjer, men jeg tar absolutt alt folk sier om hundene sine i USA med en spade salt, for ikke har de møtt hunder med normale kjønnsdrifter (iogm at "alt" klippes som valper) og de gjør jo ingenting med hundene sine. Dette er også den rasen av nihon ken det finnes færrest av.

  • Like 1
Skrevet

Herregud så mange japanske hunderaser det fins som jeg aldri har hørt om! De virker så sære, men såå kule! Hvor mange finnes det egentlig? Og hvem av dem har mest urhund-trekk? Hvis det er lov å spørre om i denne tråden..

Har et dritbra inntrykk av shibaen takket være postene til @SandyEyeCandy, men har jo til gode å møte på noen sånn i levende live da :P

Guest Michellus
Skrevet

Kai og Hokkaido da? :aww:

@ Hvis jeg ikke tar feil, så er det 7 nasjonale raser i Japan. Shiba, akita, hokkaido, ken, shikoku, kishu og tosa :)

Skrevet

Herregud så mange japanske hunderaser det fins som jeg aldri har hørt om! De virker så sære, men såå kule! Hvor mange finnes det egentlig? Og hvem av dem har mest urhund-trekk? Hvis det er lov å spørre om i denne tråden..

Har et dritbra inntrykk av shibaen takket være postene til @SandyEyeCandy, men har jo til gode å møte på noen sånn i levende live da :P

Mine hunder er noen skikkelige kråker mot andre hunder tidvis de også, men jeg elsker dem og tar dem akkurat sånn de er, og trives veldig godt med den typen hund. :) Sånn bare for deg:

DSC_4253.jpg

Kai og Hokkaido da? :aww:

@ Hvis jeg ikke tar feil, så er det 7 nasjonale raser i Japan. Shiba, akita, hokkaido, ken, shikoku, kishu og tosa :)

Feil. Det er bare 6, tosaen er ikke med, og er en "blandingshund". :P Og ingen av dem heter ken.

Størrelsesorden fra stor til liten: Akita, shikoku, kishu, hokkaido, kai og shiba. :) Og det er nok shikokuen som er "villest", trur jeg.

Kai: Den veikeste av nihon ken. Forholdsvist utbredt med seperasjonsangst, men sies å være den mest førerorienterte av dem. Kommer i både hjorte- og grevlingtypen, og er den eneste av dem som er helfarga.

Hokkaido: Har bare sett dem på utstilling, men har kontakt med folk som eier dem. Disse har lengre pels enn andre nihon ken, og ser ganske bamsete ut, synes jeg. De jeg så på utstillinga var helt idioter hele gjengen og nekta dommeren å i det hele tatt ta på dem, det synes jeg var litt spesielt. Ei jeg veit om i Ungarn har omtrent helt droppa shiba etter å ha fått hokkaido inn i livet sitt. Dem jeg veit om i Danmark som driver med rasen er også veldig fornøyde.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Feil. Det er bare 6, tosaen er ikke med, og er en "blandingshund". :POg ingen av dem heter ken.

Jeg skrev feil :pinch: Kai skulle det selvfølgelig stå.

Morsomt å høre om de forskjellige rasene synes jeg! :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...