Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

Jeg har dessverre inntrykk av shibaen som en gneldrete, sur, sint, bitete og rett og slett fæl hunderase. De er vanvittig søte å se på på bilder, på lang avstand etc., men jeg har ikke vært fristet til å kose med en shiba en eneste gang, for de kjefter, glefser og styrer på så voldsomt. Og jeg VET jo at alle shibaer ikke er sånn, så det er himla dumt at det bare er slike jeg har sett irl og møtt :P

Skrevet

Shiba, utrolig behagelige, morsomme, selvstendige, stille, rolige men med mye futt og energi.

Har ikke møtt mange, og definitivt ingen bjeffete og glefsete.

Veldig elskverdige sirkusjenter er Shiba for meg <3

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Åh, interessant! Jeg har ingen problemer med å forstå at folk ikke liker shibaer altså, men at de jevnt over har dårlig språk har jeg har aldri hørt før. :) De er jo "fasiten" på hundespråk, sånt du leser om i bøker og ser på dokumentarer om ulver. Men klart, sammenligna med andre, mjukere raser som logrer masse og oppfører seg veldig som en domestisert hund som er opptatt av folk, så er de små signalene en shiba viser ikke like tydelige. :) (Ellers er jeg enig med deg i at bjeffing er noe dævelskap, og er ganske glad for shibaer er en av de stille spisshundene som lett kan læres å holde fred om en er uheldige og få ei kjeftesmelle).

Jeg har faktisk også inntrykk av at de er ganske dårlige på å lese og bruke ett variert språk. De leser ikke andre hunder og møter alle med den samme holdninga helt uavhengig av den andre hunden. Og den holdninga er stive bein, blikk og ører rett fram osv. (som gjerne følges av utfall og aggresjon). Men jeg er ikke sikker på om det egentlig er manglende språk som er problemet eller gemyttet :P

Interessant det du sier der. Malamuten er også en rase som regnes til å ha et veldig godt språk, og jeg personlig har ikke sett mer interessant og spennende språk som det jeg ser i en flokk med polarhunder. Likevel er det endel som sier polarhunder har dårlig språk, og er vanskelig å lese. Merkelig at hundefolk ser så forskjellig på dette.

Jeg har ikke inntrykk av at polarhunder har dårlig språk. Tvert i mot. De har ofte ett veldig tydelig språk.

Skrevet

Har flere raser jeg lurer på hva folket tenker om jeg:

Afghansk mynde

Grinete og frekke :D Og forferdelig uoppdragne fordi afghanere er jo så ville og gale må vite :D Husker vi stod på vetsjekk i Trøgstad og det var en flokk affer bak oss i køen,der den ene hannen bare løtet beinet og tisset på en av de andre i flokken sin. Sjarmerende :)

Skrevet

Afghansk mynde: fjerne hunder som lever mest i sin egen verden. Ikke nødvendigvis så veldig glad i andre hunder, uansett kjønn. Også tør jeg ikke tenke på alt det pelsstellet.... :| Men vakre utseendemessig er de :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har dessverre inntrykk av shibaen som en gneldrete, sur, sint, bitete og rett og slett fæl hunderase. De er vanvittig søte å se på på bilder, på lang avstand etc., men jeg har ikke vært fristet til å kose med en shiba en eneste gang, for de kjefter, glefser og styrer på så voldsomt. Og jeg VET jo at alle shibaer ikke er sånn, så det er himla dumt at det bare er slike jeg har sett irl og møtt :P

Let me know om du kommer til Tromsø eller Oslo så skal vi reparere det inntrykket!

Dette er Kuma da modern kom hjem fra jobben mens hun passet han da jeg hadde en veldig tung eksamensperiode: Litt usikker på hvilken følelse han prøver å uttrykke her, men mamma lever enda så det er nok ikke "mord" som stod i tankene hans

http://youtu.be/aeg1VprerDo

  • Like 2
Skrevet

En liten digresjon. Ulver logrer og uttrykker seg svært tydelig både med mimikk, lyd og kroppsspråk. Det er IKKE forbeholdt domestiserte hunder :)

Neida, det er jeg fullstendig klar over, jeg brukte bare logring som eksempel fordi det et fysisk uttrykk de fleste kjenner igjen, men som en del shibaer ikke driver så mye med, uten at det betyr at de ikke er glade. :)

Shiba, utrolig behagelige, morsomme, selvstendige, stille, rolige men med mye futt og energi.

Har ikke møtt mange, og definitivt ingen bjeffete og glefsete.

Veldig elskverdige sirkusjenter er Shiba for meg <3

:heart:

Jeg har faktisk også inntrykk av at de er ganske dårlige på å lese og bruke ett variert språk. De leser ikke andre hunder og møter alle med den samme holdninga helt uavhengig av den andre hunden. Og den holdninga er stive bein, blikk og ører rett fram osv. (som gjerne følges av utfall og aggresjon). Men jeg er ikke sikker på om det egentlig er manglende språk som er problemet eller gemyttet :P

Det du beskriver der er nok ofte gemyttet! :lol:
Skrevet

Hva er folks inntrykk av Schipperke ?

Vet om en som ble omplassert fordi den bet et barn som var med hjem på besøk.

Og ja jeg svarer selv om dette er det lille jeg vet, for det er herlig med en tråd man får lov å komme med sine små erfaringer i, i rasteråder skal man helst vite litt mer før man uttaler seg. :)

Skrevet

Åh, interessant! Jeg har ingen problemer med å forstå at folk ikke liker shibaer altså, men at de jevnt over har dårlig språk har jeg har aldri hørt før. :) De er jo "fasiten" på hundespråk, sånt du leser om i bøker og ser på dokumentarer om ulver. Men klart, sammenligna med andre, mjukere raser som logrer masse og oppfører seg veldig som en domestisert hund som er opptatt av folk, så er de små signalene en shiba viser ikke like tydelige. :) (Ellers er jeg enig med deg i at bjeffing er noe dævelskap, og er ganske glad for shibaer er en av de stille spisshundene som lett kan læres å holde fred om en er uheldige og få ei kjeftesmelle).

Slik jeg opplever både Shiba og akita så er det lite språk :-P jeg hakke møst flust altså. men ørene er stortsett i samme stilling, og de jeg har møtt med mine hunder har stått rett opp/ned uten noe kroppsspråk at all og bare vært anonyme og stirrende... En av de hundene i nabolaget vegas hater er en shiba, shibaen utaggerer ikke, oppfører seg heller ikke særlig truende men den står liksom bare rett opp/ned og stirrer på han. hehe:-P hunden i nabolaget er btw lydløs... aldri ett bjeff... men føler de har samme uttrykk uansett situasjon, virkel feil for meg.

er bare min oppfatning da, har ikke noe imot shiba ellers :-) men akita har jeg mer dårlig erfaring med.

men en hund som ikke gjør en mine, lite mimikk, ikke endrer særlig uttrykk og virker helt nøytral synes jeg viser lite hundespråk :-) men jeg vet ikke om alle shibaer er slik...

feks siberian husky har jeg møtt en del av og oppfatter det som en rase som bruker mye mer språk og mimikk :-)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det du beskriver der er nok ofte gemyttet! :lol:

Men det gjør ikke akkurat saken noe bedre da :lol: Ironisk nok møtten jeg en shiba på tur en times tid etter jeg skrev det innlegget. Den hadde halen mellom beina, unnvikende blikk og tusla bak eiern sin når jeg gikk forbi med gutta mine i fot (og øyekontakt med meg, så de kan ikke ha vært spesielt truende). Så da har de tydligvis den delen av språket også :hmm:

Skrevet

Har flere raser jeg lurer på hva folket tenker om jeg:

Blå picardie spaniel (eller "bare vanlig" også)

Afghansk mynde

Jeg har kun vært på tur med ei tispe en gang og sett en annen løpe LC (så ikke store erfaringen der altså), og det eneste jeg greier å tenke er; pels! For en upraktisk og krevende pels!

  • Like 1
Skrevet

Men det gjør ikke akkurat saken noe bedre da :lol: Ironisk nok møtten jeg en shiba på tur en times tid etter jeg skrev det innlegget. Den hadde halen mellom beina, unnvikende blikk og tusla bak eiern sin når jeg gikk forbi med gutta mine i fot (og øyekontakt med meg, så de kan ikke ha vært spesielt truende). Så da har de tydligvis den delen av språket også :hmm:

Jeg har aldri vært en av de skylapp-eierne som påstår at shibaer er så himla trivelige mot alt og alle, så at de kan være noen skikkelig troll mot andre hunder er jeg helt med på, men jeg er ikke enig i at det er snakk om DÅRLIG språk, bare usympatisk og "in your face"-holdning. ;)

Heldigvis finnes det et stort spekter mellom det puslete du møtte nå og de som bare skal krangle. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri vært en av de skylapp-eierne som påstår at shibaer er så himla trivelige mot alt og alle, så at de kan være noen skikkelig troll mot andre hunder er jeg helt med på, men jeg er ikke enig i at det er snakk om DÅRLIG språk, bare usympatisk og "in your face"-holdning. ;)

Heldigvis finnes det et stort spekter mellom det puslete du møtte nå og de som bare skal krangle. :)

Den som er naboen min er ikke ute etter bråk tror jeg. og den virker interessert i mine hunder, men den har liksom null språk at all :-P

Skrevet

Let me know om du kommer til Tromsø eller Oslo så skal vi reparere det inntrykket!

Dette er Kuma da modern kom hjem fra jobben mens hun passet han da jeg hadde en veldig tung eksamensperiode: Litt usikker på hvilken følelse han prøver å uttrykke her, men mamma lever enda så det er nok ikke "mord" som stod i tankene hans

Haha det skal jeg gjøre :P

Skrevet

De første Shibaene jeg møtte var @SandyEyeCandy sine, og de er jo bare herlige. Og så møtte jeg fleeceballvalpene til @Kiyomi, og de var veldig veldig søte og snille.. Men, alle andre shibaer (kanskje 5-6 stykker) jeg har møtt har overhodet ikke vært hyggelige i det hele tatt. Det bor en nedi veien her, og han bjeffer forbi huset vårt og snerrer hvis han ser våre bikkjer ute i hagen. Jeg vet ikke om det er deres eventuelt dårlige språk eller holdning eller hva det er, men jeg synes ikke de har vært noe sympatiske.. Så jeg har et litt ambivalent forhold til Shibaer. Men pene, det er de.

Afghanske mynder... de er sære de :P Nå har jeg hatt begrenset omgang med dem, men jeg har møtt noen, og de er så rare... Veldig egne og det virker som om de driter i alt og alle :P

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Hva tenker dere om norsk elghund sort?

Den jeg har hilst på noen ganger er i hvertfall veldig sjarmerende, og alltid veldig glad.

Skrevet

Noen som har noen tanker om (og har møtt) azawakh (skrives det sånn?)?

Skeptiske, liker ikke håndtering av fremmede og viser det gjerne, jakter på alt som kan jaktes på. Definitivt en rase jeg vil si er for veldig spesielt interesserte. Men sååå elegante!

Skrevet

Hva med dvergschnauzer da?

Og nå venter jeg på alle kommentarene om bjeffing og sta småjævler :lol:

Full klikk på alle hunder :lol: Tror faktisk aldri jeg har hatt en passering når jeg har gått forbi en ds med hund der det ikke har kommet gnell fra den lille, og hvor den ikke har kastet seg mot oss. Men ellers synes jeg det er veldig ok hunder, de jeg kjenner er kosete og milde mot mennesker, behagelig gemytt (sånn bortsett fra med fremmede hunder). Krever ikke sånn utrolig mye, rolige i hverdagen, men er med på alt. Opplever dem ikke som sta. Det er mitt inntrykk. Men lyd lyd lyyyyd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...