Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

Ble litt satt ut etter at ei venninne av meg kunen fortelle meg at hun hadde vært innom rasestanden og fått opplyst om at det eneste rasen slet med var pl og en nervesykdom (her må vedkommende ha snakket om PLL får jeg håpe) som i løpet av et par generasjoner ville være utryddet. Det viser bare at enkelte innen raseklubben (i Norge og Sverige) har noe strutsementalitet.

Mulig jeg er litt påvirket av heelerne i nord, men hvis du f.eks ser på oppdretten i tromsø så har det jo vært:

*Tannstillingsfeil

*Øyeproblemer på et helt kull (type sykdom som kom til å gjøre de blind?)

*Hjerteoperasjon (men det var en import fra sverige? eller noe)

Altså ingen av de typiske (nervesyk ei heller patella). Dette er jo og en oppdretter som er superærlig og åpen om all sin avl, og bare vil rasens beste. Virker bare som at det popper opp rare sykdommer ved avl litt uventa og "ut av det blå". Mulig det er pga lite genmateriale i rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Fortell!

Veldig varierende gemytt.

Mye vokt. Med stor tyngde.

Min (Lyra ) var av de mest sosiale, men jeg tror ikke en innbrudstyv ville kommet seg hel ut...

Fantastiske hunder på mange måter, utrolig lojale, trenbare og morsomme.

Men ikke noe for norske forhold.

Jeg solgte Lyra til Belgia fordi jeg ikke kunne ha en hund som voktet sååå mye på jobb, der fikk hun faktisk kritikk på at hun var for sosial og åpen...

Hun vant på Crufts rett etter at jeg solgte henne, søk på lyra var letsager på youtube og jeg tror film av henne fortsatt ligger der :)

Edit : hun ble solgt som Ipo og avlshund, men fikk desverre kreft.

Edit 2 : bilde av meg og Lyra

IMG_40703594206261.jpeg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt påvirket av heelerne i nord, men hvis du f.eks ser på oppdretten i tromsø så har det jo vært:

*Tannstillingsfeil

*Øyeproblemer på et helt kull (type sykdom som kom til å gjøre de blind?)

*Hjerteoperasjon (men det var en import fra sverige? eller noe)

Altså ingen av de typiske (nervesyk ei heller patella). Dette er jo og en oppdretter som er superærlig og åpen om all sin avl, og bare vil rasens beste. Virker bare som at det popper opp rare sykdommer ved avl litt uventa og "ut av det blå". Mulig det er pga lite genmateriale i rasen?

Heelerene i nord har vært temmelig uheldige. Så ja, jeg vil si du er litt påvirket av disse, for rasen er en del større enn de der oppe. Valpen med PDA er norskfødt.

Hvilket kull hadde øyeproblemer som ville gjøre dem blinde?

Vi har en oppdretter i Norge som fikk en valp som det viste seg at hadde PHTVL/PHPV.

Tannstillingsfeil, jepp, det har forekommet det. Hos en og samme oppdretter har begge kull fått tannstillingsfeil av ulik grad. Kullene har samme mor.

Det har i grunnen ikke poppet opp noen rare og uventete sykdommer hos rasen. Det som dukker opp er ting som enten har vært der eller som kan skje hos en hvilken som helst rase. Men viktig når man driver med avl, er å være klar over at det ikke bare er fra foreldrene som valpene arver fra, men fra tanter, onkler, besteforeldre osv.

At rasen har liten genpol, det er det liten tivl om. Og her i Norge er man flinke til å snevre den eneda mere inn. Det er en grunn til at jeg har valgt å ta inn fra utlandet og fra linjer som ikke florerer på de norske og svenske hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullterrier: Festlige, sjarmerende, klovner- helt til de blir 5-6 år gamle. Da stivner betongen i huet på dem og de blir vanskelige å ha med å gjøre. Mye sykdommer, blir sjelden gamle.

Kooiker: Redde, engstelige nervevrak.

Curly : Kjedelige, må motiveres inntil det krampaktige,har ikke det runde, blide retrievervesenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvor alle disse krevende labradorene er hen? Det eneste krevende jeg har opplevd med noen labrador er å forsøke å få dem til å jobbe, det kan man få grå hår av på mange områder. Alle de som lever i familier og bare får lunte litt på tur derimot virker veldig velltilpass. Enkle greie sjeler som er hyggelige og bekymringsløse der de lunter med på tur og minner litt om hemulen fra mumitrollet.

Ikke krevende sammenlignet med en malle eller en rottweiler nei, absolutt ikke, men for en familie på 5 som gjerne bare vil ha en rolig familiehund uten å drive særlig med aktivitet kan en labrador fort ble feil valg, spesielt om man går for en litt livlig hanne. Det at normale labradorer er kjent som dyr som bare kaster seg over det første mennesket, hunden eller fallende gjenstand er bare et tegn på manglende oppdragelse og late eiere. 9/10 labradorer jeg møter er hunder som ikke får dekket sine fysiske og mentale behov og det synes jeg oppriktig er trist. Etter mitt syn er det den beste jakthunden og den mest allsidige retrieveren og jeg velger å være veldig uenig med at en labrador er veltilpass med å vandre og se ut som selveste Hemulen.

Jeg definerer nok ikke jobb på samme måte som deg; agility, konkurranselydighet og alt annet (tullball) er helt uinteressant for meg som menneske og hundeeier. I en labrador så forventer jeg en hund som har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige, en hund som kan jakte i flokk med andre mennesker og andre hunder og som er så rasetypisk førerorientert og myk at elementer som avstandsdirigering og kommandoer innlæres uten store problemer. Hvis man leser beskrivelser av labradoren anno 1900 så er det ikke en ting som er endret frem til i dag med tanke på det herlige og elskverdige gemyttet til hundene, det er ikke noe nytt at en labrador logrer seg halvt i hjel når noen vil si hei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke krevende sammenlignet med en malle eller en rottweiler nei, absolutt ikke, men for en familie på 5 som gjerne bare vil ha en rolig familiehund uten å drive særlig med aktivitet kan en labrador fort ble feil valg, spesielt om man går for en litt livlig hanne. Det at normale labradorer er kjent som dyr som bare kaster seg over det første mennesket, hunden eller fallende gjenstand er bare et tegn på manglende oppdragelse og late eiere. 9/10 labradorer jeg møter er hunder som ikke får dekket sine fysiske og mentale behov og det synes jeg oppriktig er trist. Etter mitt syn er det den beste jakthunden og den mest allsidige retrieveren og jeg velger å være veldig uenig med at en labrador er veltilpass med å vandre og se ut som selveste Hemulen.

Jeg definerer nok ikke jobb på samme måte som deg; agility, konkurranselydighet og alt annet (tullball) er helt uinteressant for meg som menneske og hundeeier. I en labrador så forventer jeg en hund som har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige, en hund som kan jakte i flokk med andre mennesker og andre hunder og som er så rasetypisk førerorientert og myk at elementer som avstandsdirigering og kommandoer innlæres uten store problemer. Hvis man leser beskrivelser av labradoren anno 1900 så er det ikke en ting som er endret frem til i dag med tanke på det herlige og elskverdige gemyttet til hundene, det er ikke noe nytt at en labrador logrer seg halvt i hjel når noen vil si hei.

Jeg sa vell ikke så mye om hva jeg definerte som jobb, men de labbene jeg har møtt passer definitivt ikke under "har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige" kategorien. De er egenrådige, treige(lite sprut, spesielt i treningssammenheng) og ukonsentrerte, men glade, logrende, trivelige og søte. Unntaket er vell den ene jaktlabben, den er det masse sprut, fart og kapasitet i, og en vanlig labbe som har gjort mye i konkuranse, men som fortsatt ikke er noen hund med mye sprut eller fart i. Ingen av de jeg kjenner er understimulerte, de er på turer daglig, men de egner seg liksom ikke til så mye og er ikke spesielt krevende samme hva man sammenligner med. Viss labben hadde vært den perfekte jakthund med god stamina og arbeidskapasitet så hadde vell ikke behovet for jaktlabbe vært så stort.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chinese crested?

Hunder med masse personlighet :D Har inntrykk av at det er sykdom og dårlig mentalitet på en del av dem. Men mange av de jeg har møtt har vært helt herlige, morsomme og glade i oppmerksomhet. Ikke gla i kulde, skal helst ligge inntil hverandre eller oppå et menneske :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Passet en chow chow for eieren i et halvt år. Han var en kjempe grei kar. Grei med andre hunder, med barn og med voksne. Jeg var med på chow chow turer sammen med andre som hadde rasen. Var trivlige hunder de fleste av dem. Noen var litt sære og ikke spesielt interessert i andre enn eieren. Fikk et veldig positivt inntrykk av rasen.

Men, sykt mye pels! Og det var et ******* å gjemmomgå den pelsen på jakt etter flått, for det klarte gutten å få. De andre hundene jeg hadde hadde ikke en eneste en, men chowen, han var som en magnet. Og hvordan de små djevlene klarte komme seg inn til huden hans, det er for meg en gåte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Kjenner de bare via en oppdretter i Australia som holder på å la resten av flokken med Chow-chow dø ut av alderdom. Stadig vekk statuser om at "nå er det nok" etter at de flyr på hverandre og andre hunder i huset.. Er vist derfor hun har avsluttet sitt oppdrett av de, lei av å leve ett liv med slosskamper og separering av hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Chinese crested

Jeg har aldri kjent noen godt, men møtt ganske mange. Felles for alle sammen er at de har vært fryktelig usikre og en del av dem har fått litt aggresiv adferd pga det :( Jeg har faktisk ikke møtt en eneste som har vært trygg og tilgjengelig :( Har ikke vært spesielt mye bjeffing, annet enn litt avstandsøkende lyd/utagering pga usikkerhet.

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Jeg har ingen skikkelig erfaring med dem, men hver gang jeg har møtt en har jeg blitt slått av hvor ekstremt hund de luker. Ikke bare lukter hund, men HUND. Sist satt jeg på venterommet til veterinæren og det kom inn to stk (med forskjellig eier). Det lukta så ille at jeg måtte flytte meg. Og jeg er egentlig veldig lite fin på sånt og vant til hundelukt. De oppførte seg fint da. Ikke noe aggresiv adferd mot hannhunden min heller, selv om vi satt tatt. Men ellers har jeg litt inntrykk av at de ikke er så greie mot andre hunder (på utstilling).

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Lykkelige, herlige hunder, glad i folk, stor feilmargin akkurat som labradoren, fysisk mer atletiske enn labradoren. Lettere å motivere for trening, men de har fryktelig dårlig fokus og lærer derfor ganske seint. De kan ha tatt 10 repetisjoner riktig før de forstår det :lol: Fine turhunder :) Litt overraskende har jeg møtt en del som er miljønberørte og skuddredde i det siste. Det er overhode ikke sånn jeg mener en flat skal være og har trodd de er, så jeg håper det er tilfeldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Lykke, lykke, lykke :teehe: Har trent og gått tur med en et par ganger og for han var verden bare fantastisk, han kunne finne glede i ALT liksom :wub: Litt høyt og lavt og overalt hele tiden, men veldig førerorientert og virket bra "med" på trening med eieren sin. Dessverre døde han av kreft bare 2-3 år gammel, og i ettertid har jeg fått høre at Flaten er veldig utsatt for kreft :/

Chinese crested:

Har jeg forferdelig dårlig inntrykk av, men det kommer fra foreldrene mine sin nabos CC som snerra etter og angrep barna dems. De kjøpte seg den rasen fordi de hadde hørt den var så fin med barn, men det stemte jo ikke - sa de. Når jeg så hvordan barna behandla hunden (som en leke) skjønner jeg jo hvorfor det gikk skeis. Hunden ble avlivet for en liten stund siden. Så hos rette eiere tror jeg de kan være fine hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...