Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Noen som har noen tanker om dobermann?

Min begrensede erfaring har vært ganske positiv, ikke hørt noe lyd (og jeg er allergisk), 3 hanner og 2 tisper, energiske, gøyale, allsidige og veldig pene :) Litt midt på treet når det gjelder konsentrasjon og arbeidslyst (men det er en del linjeavhengig, finnes gode bruksoppdrettere). En av hannhundene utagerte på andre hunder, vet ikke hvordan har er mot dem annet enn i passeringer, de andre er veldig omgjengelige. Det som kan være negativt/en utfordring er at de har gjerne masse energi, men de er ikke alltid like gode på å bruke den konstruktivt (arbeid og konsentrasjon) så enten så får man være jobbe litt for det på trening eller være veldig fysisk aktiv med dem så de får ut mye der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst på en dandie dinmont terrier. Har jeg bruk for en slik? Hvordan er de hjemme, på tur og i nye miljø?

De får verdens kuleste afro hvertfall - det er hva jeg har å si om de :D På det grunnlaget: klart du har bruk for en slik!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker folk her om Irish Softcoated Wheaten Terrier ? :)

Søte, logrende og myke :)

Havanais?

Søte, men litt skvetne. Dog er eierne ofte mer nervøse enn hundene.... :innocent:

Australsk og working kelpie? :)

Stress.... mangel på fokus....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Weimaraner?

Skulle jeg valgt hund etter utseende ligger weimaraner høyt oppe på lista - har funnet ut at jeg synes de langhårede og er fantastisk vakre også. Den fargen altså... :wub:

Jeg passet en hannhund en sommer. Korthåret. Fantastisk hund; stor, sterk, atletisk og med de vakreste øyne ever! Og godt gemytt. Dessverre er der en del nervøsitet på rasen, så av den grunn har jeg skygget unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri møtt en, men jeg må si det er en rase som tiltaler meg mer og mer.... :) Hendig størrelse og så er det jo terrier da, min hjerterase... :heart:

Traff en i dag skjønner du, og den gav meg et godt inntrykk. :ahappy:

Weimaraner?

Skulle jeg valgt hund etter utseende ligger weimaraner høyt oppe på lista - har funnet ut at jeg synes de langhårede og er fantastisk vakre også. Den fargen altså... :wub:

Delt inntrykk. En venninne av meg har to herlige som jeg passer fra tid til annen. Snille og milde, men aktive. En annen venninne av meg går rundt med bittsår i hodet etter et ublidt møte med en weimaraner i forrige uke. Har truffet litt av hvert når det gjelder den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på å skaffe meg greyhound som neste rase, men hva synes folk egentlig om dem? :P

Vakre, elegante, fascinerende, kosete, aktive, bedagelige, vimsete, glade, kjeltringer og ikke glad i å bli etterlatt mutters alene.

Det er i alle fall min erfaring med rasen. Har både eid og passet rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffordshire Bull Terrier? Jeg vil høre deres fordommer :lol:

Glade, sprudlende, arbeidsvillige rakkere - komisk, noen rett og slett litt dumblonde :lol:

Lyd! Snakking, snorking, gneldring og lekeknurring.

Litt motehunder.

Flesteparten jeg har møtt har vært veldig trivelige og omgjengelige, i hvertfall i mine aktive hundekretser. Noen av de jeg har møtt på gata derimot har vært direkte drittsekker. Jeg har bare så lyst til å strekke og dra i dem, de ser ut som bola fiolinstrenger som ikke når sin egen hale :aww::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Australsk og working kelpie? :)

Galskap satt i system :D På en god måte altså, jeg digger dem :ahappy:

Weimaraner?

Skulle jeg valgt hund etter utseende ligger weimaraner høyt oppe på lista - har funnet ut at jeg synes de langhårede og er fantastisk vakre også. Den fargen altså... :wub:

Semi-oppvokst med weimaranere, og inntrykket er delt. Den ene hunden var aggressiv mot mennesker hun ikke kjente, spesielt barn. Den andre hunden er en god jakthund, han brukes til alt fra fugl til villsvin. Pene hunder, hvordan de fungerer til jakt aner jeg ikke, men veldig varierende gemytt føler jeg.

Jeg vil høre hva sonen mener om belgere jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo an på hvilken belger? :P

Mitt inntrykk:

Langhårsbelger: Pene, kjappe, lette og lettlærte, men er man uheldig får man en usikker og pysete hund som er redd sin egen skygge. Må også lette litt for å finne noen som virkelig vil jobbe.

Malle: Heftig, masse motor, skarpere enn langhårsbelgerne, gull for de som virkelig vil trene heftig hund. Kan være uheldig og få noen som tilter over seg selv i stress og skarphet.

Laekenois: No clue. En slags mellomting av malle og langhår i gemytt og arbeidsvilje, muligens?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffordshire Bull Terrier? Jeg vil høre deres fordommer :lol:

Koseklumper. Fysisk tøffe, leker røft og med mye lyd.

Lider litt (avlsmessig) av å være populær.

Endel som skaffer seg hunden fordi de ønsker å være spesielle og diskriminert.

Samkjønnsagresjon.

Ikke uegna som førstegangshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffordshire Bull Terrier? Jeg vil høre deres fordommer :lol:

Ufine overfor andre hunder, spesielt av samme kjønn, hypre, lider under popularitetsbølgen sånn at rasen egentlig ikke er spesielt homogen (noen langbeinte, muskuløse og smekre, andre ser ut som minigriser), mye snøfting og merkelige lyder, men lite bjeffing, uhyre hengivne overfor mennesker og ganske førerorienterte, deilig, bløt pels, med på alt som er gøy. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo an på hvilken belger? :P

Mitt inntrykk:

Langhårsbelger: Pene, kjappe, lette og lettlærte, men er man uheldig får man en usikker og pysete hund som er redd sin egen skygge. Må også lette litt for å finne noen som virkelig vil jobbe.

Malle: Heftig, masse motor, skarpere enn langhårsbelgerne, gull for de som virkelig vil trene heftig hund. Kan være uheldig og få noen som tilter over seg selv i stress og skarphet.

Laekenois: No clue. En slags mellomting av malle og langhår i gemytt og arbeidsvilje, muligens?

Laekenoisen er ofte skarpere enn mallen :)

Den er ikke like førermyk og den er lavere i stress.

De har mye vokt og mye personlighet.

Edit : siden man kan spørre om egen rase , hva er inntrykket av Pulien ? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...