Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå pent i bånd


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner folk som har hunder som i varierende grad går pent i bånd. Noen er ærlige om hvordan de har fått hundene til å gå i bånd, andre vil ikke engang si hvordan de får en hel flokk med hunder til å gå pent samtidig og ikke trekke. Noen har brukt lang tid og kun belønnet når hunden går pent, andre har f. eks skremt valpen da den var liten og fått det vekk for alltid.

Hvordan fikk du din hund til å gå pent i bånd? Hvordan fikk du til en hund som ikke drar, og som styrer seg når den ser noe spennende?

For eksempel vet jeg om en hund i familien hvor den ble røsket bakover da den var valp, så hardt at den flippet over og datt på ryggen (en gang). Hunden har aldri resten av sitt liv dratt i båndet igjen. Jeg lurer også på hvor vanlig dette er? Er dette en vanlig metode som de som ikke vil snakke om hvordan de fikk det til har brukt? Er det bedre å nappe til hunden en gang for alle så det fungerer istedet for at den drar seg etter halsen hver dag?

Mange spørsmål her :D .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, jeg heter Siri og jeg er et slips.... .

Hei, jeg heter Margrete og har aldri knukket den koden

*Melder meg inn i slipsklubben til "@.. * 2 av 5 hunder her har gått pent i bånd. De to var omplasseringshunder som kom hit i voksen alder... Helt ærlig, jeg synes gå pent i bånd er drittkjede

Jeg kan gå med alle 6 hundene mine på samme tid, og alle går pent i bånd. Første var "naturlig" og har aldri dratt, overhodet. For henne var hennes plass ved siden av meg, og hun har nok hatt noe innflytelse i de andre. Med resten så var det så enkelt som at vi gikk aldri fremover hvis de dro, og de er ikke dummere enn at de tok det til seg veldig kjapt :P Har en som var litt vanskeligere, når vi GIKK tur hadde den på seg et utrolig kort bånd, så å holde konsentrasjonen ble lettere når den aldri hadde mulighet til å vimse avgårde. Har alltid godbiter i lommen, og belønner om jeg ser at hunden sakter farten på seg selv når den kjenner at den bruker hele båndet, og innimellom for å holde motivajsone oppe :lol: Når hunden fylte 19 mnd ca så gikk den superfint i bånd. Når de er halvoksne og driver og prøver seg så kan jeg fint nøkke litt i båndet og snakke litt hardere til dem, uten at jeg tenker over det egentlig eller får dårlig samvittighet.

Jeg er VELDIG opptatt av at de går fint i bånd.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder på enda, han er sta som ti esler den gutten min (14 mnd), men jeg gir ikke opp! For meg er det best å stoppe å vente til han slakker båndet og så belønne det med å gå videre. Her gjelder det å bare gå med slakk line, ikke å gå fot, den trener vi minimalt på for tiden, jeg vil at han skal kunne gå foran eller på siden/i grøften å snuse og sniffe når vi går turer, men ikke med stram line. Av og til skinner han igjennom å viser at han kan gå sånn, men mest vil han bare burne forover. Og da må jeg stoppe opp hele tiden.

Men vi var hos pappa i en mnd nå og han har gått en del med han nå og sier at gutten kan om han bare vil, men han er så surrete at han må vel bare få litt tid å bli mer voksen, men at det sitter der, jeg skulle bare fortsette å en dag bli forfær (forbløffet) som vi sier her oppe. Så vi fortsetter.

Jeg sitter å vurderer om jeg skal lære han til å gå fot når vi skal gå noen steder, da blir det jo gjerne sånn at vi går på fortauet dit vi skal og da skal han få lov å gjøre fra seg i starten, men så bare gå fot resten av turen. At da må han gå med båndet i halsbåndet og får ikke surre rundt. Mens når vi har på selen og går tur for å gå tur så får han surre rundt som vanlig, eller blir det å forlange for mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen min trekker som en dritt. Jeg har gitt opp å få han til å gå fint.. i alle fall før han har fått bæsje. Etter at han har tømt tarmen så går han egentlig ganske så fint i båndet.

Akitaen var jeg ganske opptatt av at ikke skulle trekke fordi jeg tenkte at 35kg var litt mye å gå å holde igjen. Prøvde å stoppe hver gang han dro, men han tok aldri hintet (kanskje fordi når jeg går med to så stopper vi ganske ofte for at de sjeldent tisser samtidig). Prøvde så å snu hver gang han dro, men antar det ikke funka av samme grunn som over. Kjøpte så en sånn halti-sele som festes foran slik at hver gang han dro så ble han dratt mot meg. Vi brukte den en stund og jeg passet på å fortelle han hvor flink han var når han gikk pent.. noe som ble mer og mer jo lenger vi brukte sela. Til slutt fjerna jeg sela og trur du ikke han nå gikk fint i vanlig halsbånd også? :D I vanlig tursele så drar han fremdeles, men det lar jeg han få lov til for da er det gjerne greit å kunne bli dratt etter.

Han kan finne på å dra om det er en tisseflekk som lukter godt eller en hund han har lyst til å si hei til eller spise, men det er ting jeg ser komme, så jeg tar han i kort bånd før han rekker å dra og vips så var det problemet løst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første dro ikke noe som valp så den begynte liksom aldri med det der. Den syntes bånd og halsbånd var litt ekkelt og var litt forsiktig av seg som valp. Den andre dro litt, men når man begynner som valp å trener så er det ikke så mye arbeid. Den tredje derimot som jeg fikk som voksen, det har vært arbeid og vi har fortsatt et stykke igjen før det er helt bra i mellomtiden så fortsetter vi å trene og bruker sele når vi ikke orker å trene slik at hun slipper å gå å trekke i halsbåndet. Ikke bare for hundens del heller, om de får gå å trekke i halsbåndet imellom så tar jo treningen evigheter også, siden man ødelegger det man har gjort.

Edit: Jeg belønner ikke, det synes jeg fungerer dårlig, jeg stopper og venter til hunden er rolig og båndet er slakt også går jeg videre og gjentar så ofte jeg må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å gå pent i bånd er også viktig for meg. Jeg nekter rett og slett å gå tur med en hund som drar eller plutselig rykker meg overende i armen fordi det var en spennende lukt i grøfta til høyre. Spesielt også siden jeg har mine hunder (nå: min hund i entall) mye løs, så er jeg litt streng på at de skal gå pent i bånd. Ikke gå fot, men med slakt bånd.

Jeg tok en variant av det å stoppe og vente med at jeg også gikk bakover. Jeg tenkte ren konsekvens - hunden drar fordi han vil fortere fram, da blir konsekvensen at han heller ender opp med å gå bakover og lenger bort fra det han vil mot. Så fort han sluttet å "stritte i mot" og følge meg bakover i slakt bånd, så gikk jeg fremover igjen.

Nå går han som regel så pent i båndet at jeg kan holde det over den ene fingeren bare. Han drar ofte litt med en gang vi kommer ut, eneste. Både fordi han er så ivrig for å se om det er noe der han kan bjeffe på, og fordi han nok må tisse. Da stopper jeg bare og venter ham ut. Så fort han kommer mot meg og slakker båndet så går jeg igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder hadde i alle fall gitt blanke i om de hadde fått seg en tur på ryggen, det har de fint gjort på egenhånd, uten at de trekker noe mindre etterpå. Spørs sikkert litt på mentaliteten hos hunden.

Jeg hater å trene på at de skal gå pent, og ergo har jeg ikke hunder som går spesielt pent i bånd. Normalt går de uansett i sele, festet i magebelte, og da får de lov til å dra. Evt kan de gå fot, og i tillegg har jeg en "være her"-kommando som betyr "hold dere hos meg". Burde sikkert trent mer på det, men har ikke noe særlig motivasjon. :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg overtok Teo, så dro han som en helt i båndet. Det hjalp ikke akkurat at det eneste båndet jeg hadde til han var et tynt lærhalsbånd og en laaang taustump...

Siden jeg ikke orker å gå tur med en hund som trekker i bånd, så begynnte jeg å trene på dette med en gang. Det har krevd mye frustrasjon fra oss begge og jeg var nok ikke konsekvent nok i begynnelsen. Men når vi trente skikkelig på det, så fikk vi det til etter hvert. Jeg brukte metoden med å stoppe hver gang han viste antydning til å trekke i båndet og sånn holdt vi på i månedsvis.

Men det ga resultater, for nå kan han faktisk gå veldig fint i bånd. Det hender jo at han glemmer seg innimellom, men da er det bare å kremte eller noe sånn, så skjønner han stort sett hva jeg vil.

Hva som virker på hunder vil jo være forskjellig. Jeg prøvde også metoden med å snu og gå i motsatt retning, men den fungerte dårlig på Teo. Men når vi fant metoden som fungerte, så løsnet det til slutt for oss også.

Jeg sliter i tillegg med vonde bein og knær, så jeg er avhengig av at hunden kan gå fint i bånd. Det blir ikke noe koselig å gå tur, hvis jeg stadig må passe på at jeg ikke mister balansen fordi jeg må passe på at hunden ikke trekker meg overende...

Endret av Mardina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder går fint i bånd. Sier ikke at de ikke ville funnet på å trekke litt i båndet hvis de ser en annen hund, men de er generelt flinke. :) For meg er det viktig, jeg har ikke lyst å henge etter hundene som et slips. :P Vet ikke om jeg kan si at jeg har gjort én spesiell ting for å få dem til å gå fint. Var nøye på å ikke la dem få trekke da de var valper, og brukte metoden med å stoppe opp hvis de trakk men ikke superkonsekvent. Bruker stemmen og ber dem om å gå fint. Skiller på å gå på plass og å gå på lengre bånd(men uten å trekke). Ellers så får de ikke lov til å plutselig dra meg ut i grøften. Er streng der, de trenger ikke markere på hver busk, det holder å gå på do et par ganger på hver tur. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen var dro mye da hun kom, men med noen få napp og ett strengt nei hver gang, så går hun nå ganske bra. Bruker likevel grime på henne da all oppdragelse forsvinner ut vinduet om hun ser en annen hund :P Gronnisen er en svime, så han har eg i grunnen gitt opp. Har heller lært inn gå bak, når eg ikke orker trekking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg har brukt grime på mine. Vi trener på å gå pent selv om de bruker grime, da. Men ja.. med så store hunder så er det ikke noe særlig å grue seg til å gå tur fordi jeg nesten må ligge vannrett bortover for å holde igjen om det skjer noe uforutsett. Jeg klarer å holde igjen i halsbånd, men det ser ganske teit ut.

Jeg er fryktelig imponert over de som har hunder som alltid går pent, og lurer på om jeg noen gang vil klare det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Putter på sele. Kastet inn alle klærene for flere år siden. :nesevis:

Kjente at jeg bruker så mye tid på å lære de andre ting at dette gidd jeg ikke, også har jeg lagt all energien på å lære de være løs. Og det er de ganske god på :sweat:

Talli er sånn naturlig gå pent i bånd hund, og det plager meg egentlig mer at hun IKKE trekker. For jeg vil gjerne at de skal det på ski, fjelltur, sykkel osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm- antar hundefolk (ikke trekkhundfolk) blir lange i maska når jeg kommer tuslende (evt trampende, gående "lett" tilbakemeldt og får trent "bremsemusklene" ) med mine - i sele, strikk, og med baggen-belte på meg selv. jeg roser dem når de trekker jeg. :D

lærer dem kun å gå pent i utstillingssammenheng. Da bruker jeg godbit som belønning når de ikke trekker, kombinert med at jeg stopper om de trekker. forøvrig lærer de fort forskjellen på utstillingsbånd og sele :) forskjellig arbeidstøy.. vi har også et tredje arbeidstøy. brystsele- med den er det lov å snuse, stoppe og svinse litt rundt. I trekksele jobber vi, og stopper ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen sammenheng mellom stressnivå på hunden og trekking i bånd? Ikke som en regel, men at det er en av måtene det kan komme til uttrykk på. Jeg har hatt ett par som holdt på å drive meg til vanvidd. Den ene dro vanvittig langs veien, og ble mye verre hver gang det kom en bil. Hun gjette biler, og var vel egentlig redd dem. Det samme med den andre hunden, dvs han var stresset av alt og trakk nesten bestandig. Jeg prøvde en del forskjellig med de uten at det hjalp veldig .. den ene ble rykket ganske hardt noen ganger :-( uten at det hjalp.

Og de gikk jo aldri pent så det krevde kreativitet å finne noe/rekke å belønne :P Jeg hadde litt suksess med å lære hannen å gå pent frem og touche brøytepinner, da glemte han trafikken.

Collien jeg hadde gikk så pent, så pent uten at jeg gjorde noe annet enn å belønne han for å gå pent. Kanskje han hadde gått mindre pent om jeg ikke hadde belønnet han? Og Pie (7 mnd) går ganske pent frem til hun ser folk eller dyr, da står hun på to og hopper fremover. Hun får godbit for å gå pent når hun har tid, men det har hun som regel ikke. Hun finnes ikke stressa/trekkete i bånd da, bare nyter turen og gjør alt hun kan for å surre beina inn i båndet og gå på motsatt side av stolper/trær og meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har hunder som ikke drar i båndet, jeg har 3 hunder som kan gå foran meg i strekt line uten at de drar - jeg er typen hundeeier som IKKE er lykkelig fordi valpen beveger seg og driter i noen form for læring de første dagene (fordi det viktigste er at den går), jeg begynner fra dag 1, de får ikke lov til å henge avgårde foran å dra, da er det stopp - de vokser til og unge hunder har jo litt dårlig minne så det hender de får et lite politisk ukorrekt napp i båndet som reminder som større valper og ungdommer - men de lærer å gå pent.

Det hender de strammer båndet mer enn jeg liker osv. - men stort sett så holder det å bare kremte å be de slutte, så vandrer de vakkert avgårde igjen.

https://www.facebook.com/video.php?v=10202498608301520&set=vb.1684459348&type=3&theater

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko har aldri dratt i båndet, Imouto er en maskin. Hun kan riktignok gå ganske pent etter å ha bæsja hun også, men stort sett har hun så mye å føre og gjøre at hun ligger i front og sjekker ut forholda. Jeg "trener" gå pent i bånd (hun får altså lov til å trekke, men ikke gå sikksakk og snuse og markere hver tredje meter, noe hun helst vil) ved å holde henne igjen når hun begynner å svime og rose når hun går rett fram. Da snur hun ofte for å feire at hun er flink, sånn at jeg kan kysse henne på hodet eller klø henne litt i nakken, så da får vi en naturlig pause der også. :wub: Innimellom får hun også godis, men hun responderer bedre på fysisk lek og ros enn mat.

Jeg er ganske fornøyd de gangene jeg kan gå avgårde med fire shibatisper i en hånd, i fin fane ved venstre bein. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha hunder som trekker på tur jeg. Jeg går med magebelte eller MR-kobbel og roser hundene for å gå foran og trekke. De må ikke trekke konstant på tur, men jeg vil ha de foran. Går vi i byen, på utstilling eller lignende har jeg kort bånd og holder dem inntil meg. De skjønner at de ikke skal trekke villmann da. Ellers har jeg kommandoen "gå bak" om jeg vil da skal gå i nærheten av meg/bak meg.

De gangene jeg passer eller går tur med hunder som bare går pent, blir jeg nesten frustrert over at de ikke kan gå foran :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fanta gikk fint i bånd alltid. Det bare falt henne naturlig.

Monti har alltid vært en dass i bånd. Han kan gå fint ved siden av meg, men skal han få snuse blir alt helt kaotisk for han og han kaster seg rundt som en villmann. Han kan heller ikke gå fint sammen med andre enn meg eller hvis vi går sammen med andre. Som unghund fikk han på seg grime, det var så intenst mye hormoner og han klarte bare ikke å ta seg sammen uansett hvor mye han ville.

Dill går ikke naturlig fint i bånd men er en utrolig myk hund. Hadde jeg røsket han overende på den måten som skissert over så hadde han sikkert gått som en prest resten av livet. Nå trenger han en påminnelse i blant. :ahappy:

Veldig fascinerende at selv sånne hverdagslige ting kan være så lett eller så vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine går pent i bånd - i sele. Den klassiske stoppemetoden, samt belønning av kontakt og "rolig"-kommando. Nå er det ikke slik at de lunter pent ved siden av med slakt bånd i alle situasjoner, og begge snuser og soser (det får de lov til), men ingen av dem henger i båndet med mindre det er noe spesielt.

Kovu tok mye tid og møye, selv om vi var konsekvente med gå-selen. Har en periode brukt grime når jeg har gått med begge samtidig og ikke hatt tid/ork/fokus til å være konsekvent, men foretrekker sele med feste foran egentlig. Nå er han av natur ganske rolig av seg heldigvis, så han har heller aldri løpt avgårde, men han er tidvis ganske ram på snusingen, så den må jeg begrense av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min går igrunn veldig pent i bånd. Han er nå 3,5mnd.. Har fra starten motivert han til å holde seg ved meg, og om han har dratt så har jeg stoppet helt opp og ventet til han slakker på båndet, eventuelt setter seg og så begynt å gå igjen. La på kommandoen "vent" og nå holder det at jeg sier vent om båndet strammer seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, dette her, altså! Interessant tråd!

Da vi fikk Derek var han 6 mnd og hadde neppe gått særlig med bånd før. Han forsto bare ikke konseptet. Og for en kraft en så liten kropp kan ha! Jeg har ingen sterke meninger om at hunder må gå pent, men han her spant og sprang på alle fire. Vi har aldri klippet klør, for å si det sånn...

Noe måtte gjøres, og vi prøvde alle mulige ting. Stoppe, skifte retning, haltigrime, halti der båndet festes foran på brystet, godbiter... Ingen bedring. Helt til jeg i sommer skjønte at jeg må være mer tålmodig, og ikke gi meg etter to uker. Etter to måneder med å stoppe når han drar, går han nå faktisk veldig pent :) Bortsett fra når han lukter en katt, men da får jeg stoppe. Det tåler jeg.

Når vi går tur i skogen i bånd, er det derimot sele og belte som gjelder. Da er det fritt fram for å trekke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...