Gå til innhold
Hundesonen.no

Din rase anno 1915


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Corded-Poodle.jpg

Puddel med dreads :wub:

Det ekstreme var tydeligvis populært på begynnelsen av 1900-tallet også. Det er det som er.. selv om hundene i stor grad kanskje var bedre/sunnere, så har ikke folk forandret seg mye på 100+ år :hmm:

En digresjon ... når jeg ser bilder av den "sunne" engelske bulldogen slik den så ut for 100 år siden, så tenker jeg fortsatt freak. Det er bare at den er enda mer ekstrem nå, og det sier ganske mye.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne vært dagens borzoi. 2014 i farger 1915 sort/hvitt

Første golden retrieveren som ble champion. Født 1912, så noe senere:

Just sayin'

Posted Images

er (sånn jeg har skjønt det) ikke en egen pelstype, bare ett valg på hvordan man steller pelsen. Og rent trendmessig er det ut, vet ikke om det er akseptabelt i utstilling og lignende, mens det tidligere var like vanlig som krøllepelsen.

Nei, det er ikke alle pelstyper som kan snore, så det er ikke bare snakk om hvordan man steller pelsen :) Dette står i rasestandarden:

Ullpuddel:

Rikelig fin, ullaktig og godt kruset pels, elastisk og som gjør motstand mot håndens trykk. Tykk, fyldig, ensartet lengde, danner regelmessige og ensartede krøller.

Snorpuddel:

Rikelig pels av fin, ullaktig tett struktur. Danner karakteristiske snorer av lik lengde, som bør være minst 20 cm lange.

11431d1279971606-cording-dsc_0029_2.jpg

Tror det er en oppdretter som har snorpudler i Finland, men så vidt jeg veit så er det ingen i Norge eller Sverige :)

(Og dette med fjollete klovnefrisyrer er tydeligvis ikke en nymotens greie, i og med at de hadde de samme fjollete klovnefrisyrene for 100 år siden.. :aww: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg synes jo om man først skal poste bilder av belgere må ta med hunden som regnes som stamfar på de sorte (og til dels også røde langhårede) Duc de Groenendael. Rett nok en tegning, men dette er altså far og sønn. Og sønnen regnes som stamfar til groenendaelen slik vi kjenner den i dag.

post-530-0-10478700-1411031789.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien er en veldig mye eldre rase enn boxeren og har ikke forandret seg mye på 100 år.

Jeg syns salukiene til frøken Amherst, som bidro med bilder og tekst til delen om mynder i denne boken, er noe for seg selv. Syns moderne salukier ofte minner mer om Sarona-linjene enn Amherst sine hunder.

Whippet fra boken:

Whippet.jpg

De ørene der hadde vel ikke fått særlig gode kritikker i ringen i dag :P

Kunne vært dagens borzoi. 2014 i farger 1915 sort/hvitt

10551056_912348598778677_146139367114232

Dette var vel like før borzoi nærmest ble utryddet? De hadde vel ikke veldig gode kår under kommunistene, siden de ble sett på som adelens hunder?

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

er (sånn jeg har skjønt det) ikke en egen pelstype, bare ett valg på hvordan man steller pelsen. Og rent trendmessig er det ut, vet ikke om det er akseptabelt i utstilling og lignende, mens det tidligere var like vanlig som krøllepelsen.

Snorer kommer av seg selv hos snorraser :) ?

En korrekt puli-pels får ikke floker og matter, men snorer. Jeg tipper det er det samme med snorpudler.

Man kan holde snorpels kort og børstet, men det innebærer ofte mer jobb enn å la den snore seg siden ALT fester seg i pelsen og pelsen gjerne vil snore seg. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må dele denne: Det er liste over AKIHO ("THE thing i Japan for akitapreservering) vinnere fra 1953 og til 2014. Morsomt å se hvordan de har forandret seg fra å se mer ut som de en mellomting mellom am. akita og akita til å se mer og mer ut som akita - altså formen synes jeg er veldig japansk, mens fargene er amerikanske fram til ca. 60-tallet, da blir de pluselig bare røde, hvite og tigrete.

http://akitainu-hozonkai.com/award/award_all.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en dverg eller mellom-snuser på det bildet? Synes den så mer rektangulær ut men samtidig lengre til beins, ergo uten dverg-preget?

Ifølge størrelsesangivelsen i boka vil det der være en liten mellomsnuser (18 inches) hvis man sammenligner med dagens standard :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en dverg eller mellom-snuser på det bildet? Synes den så mer rektangulær ut men samtidig lengre til beins, ergo uten dverg-preget?

Jeg tenkte også at den så mer rektangulær ut.

Det er en mellom.

Hvis dere ser for dere Smula uten beinhår og magehår så hadde hun sett ca lik ut (hun har veldig mye pels på det bildet). Dvergen skal ikke ha dvergpreg, bare være en forminsket utgave. Tilnærmet kvadratisk er målet uansett størrelsesvariant.

Dverg, usikker på dato

10645175_10152426781946985_1558518418791

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

10600637_10152426738661985_1050705981703

Litt mer pels, litt mer hale og ører og litt mer velstelt i pelsen (på utstillingshundene) i dag, ellers så er det liten endring. Det er en tendens til at mange strekker dem mye bak når de stiller dem da, men naturlig så er det liten forskjell.

10628164_10152377333226985_5239440925613

Til sammenligning, Smula.

Det er ganske store forskjeller på den og dagens rase da. Spesielt i hvor vinkla de er. Helt uavhengig av oppstilling er det mye vinkler på dagens (og litt vel lite på den gamle). Du får ikke den gamle varianten til å stå sånn som rasen står på utstilling, uansett hvordan du stiller den. Ganske stor forskjell i pelsmengde og lengre bein på den gamle og dagens også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...