Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var 19 år og visste det du vet i dag ...


Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Evt fulgt litt mer med på skolen og lært seg å lese hvilken tråd hun var i pff liksom

Jeg har så lite ambisjoner så jeg bryr meg egentlig ikke om hva jeg gjør, det viktigste er at jeg trives med jobben og arbeidstiden

Endrer svaret mitt, jeg ville vært litt mindre "flink pike" og gikk f i forventninger og fulgt hjertet. Jeg fulgte forventninger, ikke hjertet.

Skrevet

Jeg trives med den utdanningen jeg tok, men angrer på at jeg ikke gjorde ferdig hovedfaget før jeg begynte å jobbe. Jobben tok etter hvert så mye overhånd (samtidig som jeg ble alene med to små barn) at jeg ikke gjorde ferdig hovedfaget i antropologi.

Skrevet

Fornuftmessig hadde jeg tatt allmen fremfor tegning form og farge på vgs, slik at jeg kunne spart meg for et påbygningsår etter vgs for å få realfagene. Men igjen, de årene på tegning form og farge er noen av de beste jeg har hatt og som har gitt meg noen fantastiske venner for livet. Så nei, de årene ville jeg ikke byttet vekk.

Men jeg hadde nok søkt meg inn på veterinærhøyskolen istedenfor biologi. Nå har jeg snart vært like mange år på skolebenken uansett, og atter en gang vurderer jeg det studiet. Mange "fornuftige" tanker som holder meg igjen, men det er og blir en drøm.

Skrevet

Jeg har ikke hatt bruk for min utdanning i det hele tatt. Bare fått lånekassen-lån!

MEN, det jeg har gjort er uansett veldig verdifull erfaring som jeg syns har vært bra å hatt med seg. Jeg har jo tross alt gjort ting jeg har vært interessert i opp igjennom årene. Det er ikke sikkert jeg hadde likt tanken på at jeg syns kontorjobb var en bra jobb når jeg ble eldre. og syns det har vært rart. Jeg kunne jo aldri ha tenkt meg til å studere kontorfag som 19 åring! Selv om jeg visste at jeg kom til å like det en gang i tiden. Erfaringer gjør oss jo til den man er og det man får prøvd ut gjør at man finner ulike ting man liker. Som 19 åring har man kanskje ikke de samme tankene som man har som voksen. Jeg har andre verdier nå, blant annet at arbeidsmiljøet er det viktigste. Jeg kan gjøre hva som helst så lenge arbeidsmiljøet er bra.

Skrevet

Nå er ikke jeg spesielt mye eldre enn 19 enda, men jeg svarer likevel; Jeg ville fremdeles ha tatt utdanningen min i butikk, jeg trives kjempe godt i yrket mitt og kunne ikke tenkt meg noe annet :)

Skrevet

Nuvel.

Hadde jeg vært 19 om igjen hadde det ikke vært mye jeg kunne gjort annerledes. Jeg ville aldri flyttet til Lillehammer, men sosiologifaget var greit nok å ha. Syns ikke det da jeg var ferdig med året, men sånn i etterkant har det hatt ringvirkninger på det jeg studerer. Positive sådan.

Hadde jeg vært 16 derimot skulle jeg fokusert mye, mye, mye mer på skolen. Jeg ville nemlig ha et sosialt liv den gang da med jenter og sånn, siden det var det alle andre dreiv på med. Totalt bortkastet tid. Istedenfor kunne jeg tatt realfagskompetanse eller bare gått rett på yrkesfag. Heismontør eller noe kanskje.

Men eh, man spiller de kortene man har fått utdelt. Dessverre har jeg vist meg å være en særdeles dårlig kortspiller. Men man har da vært heldig innimellom også. Å kjøpe hund som student tror jeg har vært genialt, for eksempel. Det hadde nok ikke gått hvis jeg hadde gått ingeniør eller lignende.

Skrevet

Jeg tror nok ikke jeg hadde valgt meg en annen utdannelse, men kanskje studert på et annet universitet med en litt annen vinkling. Også kunne jeg ønske jeg visst bedre hva jeg gikk til enn det jeg gjorde. Men jeg trives veldig godt med yrket mitt i dag.

Det jeg skulle ønske jeg hadde endret på, er vel enda et år eller to med å bare gjøre det jeg ville, før jeg fikk forpliktelser. Reist mer, kjørt mer ski, vært mer på tur, ridd mer hest og hatt enda flere sesonger på Svalbard.

Skrevet

Nå har jeg jo ikke begynt å jobbe ennå, men ville ikke studert noe annet enn det jeg studerer nå. Er glad for å ha gjort det jeg gjorde før jeg begynte på Ås, også. :) Skulle jeg gjort noe annerledes, hadde det kanskje vært å reise litt mer før jeg begynte med studiene. Kanskje. Egentlig er jeg veldig fornøyd med det jeg har valgt å gjøre etter videregående. På videregående skulle jeg derimot gjerne valgt et par andre fag. Hatt litt matte, biologi og geofag. Helst i tillegg til de fagene jeg tok. :P

Skrevet

Hvis jeg skulle valgt om igjen da jeg var 19, så ville jeg ikke valgt noe annerledes mtp utdanning (bachelor i tverrfaglig kjønnsforskning med fagfordypning i sosialantropologi og snart ferdig master i sos.ant), men jeg ville ikke kjøpt hund akkurat da jeg skulle skrive masteroppgave, og jeg ville ikke sagt ja til jobbtilbudet jeg fikk året etter, som gjorde at jeg fortsatt ikke har levert oppgaven.

Edit: Hvis jeg derimot kunne valgt på nytt da jeg var 16 ville alt stilt seg annerledes. Da ville jeg tatt allmenn på vgs, og så ville jeg blitt psykolog. :)

Skrevet

Jeg troooor jeg fremdeles hadde valgt sykepleie, men hadde vurdert barnevern sterkt også. Det jeg vet hundre prosent sikkert er at jeg ikke ville flyttet til Oslo, men heller en av de andre storbyene.

Skrevet

Jeg tok makeupartist utdannelse (6 mnd) bare for moro skyld. Ingen plan om å jobbe med det. Gikk også på dyrepleie i et drøyt år, men droppet ut da jeg mistrivdes i Danmark hvor jeg måtte være i 10 uker av gangen. Nå studerer jeg til å bli sosionom og har troa på at det er det rette. :)

Skrevet

Jeg har aldri angret på at jeg tok den retningen jeg gjorde da jeg var 19, jeg har en interessant utdannelse og en interessant jobb som passer perfekt til den utdannelsen jeg tok. MEN - jeg tror jeg kunne trivdes med mange andre yrkesvalg også, og ikke nødvendigvis i akademisk retning. Jeg tror jeg kunne trivdes godt som gartner, jeg, egentlig :).

Skrevet

Hadde jeg vært 13/14år og vist det jeg vet idag hadde jeg ikke skydd unna all hjelpen jeg ble tilbudt. Rett og slett. Så hadde jeg kanskje hatt en fungerende hverdag den dag idag.

Skrevet

Antagelig det samme :P Gjorde mye gøy og fram og tilbake noen år, som jeg nok hadde gjort igjen..

Om jeg visste det jeg vet nå, når jeg var 28 derimot, hadde jeg kanskje ikke tatt den utdannelsen jeg endte opp med..

Guest Michellus
Skrevet

Si 16 år da, så hadde jeg jobbet hardt med skole, tatt R1+R2 og satset fullt og helt på realfag, i stede for å kåle med samfunnsfag :P

Hvis vi må si 18-19, hadde jeg tatt enkeltemner for å få realfagskompetanse og søkt meg rett inn på husdyrvitenskap, i stede for å kåle med historie og gå rundt på Mc'ern i 2,5 år :P

Skrevet

19 hadde ikke hjulpet så mye, men 16 kanskje! Nå er jeg så heldig at jeg ikke fullførte videregående og har dermed rett på hjelp til dette! Men er 27, og skal på veiledningstime om to uker og vet fortsatt ikke hva jeg vil bli! Så jeg skal tenke hardt, ta noen tester og sjekke! De fleste tester sier barnehage eller agronom, sistnevnte er det jeg er utdannet innen, og barnehage er ikke noe for meg!

Skrevet

Svært lite egentlig :P

Jeg har for det meste gjort akkurat det jeg har hatt lyst til. Det er hva jeg har lyst til NÅ som er vanskelig :lol:

Skrevet

Vel, nå er jeg bare 20 da :lol: Men jeg vet enda ikke 100% hva jeg vil med livet mitt. Men jeg angrer egentlig ikke på VGS valget mitt heller: 2 år på Naturbruk med Hundefag til fordypning, og siste året gikk jeg agronom så jeg er nå (nesten bare da, men veldig snart) utdannet agronom. Jeg kommer nok ikke til å jobbe som agronom (kanskje avløser eller gårdsarbeider) da jeg føler det ikke "er det store". Men jeg føler den er grei å ha som bakgrunn og det er ikke direkte galt valg av meg heller - mye mer riktig for min del fremfor helse-faget f.eks :P Men egentlig vet jeg hva jeg vil jobbe med, så jeg vurderer å prøve å hive meg ut i det isteden for å ta noen store omveier. Men så var det å få gjort det da, siden egentlig ikke er et enkelt yrke i den forstand - men jeg er veldig på at man skal følge hjerte og drømmene sine, selv om det kanskje ikke er den beste jobben mtp. på lønn i penger :)

Skrevet

Vel, nå er jeg bare 20 da :lol: Men jeg vet enda ikke 100% hva jeg vil med livet mitt. Men jeg angrer egentlig ikke på VGS valget mitt heller: 2 år på Naturbruk med Hundefag til fordypning, og siste året gikk jeg agronom så jeg er nå (nesten bare da, men veldig snart) utdannet agronom. Jeg kommer nok ikke til å jobbe som agronom (kanskje avløser eller gårdsarbeider) da jeg føler det ikke "er det store". Men jeg føler den er grei å ha som bakgrunn og det er ikke direkte galt valg av meg heller - mye mer riktig for min del fremfor helse-faget f.eks :P Men egentlig vet jeg hva jeg vil jobbe med, så jeg vurderer å prøve å hive meg ut i det isteden for å ta noen store omveier. Men så var det å få gjort det da, siden egentlig ikke er et enkelt yrke i den forstand - men jeg er veldig på at man skal følge hjerte og drømmene sine, selv om det kanskje ikke er den beste jobben mtp. på lønn i penger :)

Hva er drømmen? :)

For min egen del. En del av meg ville nok kanskje begynt rett på veterinærstudiet og vært ferdig utdannet nå til jul. Men en annen del av meg er glad jeg ventet. Fikk mye livserfaring og har blitt mye tryggere på meg selv. :)

Skrevet

Jeg hadde fortsatt med det jeg gjør nå, særdeles fornøyd egentlig. Nå er jeg jo bare 26 nå da :lol: Men, hadde jeg endret på noe hadde det vært det halvåret når jeg var 24, som ble somlet bort i jobb. Jeg skulle ha skrevet oppgave, men sa ja til spennende jobb og jobbet for mye. Det svir jeg for enda :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...