Gå til innhold
Hundesonen.no

Vårt Kortiskull


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

Ja, det er så sant. Det er mer jobb for MEG men at valper ikke kan få det samme på høsten som på våren er jo bare tull, det er jo opptil meg å gjøre den jobben uansett..

Yes, vi kommer en tur. Jeg må bare bli helt frisk, du trenger ikke å bli smittet i friuken :lol:

Bebisene kan nok vente, fant ut at de er ikke helt klar for den store verden før om noen dager til. Så vi fortsetter utvide horisonten med hage, hus og lyd.

Og nei, trenger ikke bli syk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 385
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ååå ventetiden! Dag 56 fra første parring men vi vet jo ikke om hun tok seg da, så det kan jo enda være en lang uke og litt til igjen! Denne ventetiden er jo så utholdelig på slutten, jeg gleder meg j

Kan love dere at jeg ikke har sett på dere skrive og ledd av dere eller noe lignende Har ikke hatt nett hjemme, itillegg til at Arya var litt treg å få melk, valpene, 5 andre hunder som krever sitt o

"Hajjo? Ej det hej det ej pajty?"

Ååå, som jeg gleder meg til å se bilder av små kortisnurk!

Jeg spår at det blir ... 8 røde cheez doodles. Det er i hvert fall det det ser ut som på bildet ;) Eventuelt 3 tisper, to tric og én blå, og 5 hanner, tre tric og to blå.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå ventetiden! Dag 56 fra første parring men vi vet jo ikke om hun tok seg da, så det kan jo enda være en lang uke og litt til igjen! Denne ventetiden er jo så utholdelig på slutten, jeg gleder meg jo så enormt til å se hva som ligger der inne av kjønn og farger... Men jeg vil ikke at noe skal starte enda altså :)

Og ikke minst hva jeg har å tilby valpekjøpere. Det foregikk nettopp en liten diskusjon på facebookgruppe/noen sin status om at "Endast till tränings/tävlingsintresserade"... Selvsagt. Om jeg gjør det, så får jeg mer igjen for det for oppdrettet mtp publisitet for mitt oppdrett, flere titler og hunder som vises.. I Sverige er dette veldig vanlig, og man får ikke kjøpe av visse oppdrettere med mindre man har klare mål. (Noen har til og med på kontrakten om hvordan hunden skal stilles ut til den har certene sine til et ch, så trenes opp mot korning hvis man vil kjøpe hunden...) men for meg har det virkelig ikke vært det viktigste. Jeg har sagt nei til to oppdrettere i Frankerike, en i Sveits, en i Polen og en i Sverige. Jeg har ikke solgt alle (Det vet jeg faktisk ikke før de kommer og det har gått noen uker uansett.) men det er ikke så viktig eller, for å vente på de rette hjemmene er viktigere.

Jeg hadde idag en samtale med en mann, som lurte på om jeg hadde så mange på listen om det var "plass" til han. Svarte at jeg har ikke liste i den forstand, og vi ble pratende om hans ønsker til hunden, hundeholdet osv. Jeg fikk høre om hans lille Sheltiejente, og hvor hun var ifra og at jeg kunne ringe oppdretteren og få referanse om jeg ville, jeg fikk høre om når han for første gang møtte en Kortis i USA for 32 år siden og helt siden da har rasen vært brent fast på netthinnen. Jeg fikk høre om hvordan han hadde ringt rundt til lokale hundeklubber for å høre om valpekurs og miljøtrening, og hvordan han ikke hadde noe særlig til overs for utstilling men kunne gjerne stille ut et par ganger om det var viktig for meg.

Hvordan han så frem til å ha en Kortis, hvordan han gjerne kom på besøk med valpen og vi var hjertelig velkommen ditt. Magefølelsen etter en slik samtale gjorde at jeg tenkte at det spiller ingen rolle at valpene "mine" blir glemt i den aktive hundeverdenen, at mitt oppdrett ikke fikk "publisiteten" som det ble snakket om. Det er er helt fantastisk, men jeg har hatt flere slike samtaler. Noen som har hatt hund i 30 år før. Noen som nå venter på sin første hund, men har blitt så betatt av kortisen (Og Arya :P ) at det er ingen annen rase for dem.

Så selv om disse valpene blir da aldri vist frem, så er det viktigere for meg at disse får disse trygge gode hjemmene, som jeg føler med hele meg er rett- at DISSE vil jeg ikke skuffe og håper virkelig jeg har en valp å selge dem, enn at de kommer til store oppdrettere som jeg vet hadde stilt ut masse, som hadde trent hunden i diverse grener og som mitt nyoppstartet kennelnavn hadde kommet mer "på banen" med.

Jeg tror nok ikke det at hunden ikke hadde fått et godt hjem hos slike som sistnevnte, men for meg så er det noe eget med å vite at valpen "min" kommer til en familie og er så etterlengtet. Kommer til en person som har de siste 30 årene ventet på at livet skal være der at han endelig kan skaffe seg den rasen han har så ønsket i så mange år.

  • Like 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...