Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Denne kunne kanskje passet bedre inn i "Rasevalg", men vi kjører på her enn så lenge iallefall.

Jeg har jo syslet med tanken på å anskaffe en hund til etterhvert, med mindre Falcon aldri vokser seg ut av dustefasen. Nå har jeg foreløbig bestemt meg for rase, med forbehold om at den beslutningen kan endre seg når den tid kommer. I forbindelse med det lurer jeg egentlig på hvordan man velger rase, og om du tar hensyn til din allerede eksisterende hund i forbindelse med valget.

Uten å legge så mye føringer på hvilke svar jeg egentlig er ute etter, så stiller jeg bare ett spørsmål:

Hvordan er prosessen fra du bestemmer til å anskaffe hund nr2 (eller 3 eller 4 eller 5 osvosvosv) frem til du har bestemt individet du skal ha?

Endret av TommyAK
  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg bestemte meg for at ja, jeg skulle ha en til Border Collie og at jeg ville se om jeg fant linjer som var litt mindre skuddberørte enn hun jeg allerede har. (Bruks, vettu!) Så jeg undersøkte oppdre

Hæ? Skal man planlegge også nå, da? Visste at jeg har bomma et sted på veien. I dette huset kommer bikkjene bare ramlende inn og blir.

Jeg for min del kommer til å gå en helt annen vei når jeg skaffer meg rase nr. 2. Min neste rase blir min konkurransehund, og det blir enten schäfer eller belger. Klarer ikke og velge. Det er noen år

Skrevet

Tja. Jeg prøver å finne noe med de samme egenskapene som jeg liker ved hunden jeg har, men som ikke har de egenskapene jeg ikke liker ved hunden jeg har (helse, eksteriør, hva den krever, +++) . Så bruker jeg en liten porsjon magefølelse basert på individene jeg har møtt. Og en liten dose logikk. Har jeg tid til en sånn rase? Har jeg plass? Vel, ja, det er vel det.

Skrevet

Jeg vet i utgangspunktet rasen jeg vil ha,og hvilket kjønn jeg vil ha.

Derfra ser jeg etter oppdrettere som prøver å lage valper etter foreldre jeg liker.

Så spør jeg om å få stå på valpeliste og krysser alt mulig for at min valp skal dukke opp.... :) . Sånn omtrent :)

Skrevet

Det skulle være en gruppe 1 hund.

Jeg ville egentlig ha en ny aussie. Men fornuften seiret, slik jeg lever nå, har jeg ikke tid til en aussie valp/unghund, så det må vente i 3 år til. Da var det å se på lingende, men mindre krevende raser. Mannen ville helst ha en korthåret hund, noe som snevret inn rasevalget mtp at vi ville ha gruppe 1 hund.

Det falt på Korthåret Collie. Kjent for sitt allsidige, snille og vennlige vesen, men også full av futt og arbeidsglede. Ikke minst har de en god helse, med relativt få arvelige sykdommer sammenliknet med andre raser.

Fornuften seiret. Vi måtte ta for oss hvor mye tid vi hadde til oppdragelse og stimuli av hunden. Rett og slett.

Skrevet

I mitt tilfelle dukket det tilfeldigvis opp en hund til akutt omplassering av en rase jeg kunne tenke meg. Jeg kunne imidlertid aldri ha tenkt meg til at jeg skulle falle så pladask for den sære, lille lundehunden som jeg gjorde, men det gjorde jeg altså, og nå har jeg nummer to i rekken.

Skrevet

Jeg har vært i den prossessen i snart et år nå, med å bestemme meg for hvilken rase jeg skal ha neste gang, og det er jammen godt jeg har god tid på meg, for jeg skifter mening ca hver mnd :P

Men nei, jeg tror faktisk ikke jeg kommer til å velge samme rase om jeg kjøper hund nr to samtidig som den jeg har nå, som hvis jeg venter til etter at han ikke er mer. Hvis jeg kjøper en hund til innen de neste 8-10 årene (mens min nåværende lever) kommer jeg til å ha med i kravene at rasen må passe godt til hunden jeg har fra før, dvs tåle hard lek og være litt robust. Hvis jeg venter vil jeg utvide litt og også se på hunder som er litt mindre og ikke nødvendigvis kjemperobuste.

Jeg kikker etter en som har de samme egenskapene jeg setter pris på med rasen jeg har nå, mens jeg vil unngå de som har stor sannssynlighet for å slite med de samme problemene. Jeg ser litt gjennom fingrene på problemer som skisseres som typisk for de rasene jeg kikker på, det er jo dumt. Tenker litt sånn at "jeg vil MYE heller slite med det enn det vi sliter med nå" men selvfølgelig er det ikke sånn når man står midt oppi det.Så igjen: det er godt jeg har god tid på meg :P

Skrevet

Hund 2
Rase visste jeg.
Valg av oppdretter basert på kombinasjonen de skulle ha.
Individet valgte jeg noen minutter etter at hun var født. Det ble litt spontant.
Hund 3
Spontan avgjørelse bare fordi jeg hadde muligheten

Skrevet

Jeg liker jo usannsynlig mange forskjellige hunderaser (sånn liker at jeg kunne tenkt meg en), dessverre så kan jeg ikke ha ubegrenset med hunder og dessverre har jeg ikke ubegrenset med tid, ergo må jeg velge en av dem som passer inn i den hverdagen jeg har nå og som duger til det jeg vil drive med. Da sitter jeg igjen med et par stk og hvem av dem rasene neste hund blir er vell mer opp til tilfeldighetene. (tror jeg har bestemt meg, men kjenner jeg meg selv rett så kan jeg vingle frem og tilbake mange ganger enda). Jeg tar vell lite hensyn til min eksisterende hund i valget, men det er fordi jeg ikke ser noen spesielle hensyn som trengs å taes. Jeg tenker at så lenge jeg ikke har samboer som er interessert i hund vil jeg ikke ha en "selskaps"hund og en treningshund, da blir det enten dårlig samvittighet for at en må sitte i bilen/være hjemme alene mens den andre trener eller dobbelt opp med først en tur også trening av den andre. Men det går jo mer på meg og min tid/mitt ork enn den andre hunden, det samme med kjønn, jeg har tispe nå og neste blir også tispe så jeg slipper løpetidstress med en av hver.

Så lenge hunden passer inn i min hverdag så tenker jeg at resten ordner seg :)

Skrevet

Jeg bestemte meg for at ja, jeg skulle ha en til Border Collie og at jeg ville se om jeg fant linjer som var litt mindre skuddberørte enn hun jeg allerede har. (Bruks, vettu!) Så jeg undersøkte oppdrettere, leste MH'er til den store gullmedaljen, prata med oppdrettere, plagde alle jeg kjente som kjente litt til bc'er i norden, og brukte asburd mye tid på internett.

Så en morgen våkna jeg til en finn.no-link på FB-chat fra Mailin, som sa noe type "sjekk så pent bygd han er da!". Jeg tok en telefon og vips så var jeg husky-eier. :wub:



Så, eh...ja. Sånn velger altså jeg neste hund. Nå driver jeg å vurderer husky vs vorsteh på nestemann, så jeg regner med jeg plutselig sitter med en chihuahua ellernoe på fanget før jeg får sukk for meg. :icon_confused:


  • Like 4
Skrevet

Jeg vet i utgangspunktet rasen jeg vil ha,og hvilket kjønn jeg vil ha.

Derfra ser jeg etter oppdrettere som prøver å lage valper etter foreldre jeg liker.

Så spør jeg om å få stå på valpeliste og krysser alt mulig for at min valp skal dukke opp.... :) . Sånn omtrent :)

Det Torill sier :)

Skrevet

Jeg vet i utgangspunktet rasen jeg vil ha,og hvilket kjønn jeg vil ha.

Derfra ser jeg etter oppdrettere som prøver å lage valper etter foreldre jeg liker.

Så spør jeg om å få stå på valpeliste og krysser alt mulig for at min valp skal dukke opp.... :) . Sånn omtrent :)

Me too :)

Skrevet

Dersom vi skal ha en til blir det enten det samme som vi har nå rett og slett fordi jeg elsker rasen.

Det er ingen andre hunder som tiltaler meg på samme måte, på en realistisk måte that is. Jmf guilty pleasuretården..:P

Skrevet

Jeg for min del kommer til å gå en helt annen vei når jeg skaffer meg rase nr. 2. Min neste rase blir min konkurransehund, og det blir enten schäfer eller belger. Klarer ikke og velge. Det er noen år til vi skal ha nr. to, men ser ikke for meg at valget blir noe enklere da heller.

Så jeg kommer til å fortsette og gjøre research på de rasene som er aktuelle, snakke etterhvert med oppdrettere, hundefolk osv. Sjekke linjer og se hva som er aktuelt.

Jeg tenker på hunden jeg har nå, rasen jeg får vil jo være større enn ham. Dvs at i det valpen når unghundslyngel-fasen og er på sitt mest plagsomme, så vil han allerede være både større og tyngre enn Ozu, og kan dermed ende opp med og plage livet av ham. Det må jeg ha i bakhodet og passe på at det ikke skjer.

  • Like 1
Skrevet

Rase er bestemt og så er det alt ettersom tidspunket for når det passer med ny hund, er det noen spennende kull på gang, skal en av våre hannhunder brukes på noe vi kunne tenke oss valp etter etc

Ganske likt som det Torill skriver egentlig

Skrevet

Min prosess/kriterier:

1.må matche den jeg har fra før

2. må være enkel å fotografere

--- også skal jeg være litt mer seriøs---

Jeg tenker vel egentlig på samme måte som da jeg valgte hund nr 1. Mine ønsker for hundeholdet har ikke forandret seg noe særlig, og jeg er veldig fornøyd med det jeg har i dag.

Men. Noen begrensninger har jeg satt meg. Jeg ønsker f.eks ikke en hund som er større og sterkere enn den jeg har i dag. Skal jeg ha hannhund blir det litt for mye med to sterke individer.

Jeg ender nok sannsynligvis opp med en av samme rase som hund nr 2, men gjør jeg ikke det så blir det noe "helt annet".

Altså... skulle liksom prøve å skrive et utfyllende svar her, men faktisk har jeg veldig lite kriterier, de sier seg liksom selv mtp. den rasen jeg allerede har. Siden jeg er så fornøyd som jeg er blir det den samme, eller så blir det en saluki (som jo blir noe annet, men vil passe meg utmerket likevel).

Det som må avklares etter det er jo kombinasjonen jeg vil ha fra, den blir viktigere enn å gå etter en spesifikk oppdretter. Når det gjelder "min" rase så vet jeg akkurat hva jeg liker og hva jeg ikke liker, så da går jeg etter foreldredyrene.

Skrevet

Rasen må fylle "behovene" familien har for enda en hund. Og de har endret seg litt gjennom årene. For en del år tilbake var kriteriet "mosjonshund" som tålte høyt fysisk aktivitetsnivå, der vi faktisk erfarte at vi slet ut hunden (en rimelig sprek KV...) den korte perioden vi kun hadde EN hund (vi var da 2 voksne og etterhvert 1 barn som aktivt løp nesten hver dag, og alle ville ha med hund. I tillegg til familieturer på sykkel, trekking av barn i ulike settinger osv). Og skaffet oss da et par mosjonister til for å ha "noen å gå på".

Nå i dag har behovene endret seg litt; vi har fremdeles mosjonisten - men nå er vi kun to som bor hjemme som er treningsgale, og vi har "dempet oss litt" med alderen (også pga helsa), så EN veldig fysisk aktiv hund til denslags går greit - settern takler fint oss to gamlinger på løpeturer og sykkelturer mm, pluss trekking av datterbarn på skøyter og ski osv. Samtidig har vi fått andre interesser som fodrer andre kvaliteter, og dermed ble det korthåret collie i tillegg, som JEG bruker mye.
Og blir der en tredje hund, så blir det i så fall for å fylle spesifikke behov som de to andre da av ulike grunner ikke kan fylle. Da ser jeg etter hvilken rase som måtte egne seg til de behovene og som ikke har trekk jeg ikke liker (feks mye samkjønnsaggresjon i rasen, veldig mye lyd, osv), leter meg frem til en oppdretter jeg er samstemt med i tankegang rundt hund, helse og mentalitet, og setter meg på venteliste. Om det så tar 1 eller 3 år for å få akkurat DEN valpen; har jeg funnet rett oppdretter og tispe, venter jeg gjerne den tiden det tar.

Skrevet

Etterhvert som jeg har hatt flere hunder, både etter hverandre og samtidig, ser jeg hvor sterkt rasenes egenskaper og instinkter virker inn på både hverdagen og hundeholdet. Samt at det er godt når hundene passer sammen når det gjelder lek og robusthet.

Da vi kjøpte hund for snart to år siden, valgte vi kun på bakgrunn av egenskaper og hvor godt rasen ville passe med den vi hadde fra før. Både når det gjaldt egenskaper vi ikke ønsket, og de vi ønsket. Vi har fått en hund som passer oss veldig bra, det kunne ikke vært bedre! Han er kroppshard på samme måte som hun vi hadde fra før, og det betyr at de leker på samme måte, og storkoser seg med det.

Den ene av mine er av vakthundrase. Det betyr at hun er veldig obs på omgivelsene, og reagerer raskt om det er noe å reagere på. Den andre er mer førerorientert, og bryr seg ikke så mye om hva som skjer utenfor sonen mellom han og meg. Når jeg går tur, har jeg altså en som observerer og agerer (hvis hun synes det trengs), og en som ikke bryr seg. Det hadde vært veldig slitsomt å gå tur med to store hunder, og begge reagerte på ulike/samme ting. For det meste går begge pent, men når noe skjer og tispa reagerer, er det veldig greit å bare kunne konsentrere seg om henne. Ettersom hannen kun er konsentrert om meg og veikanten, og hører på det minste knyst fra meg, så kan han ofte gå løs. Han kommer inntil og går fri ved fot bare jeg sier navnet hans, så han er veldig enkel å ha med å gjøre.

Vil altså anbefale deg å tenke på egenskaper og instinkter når du velger neste rase. Samt hvordan den vil bli sammen med den du har fra før. For min del blir det også Labrador neste gang, ettersom jeg stortrives med den.

Da vi var på utkikk etter Labrador, brukte vi Retrieverklubben sin valpeliste, og undersøkte også at hundene hadde blitt brukt til mer enn utstilling. Jakt, lydighet, spor, redningshund osv. Vi sjekket oppdrettere, og unngikk de som hadde mange kull hvert år. Det var viktig for oss at oppdretter hadde tid til hver valp, og at valpen fikk oppleve et normalt hverdagsliv, med unger, besøk, diverse opplevelser ute osv hos oppdretter.

Jeg var utrolig heldig som fikk kjøpe valp hos min oppdretter. Ble anbefalt henne av andre. Jeg visste ikke hvem hun var før jeg kontaktet henne, annet enn at jeg visste at hun var utstillingsdommer. Hun sa bare at hun hadde dømt litt her og der, og hadde fått æresmedlemsskap i sin hundeklubb. Og at hundene hennes var greie, de hadde nesten oppdratt seg selv. Det var det jeg visste før jeg kjøpte valp. Etterhvert har vi blitt bedre kjent, og jeg vet mer fra andre også. Hun har faktisk vært dommer i VM i lydighet, og ellers spilt en stor rolle i hundesporten i Norge på flere områder. Men beskjeden som hun er, så sa hun ikke det til meg.

  • Like 1
Skrevet

Dersom vi skal ha en til blir det enten det samme som vi har nå rett og slett fordi jeg elsker rasen.

Det er ingen andre hunder som tiltaler meg på samme måte, på en realistisk måte that is. Jmf guilty pleasuretården.. :P

Signerer :D

En hund 2 blir det muligens om timing og kombinasjon stemmer. Kombinasjon er da viktigst. Det hadde vært shitartig med en sønn en gang, men det må komme på et tidspunkt hvor det passer og vi har tid. Det er egentlig det viktigste. Men her er vi relativt avklart på både rase og kjønn liksom, selv om jeg vet at samboer forsåvidt er åpen om andre raser ekke jeg :lol:

Skrevet

Hvordan er prosessen fra du bestemmer til å anskaffe hund nr2 (eller 3 eller 4 eller 5 osvosvosv) frem til du har bestemt individet du skal ha?

Jeg er midt i den prosessen nå :) Og det har jeg egentlig vært et par år :P

Jeg vet godt hvilken rase jeg vil ha, men det er langt mellom de kombinasjonene jeg kan tenke meg. Jeg ser på linjer og individer, vet hva jeg liker og hvem jeg vil ha i stamtavlen. Det er viktig for meg at foreldredyrene er rasetypiske, helsesjekket og gjerne mentaltestet. Det er et stort pluss om foreldredyr/slektninger har blitt brukt og har noe å vise til (lp, ag, sporing etc). Og så vil jeg ha en oppdretter med godt omdømme som jeg vet er ærlig og åpen. Heller en oppdretter som snakker åpent om feilene i sitt oppdrett, enn den som aldri har produsert noe "dårlig"!

Guest Yellow
Skrevet

Jeg drømmer om en til, enda det ikke blir med det aller første, men da velger jeg hovedsakelig etter individ og ikke rase. Og hovedkriteriet er da at hunden har nogen lunde likt aktivitetsnivå som hunden jeg har fra før av og som jeg ellers tror hadde fungert greit sammen, og prøveperiode før evt. overtakelse.

Skal ha omplasseringshund(er) uansett fra nå av.

Skrevet

Hæ? Skal man planlegge også nå, da? Visste at jeg har bomma et sted på veien. I dette huset kommer bikkjene bare ramlende inn og blir.

  • Like 2
Skrevet

Nå er det lenge til vi skal ha ny hund håper jeg. Men vi har sånn basicly bestemt oss for raser som er aktuelle. Kravene hos oss var nå "familiehund" - først og fremst familiehund. En som trives med å "bare" være familiehund. Som har feilmarginer i forhold til oppdragelse, som ikke "krever" mer enn hverdagslydighet og mosjon, som ikke er ekstrem på noen måter, hverken mentalt eller eksteriørmessig. Pelstell som er overkommelig. Happy go lucky hund. Burde sikker skrive frisk rase, men det har jeg gitt opp. :lol:

Ting kan jo endre seg innen neste hund, siden vi snakker år frem i tid. Men pr i dag så er det det som er kravene våre. Kan nok hende vi spesifiserer kravene mer etterhvert, men syns i grunnen de er snevre nok for oss.

Skrevet

Mitt svar må bli annenhver husky og attpåklatt? :P 1. hund var jo planlagt, men selve hunden var veeeldig impuls, 2.hund ble den rasen jeg hadde ønsket meg kjempelenge og da snakket jeg med oppdrettere, dro på utstilling og så på hunder til jeg fant en oppdretter jeg trivdes med og hvor jeg likte hundene. Jeg valgte feil rase da, har jeg funnet ut, så jeg må bruke mye mer tid på å finne ut hvordan jeg vil ha en hundehverdag på neste hund. Jeg har blitt en vinglepetter av rang - sikkert fordi jeg alt har gjort en feil og ikke vil gjøre det igjen - så jeg skal virkelig bruke eeekstra lang tid tror jeg. Men er visst impulshunder som er best for meg :lol:

Skrevet

Første gang jeg skulle ha hund nr to, så visste jeg rase, oppdretter osv osv i forkant, og brukte mye tid og tanker på valget. Andre gang gikk det kun på magefølelse og "rett hund til rett tid" - absolutt ikke planlagt, men akk så riktig!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...