Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruker du Cesar Millans metoder?


C.J
 Share

Recommended Posts

I en Facebook-gruppe ble det en dag opprettet en tråd med spørsmål om det var noen som tok i bruk CM's metoder, som vist på TV, i trening av egen hund, hvorfor og i hvilke sammenhenger de gjorde det, og om vedkommende hadde erfaring med slik type trening fra andre plasser, eller kun gjorde som Cesar etter å ha sett programmene.

Denne tråden ble slettet da gruppen ikke ønsket å støtte den type trening og fordi mange brukere ikke klarte å oppføre seg i diskusjonen.

Hvis ikke dette spørsmålet alt har blitt stilt her inne, vil jeg gjerne prøve på en saklig diskusjon her.

Altså; benytter du deg av CM's metoder, i så fall hvilke og hvorfor?

Håper de som er imot CM's behandling kan la være å kommentere eller forklare hvorfor de misliker ham/treningsmetodene. Ønsker egentlig bare å vite hvilke metoder som tas i bruk av hundeeiere her hjemme, i hvilken grad, i hvilke situasjoner og HVORFOR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså... Er det CM som har lært dere at dere må være rolig og bestemt med dyr? Jeg troooor kanskje dere underkjenner dere selv litt her. Greit nok at han har satt fokus på det, men de fleste som

Hvis en med CM's metoder sikter til å bruke hunden fysisk så den er fornøyd og ikke trenger å holde på med ugagn, å kunne bruke kroppen sin til å vise hunden at den skal flytte seg eller gi respons, e

Nei, han har hermet etter meg.

Nei.

Har 4 hunder uten diller og problemer.

De kunne nok sikkert vært lydigere, men de fungerer godt i hverdagen med positiv forsterkning.

Personlig liker jeg ikke alle metodene til CM, for hardhendt etter min smak.

Men samtidig, så har mannen en egen evne til å lese hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niks. Opp gjennom årene med hund (fra 89 til i dag) så har jeg oppdaget hvor mye enklere og triveligere det er å benytte mest mulig positive læringsmetoder på hund.

Med min første hund var det mer "alvor" i hundetreningen. Jeg har vel aldri vært fysisk ekkel med noen av hundene mine, men da jeg hadde hun første var det både vanlig og akseptert med litt kliping i øret hvis de ikke holdt kontakten, mørkere stemmebruk, poking i siden osv. Husker hvor kjipt hun syntes lydighetstreningene var. Hun jeg har i dag elsker å trene fordi det er morsomt, matmor er blid og det lønner seg å prestere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vet ikke, han viser jo ikke alt på TV og lenge siden jeg har hatt en kanal som programmet hans vises på. Men han får til mer fordi han virker som en autoritær type. Altså fikser mer enn normale mann i gata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, metodene hans bruker jeg lite. Men jeg deler mye av filosofien. Jeg er lederen og hundene skal faktisk lystre når de får beskjed om noe. Gjør de ikke det får de beskjed, ganske tydelig, om å høre etter. Hundene skal være ydmyke og de skal forstå at mitt ord faktisk er det gjeldende. For ordens skyld kan jeg jo streke under at det her er snakk om ting hundene kan, jeg setter ikke valpen på plass fordi den ikke klarte å ligge i fellesdekken i 5 minutter, det må jeg jo ta på egen kappe. Men om Monti derimot kødder på trening og ikke gjør som han får beskjed om når han vet akkurat hva som kreves så får han igjen beskjed.

Hvorfor? Fordi det er et hyggeligere hundehold når hundene hører på meg, for det første. Men den viktigste grunnen er at jeg ser at hundene trives med det. De trives med rammer og de trives med å vite hva de har å forholde seg til. Monti begynte første å blomstre i LP-trening når jeg ble mye, mye tydeligere på hva som ikke var lov og hva som var lov. Og jeg tror ingen kan komme og påstå at han er miserabel på trening på noen som helst måte fordi han får tydelig beskjed i blant.

Men nøkking i halsbånd, strup, den der "tsh" og dytte i siden og sånn bruker jeg i veldig liten grad. Det trenger ikke inn i skallen på Monti uansett, han er altfor "hard" til sånt.

Edit: Kan jo nevne Dill og. Han er en mye, mye mildere hund og han trenger aldri strenge, klare beskjeder. Men samme prinsipp gjelder, han skal vite hvem som er lederen i huset. Men det er jo heller ikke noe problem siden jeg knapt trenger heve stemmen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, metodene hans bruker jeg lite. Men jeg deler mye av filosofien. Jeg er lederen og hundene skal faktisk lystre når de får beskjed om noe. Gjør de ikke det får de beskjed, ganske tydelig, om å høre etter. Hundene skal være ydmyke og de skal forstå at mitt ord faktisk er det gjeldende. For ordens skyld kan jeg jo streke under at det her er snakk om ting hundene kan, jeg setter ikke valpen på plass fordi den ikke klarte å ligge i fellesdekken i 5 minutter, det må jeg jo ta på egen kappe. Men om Monti derimot kødder på trening og ikke gjør som han får beskjed om når han vet akkurat hva som kreves så får han igjen beskjed.

Hvorfor? Fordi det er et hyggeligere hundehold når hundene hører på meg, for det første. Men den viktigste grunnen er at jeg ser at hundene trives med det. De trives med rammer og de trives med å vite hva de har å forholde seg til. Monti begynte første å blomstre i LP-trening når jeg ble mye, mye tydeligere på hva som ikke var lov og hva som var lov. Og jeg tror ingen kan komme og påstå at han er miserabel på trening på noen som helst måte fordi han får tydelig beskjed i blant.

Men nøkking i halsbånd, strup, den der "tsh" og dytte i siden og sånn bruker jeg i veldig liten grad. Det trenger ikke inn i skallen på Monti uansett, han er altfor "hard" til sånt.

Edit: Kan jo nevne Dill og. Han er en mye, mye mildere hund og han trenger aldri strenge, klare beskjeder. Men samme prinsipp gjelder, han skal vite hvem som er lederen i huset. Men det er jo heller ikke noe problem siden jeg knapt trenger heve stemmen.

Amen! :)

Jeg bruker strup da, men det er mest fordi jeg har et hormontroll av en unghund på 60 kg :P Jeg ser også at stabeistet Arthur fungerer mye bedre med klare regler og grenser. Og bare sånn for ordens skyld, selv om jeg gir tydelig beskjed om hva som ikke er lov, så betyr det ikke at jeg ikke trener positivt. I Arthur sin verden regner det godbiter, både til hverdags og på trening :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert. Uten at jeg tenker over det. De fleste bruker jo mye av det samme rundt hund.

Jeg tenker ikke veldig hardt på at jeg er leder da. Ikke i det hele tatt faktisk. Selvfølgelig bestemmer jeg, men jeg har aldri hatt noe behov for å vise bikkja hvem som er sjefen for å si det sånn.

Man skal ikke behøve det føler jeg, man viser vel det nok i det daglige ved å være naturlig rundt hunden?

edit : kan vel presisere at jeg ikke straffer hunden fysisk som en del av trening eller oppdragelsen, de gangene jeg har gjort det har det vært for å bryte en blokkering.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker (i den grad jeg klarer det) det med å prøve å ha rett energi og å være tydelig, og bevisst på hva jeg tenker.
Nå skal det sies at jeg omtrent ikke har sett han på TV (men jeg var på showet hans i spektrum), så det kan hende det er mer jeg bruker uten å være klar over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som i at jeg krever at de gjennomfører det jeg sier, og holder meg rolig og bestemt selv.

Edit: Men merker faktisk mer at jeg bruker det med energi og holde seg rolig og bestemt ovenfor hestene enn hundene. Jeg forventer at de gjør som jeg sier, og da gjør de stort sett det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har liksom ikke oversikt over hva som er "hans" og ikke siden jeg ikke har sett på TV-programmet på årevis :P Så blir sikkert både ja og nei :)

Men jeg jobber jo utifra det å være klar, tydelig og konsekvent. Det hjelper ikke om vi skal trene om jeg er "bortreist" mentalt liksom, så det er vel dette med energier. Kommandoer som er innlært skal lystres, ferdig med det. Slike ting gjør jeg, men det er jo ikke bare Cesar Millan som har den "filosofien" liksom, så syns det blir rart å si hans metode på det :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ja, jeg korrigerer kjapt ved behov. Jeg gir ros når de gjør ting rett, jeg krever og gjennomfører evt krav. Jeg har en egen lyd jeg korrigerer med (nei).

Mye av det han bruker er jo grunnleggende sosiale krav ovenfor hunden i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg er ikke noen tilhenger av hans filosofi, men mesteparten av det han holder på med er jo faktisk standard i "snill" hundetrening.

-Tch-lyden bruker jeg ikke, men jeg har alltid brukt advarsel-lyd, lenge før CM kom på banen. "Ah-ah!" når hunden stikker nesen over bordkanten for å smake på mammas middag, f.eks.

-Å holde meg rolig og sindig og ikke bli irritert, frustrert eller redd. Dette var veldig vanskelig da jeg hadde problemhund.

-Å være bestemt og konkret i bevegelsene og i min kommunikasjon med hunden. Det sliter jeg nok litt med, for jeg er kanskje litt vimsete som person.

-Å vente til hunden blir rolig, eller "submissive" som CM kaller det, før jeg åpner ytterdøra og går ut, eller før jeg setter matskåla på gulvet.

-Å ta på hunden for å få den til å skifte fokus. Jeg sparker ikke, men ja, jeg har brukt foten til å gi hunden en påminnelse om at vi skal gå, hvis den stopper på trappa og ser på fuglene, eller bare står og snuser i luften når jeg har det litt travelt. Med større hunder bruker jeg bare å gi dem et lite klapp på skulderen, men det er tungvindt med de små. Å ta på en hund med foten er ikke verre enn å ta på en hund med hånda. Det er styrken og farten som avgjør om det er spark og slag, eller en berøring.

-Gå tur med hunden. Ja, jeg prøver å "slite ut" hunden min hver dag, så hun får brukt både kropp og hode.

Dette er jo kjernen i hans hundetrening, hvis vi ser helt bort i fra filosofi. Det er det som går igjen i alle episodene jeg har sett. Ironisk nok er nok jeg mykere enn de fleste i min trening av hund, men jeg har samme kjerne i treningen min som det CM har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei... jeg trener jo ikke på noe spesifikt egentlig, men jeg er veldig bevisst på at min energi smitter over på hunden, og akkurat det synes jeg har hjulpet veldig, og det er nok på grunn av at Millan har gjort meg mer bevisst på hvor viktig det kan være. Hadde en periode der hunden utagerte endel mot andre hanner, og jeg reagerte med å stresse lenge før, ta i stramt bånd osv. Men så begynte jeg å slappe av, ha tiltro til Casper, ikke være så kontrollerende, og nå utagerer han aldri (eller, han er iallefall ikke den som starter, han svarer bare iblant).

Diller ikke så mye som jeg gjorde før, altså tenker bare mer at det å passere hunder er den naturligste ting i verden, ingen grunn til å tenke så mye over det, og da går alt så mye bedre. Skulle han bli litt anspent og gira opp så går jeg ikke videre før han har roet seg, og fått en balansert energi igjen.

Men sånn ellers har jeg vel egentlig ikke behov for noen metoder, hverken fra Millan eller andre. Men sånn treningsmessig er jeg nok litt mer fan av Victoria Stillwell (hvis vi snakker tv-hundetrenere), jeg føler at Millan er mer trenere for hunder med virkelig store problemer, og at Stillwell passer bedre for folk flest?

Hadde veldig mye imot Millan før, og jeg synes fortsatt han gjør noen ting som ikke passer seg, men stort sett er han jo veldig flink og snill mot hundene, selv om han ikke gir mye godbiter og ros. Men de halsbåndene hans synes jeg er unødvendige.. og irriterer meg at han går på rulleskøyter med hunder i halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...