Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Skrevet

Han ersøskenbarn til en kamerat av meg, denne kameraten giftet seg med min bestevennine...

Begge var i bryllupet. Syns han var kjepphøy og frekk.... Snakket til morgenkvisten, la til på fb, gikk mange mnd med snakking han bodde i bergen eg i sandnes, han var innom når han var forbi på jobb. Nå samboere i bergen siden nov ❤️

Skrevet

Trodde aldri det skulle skje med meg, men faktisk på byen! Haha :D . Jeg visste hvem han var da, for han gikk i trinnet over meg på ungdomsskolen og vi hadde en del felles venner uten at vi noen gang snakket sammen. Så jeg kjekket meg og sa jeg visste hva han het. Vi var dødens fulle begge to. Så la jeg ham til på Facebook dagen etterpå, vi pratet kanskje et par ganger der. Så møttes vi igjen neste helgen på byen (var mye flying på byen i fjor gitt!) og han ble med på nach. Jeg viste ham trehuset jeg hadde laget i Minecraft ( :lol: ) og inviterte meg selv til å sove hos ham fordi jeg ikke ville sove på sofaen til venninna mi.

Så gikk ting veldig fort og vi ble samboere etter ca to mnd. Galskap, men det føles helt perfekt :) . Jeg føler vi har like store stjerner i blikket når vi ser på hverandre, det er herlig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg lurer også på hvor disse flotte mannfolka som jeg potensielt kan bli interessert i, gjemmer seg. Jeg finner dem i hvert fall ikke! :gaah:

Jeg er på en datingside, men det er ikke akkurat så mye æksjon der.... :P

Jeg traff for øvrig eksen min på en chatteside på txt-tv :D

Gi meg beskjed om du finner ut hvor! :P

Jeg står gjerne på den mailinglista også.. Her er det forsåvidt nesten ingen på min alder engang, så er jeg litt sjenert også, det hjelper liksom ikke så veldig :P omgangskretsen min her er 6+ år eldre enn meg! er gift og har barn hele gjengen, møter liksom ingen gjennom de heller. :P
Skrevet

Litt morro å lese alt her inne :) Er selv singel på 4.året nå :o Tenker at jeg har møtt alt som er å møte her i bygda (foruten alle militærgutta). Man må liksom på fylla for å møte noen nye kjenner jeg, og jeg bor på en liten plass.. :/ Internettdating er så sett ned på føler jeg, så vegrer meg litt for det..

Skrevet

Jeg står gjerne på den mailinglista også.. Her er det forsåvidt nesten ingen på min alder engang, så er jeg litt sjenert også, det hjelper liksom ikke så veldig :P omgangskretsen min her er 6+ år eldre enn meg! er gift og har barn hele gjengen, møter liksom ingen gjennom de heller. :P

Vi har da flere ganger hatt aldersforskjell-tråder her inne, du må ikke la aldersforskjell stoppe deg hvis kjemien stemmer og sånt :) Vi er flere med alt fra 10 til 20 års aldersforskjell. Alder er bare et tall man lager til selv :)

Guest Christine
Skrevet

Møttes på fest for snart fire år siden og ble sittende hele kvelden å prate. Dumpet eksen like etter, og noen mnd etter det begynte vi å holde på. Holdt på i et halvt år før vi ble sammen, og til sommeren har vi vært sammen i tre år. I oktober flyttet vi sammen, så nå er vi endelig samboere :)

Skrevet

Vi har da flere ganger hatt aldersforskjell-tråder her inne, du må ikke la aldersforskjell stoppe deg hvis kjemien stemmer og sånt :) Vi er flere med alt fra 10 til 20 års aldersforskjell. Alder er bare et tall man lager til selv :)

Nei, det gjør jeg ikke, er det kjemi så er det kjemi, men disse har stort sett vennepar, så det bremser litt :P hehe, jaja. Det finnes vel noen for meg også der ute, evt så får jeg bare skaffe meg massssse hunder og katter og bli crazy dog cat lady :D

Skrevet

Nei, det gjør jeg ikke, er det kjemi så er det kjemi, men disse har stort sett vennepar, så det bremser litt :P hehe, jaja. Det finnes vel noen for meg også der ute, evt så får jeg bare skaffe meg massssse hunder og katter og bli crazy dog cat lady :D

Det er min plan og! Begynner sakte, men sikkert å miste trua på han derre drømmeprinsen, så plan b er crazy dog lady. Ekke å forakte det hell ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg og min besteveninne skulle på en stor fest i Amsterdam, men bestemte oss for at det hadde vært hyggeligere om vi dro en gjeng. Så hun inviterer flere av sine kompisser. I planleggingsfasen begynner jeg å prate med en av guttene via facebook. Vi fortsatt praten over mns chat og pratet ofte 6-8 timer i løped av en dag. Jeg ble helt skremt over hvor mye vi hadde til felles :)

Vi ble ikke kjærester før 6 mnd senere for jeg hadde litt angst mot å binde meg :P

Nå har vi snart vært sammen 5 år og i fjor kjøpte vi hus sammen ♡♡♡

Skrevet

Litt morro å lese alt her inne :) Er selv singel på 4.året nå :o Tenker at jeg har møtt alt som er å møte her i bygda (foruten alle militærgutta). Man må liksom på fylla for å møte noen nye kjenner jeg, og jeg bor på en liten plass.. :/ Internettdating er så sett ned på føler jeg, så vegrer meg litt for det..

Mitt inntrykk er tvert i mot! Det er mer og mer vanlig å møtes på nett, så det synes jeg ikke du skal være redd for!

Jeg har flere vennepar som har møttes på nett.

Du får begynne på hundekurs her inne i byen i ny og ne så treffer du kanskje noen?

(de skal ha jaktkurs for retrivere etterhvert i hundeklubben feks. ;)

Skrevet

Hehehe... Det er nesten litt flaut. TINDER! :lol:

Men, det er et ganske stort men... Vi kjente hverandre som tenåringer, og sist vi så hverandre før vi plutselig "fant" hverandre igjen var romjulen for 10år siden, da jeg var 14. Veldig snålt at vi skulle finne hverandre nøyaktig 10år senere. :wub: *elsk*

Skrevet

Mitt inntrykk er tvert i mot! Det er mer og mer vanlig å møtes på nett, så det synes jeg ikke du skal være redd for!

Jeg har flere vennepar som har møttes på nett.

Du får begynne på hundekurs her inne i byen i ny og ne så treffer du kanskje noen?

(de skal ha jaktkurs for retrivere etterhvert i hundeklubben feks. ;)

Ja må nesten utvide horisonten litt :P

Skrevet

På jobb.. På hver vår side av bardisken, og det skal sies at han var den fulle "sjarmerende" (les: bar meg ut på dansegulvet for å danse imot min vilje).. Etter jobb ble han hengende i baren sammen med noen bekjente av kollegaene mine, han skulle diskutere hund med meg og hele historien endte med at jeg dro hjem i sinne..

True love og kjærlighet ved første blikk og bla bla bla :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Dyrebutikken jeg jobbet i, da jeg var sammen med eksen. :P Fant hverandre på gaysir en stund etter at det var slutt og begynte prate der.. Hun var ei god venninne av ei jeg var blitt kjent med på senteret. Vært sammen i rett over 2 år. :wub:

  • Like 1
Skrevet

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... :icon_redface: Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå.

Finnes virkelig IRC ennå?

IRC lever!

På "min" mest aktive kanal er vi 74 brukere. Har et par til med 40+ brukere. Men det er nok litt spesielt interesserte, og få under 25. :P

Skrevet

Vi møttes på folkehøyskolen. Han hadde dame i begynnelsen, så vi var bare venner. Selv om alle uten om oss så at det egentlig var noe mer der. Når det nærmet seg julen så ble vi sammen (han hadde slått opp med eksen før vi ble sammen altså), vi har nå vært sammen i litt over 2 år.

Skrevet

Vi møttes fordi han bodde i etasjen under meg hos studentsamskipnaden første året på Ås. Han bodde med to jenter i klassen min, så vi satt ofte en god gjeng og så på tv der nede. Jeg var skikkelig ikke interessert i ham på den romantiske måten, men han var så innmari enkel å prate med. Ble med ham på en fest i Oslo og fikk nummeret hans på en klein måte via Facebook. Så etter det snakket vi mye i tlf. Var på en dårlig date der jeg ble med ham hjem og sov på gjesterommet. Han kjørte meg hjem og spurte om et kyss. Superkleint! Etter det ville jeg ikke snakke me'n på en stund. Men vi var da bare venner. Begynte etterhvert å henge mer og mer sammen på rommet hans. Han begynte å komme opp til rommet mitt mer enn vi satt med de andre i stua. Og fra den natta vi spoona med klærne på i en 75-seng var det en litt annen tone. Men ikke før han erklærte sin kjærlighet på fylla i Ås ble jeg virkelig interessert. :P Etter det ble vi fort sammen. Har vært sammen i 5 år og bodd sammen i 4. :) Han er verdens beste fortsatt :wub:

  • Like 5
Skrevet

Første gang jeg møtte min kjære fine kjæreste var på ett utested i Os, mer en "bar" vil jeg si. Da var han frekk og full, og jeg var enda fullere og enda frekkere. Jeg er "kjent" for å være rappkjeftet og han dro en rekke småfrekke spøker til meg.. Endte med at jeg spurte om han var wannabe medlem i homsepatruljen pga ENORMT detaljert frisert "skjegg" :lol: Han lo så han grein og ene kompisen lo sånn at det kom øl ut av nesen.

Jeg ble sammen med en annen få uker etter dette og han var sammen med sin daværende. Så i sommer ble det brudd mellom meg og min daværende. (hadde vært slutt mellom han og eksen noen mnd da) Jeg var ute for første gang etter valpene og tok litt VEL av.. Vel, han hadde bursdag viste det seg, og frekk og flørtete som jeg er så sa jeg så pent at jeg dessverre ikke hadde gave til han, men han kunne få meg :lol:

Prøvde febrilsk å kaste han ut på søndagen :lol: og ble endelig kvitt han utpå dagen i 15-16 tiden :lol: mandag kveld når han var på jobb ringte han meg, jeg overså tlf og freaket til en (felles) venninne over tlf.. hun sa "man up" han vil bare ikke være idiotmann og jeg tok telefonen etter 3-4 forsøk fra hans side :lol: Plutselig hadde vi snakket sammen i 3 timer og det hadde gått forbi som "ett blunk"

Reiste for å bade helgen etter :lol: og vi storkoste oss.. ble litt klemming og småflørting innimellom køene i badeland, og jeg skal egentlig innrømme at jeg smeltet der.. ca en uke igjen etter det lå vi i sengen og småpratet når han sa den fine kommetaren "Vil du vere kjærastn min?" SMELT! :wub: I dette øyeblikk har vi vært sammen i 5 mnd og 9 dager. Jeg forelsker meg mer og mer i denne fine mannen og alt er bare så fint, det er behagelig, mye humor, heftige diskusjoner og alt er bare så.. ja, jeg vet ikke.. fint :heart: Alt er så rett for oss

*kliss overload over* :ahappy:

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...