Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Skrevet

Han ersøskenbarn til en kamerat av meg, denne kameraten giftet seg med min bestevennine...

Begge var i bryllupet. Syns han var kjepphøy og frekk.... Snakket til morgenkvisten, la til på fb, gikk mange mnd med snakking han bodde i bergen eg i sandnes, han var innom når han var forbi på jobb. Nå samboere i bergen siden nov ❤️

Skrevet

Trodde aldri det skulle skje med meg, men faktisk på byen! Haha :D . Jeg visste hvem han var da, for han gikk i trinnet over meg på ungdomsskolen og vi hadde en del felles venner uten at vi noen gang snakket sammen. Så jeg kjekket meg og sa jeg visste hva han het. Vi var dødens fulle begge to. Så la jeg ham til på Facebook dagen etterpå, vi pratet kanskje et par ganger der. Så møttes vi igjen neste helgen på byen (var mye flying på byen i fjor gitt!) og han ble med på nach. Jeg viste ham trehuset jeg hadde laget i Minecraft ( :lol: ) og inviterte meg selv til å sove hos ham fordi jeg ikke ville sove på sofaen til venninna mi.

Så gikk ting veldig fort og vi ble samboere etter ca to mnd. Galskap, men det føles helt perfekt :) . Jeg føler vi har like store stjerner i blikket når vi ser på hverandre, det er herlig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg lurer også på hvor disse flotte mannfolka som jeg potensielt kan bli interessert i, gjemmer seg. Jeg finner dem i hvert fall ikke! :gaah:

Jeg er på en datingside, men det er ikke akkurat så mye æksjon der.... :P

Jeg traff for øvrig eksen min på en chatteside på txt-tv :D

Gi meg beskjed om du finner ut hvor! :P

Jeg står gjerne på den mailinglista også.. Her er det forsåvidt nesten ingen på min alder engang, så er jeg litt sjenert også, det hjelper liksom ikke så veldig :P omgangskretsen min her er 6+ år eldre enn meg! er gift og har barn hele gjengen, møter liksom ingen gjennom de heller. :P
Skrevet

Litt morro å lese alt her inne :) Er selv singel på 4.året nå :o Tenker at jeg har møtt alt som er å møte her i bygda (foruten alle militærgutta). Man må liksom på fylla for å møte noen nye kjenner jeg, og jeg bor på en liten plass.. :/ Internettdating er så sett ned på føler jeg, så vegrer meg litt for det..

Skrevet

Jeg står gjerne på den mailinglista også.. Her er det forsåvidt nesten ingen på min alder engang, så er jeg litt sjenert også, det hjelper liksom ikke så veldig :P omgangskretsen min her er 6+ år eldre enn meg! er gift og har barn hele gjengen, møter liksom ingen gjennom de heller. :P

Vi har da flere ganger hatt aldersforskjell-tråder her inne, du må ikke la aldersforskjell stoppe deg hvis kjemien stemmer og sånt :) Vi er flere med alt fra 10 til 20 års aldersforskjell. Alder er bare et tall man lager til selv :)

Guest Christine
Skrevet

Møttes på fest for snart fire år siden og ble sittende hele kvelden å prate. Dumpet eksen like etter, og noen mnd etter det begynte vi å holde på. Holdt på i et halvt år før vi ble sammen, og til sommeren har vi vært sammen i tre år. I oktober flyttet vi sammen, så nå er vi endelig samboere :)

Skrevet

Vi har da flere ganger hatt aldersforskjell-tråder her inne, du må ikke la aldersforskjell stoppe deg hvis kjemien stemmer og sånt :) Vi er flere med alt fra 10 til 20 års aldersforskjell. Alder er bare et tall man lager til selv :)

Nei, det gjør jeg ikke, er det kjemi så er det kjemi, men disse har stort sett vennepar, så det bremser litt :P hehe, jaja. Det finnes vel noen for meg også der ute, evt så får jeg bare skaffe meg massssse hunder og katter og bli crazy dog cat lady :D

Skrevet

Nei, det gjør jeg ikke, er det kjemi så er det kjemi, men disse har stort sett vennepar, så det bremser litt :P hehe, jaja. Det finnes vel noen for meg også der ute, evt så får jeg bare skaffe meg massssse hunder og katter og bli crazy dog cat lady :D

Det er min plan og! Begynner sakte, men sikkert å miste trua på han derre drømmeprinsen, så plan b er crazy dog lady. Ekke å forakte det hell ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg og min besteveninne skulle på en stor fest i Amsterdam, men bestemte oss for at det hadde vært hyggeligere om vi dro en gjeng. Så hun inviterer flere av sine kompisser. I planleggingsfasen begynner jeg å prate med en av guttene via facebook. Vi fortsatt praten over mns chat og pratet ofte 6-8 timer i løped av en dag. Jeg ble helt skremt over hvor mye vi hadde til felles :)

Vi ble ikke kjærester før 6 mnd senere for jeg hadde litt angst mot å binde meg :P

Nå har vi snart vært sammen 5 år og i fjor kjøpte vi hus sammen ♡♡♡

Skrevet

Litt morro å lese alt her inne :) Er selv singel på 4.året nå :o Tenker at jeg har møtt alt som er å møte her i bygda (foruten alle militærgutta). Man må liksom på fylla for å møte noen nye kjenner jeg, og jeg bor på en liten plass.. :/ Internettdating er så sett ned på føler jeg, så vegrer meg litt for det..

Mitt inntrykk er tvert i mot! Det er mer og mer vanlig å møtes på nett, så det synes jeg ikke du skal være redd for!

Jeg har flere vennepar som har møttes på nett.

Du får begynne på hundekurs her inne i byen i ny og ne så treffer du kanskje noen?

(de skal ha jaktkurs for retrivere etterhvert i hundeklubben feks. ;)

Skrevet

Hehehe... Det er nesten litt flaut. TINDER! :lol:

Men, det er et ganske stort men... Vi kjente hverandre som tenåringer, og sist vi så hverandre før vi plutselig "fant" hverandre igjen var romjulen for 10år siden, da jeg var 14. Veldig snålt at vi skulle finne hverandre nøyaktig 10år senere. :wub: *elsk*

Skrevet

Mitt inntrykk er tvert i mot! Det er mer og mer vanlig å møtes på nett, så det synes jeg ikke du skal være redd for!

Jeg har flere vennepar som har møttes på nett.

Du får begynne på hundekurs her inne i byen i ny og ne så treffer du kanskje noen?

(de skal ha jaktkurs for retrivere etterhvert i hundeklubben feks. ;)

Ja må nesten utvide horisonten litt :P

Skrevet

På jobb.. På hver vår side av bardisken, og det skal sies at han var den fulle "sjarmerende" (les: bar meg ut på dansegulvet for å danse imot min vilje).. Etter jobb ble han hengende i baren sammen med noen bekjente av kollegaene mine, han skulle diskutere hund med meg og hele historien endte med at jeg dro hjem i sinne..

True love og kjærlighet ved første blikk og bla bla bla :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Dyrebutikken jeg jobbet i, da jeg var sammen med eksen. :P Fant hverandre på gaysir en stund etter at det var slutt og begynte prate der.. Hun var ei god venninne av ei jeg var blitt kjent med på senteret. Vært sammen i rett over 2 år. :wub:

  • Like 1
Skrevet

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... :icon_redface: Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå.

Finnes virkelig IRC ennå?

IRC lever!

På "min" mest aktive kanal er vi 74 brukere. Har et par til med 40+ brukere. Men det er nok litt spesielt interesserte, og få under 25. :P

Skrevet

Vi møttes på folkehøyskolen. Han hadde dame i begynnelsen, så vi var bare venner. Selv om alle uten om oss så at det egentlig var noe mer der. Når det nærmet seg julen så ble vi sammen (han hadde slått opp med eksen før vi ble sammen altså), vi har nå vært sammen i litt over 2 år.

Skrevet

Vi møttes fordi han bodde i etasjen under meg hos studentsamskipnaden første året på Ås. Han bodde med to jenter i klassen min, så vi satt ofte en god gjeng og så på tv der nede. Jeg var skikkelig ikke interessert i ham på den romantiske måten, men han var så innmari enkel å prate med. Ble med ham på en fest i Oslo og fikk nummeret hans på en klein måte via Facebook. Så etter det snakket vi mye i tlf. Var på en dårlig date der jeg ble med ham hjem og sov på gjesterommet. Han kjørte meg hjem og spurte om et kyss. Superkleint! Etter det ville jeg ikke snakke me'n på en stund. Men vi var da bare venner. Begynte etterhvert å henge mer og mer sammen på rommet hans. Han begynte å komme opp til rommet mitt mer enn vi satt med de andre i stua. Og fra den natta vi spoona med klærne på i en 75-seng var det en litt annen tone. Men ikke før han erklærte sin kjærlighet på fylla i Ås ble jeg virkelig interessert. :P Etter det ble vi fort sammen. Har vært sammen i 5 år og bodd sammen i 4. :) Han er verdens beste fortsatt :wub:

  • Like 5
Skrevet

Første gang jeg møtte min kjære fine kjæreste var på ett utested i Os, mer en "bar" vil jeg si. Da var han frekk og full, og jeg var enda fullere og enda frekkere. Jeg er "kjent" for å være rappkjeftet og han dro en rekke småfrekke spøker til meg.. Endte med at jeg spurte om han var wannabe medlem i homsepatruljen pga ENORMT detaljert frisert "skjegg" :lol: Han lo så han grein og ene kompisen lo sånn at det kom øl ut av nesen.

Jeg ble sammen med en annen få uker etter dette og han var sammen med sin daværende. Så i sommer ble det brudd mellom meg og min daværende. (hadde vært slutt mellom han og eksen noen mnd da) Jeg var ute for første gang etter valpene og tok litt VEL av.. Vel, han hadde bursdag viste det seg, og frekk og flørtete som jeg er så sa jeg så pent at jeg dessverre ikke hadde gave til han, men han kunne få meg :lol:

Prøvde febrilsk å kaste han ut på søndagen :lol: og ble endelig kvitt han utpå dagen i 15-16 tiden :lol: mandag kveld når han var på jobb ringte han meg, jeg overså tlf og freaket til en (felles) venninne over tlf.. hun sa "man up" han vil bare ikke være idiotmann og jeg tok telefonen etter 3-4 forsøk fra hans side :lol: Plutselig hadde vi snakket sammen i 3 timer og det hadde gått forbi som "ett blunk"

Reiste for å bade helgen etter :lol: og vi storkoste oss.. ble litt klemming og småflørting innimellom køene i badeland, og jeg skal egentlig innrømme at jeg smeltet der.. ca en uke igjen etter det lå vi i sengen og småpratet når han sa den fine kommetaren "Vil du vere kjærastn min?" SMELT! :wub: I dette øyeblikk har vi vært sammen i 5 mnd og 9 dager. Jeg forelsker meg mer og mer i denne fine mannen og alt er bare så fint, det er behagelig, mye humor, heftige diskusjoner og alt er bare så.. ja, jeg vet ikke.. fint :heart: Alt er så rett for oss

*kliss overload over* :ahappy:

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...