Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er en night elf druid og han er en human warlock. Så der.

Match.com Min er både sjernert og stille av seg, og heller ikke den som skravler mest på nett. Men det var da noe med han som gjorde at jeg ble mye tøffere enn jeg pleier, og vips var han invitert på

Kamphundmiljøet.

Skrevet

Vi møttes over et slag god gammeldags Twister spill på ungdomsklubben som var for sånn rundt 12 år siden :P vi ga hverandre mye oppmerksomhet etter dette, selvom begge viste at det ikke kunne bli noe, liiiitt stor aldersforskjell, (bygda vøtt :P ) men etter 2 år til med flørting, begge prøvde seg på forhold med andre men vi vendte alltid tilbake til hverandre, konstant meldingsendiger og tlf til hverandre, funka det fryktelig dårlig å ikke bli kjærester, og her sitter vi da, 10 år etter med hus og hund :wub: var vel absolutt ingen som trodde det for 10 år siden :P

  • Like 1
Skrevet

Det var i heisen det sa "klikk". Jeg hadde sett han, først en gang 3 år tidligere, og tenkte da "GUD FOR EN TYNN FYR!!" (han er lang og tynn….).

To mnd før treffet i heisen, så jeg han igjen - gang nr 2 - han kom syklende og stoppet for å snakke med en fyr som jeg stod og avtalte en middagsavtale med (og jeg tenkte igjen: "Hjelpe meg så shabby og snodig den fyren virker….håper han stikker snart…" (han hadde langt hår, hadde på seg en gammel slitt jakke, rund sykkehjelm og tykke "cola-briller"….ingen av delene fikk han beholde senere… ).
Deretter tenkte jeg ikke mer på han før en morgen jeg traff han i heisen på gamle RiT og vi snakket sammen, og plutselig bare klikket det :)

To mnd senere var vi kjærester, mindre enn ett år senere var vi gift -og siden (over 20 år) har vi holdt sammen :)

Skrevet

Vi flyttet inn i samme bofellesskap før vi engang hadde møtt hverandre, så vi bodde sammen allerede før vi ble sammen :)

Gikk vel nesten et halvt år før jeg ble noe særlig kjent med han da, sjenert som jeg er..

Sånn møtte jeg også en av mine forhenværende :). Flyttet inn i kollektiv, bodde der i et halvt år før han inviterte på reinsjakt. Det er utrolig hva som skjer foran et bål under en stjernehimmel langt inni fjellheimen altså :D.

Ellers har jeg vel stort sett funnet mine "dater" gjennom fritidssysler (volleyballtrenere var en hit en periode *fnis*), skole eller jobb.

  • Like 3
Skrevet

Vi begynte i samme jobb ved siden av studiene, sendte noen få jobbrelaterte tekstmeldinger og pang sa det :)

Skrevet

Ble introdusert til han via en felles venn, og tenkte ikke så mye mer over det. Men så møttes vi igjen på fest, snakket sammen og likte hverandre veldig godt :) Jeg var da sammen med eksen min (som forøvrig bodde langt unna :P ), som jeg hadde "ventet" på å bli sammen med i flere år... Han måtte jeg bare gå ifra etterhvert, fordi jeg merket at det var noe veldig spesielt mellom meg og min nåværende kjæreste! Nå har vi kjent hverandre i 3 år og forlovet er vi også blitt. :)

Skrevet

Vi møttes på nett, men på IRC. Dette var i gamle dager, før nettdating var det store. :P

Begge har en del venner der og var på et par felles kanaler i studietiden, og så tok han kontakt med meg privat en dag han la merke til at jeg var utafor. Så snakket vi i timesvis daglig noen uker og så ble vi sammen.

Vi er forøvrig begge fortsatt aktive på irc og det er vår primære kommunikasjonskanal når ikke begge er hjemme og i samme rommet. ;)

IRC her også! Vi flørtet faktisk ikke på nett, pratet og tullet bare. Jeg syntes han var interessant å snakke med, og så var han morsom! Det var aldri meningen at vi skulle treffes, men så skulle han til Trondheim for å kjøpe vesker til Harleyen sin, og plutselig spurte jeg om jeg fikk sitte på sykkelen hans en tur. Og så var det liksom noe med den sykkelen, og lærklærne, og at han var så tøff og sjarmerende ... Og bare det å sitte helt inntil og holde godt fast i denne fyren ... :icon_redface: Etter et par uker avtalte vi å møtes igjen, noen måneder senere dro vi på Harleytur til Polen og Tyskland (der vi giftet oss på ambassaden i Berlin). Etter det var vi gift i fjorten år, nå er vi skilt, men fortsatt venner. Harleyen står i uthuset mitt og venter på at han skal få reparert den så han kan kjøre den dit han bor nå.

Finnes virkelig IRC ennå?

  • Like 6
Skrevet

Har vært bekjente hele livet siden vi er fra samme lille bygd, vært i samme festgjeng siden jeg var 15 og bare vært kompiser til vi for noen mnd siden begynte å se hverandre med andre øyne :ahappy:

Skrevet

Vi traff hverandre på en parkeringsplass ved Møsvann av alle ting for halvannet år siden. Jeg var på vei til reinsdyrjakt; han var på vei hjem. Han kom bort og sa hei og lurte på om ikke jeg het xxx - noe jeg måtte svare bekreftende på. Han husket meg fra en jaktreportasje minst seks år tilbake i tid :blink:
Vi pratet vel 10 minutter før jeg forsvant opp på vidda en uke; glemte helt ut fyren før jeg fikk et livstegn via FB tre måneder seinere og han inviterte meg ut på middag. Siden den gang har vi vært kjærester. Jakt og bikkjer er fellesinteressene :)

  • Like 3
Skrevet

Vi var på en snurrig snurr på internbarene på samfundet (Trondheim) og jeg ble med ham hjem.. :lol: Hadde sett ham en gang tidligere, men ikke snakket sammen noe særlig.

Nå har det gått over 5 år, nesten 5,5 år, og hvem skulle trodd :lol: Så folkens, det går an det og :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Felles venner (av meg og eksen min, forøvrig... :P). Jeg ble singel, han var den flotteste jeg hadde sett noen gang, og under over alle under - han følte noenlunde det samme for meg ;) Pga. noe brent barn-attitude hos meg ble det et halv år med dating før vi ble sammen, men vi har vært sammen halvannet og snart er det jo da to år siden vi begynte å date.

P.S. Han er fremdeles den flotteste jeg vet om :):P

  • Like 2
Skrevet

Kompis av svogeren min.

Lillesøster inviterte til omvisning på ølbryggeri i bursdagsgave til svogeren og tøyset med at jeg og sambo ville vært perfekte for hverandre siden han hadde hund og var glad i dyr :lol:

Hun bare tullet selvfølgelig, men vi klaffet.

Lillesøster fortalte at jeg var hundenerd, hsn prøvde å sette meg fast ved å si navnet på rasen sin og spørre om jeg visste hva slags hund det var.

Eh jah ungarsk mellomstor gjeterhund med snorer og mye lyd..

Han ble helt satt ut og dukket opp på døra mi noen dager etterpå med en dobermann og pulien.

Det virket :aww:

  • Like 5
Skrevet

Begge satt i Studentparlamentet under studier. Husker fremdeles første gang jeg så ham komme gående i den mørkeblå duffelcoaten sin i snøen... :wub: Nuhvel, det var mange år med mye fram og tilbake og diverse andre kjærester og prosjekter før vi endelig var "klare". Da hadde det gått i hvert fall ett år siden vi så hverandre sist, men den kvelden visste vi begge at det kom til å bli oss. Og slik ble det. Nå er han den eneste hanen i kurven av 6 (inkludert hunden) :ahappy:

Skrevet

Gjennom basenjiklubben :)

Første gang vi møttes var jeg 17 - og han 29 og leder av klubben. No need to say at romantiske toner ikke lå i lufta.
Vi ble etterhvert medlemmer i styret sammen, og har alltid hatt en god tone oss i mellom, men hadde begge kjærester/ samboere på hvert vårt hold, så vi var bare gode venner (og noe annet fallt meg heller aldri inn).
Jeg var faktisk også en god venn med hans eks, som også var den som hjalp meg med å skaffe min Bambi, og vi dro til England sammen for å besøke henne og oppdrettere.

Noe mer skjedde ikke før vi noen år senere begge var single, og han plutselig ringte meg (om "styrerelaterte" ting) nesten daglig som endte opp i timeslange samtaler om alt mulig annet.
Fremdeles var jeg nok litt naiv, for jeg sperret virkerlig opp øynene når han invitert meg med på Norsk Vinner-Galla på vikingskipet (og jeg kunne gjerne få overnatte på hans rom :P ) What liksom?

Nå har vi vært samboere i 8 år, gift i snart 4, og to fantastiske unger (som begge jodla omtrent før de kunne snakke) :wub:



  • Like 7
Skrevet

Jeg har møtt alle de jeg har vært sammen med gjennom felles bekjente på fest.

Men faren min er gift med ei som han møtte igjennom nettdating :)

Skrevet

Jeg traff min samboer mens han var sammen med naboen min.

En tid etter at det ble slutt mellom dem, ble vi sammen, og det har vi vært siden i 1988...

  • Like 1
Skrevet

I trappeoppgangen i blokka vi begge bodde!

Han var på på vei ut, kort tid etter at jeg hadde flyttet inn, så han fikk ikke så lang tid til å "work his magic", men det funka det ;) Uten at jeg tenkte så mye over det, bar han ofte flyttesker eller hadde andre gjøremål i oppgangen når jeg kom tilbake fra tur. Ikke så tilfeldig, viste det seg siden, ettersom han bodde i etasjen under og hørte når jeg kom og gikk :lol:

Nå har vi vært sammen 4,5 år og venter vårt første barn i august :heart:

  • Like 3
Skrevet

Vi traff hverandre på nettet. Ikke datingside, men IRC som andre har nevnt. Vi var begge i forhold på hver vår side, så det var bare kameratslig prat, vi var begge del av en online-gjeng der. Så ble det slutt med begge våre ekser, og vi fant tonen etterhvert.

Har vært sammen i ni år. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...