Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store tråden for rare spørsmål og funderinger - hunderelatert


Tabris
 Share

Recommended Posts

Hvordan tildeles dette med BTK og BHK? Må man ha CK for å kunne bli BIR, BIM, BTK og BHK? Hvordan er det med cert til de hundene som faktisk har brukspremiering, men ikke er pene nok til å dra mer enn blå?

Eks.

Fido er en gjeterhund av rasen border collie, som har oppfylt brukskravene for å kunne stille på nasjonal utstilling, han er alene i sin rase. Fido er bruksavlet, og får dermed en blå sløyfe. Får han cert og BIR for det?

Eks2.

Fido stilles på internasjonal utstilling som eneste hund med brukskrav og eneste hannhund, Frøya er en showavlet border collie uten brukskrav. Frøya mottar rød sløyfe og CK som eneste tispe idag, Fido får som vanlig blå. Vil Fido plasseres som BIM selv uten CK eller rød? Vil Fido likevell få sitt CERT med blå sløyfe som eneste hund i rasen som kan motta dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 917
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det normalt å klare å skille nasjonalitet på bæsj?

Nirm hadde løsningen på lommen i øret! Der putter de alle kommandoene de ikke vil høre og så tømmer de den når de rister seg. Himmel som jeg flirer av denne tråden

Jeg lurer litt på hvilken funksjon den lille "lomma" på øret har, jeg?

Posted Images

Hvordan tildeles dette med BTK og BHK? Må man ha CK for å kunne bli BIR, BIM, BTK og BHK? Hvordan er det med cert til de hundene som faktisk har brukspremiering, men ikke er pene nok til å dra mer enn blå?

Eks.

Fido er en gjeterhund av rasen border collie, som har oppfylt brukskravene for å kunne stille på nasjonal utstilling, han er alene i sin rase. Fido er bruksavlet, og får dermed en blå sløyfe. Får han cert og BIR for det?

Eks2.

Fido stilles på internasjonal utstilling som eneste hund med brukskrav og eneste hannhund, Frøya er en showavlet border collie uten brukskrav. Frøya mottar rød sløyfe og CK som eneste tispe idag, Fido får som vanlig blå. Vil Fido plasseres som BIM selv uten CK eller rød? Vil Fido likevell få sitt CERT med blå sløyfe som eneste hund i rasen som kan motta dette?

Det er kun hunder med CK som kommer til BHK/BTK og der deles cert/BIR/BIM ut.

Så med blå eller rødt uten CK kommer ikke videre. Så de får hverken cert eller blir BIR.

Det MÅ ikke deles ut cert eller BIR

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tildeles dette med BTK og BHK? Må man ha CK for å kunne bli BIR, BIM, BTK og BHK? Hvordan er det med cert til de hundene som faktisk har brukspremiering, men ikke er pene nok til å dra mer enn blå?

Eks.

Fido er en gjeterhund av rasen border collie, som har oppfylt brukskravene for å kunne stille på nasjonal utstilling, han er alene i sin rase. Fido er bruksavlet, og får dermed en blå sløyfe. Får han cert og BIR for det?

Nei. Han får ikke cert eller blir BIR. Det blir med andre ord ingen BIR

Eks2.

Fido stilles på internasjonal utstilling som eneste hund med brukskrav og eneste hannhund, Frøya er en showavlet border collie uten brukskrav. Frøya mottar rød sløyfe og CK som eneste tispe idag, Fido får som vanlig blå. Vil Fido plasseres som BIM selv uten CK eller rød? Vil Fido likevell få sitt CERT med blå sløyfe som eneste hund i rasen som kan motta dette?

Nei, han får ikke cert eller BIM.

Svart med uthevet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er hunden så opptatt av å få spise øyegugget sitt når jeg plukker det ut? Og avklipp fra klørne sine? Gjør deres hunder det?

Min har ikke vært interessert i noe av det, men vil gjerne spise pels som jeg børster av :| Aner ikke hvorfor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er hunden så opptatt av å få spise øyegugget sitt når jeg plukker det ut? Og avklipp fra klørne sine? Gjør deres hunder det?

Jepp. Avklipp fra klørne sine, avklipp fra tåneglene mine, egen pels når jeg grer ham... Han er ikke kresen, i hvert fall, det skal han ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to border collie valper under 3 mnd som ble bitt av huggorm, de veide vel knapt 6 kg, begge overlevde helt fint uten men. Derimot vet jeg om flere hunder som har dødd som reaksjon på prednisilon tablettene. Veterinærforeningen har nå trukket tilbake anbefalingen om å gi tabletter før man kommer seg til veterinær.

Jeg personlig syns folk generelt er litt hysteriske for huggorm.

Man må vel se an situasjonen ifht. om prednisolon er hensiktsmessig å gi eller ei. Blir hunden bitt i hode-/halsregion og du har et stykke til veterinær, vil jeg tro at å gi kortison for å dempe en hevelse som godt mulig kan blokkere lufttilførsel, ikke er en dum idè. Det antas at 30% av alle bitt er tørre, det vil si bitt uten at hoggormen injiserer gift. Det er også forskjell på bitt fra unge og voksne dyr. Unge hoggormer har mindre gift, men har gjerne ikke lært seg å dosere giften slik at det er en risiko for å få mer gift i seg etter et bitt fra en unge.

Jeg er enig i at folk er litt vel hysteriske, da det skal litt til før hoggormen biter. Den er normalt sky og angriper ikke før den føler seg truet.

Egentlig synes jeg at man kunne få tak i et eller annet apparat som kan suge ut gifta - tenker at det kanskje vil kjøpe en litt mer tid? eller er det dumt å prøve å fjerne giften? Hva gjør egentlig vetrinæren i behandling av bitt? spør fordi jeg er nyskgjerrig altså - har aldri opplevd huggormbitt.

Slik jeg har forstått det finnes det en risiko ved bruk av motgift også, det er liksom siste utvei når annen behandling ikke funker, eller dersom hunden er i livsfare når den ankommer klinikken. Som @MonicaT nevner, får hunden vesketerapi/intravenøs behandling hos veterinæren. Dette skal skylle ut toksinene i systemet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er hunden så opptatt av å få spise øyegugget sitt når jeg plukker det ut? Og avklipp fra klørne sine? Gjør deres hunder det?

Gugg, pels og halsbånd er interessant her. (Hun går alltid med samme halsbånd, som jeg tar det av skal det helst slikkes.) Aner ikke hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er hunden så opptatt av å få spise øyegugget sitt når jeg plukker det ut? Og avklipp fra klørne sine? Gjør deres hunder det?

Khela spiser avklipp fra klørne, men ikke gugg og pels :P Selektiv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Egentlig synes jeg at man kunne få tak i et eller annet apparat som kan suge ut gifta - tenker at det kanskje vil kjøpe en litt mer tid? eller er det dumt å prøve å fjerne giften? Hva gjør egentlig vetrinæren i behandling av bitt? spør fordi jeg er nyskgjerrig altså - har aldri opplevd huggormbitt.

Intravenøs væskebehandling, og evt motgift fikk jeg beskjed om av veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hadde to border collie valper under 3 mnd som ble bitt av huggorm, de veide vel knapt 6 kg, begge overlevde helt fint uten men. Derimot vet jeg om flere hunder som har dødd som reaksjon på prednisilon tablettene. Veterinærforeningen har nå trukket tilbake anbefalingen om å gi tabletter før man kommer seg til veterinær.

Jeg personlig syns folk generelt er litt hysteriske for huggorm.

Jeg spurte på veterinærkontoret om det stemte, og der sa de at problemet ofte er at mange hundeeiere tror at det holder å gi kortison, og at det da ikke er noen hast med å komme seg til veterinærbehandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor fikk ingen av de kelpiene som fikk excellent CK da? Skjønte det ikke helt :P Skulle tro at de som fikk excellent kunne komme frem til å bli BIR/BIM :P

Fordi dommeren mente de ikke var av CK kvalitet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor fikk ingen av de kelpiene som fikk excellent CK da? Skjønte det ikke helt :P Skulle tro at de som fikk excellent kunne komme frem til å bli BIR/BIM :P

Nop, for å få mulighet til å konkurrere om BIR/BIM må de både være av utmerket kvalitet (excellent) og av championkvalitet (CK) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ER egentlig avreagering? Hører om hunder som blir avlivet pga dårlig avreagering, men det gir liksom ingen mening for meg :P Hva betyr det?

Gi meg et eksempel på god og dårlig avreagering hos hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...