Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket år meldte du deg inn på sonen?


HHC
 Share

  

129 stemmer

  1. 1.

    • 2004
      5
    • 2005
      32
    • 2006
      20
    • 2007
      9
    • 2008
      15
    • 2009
      9
    • 2010
      12
    • 2011
      8
    • 2012
      5
    • 2013
      14


Recommended Posts

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hey, me too! *Fnis* Mimre mimre Husker jeg traff SFX på en utstilling en gang, før hun hadde "kommet ut av "secret-heten", og hun ymtet forsiktig frampå at hun leste litt på sonen innimellom, og

Mars 2006, og da hadde jeg ikke hund i huset (eller den pittelille studenthybelen min...), alle bodde hos mine foreldre, og jeg hadde superabstinenser, og var superanonym fordi jeg var så vant til å b

Ble medlem for temmelig nøyaktig ni år siden - har niårsjubileum i morgen! De ni årene utgjør en betydelig andel av livet mitt faktisk.

Ble medlem: Ble med 05 aug. 2005 står det i profilen min. Samme profil hele veien, men har vel byttet brukernavnet på den noen ganger. Det er mange personer jeg har møtt igjennom snonen, som jeg fortsatt har god kontakt med og er god venn med :) Har møtt mange hyggelig folk!!! , og sett mange uhyggelige diskusjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2010! Faktisk samme mnd som gamlehunden ble født så er tydelig at det var i sammenheng med det :) .

Har også sonen å takke for 2 flotte menensker som er i livet mitt, den ene er min aller aller beste veninne :wub: !

Aw :wub: Ditto! Jeg lurer sånn på om vi hadde blitt like gode venner på jobb om det ikke var for sonen. Herregud sonen er fantastisk :heart: Jeg har også mange folk fra sonen som jeg er veldig glad for at jeg har i mitt liv. Jeg har vært på kjempe hyggelige turer og ferier i lag med flere fra sonen. Jeg har møtt utrolig mange hyggelige mennesker fra sonen på utstillinger og dere har lært meg masse! Jeg har jo nesten vokst opp her ettersom at jeg var 13 år gammel da jeg ble medlem her :lol:

5. Januar 2006 ble jeg medlem.

En som ikke er medlem lengre som hadde en Papillon som het Miko fikk meg til å melde meg inn. Jeg husker hvor sprø verden jeg syntes sonen var da :lol: Og alle mine barnslige fjortiss poster :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 8 år siden. Bestemte meg for at jeg skulle neimen ikke være med på den masseflukten fra Canis. Men det tok ikke så lang tid før jeg vandret inn hit likevel. Canis og Hundesonen har to ulike funksjoner. Klarer ikke å slutte med Canis, men det er her kompetansen først og fremst ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2008, då heitte det dyresonen seier eposten min. Registrerte meg først i mai, men validerte ikkje før i september tydeligvis. Eg har ikkje vore særleg aktiv, profilen min seier framleis at eg er nykommar. :icon_redface: Leser meir enn eg skriv då, litt sånn hemmelig spion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medlem siden 2006. Dette er min andre konto. Husker ikke passordet til den første. :-P Poster ikke så mye, men leser det meste. Haha. :-D Så må jeg legge til at jeg synes det er utrolig gøy at valpene jeg leste og så på bilder av i begynnelsen nå har flere generasjoner sonenvalper etter seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet inn her 1. januar 2006 - og var vel med i den store flukten fra Canis *ler*.

Kan vel også nevne at jeg var aktiv på Canis allerede den tida de ikke hadde diskusjonsforum men kun eksperter som svarte på spørsmål :). Jeg var også aktiv på forumdelen da den kom, men så kom flukten :lol:.

Jeg har hatt samme nick alltid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 april 2007 ble jeg medlem. Dog føles det som om jeg har vært medlem mye lenger... :P Men jeg er ikke blant de mest aktive da. Jeg er innom flere ganger for dagen, men jeg engasjerer meg sjelden i diskusjoner. Jeg leser nok mest :)

Hvordan jeg fant hundesonen husker jeg ikke, men mulig jeg søkte på et eller annet som hadde med hund å gjøre og fikk opp en tråd herfra. Så har jeg vel kanskje lest litt og funnet ut at dette så ut som et flott forum.

Jeg er på Canis også, men er nesten aldri der, da jeg synes forumet er rotete og kjedelig. Jeg liker meg absolutt best her på Hundesonen.

Endret av Mardina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...