Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er anbefalt valpepris på "din" rase?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg betalte 9500,- for Amigo i 2005. Storm er min betalingsvalp etter parringen med ei finsk tispe så han har jeg ikke betalt kronasjer for.

Dagens valpepris på stabijhoun er rundt 14000,- tror jeg. Det er en bitteliten rase - vi er vel rundt 110 individer - så man skulle vel kanskje tro at prisen dermed skulle ligge skyhigh. Men heldigvis ligger den sånn nogenlunde på snittet som alle andre raser ser jeg.

  • Like 1
  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønner ikke hvorfor folk klager på mopsen når belgeren ligger på 120 000!

Ja, og det slår deg ikke at det kanskje muligens er litt grådig og uetisk å presse opp prisene bare fordi en kan? Mye mulig det er jeg som er for naiv og godtruende her, men jeg synes det er en skumme

Det å avle på raser som ikke klarer å føde sjøl er selvsagt en helt egen diskusjon, men jeg finner det høyst besynderlig om oppdrettere kan forsvare høye valpepriser med at valpene BØR være dyre fordi

Skrevet

Hæ? :blink: Hvis prisen skal fortsette å stige sånn så blir rasen himla dyr om noen år. Da jeg kjøpte Blaze i 2011 betalte jeg 13.000,- som var normalen da.

Det virker som de har steget ganske jevnt de siste årene, ja.

vi kjøpte vår første sheltie i 1999 og betalte da 7500,-. Da vi solgte en valp i 2003 var valpeprisene 8500,-

Det virket som prisene lå ganske stabilt i mange år, men de siste årene har det økt ganske mye. Sheltien blir mer og mer populær, og det ser ut til at prisene reflekterer dette.

Skrevet

Det er jo ikke så rart at valpeprisene har steget de siste 10 årene, det meste har jo steget i pris. Hunden vår kostet 6500, tror jeg, i 2006. (Noe redusert pris pga. haleknekk).

Sist jeg kikket på valper var prisen 12k.

Tror gjerne jeg hadde betalt et par tusen mer for en valp med en flott stamtavle, men igjen er det ikke slik på hund at en dyr hund trenger å bety en frisk hund.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Skrevet

Jeg får visst ikke til å sitere, så får heller lime og klippe litt, beklager:

Skrevet i går, 17:02 av 2ne:

Dante, on 11 Nov 2013 - 3:55 PM, said:snapback.png

De to unntakene som jeg syns er helt ok at prises høyere enn dette er:

- Sjeldne raser, rett og slett fordi oppdretter da ofte må bruke mer tid og penger enn mange andre på å få tak i gode avlsdyr og kanskje også på å finne frem til gode hjem..

- Usedvanlige friske raser med usedvanlig høy levealder, det er helt greit å betale litt ekstra for "ekstra god kvalitet", vi gjør jo det med "alt annet" her i verden :).

2ne: "At man har en tallrik rase, betyr ikke at avlsbasen/genpoolen er spesielt stor. I de fleste raser jeg har kjennskap til, ligger de samme hannhundene bare 3-4 generasjoner bak, så det kan være like nødvendig å hente inn nytt blod på store raser som på små. Da bruker man like mye tid og penger på å hente inn dette nye blodet som man gjør når man har en sjelden rase.

Selv usedvanlig friske raser med usedvanlig høy levealder kan bli syke. Det er ingen garanti at man har hund i 15 år fremover, bare fordi at rasen kan bli så gammel. Hvordan gjør man det da hvis man kjøper en hund som blir syk og må avlives som f.eks 8åring? Da har man betalt ekstra for en "vare" som skulle holdt lenger. "

- Selvfølgelig kan det også koste en del penger for oppdrettere av tallrike raser å hente inn gode avlsdyr, det er jeg ikke uenig i på noen måte. Men jeg tror fortsatt at det ofte kan gå med mer både tid og penger for oppdrettere av sjeldne raser.

- Så fort man må ut av Europa for å importere avlsdyr, vil det straks kunne bli litt høyere reisekostnader for oppdretteren selv og høyere transportkostnader for hundene. Kanskje man en del steder må leie inn tolk og kanskje man må betale for offentlig godkjent oversetting av dokumenter, særlig mht en del afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske land. Kanskje man får høyere veterinærkostnader da det er flere sykdommer som det må sjekkes for, kanskje man bør sette opp en karantene hjemme hos seg selv ved ankomst osv osv.

- Videre kan det tenkes at oppdrettere av sjeldne raser bruker mer tid og penger på å finne gode hjem til sine valper.

Hver enkelt potensielle kjøper vil sikkert trenge mye mer informasjon om rasen enn hva som er vanlig å gi for tallrike raser. Kanskje oppdretter må bruke mer tid på å spre generell info om rasen og kanskje mer penger på annonsering av kull, trykking av info-matriell osv.

- Så ja, jeg syns det er helt greit å betale mer penger enn gjennomsnittpris for en sjelden rase.

- Jeg er helt enig i at man kan kjøpe seg en «typisk frisk rase med typisk lang levetid» og allikevel ende opp med å måtte avlive denne hunden i ung alder grunnet sykdom. Man kan også kjøpe seg en «typisk dårlig rase mht helse og levealder» og oppleve at denne er frisk som en fisk hele livet og blir 15 år gammel. Det er alltid en del unntak fra statistikk og man har aldri noen garanti for hva man får. Det er det kanskje ikke så mye å gjøre med.

- Men sannsynligheten for at hunden får en rekke problemer og dør relativt ung er mye lavere ved noen raser enn ved andre raser. Og det er denne sannsynligheten jeg syns det er ok å kreve mer penger for. Hvorfor ikke betale 10.000.- mer enn snittpris for en hund som statistisk sett er usedvanlig frisk og fin? En hund med dårlig helse vil fort koste eierne sine langt, langt mer enn 10.000.- i løpet av livet, for ikke å snakke om alle bekymringer og hjertesorg.

- Jeg syns derfor det er fornuftig å betale 20.000.- for eksempelvis en Norrbottenspets, men jeg syns ikke det er like fornuftig å betale 20.000.- for en Irsk Ulvehund….til tross for at Irsk Ulvehund er verdens desidert vakreste skapning J.

- Jeg ville betalt litt mer for en Toyota/Lexus enn for en Renault og jeg ville betalt mer for en førsteutgave av «Hamlet» enn for en utgave som ble trykket opp i fjor. Hunder er levende vesener og kan slik sett ikke sammenlignes helt med varer. Men i følge kjøpsloven er hunder nettopp en vare og det er jo helt vanlig at sjeldne varer koster mer og det er heller ikke så uvanlig å betale en høyere pris for en vare av statistisk høyere kvalitet.

Skrevet

Tolleren ligger vel på 12-14000 såvidt jeg vet. Har aldri kjøpt rasevalp, så har ikke noe å sammenligne med.

Jeg kjøpte i alle fall min toller for 12 000 i 2010. Trist å tenke på at jeg ga så mye penger til en oppdretter som blåser i hundene og det beste for rasen...

Skrevet

St.Bernharden ligger på 12.000. Hva de har ligget i pris på tidligere vet jeg ikke, da jeg er ny innen rasen, bare hatt den et par år.

Guest Michellus
Skrevet

Det er ikke nødvendigvis det at prisen er høy som plager meg, men heller det at prisen har steget noe inni h*lvete på belgerne. Hvor mye koster de om 2-3-4 år? 16 000? 17 000?

Skrevet

18000-20000 kroner er ganske mye penger, men likevel hadde jeg ikke hatt noen kvaler med å betale opp til 20000 for en puddel som hadde kommet fra f.eks '], der jeg vet at valpen er testet i huet og ræva, og der oppdretter er særlig opptatt av mental helse i tillegg til fysisk helse. Jeg hadde derimot ikke betalt det for en valp som kommer fra en kombinasjon som såvidt er avlsgodkjent av puddelklubben mtp helsekravene, da jeg stiller litt høyere krav som kan bli oppfylt hvis jeg går for riktig oppdretter.

Ja, det kan oppfattes som hårreisende å betale eks. 15000 kroner, men jeg er helt sikker på at det ikke stopper der med mindre det skjer noe med den norske økonomien som svekker kjøpekraften vår!

  • Like 1
Skrevet

Nico Akilles kom til verden i ein flokk på 4 stk den 15 oktober 2005. Fekk han for 8 000 eller 9 000 kr. Vi måtte dessverre avlive han da han var veldig sjuk som 1 1/2 år.
Santo Alex kom til verden i ein flokk på 5 stk den 16 mars 2007. Fekk han for 11 000 kr. Vi planlegger å kjøpe ein liten kompis til han til våren og då blir det rundt 14 000 kr.
Ei lang nok vente tid venter oss nå.. Men det er det verdt og! <3

Skrevet

Skotsk hjortehund: 17 000 kr, det er en horribel pris for en upopulær rase som kan være vanskelig å finne hjem til hvis kullet blir stort. Ihvertfall prisen jeg fikk oppgitt når jeg vurderte å kjøpe hjortehund i Norge.
Oppdretter til Minion solgte sine for 15 000 SEK, og Minion har haleknekk så hun fikk jeg discount på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...