Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er anbefalt valpepris på "din" rase?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg betalte 9500,- for Amigo i 2005. Storm er min betalingsvalp etter parringen med ei finsk tispe så han har jeg ikke betalt kronasjer for.

Dagens valpepris på stabijhoun er rundt 14000,- tror jeg. Det er en bitteliten rase - vi er vel rundt 110 individer - så man skulle vel kanskje tro at prisen dermed skulle ligge skyhigh. Men heldigvis ligger den sånn nogenlunde på snittet som alle andre raser ser jeg.

  • Like 1
  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønner ikke hvorfor folk klager på mopsen når belgeren ligger på 120 000!

Ja, og det slår deg ikke at det kanskje muligens er litt grådig og uetisk å presse opp prisene bare fordi en kan? Mye mulig det er jeg som er for naiv og godtruende her, men jeg synes det er en skumme

Det å avle på raser som ikke klarer å føde sjøl er selvsagt en helt egen diskusjon, men jeg finner det høyst besynderlig om oppdrettere kan forsvare høye valpepriser med at valpene BØR være dyre fordi

Skrevet

Hæ? :blink: Hvis prisen skal fortsette å stige sånn så blir rasen himla dyr om noen år. Da jeg kjøpte Blaze i 2011 betalte jeg 13.000,- som var normalen da.

Det virker som de har steget ganske jevnt de siste årene, ja.

vi kjøpte vår første sheltie i 1999 og betalte da 7500,-. Da vi solgte en valp i 2003 var valpeprisene 8500,-

Det virket som prisene lå ganske stabilt i mange år, men de siste årene har det økt ganske mye. Sheltien blir mer og mer populær, og det ser ut til at prisene reflekterer dette.

Skrevet

Det er jo ikke så rart at valpeprisene har steget de siste 10 årene, det meste har jo steget i pris. Hunden vår kostet 6500, tror jeg, i 2006. (Noe redusert pris pga. haleknekk).

Sist jeg kikket på valper var prisen 12k.

Tror gjerne jeg hadde betalt et par tusen mer for en valp med en flott stamtavle, men igjen er det ikke slik på hund at en dyr hund trenger å bety en frisk hund.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Skrevet

Jeg får visst ikke til å sitere, så får heller lime og klippe litt, beklager:

Skrevet i går, 17:02 av 2ne:

Dante, on 11 Nov 2013 - 3:55 PM, said:snapback.png

De to unntakene som jeg syns er helt ok at prises høyere enn dette er:

- Sjeldne raser, rett og slett fordi oppdretter da ofte må bruke mer tid og penger enn mange andre på å få tak i gode avlsdyr og kanskje også på å finne frem til gode hjem..

- Usedvanlige friske raser med usedvanlig høy levealder, det er helt greit å betale litt ekstra for "ekstra god kvalitet", vi gjør jo det med "alt annet" her i verden :).

2ne: "At man har en tallrik rase, betyr ikke at avlsbasen/genpoolen er spesielt stor. I de fleste raser jeg har kjennskap til, ligger de samme hannhundene bare 3-4 generasjoner bak, så det kan være like nødvendig å hente inn nytt blod på store raser som på små. Da bruker man like mye tid og penger på å hente inn dette nye blodet som man gjør når man har en sjelden rase.

Selv usedvanlig friske raser med usedvanlig høy levealder kan bli syke. Det er ingen garanti at man har hund i 15 år fremover, bare fordi at rasen kan bli så gammel. Hvordan gjør man det da hvis man kjøper en hund som blir syk og må avlives som f.eks 8åring? Da har man betalt ekstra for en "vare" som skulle holdt lenger. "

- Selvfølgelig kan det også koste en del penger for oppdrettere av tallrike raser å hente inn gode avlsdyr, det er jeg ikke uenig i på noen måte. Men jeg tror fortsatt at det ofte kan gå med mer både tid og penger for oppdrettere av sjeldne raser.

- Så fort man må ut av Europa for å importere avlsdyr, vil det straks kunne bli litt høyere reisekostnader for oppdretteren selv og høyere transportkostnader for hundene. Kanskje man en del steder må leie inn tolk og kanskje man må betale for offentlig godkjent oversetting av dokumenter, særlig mht en del afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske land. Kanskje man får høyere veterinærkostnader da det er flere sykdommer som det må sjekkes for, kanskje man bør sette opp en karantene hjemme hos seg selv ved ankomst osv osv.

- Videre kan det tenkes at oppdrettere av sjeldne raser bruker mer tid og penger på å finne gode hjem til sine valper.

Hver enkelt potensielle kjøper vil sikkert trenge mye mer informasjon om rasen enn hva som er vanlig å gi for tallrike raser. Kanskje oppdretter må bruke mer tid på å spre generell info om rasen og kanskje mer penger på annonsering av kull, trykking av info-matriell osv.

- Så ja, jeg syns det er helt greit å betale mer penger enn gjennomsnittpris for en sjelden rase.

- Jeg er helt enig i at man kan kjøpe seg en «typisk frisk rase med typisk lang levetid» og allikevel ende opp med å måtte avlive denne hunden i ung alder grunnet sykdom. Man kan også kjøpe seg en «typisk dårlig rase mht helse og levealder» og oppleve at denne er frisk som en fisk hele livet og blir 15 år gammel. Det er alltid en del unntak fra statistikk og man har aldri noen garanti for hva man får. Det er det kanskje ikke så mye å gjøre med.

- Men sannsynligheten for at hunden får en rekke problemer og dør relativt ung er mye lavere ved noen raser enn ved andre raser. Og det er denne sannsynligheten jeg syns det er ok å kreve mer penger for. Hvorfor ikke betale 10.000.- mer enn snittpris for en hund som statistisk sett er usedvanlig frisk og fin? En hund med dårlig helse vil fort koste eierne sine langt, langt mer enn 10.000.- i løpet av livet, for ikke å snakke om alle bekymringer og hjertesorg.

- Jeg syns derfor det er fornuftig å betale 20.000.- for eksempelvis en Norrbottenspets, men jeg syns ikke det er like fornuftig å betale 20.000.- for en Irsk Ulvehund….til tross for at Irsk Ulvehund er verdens desidert vakreste skapning J.

- Jeg ville betalt litt mer for en Toyota/Lexus enn for en Renault og jeg ville betalt mer for en førsteutgave av «Hamlet» enn for en utgave som ble trykket opp i fjor. Hunder er levende vesener og kan slik sett ikke sammenlignes helt med varer. Men i følge kjøpsloven er hunder nettopp en vare og det er jo helt vanlig at sjeldne varer koster mer og det er heller ikke så uvanlig å betale en høyere pris for en vare av statistisk høyere kvalitet.

Skrevet

Tolleren ligger vel på 12-14000 såvidt jeg vet. Har aldri kjøpt rasevalp, så har ikke noe å sammenligne med.

Jeg kjøpte i alle fall min toller for 12 000 i 2010. Trist å tenke på at jeg ga så mye penger til en oppdretter som blåser i hundene og det beste for rasen...

Skrevet

St.Bernharden ligger på 12.000. Hva de har ligget i pris på tidligere vet jeg ikke, da jeg er ny innen rasen, bare hatt den et par år.

Guest Michellus
Skrevet

Det er ikke nødvendigvis det at prisen er høy som plager meg, men heller det at prisen har steget noe inni h*lvete på belgerne. Hvor mye koster de om 2-3-4 år? 16 000? 17 000?

Skrevet

18000-20000 kroner er ganske mye penger, men likevel hadde jeg ikke hatt noen kvaler med å betale opp til 20000 for en puddel som hadde kommet fra f.eks '], der jeg vet at valpen er testet i huet og ræva, og der oppdretter er særlig opptatt av mental helse i tillegg til fysisk helse. Jeg hadde derimot ikke betalt det for en valp som kommer fra en kombinasjon som såvidt er avlsgodkjent av puddelklubben mtp helsekravene, da jeg stiller litt høyere krav som kan bli oppfylt hvis jeg går for riktig oppdretter.

Ja, det kan oppfattes som hårreisende å betale eks. 15000 kroner, men jeg er helt sikker på at det ikke stopper der med mindre det skjer noe med den norske økonomien som svekker kjøpekraften vår!

  • Like 1
Skrevet

Nico Akilles kom til verden i ein flokk på 4 stk den 15 oktober 2005. Fekk han for 8 000 eller 9 000 kr. Vi måtte dessverre avlive han da han var veldig sjuk som 1 1/2 år.
Santo Alex kom til verden i ein flokk på 5 stk den 16 mars 2007. Fekk han for 11 000 kr. Vi planlegger å kjøpe ein liten kompis til han til våren og då blir det rundt 14 000 kr.
Ei lang nok vente tid venter oss nå.. Men det er det verdt og! <3

Skrevet

Skotsk hjortehund: 17 000 kr, det er en horribel pris for en upopulær rase som kan være vanskelig å finne hjem til hvis kullet blir stort. Ihvertfall prisen jeg fikk oppgitt når jeg vurderte å kjøpe hjortehund i Norge.
Oppdretter til Minion solgte sine for 15 000 SEK, og Minion har haleknekk så hun fikk jeg discount på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...