Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er anbefalt valpepris på "din" rase?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg betalte 9500,- for Amigo i 2005. Storm er min betalingsvalp etter parringen med ei finsk tispe så han har jeg ikke betalt kronasjer for.

Dagens valpepris på stabijhoun er rundt 14000,- tror jeg. Det er en bitteliten rase - vi er vel rundt 110 individer - så man skulle vel kanskje tro at prisen dermed skulle ligge skyhigh. Men heldigvis ligger den sånn nogenlunde på snittet som alle andre raser ser jeg.

  • Like 1
  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønner ikke hvorfor folk klager på mopsen når belgeren ligger på 120 000!

Ja, og det slår deg ikke at det kanskje muligens er litt grådig og uetisk å presse opp prisene bare fordi en kan? Mye mulig det er jeg som er for naiv og godtruende her, men jeg synes det er en skumme

Det å avle på raser som ikke klarer å føde sjøl er selvsagt en helt egen diskusjon, men jeg finner det høyst besynderlig om oppdrettere kan forsvare høye valpepriser med at valpene BØR være dyre fordi

Skrevet

Hæ? :blink: Hvis prisen skal fortsette å stige sånn så blir rasen himla dyr om noen år. Da jeg kjøpte Blaze i 2011 betalte jeg 13.000,- som var normalen da.

Det virker som de har steget ganske jevnt de siste årene, ja.

vi kjøpte vår første sheltie i 1999 og betalte da 7500,-. Da vi solgte en valp i 2003 var valpeprisene 8500,-

Det virket som prisene lå ganske stabilt i mange år, men de siste årene har det økt ganske mye. Sheltien blir mer og mer populær, og det ser ut til at prisene reflekterer dette.

Skrevet

Det er jo ikke så rart at valpeprisene har steget de siste 10 årene, det meste har jo steget i pris. Hunden vår kostet 6500, tror jeg, i 2006. (Noe redusert pris pga. haleknekk).

Sist jeg kikket på valper var prisen 12k.

Tror gjerne jeg hadde betalt et par tusen mer for en valp med en flott stamtavle, men igjen er det ikke slik på hund at en dyr hund trenger å bety en frisk hund.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Skrevet

Jeg får visst ikke til å sitere, så får heller lime og klippe litt, beklager:

Skrevet i går, 17:02 av 2ne:

Dante, on 11 Nov 2013 - 3:55 PM, said:snapback.png

De to unntakene som jeg syns er helt ok at prises høyere enn dette er:

- Sjeldne raser, rett og slett fordi oppdretter da ofte må bruke mer tid og penger enn mange andre på å få tak i gode avlsdyr og kanskje også på å finne frem til gode hjem..

- Usedvanlige friske raser med usedvanlig høy levealder, det er helt greit å betale litt ekstra for "ekstra god kvalitet", vi gjør jo det med "alt annet" her i verden :).

2ne: "At man har en tallrik rase, betyr ikke at avlsbasen/genpoolen er spesielt stor. I de fleste raser jeg har kjennskap til, ligger de samme hannhundene bare 3-4 generasjoner bak, så det kan være like nødvendig å hente inn nytt blod på store raser som på små. Da bruker man like mye tid og penger på å hente inn dette nye blodet som man gjør når man har en sjelden rase.

Selv usedvanlig friske raser med usedvanlig høy levealder kan bli syke. Det er ingen garanti at man har hund i 15 år fremover, bare fordi at rasen kan bli så gammel. Hvordan gjør man det da hvis man kjøper en hund som blir syk og må avlives som f.eks 8åring? Da har man betalt ekstra for en "vare" som skulle holdt lenger. "

- Selvfølgelig kan det også koste en del penger for oppdrettere av tallrike raser å hente inn gode avlsdyr, det er jeg ikke uenig i på noen måte. Men jeg tror fortsatt at det ofte kan gå med mer både tid og penger for oppdrettere av sjeldne raser.

- Så fort man må ut av Europa for å importere avlsdyr, vil det straks kunne bli litt høyere reisekostnader for oppdretteren selv og høyere transportkostnader for hundene. Kanskje man en del steder må leie inn tolk og kanskje man må betale for offentlig godkjent oversetting av dokumenter, særlig mht en del afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske land. Kanskje man får høyere veterinærkostnader da det er flere sykdommer som det må sjekkes for, kanskje man bør sette opp en karantene hjemme hos seg selv ved ankomst osv osv.

- Videre kan det tenkes at oppdrettere av sjeldne raser bruker mer tid og penger på å finne gode hjem til sine valper.

Hver enkelt potensielle kjøper vil sikkert trenge mye mer informasjon om rasen enn hva som er vanlig å gi for tallrike raser. Kanskje oppdretter må bruke mer tid på å spre generell info om rasen og kanskje mer penger på annonsering av kull, trykking av info-matriell osv.

- Så ja, jeg syns det er helt greit å betale mer penger enn gjennomsnittpris for en sjelden rase.

- Jeg er helt enig i at man kan kjøpe seg en «typisk frisk rase med typisk lang levetid» og allikevel ende opp med å måtte avlive denne hunden i ung alder grunnet sykdom. Man kan også kjøpe seg en «typisk dårlig rase mht helse og levealder» og oppleve at denne er frisk som en fisk hele livet og blir 15 år gammel. Det er alltid en del unntak fra statistikk og man har aldri noen garanti for hva man får. Det er det kanskje ikke så mye å gjøre med.

- Men sannsynligheten for at hunden får en rekke problemer og dør relativt ung er mye lavere ved noen raser enn ved andre raser. Og det er denne sannsynligheten jeg syns det er ok å kreve mer penger for. Hvorfor ikke betale 10.000.- mer enn snittpris for en hund som statistisk sett er usedvanlig frisk og fin? En hund med dårlig helse vil fort koste eierne sine langt, langt mer enn 10.000.- i løpet av livet, for ikke å snakke om alle bekymringer og hjertesorg.

- Jeg syns derfor det er fornuftig å betale 20.000.- for eksempelvis en Norrbottenspets, men jeg syns ikke det er like fornuftig å betale 20.000.- for en Irsk Ulvehund….til tross for at Irsk Ulvehund er verdens desidert vakreste skapning J.

- Jeg ville betalt litt mer for en Toyota/Lexus enn for en Renault og jeg ville betalt mer for en førsteutgave av «Hamlet» enn for en utgave som ble trykket opp i fjor. Hunder er levende vesener og kan slik sett ikke sammenlignes helt med varer. Men i følge kjøpsloven er hunder nettopp en vare og det er jo helt vanlig at sjeldne varer koster mer og det er heller ikke så uvanlig å betale en høyere pris for en vare av statistisk høyere kvalitet.

Skrevet

Tolleren ligger vel på 12-14000 såvidt jeg vet. Har aldri kjøpt rasevalp, så har ikke noe å sammenligne med.

Jeg kjøpte i alle fall min toller for 12 000 i 2010. Trist å tenke på at jeg ga så mye penger til en oppdretter som blåser i hundene og det beste for rasen...

Skrevet

St.Bernharden ligger på 12.000. Hva de har ligget i pris på tidligere vet jeg ikke, da jeg er ny innen rasen, bare hatt den et par år.

Guest Michellus
Skrevet

Det er ikke nødvendigvis det at prisen er høy som plager meg, men heller det at prisen har steget noe inni h*lvete på belgerne. Hvor mye koster de om 2-3-4 år? 16 000? 17 000?

Skrevet

18000-20000 kroner er ganske mye penger, men likevel hadde jeg ikke hatt noen kvaler med å betale opp til 20000 for en puddel som hadde kommet fra f.eks '], der jeg vet at valpen er testet i huet og ræva, og der oppdretter er særlig opptatt av mental helse i tillegg til fysisk helse. Jeg hadde derimot ikke betalt det for en valp som kommer fra en kombinasjon som såvidt er avlsgodkjent av puddelklubben mtp helsekravene, da jeg stiller litt høyere krav som kan bli oppfylt hvis jeg går for riktig oppdretter.

Ja, det kan oppfattes som hårreisende å betale eks. 15000 kroner, men jeg er helt sikker på at det ikke stopper der med mindre det skjer noe med den norske økonomien som svekker kjøpekraften vår!

  • Like 1
Skrevet

Nico Akilles kom til verden i ein flokk på 4 stk den 15 oktober 2005. Fekk han for 8 000 eller 9 000 kr. Vi måtte dessverre avlive han da han var veldig sjuk som 1 1/2 år.
Santo Alex kom til verden i ein flokk på 5 stk den 16 mars 2007. Fekk han for 11 000 kr. Vi planlegger å kjøpe ein liten kompis til han til våren og då blir det rundt 14 000 kr.
Ei lang nok vente tid venter oss nå.. Men det er det verdt og! <3

Skrevet

Skotsk hjortehund: 17 000 kr, det er en horribel pris for en upopulær rase som kan være vanskelig å finne hjem til hvis kullet blir stort. Ihvertfall prisen jeg fikk oppgitt når jeg vurderte å kjøpe hjortehund i Norge.
Oppdretter til Minion solgte sine for 15 000 SEK, og Minion har haleknekk så hun fikk jeg discount på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...